Det vurderes som positivt at man legger opp til forskrift som samordner de ulike tilskuddsordningene. Vi ser det også som viktig å sikre en enhetlig saksbehandling i den enkelte ordning, men også på tvers av ordningene.
Når det gjelder innhold og innretning av tilskuddsordningene og bevaringsstrategiene forutsettes det at det gjøres en avstemming av forskriften til ny løsning, slik at dette samsvarer når bevaringsstrategiene er etablert.
Arbeidet som er gjort for å sikre en god oppgaveoverføring har langt på vei lykkes, men vi ser at det er enkelte utfordringer knyttet til deler av dette som kommer i direkte berøring med forskriften som nå er på høring, dette gjelder blant annet maler som er utarbeidet og enkelte deler av digisak. Digisak er så langt utarbeidet og innrettet basert på dagens løsning. Dette gjelder også forhåndsdefinerte maler. Det er viktig at det utarbeides søknadsløsninger og brevmaler som tar opp i seg forskriften på en god måte, også for den som søker om tilskudd.
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
§1 Formål: Det må fremkomme tydeligere hva antikvariske retningslinjer er, og hva definisjonen av dette betyr i form av presiseringer i vedtak som skrives. Det er viktig at dette er presist i forskriften eller at forskriften tydelig presiserer at dette skal angis i brevs form. Vi ser i dag at det er av avgjørende betydning for at de antikvariske retningslinjene er svært presise i form av spesifikke vilkår. En må sikre at antikvariske hensyn enten er ivaretatt i vedtak eller i forskrift.
Videre vurderer vi det som uheldig at man fremhever at kulturminnene skal benyttes som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling, da dette er en formulering som kan utfordre kulturminnene i form av ny, moderne bruk som i for stor grad utfordrer kulturminnene. Det bør legges inn en formulering som gjør at dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller.
§3 Hvem kan få tilskudd, første ledd: For Innlandets del vil vi ha objekter som ikke er innenfor nasjonale strategiske satsinger, men som like fullt er fredningsverdige kulturminner, dette kan være objekter som inngår i anlegg med fredete bygninger, men som ikke er en del av fredningsstrategien for eksempel. De er likevel svært verdifulle som del av et helhetlig miljø, og utgjør en vesentlig del av omgivelsene til de fredete objektene. For Innlandets del vil dette særskilt gjelde gårdstun, der en eller to bygninger er fredet.
Det bør vurderes om det skal presiseres om bygninger som er erklært fredet/bygninger fra 1537-1649 jfr. Kulturminnelovens §4 inngår i denne ordningen.
§3 Hvem kan få tilskudd, andre ledd: Det må fortsatt være adgang til at fredete bygninger i privat eie som forvaltes av museer inngår i tilskuddsordningen.
§4 Hva kan det gis tilskudd til, første ledd: Det bør fremgå av forskriften dersom det er tenkt at dette også kan være innenfor ordinært vedlikehold, og om dette er en del av det å implementere FDV- forvaltning, drift, og vedlikehold inn i tilskuddsordningen.
§5: Hvordan tilskudd fastsettes, første ledd: Tilskudd bør fastsettes for to år av gangen, eventuelt med ett års varighet fra vedtaksdato. Dersom dette ikke er mulig, bør forvaltningen ha anledning til å sette lengre varighet, da dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller.
§5: Hvordan tilskudd fastsettes, andre ledd: Tilskudd skal som hovedregel ikke overstige 50% av totalkostnaden i det enkelte prosjekt, dette vil imidlertid i noen tilfeller være i strid med §4 første ledd i denne forskriften. Vi erfarer at det er et økende behov for tilskudd til hele eller store deler av totalkostnaden, og ønsker at det legges inn en formulering som i større grad tar høyde for dette, slik at dette forenkler saksbehandlingen. Det vises i så måte til tidligere rapportering, der vi i hovedsak har hatt en tilskuddsprosent på 50-70% som normaltildeling, og der de særskilte tilskuddene over 70% er særskilt begrunnet. Dersom 50% blir stående, vil dette også medføre en tilhørende mer omfattende saksbehandling i form av større krav til begrunnelse. Dette mener vi er feil, da vi ser at det er behov for dels mer omfattende tiltak de senere år, og at dette er en dreining som nok ikke vil avta i det kommende.
§6 Krav til kompetanse, første ledd: Det bør stilles krav om å ha delta i minst tre prosjekter tidligere med tilsvarende oppgaver og kompleksitet. Vi ser at to prosjekter kan være litt snaut, og at disse også kan variere, selv om de kanskje er «gode nok».
§6 Krav til kompetanse, andre ledd: Vi ønsker at det presiseres at det bare i særskilte tilfeller kan lempes på kravene, dette gjør at man i større grad sikrer at dette ivaretas på en god måte. Det bør innarbeides i forskriften at det da stilles krav til at ansvarlig for arbeidene har den nødvendige kompetansen og er tilstede. Vi ser det som en for stor utfordring for prosjektene at det er forvaltningen som skal ha ansvar for den daglige oppfølgingen på byggeplass, dersom det avvikes fra krav til kompetanse. I praksis vil dette være umulig å gjennomføre på en forsvarlig måte.
Videre ønsker vi at det i forskriften også stilles krav til at ansvarlig utførende på byggeplass skal ha tilstrekkelig kompetanse, og at disse skal kommunisere på norsk.
§7 Krav til søknaden: Det forutsettes at det er samsvar mellom forskrift og Digisak som nasjonal søknadsportal, og at Digisak må ta hensyn til forskriften.
§7, d): Dette inngår ikke pr. i dag i Digisak, som er den løsningen Innlandet fylkeskommune benytter. Erfaring tilsier at dette vil være krevende for eier å fremskaffe på søknadstidspunktet, da dette i mange tilfeller er prisgitt håndverkeren. Vi vurderer at dette først vil fungere godt når det er tilstrekkelig tilgang på håndverkere, og at prosjektene kan gjennomføres som planlagt og tenkt.
§7,f): Dette er greit at er med, men det bør gjøres en vurdering av om det skal formuleres unntak. Dette har vært en del av prosessen i Digisak og søknader for 2021, der RA skal avklare om det skal gjøres unntak på dette for fredete kulturmiljøer i privat eie.
§7, andre ledd: Forutsettes implementert i Digisak fra 2021. Det bør gjøres en vurdering av om det her skal skilles på størrelse på organisasjon/type organisasjon.
§8 Tilskuddsbrev: Det forutsettes at tilskuddsmalene som nå ligger i Digisak i større grad tilpasses forskriften på dette punktet. Dette bør gjøres før vedtak for 2021 skal forfattes.
§16 Ikrafttredelse: Forskriften bør legges som vedlegg/eventuelt lenkes til i vedtaksbrevene.
Det er positivt at anlegg i kommunalt og fylkeskommunalt eie og forvaltning kan motta tilskudd og at etablert praksis for tilskudd videreføres.
I tilbakemelding fra Norsk industriarv har vi blitt gjort oppmerksom på at teksten i § 4 bør endres
Vi mener derfor andre avsnitt i forslag til §4 og § 6 bør endres.
§ 4 Hvem kan få tilskudd:
Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd. Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i heleid statlig eie.
§ 6 siste setning foreslås gitt følgende ordlyd:
Anlegg med vern etter kulturminneloven eller plan og bygningsloven, og de 15 anlegga som har inngått i Riksantikvarens bevaringsprogram, skal prioriteres.
6.4 Forskrift om tilskudd til stavkirker, bygg og anlegg fra middelalderen, konservering og brannsikring.
Dersom forskriften skal legges som vedlegg til vedtak, må samtlige bestemmelser for den aktuelle ordningen legges ved.
Kapittel 3. Konservering av ruiner fra middelalderen
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Kapittel 4. Istandsetting av fredete middelalderhus fra før 1537:
Generelt fremstår forskriften for fredete middelalderhus fra før 1537 som noe upresis sett i forhold til det som gjelder for fredete kulturmiljøer i privat eie. Vi forstår at dette er et bevist valg, men ser gjerne at det i så tilfelle utformes retningslinjer for hvordan dette vil arte seg i praksis. Det er slik det er lagt opp nå for stort rom til skjønnsutøvelse, og fare for presedens all den tid ordningen nå overføres til fylkeskommunene, som har stor variasjon i erfaring med denne type kulturminner og antallet kulturminner.
§11, Formål: Må settes i sammenheng med krav til kompetanse hos utførende håndverker. Se også merknader på kompetanse til 6.2 § 6.
§13, Hva det gis tilskudd til: Det bør presiseres at tiltak skal gjennomføres etter de antikvarisk rette prinsippene for den aktuelle bygningen, og at dette er en tilnærming som skal bidra til å utvikle kompetanse hos håndverker innenfor det aktuelle fagområdet.
§14, Hvordan tilskudd fastsettes: Tilskudd bør fastsettes for to år av gangen, eventuelt med ett års varighet fra vedtaksdato. Dersom dette ikke er mulig, bør forvaltningen ha anledning til å sette lengre varighet, da dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller. Dette er kanskje enda mer viktig for denne ordningen, da det her er ende færre håndverkere en kan benytte slik situasjonen er i dag med tanke på tilgjengelig kompetanse.
Kapittel 6. Brannsikring av tette trehusområder:
§19, Formål: En skal gjennom denne ordningen bidra til den nasjonale målsettingen om at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke forekommer. I hovedsak gjelder ordningen for tette trehusmiljøer. Vi vurderer at det i særskilte tilfeller også bør gjelde for andre bygningsmiljøer med nasjonale kulturverdier. Dette være seg andre NB!-områder som har bebyggelse bestående av andre bygningsmaterialer. Eksempelvis for Innlandet ønsker vi å trekke frem Elverum som et eksempel der brannsikring ville være et viktig virkemiddel for å sikre den historiske bygningsmassen for fremtiden. I flere av byene med NB!-områder er brannsmitteområdene sammenfallende med NB!-områdene, mens man i noen områder ikke har det slik. Det bør være anledning til å utvide der dette er formålstjenlig.
Vi vurderer at «skal» knyttet til brannsikringsplan og gjennomføring er et sterkt begrep i formålsparagrafen, da de fleste tiltak i en slikplan omfatter private eiendommer, som må yte en gitt egenandel for å få tilskudd. Det å pålegge eiere å utføre tiltak, som ikke nødvendigvis er et krav etter brannforskriften eller andre lover og forskrifter, synes som inngripende, gitt at man ikke fullfinansierer tiltakene. Det er videre også anledning til å innføre lokale forskrifter for å sikre at det pålegges gjennomføring av tiltak.
§20, Definisjon: Det bør videre fremgå av forskriften om du må tilfredsstille alle kravene, eller om det kun gjelder et gitt antall. Vi vurderer det som synd at man gjennom disse kriteriene utelukker gårdsanlegg.
Kapittel 9: Se innspill gitt på tilskuddsordningen for fredete kulturmiljøer i privat eie.
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Når det gjelder innhold og innretning av tilskuddsordningene og bevaringsstrategiene forutsettes det at det gjøres en avstemming av forskriften til ny løsning, slik at dette samsvarer når bevaringsstrategiene er etablert.
Arbeidet som er gjort for å sikre en god oppgaveoverføring har langt på vei lykkes, men vi ser at det er enkelte utfordringer knyttet til deler av dette som kommer i direkte berøring med forskriften som nå er på høring, dette gjelder blant annet maler som er utarbeidet og enkelte deler av digisak. Digisak er så langt utarbeidet og innrettet basert på dagens løsning. Dette gjelder også forhåndsdefinerte maler. Det er viktig at det utarbeides søknadsløsninger og brevmaler som tar opp i seg forskriften på en god måte, også for den som søker om tilskudd.
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
§1 Formål: Det må fremkomme tydeligere hva antikvariske retningslinjer er, og hva definisjonen av dette betyr i form av presiseringer i vedtak som skrives. Det er viktig at dette er presist i forskriften eller at forskriften tydelig presiserer at dette skal angis i brevs form. Vi ser i dag at det er av avgjørende betydning for at de antikvariske retningslinjene er svært presise i form av spesifikke vilkår. En må sikre at antikvariske hensyn enten er ivaretatt i vedtak eller i forskrift.
Videre vurderer vi det som uheldig at man fremhever at kulturminnene skal benyttes som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling, da dette er en formulering som kan utfordre kulturminnene i form av ny, moderne bruk som i for stor grad utfordrer kulturminnene. Det bør legges inn en formulering som gjør at dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller.
§3 Hvem kan få tilskudd, første ledd: For Innlandets del vil vi ha objekter som ikke er innenfor nasjonale strategiske satsinger, men som like fullt er fredningsverdige kulturminner, dette kan være objekter som inngår i anlegg med fredete bygninger, men som ikke er en del av fredningsstrategien for eksempel. De er likevel svært verdifulle som del av et helhetlig miljø, og utgjør en vesentlig del av omgivelsene til de fredete objektene. For Innlandets del vil dette særskilt gjelde gårdstun, der en eller to bygninger er fredet.
Det bør vurderes om det skal presiseres om bygninger som er erklært fredet/bygninger fra 1537-1649 jfr. Kulturminnelovens §4 inngår i denne ordningen.
§3 Hvem kan få tilskudd, andre ledd: Det må fortsatt være adgang til at fredete bygninger i privat eie som forvaltes av museer inngår i tilskuddsordningen.
§4 Hva kan det gis tilskudd til, første ledd: Det bør fremgå av forskriften dersom det er tenkt at dette også kan være innenfor ordinært vedlikehold, og om dette er en del av det å implementere FDV- forvaltning, drift, og vedlikehold inn i tilskuddsordningen.
§5: Hvordan tilskudd fastsettes, første ledd: Tilskudd bør fastsettes for to år av gangen, eventuelt med ett års varighet fra vedtaksdato. Dersom dette ikke er mulig, bør forvaltningen ha anledning til å sette lengre varighet, da dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller.
§5: Hvordan tilskudd fastsettes, andre ledd: Tilskudd skal som hovedregel ikke overstige 50% av totalkostnaden i det enkelte prosjekt, dette vil imidlertid i noen tilfeller være i strid med §4 første ledd i denne forskriften. Vi erfarer at det er et økende behov for tilskudd til hele eller store deler av totalkostnaden, og ønsker at det legges inn en formulering som i større grad tar høyde for dette, slik at dette forenkler saksbehandlingen. Det vises i så måte til tidligere rapportering, der vi i hovedsak har hatt en tilskuddsprosent på 50-70% som normaltildeling, og der de særskilte tilskuddene over 70% er særskilt begrunnet. Dersom 50% blir stående, vil dette også medføre en tilhørende mer omfattende saksbehandling i form av større krav til begrunnelse. Dette mener vi er feil, da vi ser at det er behov for dels mer omfattende tiltak de senere år, og at dette er en dreining som nok ikke vil avta i det kommende.
§6 Krav til kompetanse, første ledd: Det bør stilles krav om å ha delta i minst tre prosjekter tidligere med tilsvarende oppgaver og kompleksitet. Vi ser at to prosjekter kan være litt snaut, og at disse også kan variere, selv om de kanskje er «gode nok».
§6 Krav til kompetanse, andre ledd: Vi ønsker at det presiseres at det bare i særskilte tilfeller kan lempes på kravene, dette gjør at man i større grad sikrer at dette ivaretas på en god måte. Det bør innarbeides i forskriften at det da stilles krav til at ansvarlig for arbeidene har den nødvendige kompetansen og er tilstede. Vi ser det som en for stor utfordring for prosjektene at det er forvaltningen som skal ha ansvar for den daglige oppfølgingen på byggeplass, dersom det avvikes fra krav til kompetanse. I praksis vil dette være umulig å gjennomføre på en forsvarlig måte.
Videre ønsker vi at det i forskriften også stilles krav til at ansvarlig utførende på byggeplass skal ha tilstrekkelig kompetanse, og at disse skal kommunisere på norsk.
§7 Krav til søknaden: Det forutsettes at det er samsvar mellom forskrift og Digisak som nasjonal søknadsportal, og at Digisak må ta hensyn til forskriften.
§7, d): Dette inngår ikke pr. i dag i Digisak, som er den løsningen Innlandet fylkeskommune benytter. Erfaring tilsier at dette vil være krevende for eier å fremskaffe på søknadstidspunktet, da dette i mange tilfeller er prisgitt håndverkeren. Vi vurderer at dette først vil fungere godt når det er tilstrekkelig tilgang på håndverkere, og at prosjektene kan gjennomføres som planlagt og tenkt.
§7,f): Dette er greit at er med, men det bør gjøres en vurdering av om det skal formuleres unntak. Dette har vært en del av prosessen i Digisak og søknader for 2021, der RA skal avklare om det skal gjøres unntak på dette for fredete kulturmiljøer i privat eie.
§7, andre ledd: Forutsettes implementert i Digisak fra 2021. Det bør gjøres en vurdering av om det her skal skilles på størrelse på organisasjon/type organisasjon.
§8 Tilskuddsbrev: Det forutsettes at tilskuddsmalene som nå ligger i Digisak i større grad tilpasses forskriften på dette punktet. Dette bør gjøres før vedtak for 2021 skal forfattes.
§16 Ikrafttredelse: Forskriften bør legges som vedlegg/eventuelt lenkes til i vedtaksbrevene.
Det er positivt at anlegg i kommunalt og fylkeskommunalt eie og forvaltning kan motta tilskudd og at etablert praksis for tilskudd videreføres.
I tilbakemelding fra Norsk industriarv har vi blitt gjort oppmerksom på at teksten i § 4 bør endres
Vi mener derfor andre avsnitt i forslag til §4 og § 6 bør endres.
§ 4 Hvem kan få tilskudd:
Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd. Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i heleid statlig eie.
§ 6 siste setning foreslås gitt følgende ordlyd:
Anlegg med vern etter kulturminneloven eller plan og bygningsloven, og de 15 anlegga som har inngått i Riksantikvarens bevaringsprogram, skal prioriteres.
6.4 Forskrift om tilskudd til stavkirker, bygg og anlegg fra middelalderen, konservering og brannsikring.
Dersom forskriften skal legges som vedlegg til vedtak, må samtlige bestemmelser for den aktuelle ordningen legges ved.
Kapittel 3. Konservering av ruiner fra middelalderen
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Kapittel 4. Istandsetting av fredete middelalderhus fra før 1537:
Generelt fremstår forskriften for fredete middelalderhus fra før 1537 som noe upresis sett i forhold til det som gjelder for fredete kulturmiljøer i privat eie. Vi forstår at dette er et bevist valg, men ser gjerne at det i så tilfelle utformes retningslinjer for hvordan dette vil arte seg i praksis. Det er slik det er lagt opp nå for stort rom til skjønnsutøvelse, og fare for presedens all den tid ordningen nå overføres til fylkeskommunene, som har stor variasjon i erfaring med denne type kulturminner og antallet kulturminner.
§11, Formål: Må settes i sammenheng med krav til kompetanse hos utførende håndverker. Se også merknader på kompetanse til 6.2 § 6.
§13, Hva det gis tilskudd til: Det bør presiseres at tiltak skal gjennomføres etter de antikvarisk rette prinsippene for den aktuelle bygningen, og at dette er en tilnærming som skal bidra til å utvikle kompetanse hos håndverker innenfor det aktuelle fagområdet.
§14, Hvordan tilskudd fastsettes: Tilskudd bør fastsettes for to år av gangen, eventuelt med ett års varighet fra vedtaksdato. Dersom dette ikke er mulig, bør forvaltningen ha anledning til å sette lengre varighet, da dette kan være hensiktsmessig i særskilte tilfeller. Dette er kanskje enda mer viktig for denne ordningen, da det her er ende færre håndverkere en kan benytte slik situasjonen er i dag med tanke på tilgjengelig kompetanse.
Kapittel 6. Brannsikring av tette trehusområder:
§19, Formål: En skal gjennom denne ordningen bidra til den nasjonale målsettingen om at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke forekommer. I hovedsak gjelder ordningen for tette trehusmiljøer. Vi vurderer at det i særskilte tilfeller også bør gjelde for andre bygningsmiljøer med nasjonale kulturverdier. Dette være seg andre NB!-områder som har bebyggelse bestående av andre bygningsmaterialer. Eksempelvis for Innlandet ønsker vi å trekke frem Elverum som et eksempel der brannsikring ville være et viktig virkemiddel for å sikre den historiske bygningsmassen for fremtiden. I flere av byene med NB!-områder er brannsmitteområdene sammenfallende med NB!-områdene, mens man i noen områder ikke har det slik. Det bør være anledning til å utvide der dette er formålstjenlig.
Vi vurderer at «skal» knyttet til brannsikringsplan og gjennomføring er et sterkt begrep i formålsparagrafen, da de fleste tiltak i en slikplan omfatter private eiendommer, som må yte en gitt egenandel for å få tilskudd. Det å pålegge eiere å utføre tiltak, som ikke nødvendigvis er et krav etter brannforskriften eller andre lover og forskrifter, synes som inngripende, gitt at man ikke fullfinansierer tiltakene. Det er videre også anledning til å innføre lokale forskrifter for å sikre at det pålegges gjennomføring av tiltak.
§20, Definisjon: Det bør videre fremgå av forskriften om du må tilfredsstille alle kravene, eller om det kun gjelder et gitt antall. Vi vurderer det som synd at man gjennom disse kriteriene utelukker gårdsanlegg.
Kapittel 9: Se innspill gitt på tilskuddsordningen for fredete kulturmiljøer i privat eie.
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader
Forskriften ser ut til å være i tråd med etablert praksis. Ingen merknader