Høringssvar fra Caritas Norge
Caritas Norge (heretter Caritas) viser til høringsbrev av 1. oktober 2020 om «Høring - om straffansvar for lønnstyveri mv. og om at lønn skal betales via bank», og herved inngis høringssvar.
Kort om Caritas’ arbeid og vår målgruppe
Caritas driver informasjons- og ressurssentre i en rekke norske byer. Gjennom våre sentre tilbyr vi informasjon og veiledning, i tillegg til kurs og kompetansehevende tiltak. I 2019 hadde vi 25 500 besøk til senteret i Oslo og omtrent 40 000 besøk til sentrene totalt. Omtrent 75% av våre besøkende er arbeidsinnvandrere fra EØS-land, men vi når også i økende grad ut til tredjelandsborgere.
Gjennom vår informasjons- og veiledningstjeneste møter vi mange innvandrere som er svært sårbare for utnyttelse i arbeidslivet. De har ofte dårlige norskkunnskaper, lite formell utdanning og begrensede digitale ferdigheter. Mange har også svært begrenset forståelse av norske forhold og rettigheter i arbeidslivet.
Med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet arbeider vi spesifikt for å forebygge og avdekke utnyttelse og menneskehandel i arbeidslivet. Vi driver informasjonsarbeid direkte rettet mot sårbare innvandrere på ulike språk, samt følger opp personer som er utnyttet i arbeidslivet. Ved mistanke om menneskehandel henviser vi videre til relevante hjelpetiltak for ofre for menneskehandel. Så langt i år har vi bistått nærmere 100 personer som har blitt utnyttet i arbeidslivet. Dette er i all hovedsak personer som ikke har fått utbetalt lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser. Dette er fra bransjer som bygg og anlegg, renhold, bilpleie, landbruk, transport og restaurant. Høringssvaret baserer seg på kunnskap og erfaring fra kontakt med målgruppen og oppfølging av personer utnyttet i arbeidslivet.
Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv.
Manglende betaling av rettmessig lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser er et svært utbredt problem for mange vi møter ved våre sentre. Så langt har det vært nær sagt straffefrihet for denne formen for utnyttelse og vi er derfor svært positive til at lønnstyveri gjøres straffbart etter norsk lov.
Caritas ser at enkelte aktører er kritiske til at lovbestemmelsen plasseres i arbeidsmiljøloven heller enn straffeloven. Vi tror det vil være skjerpende om bestemmelsen plasseres i straffeloven, samtidig er det helt sentrale for oss er at bestemmelsen tas aktivt i bruk og at politi og påtalemyndigheter får tildelt ressurser til å etterforske og føre disse sakene for retten.
Dette er ofte tidkrevende og utfordrende saker. Vi ser også at mange utenlandske arbeidstakere har relativt små krav mot arbeidsgivere. Mye tyder på at kriminelle arbeidstakere spekulerer i dette, og at det er stor sirkulasjon av ansatte hvor problemer knyttet til lønnsutbetaling stadig gjentar seg. Det er derfor positivt at bestemmelsen legger opp til at manglende utbetalinger til flere arbeidstakere skal ses i sammenheng.
Caritas deler bekymringen som er fremmet av LO om at personer som har opprettet enkeltmannsforetak ikke vil omfattes av ordningen. Etter våre erfaringer er det mange som villedes og/eller presses til å etablere enkeltmannsforetak for at bedrifter skal unntas arbeidsgiveransvaret. Dette er en gruppe som er svært sårbare, men som stiller juridisk svakt.
Maktbalansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i disse sakene er en betydelig utfordring. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere, men også en rekke andre innvandrergrupper med manglende norskferdigheter og svak tilknytning til arbeidslivet, som er utsatt for utnyttelse. De er ofte i en økonomisk vanskelig situasjon, mange har forsørgeransvar, de har manglende informasjon om rettigheter og derfor begrenset reell mulighet til å stå opp mot sine arbeidsgivere. Gitt denne betydelige maktubalansen burde strafferammen for lønnstyveri være høyere enn ved tyveri begått av arbeidstakere mot arbeidsgivere, eller i det minste sidestilles.
Høringsnotatet fremhever at å innføre lønnstyveri som en egen bestemmelse i norsk lov også vil ha en viktig forebyggende effekt. Vi er enig i denne vurderingen, men vil samtidig løfte viktigheten av at lovendringen må kommuniseres tydelig til de arbeidstakerne som nettopp er særlig utsatt for denne type utnyttelse. Informasjon om krav til dokumentasjon må også tilpasses og målrettes til denne gruppen. Vi erfarer ofte at personer som er utnyttet i arbeidslivet i liten grad har vært klar over viktigheten av å dokumentere timelister, lønn o.l. som vanskeliggjør eventuelle senere rettslige skritt.
Generelt sett mener vi at informasjonsarbeid rettet mot de som utsettes for lønnstyveri og andre former for utnyttelse i arbeidslivet er helt sentralt i det videre arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Her spiller offentlige myndigheter en viktig rolle, men både fagforeninger og organisasjoner bør involveres i informasjonsarbeidet i enda større grad ettersom vi ofte har en annen tillitt og tilgang til målgruppen.
Etter vår erfaring er tilpasset og målrettet informasjonsarbeid på ulike språk et viktig virkemiddel for å styrke sårbare utenlandske arbeidstakere. Samtidig er det også behov for å andre tiltak for å styrke den gruppen også på andre måter. Kampen mot lønnstyveri må ses i sammenheng med mulighet for fri rettshjelp i rene lønnskravsaker, som foreslås i rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov.
Etter vår erfaring blir mange utenlandske arbeidstakere i dårlige arbeidsforhold ut av økonomisk nødvendighet. Enkelt sagt er noe lønn bedre enn ingen lønn for mange. Tiltak som en midlertidig lønnskompensasjonsordning (eksempelvis i påvente av statens lønnsgarantiordning eller et godt dokumentert sivilt krav), midlertidige overnattingstilbud (også hvor det ikke er mistanke om menneskehandel, men hvor arbeidstakerne huses av arbeidsgiver) eller mulighet for dekket hjemreise vil kunne bidra til at flere bryter ut og eventuelt velger å anmelde lønnstyveri. Dette er også tidligere spilt inn i forbindelse med våre innspill til ny strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Caritas er også positive til presiseringen om at Arbeidstilsynet skal ha full påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven § 11, og dermed kunne gi pålegg om oppfyllelse av betalingsforpliktelse som følger av allmenngjøringsvedtak. For enkelte arbeidsgivere vil det å få et pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbetale lønn i seg selv ha en avskrekkende effekt. Dette vil imidlertid kreve at Arbeidstilsynet har god dialog med sårbare arbeidstakere. Det vil bli særlig viktig at Arbeidstilsynet tilrettelegger tilsyn på arbeidsplasser på en måte som muliggjør samtale med utenlandske arbeidstakere, og at det brukes kvalifiserte tolker ved flest mulig tilsyn på arbeidsplasser med stor andel av utenlandsk arbeidskraft.
Høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven – Innføring av krav om at lønn skal utbetales via bank
Caritas støtter forslaget om innføring av krav om at lønn skal utbetales via bank. Dette vil gjøre lønnsutbetalinger mer sporbare og det vil dermed også bli lettere å dokumentere eventuelle manglende lønnsutbetalinger.
Det er imidlertid viktig å påpeke av mange i vår målgruppe har store utfordringer med å opprette en innskuddskonto i Norge. Enkelte har ikke mulighet til å fremvise gyldig ID, men vi erfarer også at mange har store utfordringer med å opprette en norsk bankkonto selv med gyldig ID. Det kan ta tid å få utstedt et D-nummer og bankene har ofte lang saksbehandlingstid for å opprette innskuddskontoer for utenlandske borgere. Det er positivt at bestemmelsen åpner for utenlandske bankkonto, samtidig bør det bli lettere for mange i vår målgruppe å opprette norsk bankkonto.
Caritas anbefaler derfor at myndighetene parallelt med innføringen av denne bestemmelsen også innleder en dialog med bankene slik at søknader fra utenlandske borgere om opprettelse av innskuddskontoer ment for lønnsutbetaling prioriteres.
Til tross for at kravet om lønnsutbetaling via bank vil være krevende for mange bør unntaksbestemmelsen være svært snever. Vi ser eksempelvis at utenlandske arbeidstakere, som sesongarbeidere fra land utenfor EØS, i enkelte tilfeller ikke har bankkonto i sitt hjemland. Dette er en gruppe som er svært utsatt for lønnstyveri, i enkelte tilfeller fra flere ledd (direkte fra arbeidsgiver og fra mellomledd). I den grad mulig bør denne gruppen få informasjon og praktisk bistand til å opprette en bankkonto.
Vi er imidlertid enig i at det bør være en unntaksbestemmelse i særskilte og skjønnsmessige tilfeller, men denne bør være snever. Unntaksbestemmelsen bør i mindre grad være tilgjengelig for arbeidsgivere enn for arbeidstakere.
Caritas vil videre påpeke viktigheten av informasjonsarbeid rettet mot sårbare utenlandske arbeidstakere om denne nye bestemmelsen og hvordan de kan opprette bankkonto i Norge.
Caritas Norge (heretter Caritas) viser til høringsbrev av 1. oktober 2020 om «Høring - om straffansvar for lønnstyveri mv. og om at lønn skal betales via bank», og herved inngis høringssvar.
Kort om Caritas’ arbeid og vår målgruppe
Caritas driver informasjons- og ressurssentre i en rekke norske byer. Gjennom våre sentre tilbyr vi informasjon og veiledning, i tillegg til kurs og kompetansehevende tiltak. I 2019 hadde vi 25 500 besøk til senteret i Oslo og omtrent 40 000 besøk til sentrene totalt. Omtrent 75% av våre besøkende er arbeidsinnvandrere fra EØS-land, men vi når også i økende grad ut til tredjelandsborgere.
Gjennom vår informasjons- og veiledningstjeneste møter vi mange innvandrere som er svært sårbare for utnyttelse i arbeidslivet. De har ofte dårlige norskkunnskaper, lite formell utdanning og begrensede digitale ferdigheter. Mange har også svært begrenset forståelse av norske forhold og rettigheter i arbeidslivet.
Med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet arbeider vi spesifikt for å forebygge og avdekke utnyttelse og menneskehandel i arbeidslivet. Vi driver informasjonsarbeid direkte rettet mot sårbare innvandrere på ulike språk, samt følger opp personer som er utnyttet i arbeidslivet. Ved mistanke om menneskehandel henviser vi videre til relevante hjelpetiltak for ofre for menneskehandel. Så langt i år har vi bistått nærmere 100 personer som har blitt utnyttet i arbeidslivet. Dette er i all hovedsak personer som ikke har fått utbetalt lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser. Dette er fra bransjer som bygg og anlegg, renhold, bilpleie, landbruk, transport og restaurant. Høringssvaret baserer seg på kunnskap og erfaring fra kontakt med målgruppen og oppfølging av personer utnyttet i arbeidslivet.
Straffansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv.
Manglende betaling av rettmessig lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser er et svært utbredt problem for mange vi møter ved våre sentre. Så langt har det vært nær sagt straffefrihet for denne formen for utnyttelse og vi er derfor svært positive til at lønnstyveri gjøres straffbart etter norsk lov.
Caritas ser at enkelte aktører er kritiske til at lovbestemmelsen plasseres i arbeidsmiljøloven heller enn straffeloven. Vi tror det vil være skjerpende om bestemmelsen plasseres i straffeloven, samtidig er det helt sentrale for oss er at bestemmelsen tas aktivt i bruk og at politi og påtalemyndigheter får tildelt ressurser til å etterforske og føre disse sakene for retten.
Dette er ofte tidkrevende og utfordrende saker. Vi ser også at mange utenlandske arbeidstakere har relativt små krav mot arbeidsgivere. Mye tyder på at kriminelle arbeidstakere spekulerer i dette, og at det er stor sirkulasjon av ansatte hvor problemer knyttet til lønnsutbetaling stadig gjentar seg. Det er derfor positivt at bestemmelsen legger opp til at manglende utbetalinger til flere arbeidstakere skal ses i sammenheng.
Caritas deler bekymringen som er fremmet av LO om at personer som har opprettet enkeltmannsforetak ikke vil omfattes av ordningen. Etter våre erfaringer er det mange som villedes og/eller presses til å etablere enkeltmannsforetak for at bedrifter skal unntas arbeidsgiveransvaret. Dette er en gruppe som er svært sårbare, men som stiller juridisk svakt.
Maktbalansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i disse sakene er en betydelig utfordring. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere, men også en rekke andre innvandrergrupper med manglende norskferdigheter og svak tilknytning til arbeidslivet, som er utsatt for utnyttelse. De er ofte i en økonomisk vanskelig situasjon, mange har forsørgeransvar, de har manglende informasjon om rettigheter og derfor begrenset reell mulighet til å stå opp mot sine arbeidsgivere. Gitt denne betydelige maktubalansen burde strafferammen for lønnstyveri være høyere enn ved tyveri begått av arbeidstakere mot arbeidsgivere, eller i det minste sidestilles.
Høringsnotatet fremhever at å innføre lønnstyveri som en egen bestemmelse i norsk lov også vil ha en viktig forebyggende effekt. Vi er enig i denne vurderingen, men vil samtidig løfte viktigheten av at lovendringen må kommuniseres tydelig til de arbeidstakerne som nettopp er særlig utsatt for denne type utnyttelse. Informasjon om krav til dokumentasjon må også tilpasses og målrettes til denne gruppen. Vi erfarer ofte at personer som er utnyttet i arbeidslivet i liten grad har vært klar over viktigheten av å dokumentere timelister, lønn o.l. som vanskeliggjør eventuelle senere rettslige skritt.
Generelt sett mener vi at informasjonsarbeid rettet mot de som utsettes for lønnstyveri og andre former for utnyttelse i arbeidslivet er helt sentralt i det videre arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Her spiller offentlige myndigheter en viktig rolle, men både fagforeninger og organisasjoner bør involveres i informasjonsarbeidet i enda større grad ettersom vi ofte har en annen tillitt og tilgang til målgruppen.
Etter vår erfaring er tilpasset og målrettet informasjonsarbeid på ulike språk et viktig virkemiddel for å styrke sårbare utenlandske arbeidstakere. Samtidig er det også behov for å andre tiltak for å styrke den gruppen også på andre måter. Kampen mot lønnstyveri må ses i sammenheng med mulighet for fri rettshjelp i rene lønnskravsaker, som foreslås i rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov.
Etter vår erfaring blir mange utenlandske arbeidstakere i dårlige arbeidsforhold ut av økonomisk nødvendighet. Enkelt sagt er noe lønn bedre enn ingen lønn for mange. Tiltak som en midlertidig lønnskompensasjonsordning (eksempelvis i påvente av statens lønnsgarantiordning eller et godt dokumentert sivilt krav), midlertidige overnattingstilbud (også hvor det ikke er mistanke om menneskehandel, men hvor arbeidstakerne huses av arbeidsgiver) eller mulighet for dekket hjemreise vil kunne bidra til at flere bryter ut og eventuelt velger å anmelde lønnstyveri. Dette er også tidligere spilt inn i forbindelse med våre innspill til ny strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Caritas er også positive til presiseringen om at Arbeidstilsynet skal ha full påleggskompetanse etter allmenngjøringsloven § 11, og dermed kunne gi pålegg om oppfyllelse av betalingsforpliktelse som følger av allmenngjøringsvedtak. For enkelte arbeidsgivere vil det å få et pålegg fra Arbeidstilsynet om å utbetale lønn i seg selv ha en avskrekkende effekt. Dette vil imidlertid kreve at Arbeidstilsynet har god dialog med sårbare arbeidstakere. Det vil bli særlig viktig at Arbeidstilsynet tilrettelegger tilsyn på arbeidsplasser på en måte som muliggjør samtale med utenlandske arbeidstakere, og at det brukes kvalifiserte tolker ved flest mulig tilsyn på arbeidsplasser med stor andel av utenlandsk arbeidskraft.
Høringsnotat om endringer i arbeidsmiljøloven – Innføring av krav om at lønn skal utbetales via bank
Caritas støtter forslaget om innføring av krav om at lønn skal utbetales via bank. Dette vil gjøre lønnsutbetalinger mer sporbare og det vil dermed også bli lettere å dokumentere eventuelle manglende lønnsutbetalinger.
Det er imidlertid viktig å påpeke av mange i vår målgruppe har store utfordringer med å opprette en innskuddskonto i Norge. Enkelte har ikke mulighet til å fremvise gyldig ID, men vi erfarer også at mange har store utfordringer med å opprette en norsk bankkonto selv med gyldig ID. Det kan ta tid å få utstedt et D-nummer og bankene har ofte lang saksbehandlingstid for å opprette innskuddskontoer for utenlandske borgere. Det er positivt at bestemmelsen åpner for utenlandske bankkonto, samtidig bør det bli lettere for mange i vår målgruppe å opprette norsk bankkonto.
Caritas anbefaler derfor at myndighetene parallelt med innføringen av denne bestemmelsen også innleder en dialog med bankene slik at søknader fra utenlandske borgere om opprettelse av innskuddskontoer ment for lønnsutbetaling prioriteres.
Til tross for at kravet om lønnsutbetaling via bank vil være krevende for mange bør unntaksbestemmelsen være svært snever. Vi ser eksempelvis at utenlandske arbeidstakere, som sesongarbeidere fra land utenfor EØS, i enkelte tilfeller ikke har bankkonto i sitt hjemland. Dette er en gruppe som er svært utsatt for lønnstyveri, i enkelte tilfeller fra flere ledd (direkte fra arbeidsgiver og fra mellomledd). I den grad mulig bør denne gruppen få informasjon og praktisk bistand til å opprette en bankkonto.
Vi er imidlertid enig i at det bør være en unntaksbestemmelse i særskilte og skjønnsmessige tilfeller, men denne bør være snever. Unntaksbestemmelsen bør i mindre grad være tilgjengelig for arbeidsgivere enn for arbeidstakere.
Caritas vil videre påpeke viktigheten av informasjonsarbeid rettet mot sårbare utenlandske arbeidstakere om denne nye bestemmelsen og hvordan de kan opprette bankkonto i Norge.