Høring forskriftsfesting av tilskuddsordninger
Klima- og miljødepartementet har sendt forskrifter til åtte ulike tilskuddsordninger til høring. Norges museumsforbund er ikke oppført på listen over høringsinstanser, men velger å sende inn høringssvar fordi flere av forskriftene berører våre medlemmer. Mange museer ivaretar kulturarv av nasjonal betydning, og Museumsforbundet er av den grunn en naturlig høringsinstitusjon.
At man velger å forskriftsfeste tilskuddsordningene kan bidra til å skape tydelighet og forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne. Det er kanskje nødvendig fordi gjennomføringen av regionreformen fra 1. januar 2020 bidro til at myndighet knyttet til forvaltning av kulturmiljø ble overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Fra i høst overtar fylkeskommunene søknadsbehandlingen for enkelte av tilskuddsordningene på kulturmiljøområdet fra Riksantikvaren. Forskriftene skal bidra til å sikre enhetlig saksbehandling. Hensikten er at regelverket skal være selvforklarende, men Riksantikvaren skal utarbeide nødvendige veiledninger til forskriften, i tillegg til å være klagemyndighet. Forskriftsfestingen innebærer at Stortinget vil få mindre innflytelse over dette politikkfeltet enn de har i dag, og at makten, i alle fall langt på veg, forskyves til fylkeskommunene og Riksantikvaren.
Det presiseres innledningsvis at formål for ordningene, målgruppe, tildelingskriterier og rapporteringskrav skal være de samme som før. Det åpnes i punkt 3, s. 5 for at normalordningen etter forvaltningslovens § 28, der fylkeskommunen avgjør klagesaker internt innenfor de økonomiske rammene, alternativt kan benyttes. Siden det i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken er varslet at det skal utarbeides nye bevaringsstrategier som vil kunne påvirke innhold og innretning av tilskuddsordningene, anbefaler Museumsforbundet å vente med overføring av klageadgang til fylkeskommunen.
Høringsfristen er 8. desember 2020 med planlagt ikrafttredelse 1.1.2021. Det er svært kort tid til å behandle høringsinnspill, og til å gjøre eventuelle nødvendige justeringer. Mange av ordningene som foreslås forskriftsfestet har det allerede vært søknadsfrist for, og Mueumsforbundet mener det er uheldig å endre forutsetningen midt i en pågående prosess.
En første gjennomgang av forskriftene viste at det var flere mangler, uklarheter og svakheter samt mulige utilsiktede konsekvenser ved flere av forslagene som må klargjøres og rettes opp. Flere av forslagene kunne ha fått svært alvorlige følger for museene fordi eierstrukturen i manga ev dem ville ekskludert dem fra ordninger de lenge har vært en del av . Dette gjaldt særlig formuleringer som blant annet ligger i §4 under 6.3. Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner. Disse formuleringene har vi i ettertid fått opplyst at var en feil, og formuleringene er endret, men vi er usikre på om dette løser alle utfordringene. Vi kommer tilbake til det i gjennomgangen under.
En refleksjon Museumsforbundet har gjort seg etter lesingen av høringsnotatet, er at det ser ut til at det har vært begrenset dialog med Kulturdepartementet (KUD) under utformingen av forskriften. Vi anbefaler Klima- og miljødepartementet (KLD) å styrke dialogen med KUD i det videre arbeidet, slik at den kunnskapen KUD har om museumssektoren kommer KLD og ferdigstillingen av forskriften til gode.
Vi har følgende kommentarer til forslagene til forskrifter:
6.1 Forskrift om tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner
Denne tilskuddsposten er viktig for museer som forvalter automatisk freda bygninger fra før 1537. I forslaget til forskrift står det at posten gjelder private og kommuner. Det bør tydeliggjøres at den også gjelder for museer som eiere slike bygninger. Museene opplever at det ikke er tilstrekkelig tydelig definert hvilke rammer som gjelder for tilskuddsordningens del som omfatter bygninger fra perioden 1537 – 1650 som er erklært fredet og er i museenes eie. Museumsforbundet ber om at dette tydeliggjøres i den endelige forskriftsteksten.
6.2 Forskrift om tilskudd til fredede kulturminner i privat eie
Denne forskriften omfatter i utgangspunktet ikke museene, da de ikke er berettiget til å søke i henhold til § 3 i forskriften. Museenes kulturminner er normalt ikke å regne som privat eie, men mange av byggene de konsoliderte museene forvalter eies av private stiftelser. Hva som defineres som «privat eie» bør tydeliggjøres. Museumsforbundet tolker utkastet slik at det primært er ment privatpersoner som eier kulturminner, siden det også presiseres krav til samarbeid og håndverkeres kompetanse i §6 som museene med denne type kulturminner normalt innehar. Flere av våre medlemmer er imidlertid usikre på hva som menes her, og om også private stiftelser som eier kulturminner som forvaltes av museene kan søke.
Museumsforbundet har ved flere anledninger understreket at det er en utfordring at museenes vernede bygg ikke kan søke midler fra Kulturminnefondet og at Riksantikvaren i svært begrenset grad gir støtte til kulturminner som fredede bygg på museum. Kulturrådet har nylig levert en rapport fra en kartlegging av utfordringene museene står overfor innen bygningsvernet. (inn lenke til nyhetssaken om dette) Denne viser at det er betydelige behov i museene for å få vernede bygg opp på et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå, og deretter opprettholde dette. På sikt vil dette kunne føre til krevende prioriteringer og bortprioriteringer av bevaringsoppgaver, dersom det ikke tilføres ytterligere ressurser eller åpner seg nye muligheter til finansiering. (se kommentarer S+H)
6.3 Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
En av tilskuddsordningene, som skal overføres til fylkeskommunen, er forskriften om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, som er knyttet til post 72 i budsjettproposisjonen. Den berører flere av medlemmene i Norges museumsforbund, og slik forslaget var formulert i det utsendte høringsnotatet ville det kunne få den vil kunne få svært omfattende konsekvenser for flere av museene. Opprinnelig tekst var:
I § 4, Hvem kan få tilskudd, må det være gjort en feil da to av setningene er selvmotsigende: Det står i den ene at “Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd.” og i den andre at “Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt eie.”
Statsråd Rotevatn har presisert at det er følgende tekst som er riktig for § 4:
''Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd. Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i statlig eie. Det gis heller ikke tilskudd til selskap, stiftelser eller andre juridiske personer hvor stat har majoritet i styret, eller dersom eierskapet til kulturminnet faller tilbake til stat ved oppløsning av selskap eller stiftelse.''
Museumsforbundet mener det er en utfordring at forskriften ikke klargjør hvilke konsekvenser det vil ha for driftsorganisasjoner som ikke er statlige selv, dersom det er delt eierskap til et anlegg eller en bygning som de forvalter. Vi mener det er viktig at det presiseres hva som ligger i begrepet «statlig eierskap» og hvilke konsekvenser det vil få når det gjelder muligheten til å kunne få tilskudd til eiendommen. Mange museer drifter eiendommer som er eid av staten, og disse vil kunne rammes hardt av denne formuleringen. Av de tekniske og industrielle anleggene gjelder dette blant annet for Kraftmuseet og Tyssedal kraftstasjon. Det vil også ramme kunstnerhjem og andre eiendommer eid av staten som driftes av andre.
Videre understreker Rotevatn at «Det er med presiseringa ikkje tenkt å endre på kva som er gjeldande praksis. Departementet vil etter høyringa vurdere om det for enkelte objekt/lokalitetar er behov for presiserande unntak, til dømes i ein overgangsperiode fram til dei nye bevaringsstrategiene ligge føre.»
I innledningen til forskriften gis det uttrykk for at de etablerte ordningene skal videreføres etter dagens praksis, men at forvaltningen av noen av dem flyttes. Flere av de tekniske og industrielle anleggene har bevarte produksjonslinjer som holdes operative og bidrar til bevaring av den immaterielle kunnskapen knyttet til produksjonen. Dette har man gjennom flere tiår ansett som særlig viktige å verne, bevare og formidle. Det vil også innebære at den investering samfunnet gjennom mange år har gjort gjennom satsingen, raskt vil forvitre etter hvert som ressurser til videre drift og vedlikehold av anleggene faller bort.
Selv om man har endret er en annen sentral del av paragrafen bevart: “Det gis heller ikke tilskudd til selskap, stiftelser og andre juridiske personer hvor stat, kommune eller fylkeskommune har majoritet i styret, eller dersom eierskapet til kulturminnet faller tilbake til stat, kommune eller fylkeskommune ved oppløsning av selskap eller stiftelse.” De fleste av de teknisk-industrielle anleggene innen museene er etter museumsreformen del av konsoliderte museer. Disse har ofte en komplisert og mangefasettert eierstruktur der det konsoliderte museet ikke alltid har eierskap til de samlingene de forvalter. Ofte forvalter museene samlinger for en kommune eller en stiftelse med kommunal representasjon i eierstyret. Slik forskriften er formulert vil de bli ekskludert fra å søke støtte fra denne tilskuddsordningen, og dermed miste tilskuddet sitt.
Mange av stiftelsene i museene, enten det er det konsoliderte museet eller en av eierstiftelsene, har styremedlemmer utnevnt av stat, fylke og kommuner . I en stiftelse skal styremedlemmene jobbe for stiftelsens interesser. Sty remedlemmene skal ikke jobbe for interessene til den institusjonen som har oppnevnt dem. Dersom denne formuleringen opprettholdes , vil fler e av de tekn isk - industrielle anleggene foreta vedtekt sendringer for å falle inn enfor tilskuddsordningen.
Museene har ulik struktur , og dette vil ramme dem noe ulikt , men noen langt hardere enn an dre. Rettelsen som er gjort redder trolig de fleste fra å måtte foreta vedtektsendringer for å kunne passe inn i ordningen , eller konserverer uheldige eierstrukturer fremover. Det er imidlertid underlig at de t foreslås å innføre forbud mot tilbakefall til Staten. Det ram mer blant annet Næs Jernverkmuseum , som vil måtte endre vedtektene for å unngå å falle utenfor ordningen da de i vedtektene har statlig hjemfall . Museumsforbundet har ikke oversikt over hvor mange andre dette gjelder , men slike passuser er utformet for å sikre statens interesser overfor anlegg det er investert betydelige ressurser . Denne b egrensningen med hensyn til tilbakefallsrett er ikke med i gjeldende regelverk for tilskudd, selv om de t påstå s at forskriftene bare viderefører dagens ordning. I andre tilskuddsordninger, som for eksempel for fartøyvern, er det ikke lagt inn begrensinger verken med hensyn til statlig eierskap eller tilbakeføri n g. Museumsforbundet ber om at departementet ser på dette på nytt under ferdigstillingen.
Sl ik forskriften er formulert nå , e r det uklart for Museum s forbundet o m tilskudds ordningen for de teknisk - industrielle anleggene i større grad åpn e r opp for søknad er fra andre anlegg en n de teknisk - industrielle anleggene på vernelisten enn dag ens praksis . I så fall vil det være et klart brudd med etablert praksis, som på sikt vil bidra til uta rming av anleggene og rasering av mange års investeringer i å få anleggene opp på et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
F or at anleggene skal kunne være til glede for samfunnet , og formidle vår industrihistorie for publikum, er videre finansiering til opprettholdelse av vedl ikeholdsnivået nødvendig. Noen anlegg har heller ikke nådd det planlagte vedlikeholdsnivået, og har behov for ressurser til å komme dit. Det står im i dlertid noe innledningsvis, øverst på side 3, om at forslaget ikke “omfatter enkeltti l skudd, som der mottaker er nevnt i den årlige budsjett proposisjonen (øremerkede tilskudd) » . Betyr det at det ikke gjelder anleggene, men bare midlene som tidligere har vært forbeholdt andre søkere? Hva skal man da med forskriften? Det står i kke noe innledningsvis om at anleggene er unntatt fra forskriften, slik det gjør for tilskuddsordningen for automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner. Beskrivelsen av hvordan tilskudd fastsettes i § 6 tyder også på at forskriften gjelder for anleggene på vernelisten.
I § 5 står det at “Tilskudd fra posten skal ikke gis til administrativ og museal virksomhet.” Betydningen av dette må klargjøres. Slik den står nå kan den leses slik at museer e r ut elukket fra ordningen. Det er mulig at formuleringen er et f orsøk på å stadfeste en eksisterende praksis om at tildelte midler fra tilskuddsordningen for teknisk - industrielle anlegg ik ke skal brukes til annen museumsdrift i inst i tusjonen utenfor anlegget. Dersom dette er betydningen, bør det te sies i klartekst.
Slik forskriften fremstår nå, ser det ut til at anlegg drevet av private og frivillige blir mer prioritert enn anlegg som ivaretas av museer som arbeider langsiktig for ivaretakelse og formidling av kulturarv. Det var kanskje ikke en tilsiktet effekt?
6.5 Forskrift om tilskudd til fartøyvern
Formålet med forskriften omfatter blant annet at tilskuddsordningen skal bidra til å opprettholde kunnskapen om eldre håndverk og teknikker knyttet til tre- og stålfartøy og fagmiljøer med slik innsats. Dette er arbeidsfelt som mange museer har betydelig kompetanse på. Museumsforbundet vil understreke at mange av museene i Norge bidrar til å oppfylle formålet i § 1.
Forskriften avgrenses imidlertid i § 3 til at den gjelder fredede båter og fartøy som er fredet etter kulturminnelovens § 14 a og vernede fartøy er tildelt status som vernet etter søknad og særskilt avtale med Riksantikvaren. Dette gjelder en god del båter og fartøy som forvaltes av museene, men langt fra alle. Museene forvalter i dag også viktige fartøyer som ikke omfattes av paragrafen, og som Riksantikvaren har ansett som Kulturdepartementet eller andre departementers ansvar. Museumsforbundet vil understreke at mangel på helhetstenkning er en utfordring som gjør helhetlig bevaringsarbeid unødig vanskelig i flere institusjoner. Vi mener KLD må se på dette, og også ta det med i det videre arbeidet med utforming av strategier knyttet til kulturmiljømeldingen.
6.6 Forskrift om tilskudd til fagutvikling i fartøyvernet
Med tanke på kompetansen på håndverk knyttet til båtbygging i mange museer, som ikke har fartøyvernsentre, er denne forskriften ekskluderende da den bare åpner for “private aktører med relevant kompetanse” innenfor formålet. Vi mener dette er uheldig og vil bremse godt samarbeid mellom aktørene i det frivillige fartøyvernet, fartøyvernsentrene og museene. Ideologisk er det kanskje i tråd med kulturmiljømeldingens fokus på frivillighet og engasjement, men for god bevaring og forvaltning av immateriell kunnskap på lang sikt, er dette uheldig. Det kan også bidra til å hemme godt samarbeid partene imellom.
6.7. Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet
Noen positive signaler har vi imidlertid også funnet i høringsutkastet. I punkt 6.7, Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet, er museene inkludert. Det er svært positivt! Det er i realiteten også en stadfesting av en praksis der museene har vært sett på som sentrale i arbeidet med verdiskaping.
6.8. Forskrift om tilskudd til verdensarv
Denne forskriften er svært viktig for mange museer som forvalter verdensarv. Museumsforbundet mener at denne er godt håndtert av departementet. Her er museene positivt nevnt som tilskuddsmottakere og formålet med ordningen ser ut til å være godt dimensjonert etter de behov som foreligger.
Avsluttende kommentarer
Museumsforbundet bidrar gjerne med utfyllende og oppklarende informasjon om det er behov for det eller ønskelig. Vi mener det er viktig å ha god dialog med KLD om kulturarv og da særlig de skjæringspunkter som ligger mellom KUD og KLD. Det er etter vårt syn et uutnyttet potensial i bedre samarbeid om bevaring av viktig kulturarv i Norge og immateriell kunnskap knyttet til denne som museene og det frivillige kulturminnevernet besitter. Museumsforbundet bidrar gjerne til dette.
Cecilie Øien L iv Ramskjæ r
styreleder generalsekret æ r
Klima- og miljødepartementet har sendt forskrifter til åtte ulike tilskuddsordninger til høring. Norges museumsforbund er ikke oppført på listen over høringsinstanser, men velger å sende inn høringssvar fordi flere av forskriftene berører våre medlemmer. Mange museer ivaretar kulturarv av nasjonal betydning, og Museumsforbundet er av den grunn en naturlig høringsinstitusjon.
At man velger å forskriftsfeste tilskuddsordningene kan bidra til å skape tydelighet og forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne. Det er kanskje nødvendig fordi gjennomføringen av regionreformen fra 1. januar 2020 bidro til at myndighet knyttet til forvaltning av kulturmiljø ble overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Fra i høst overtar fylkeskommunene søknadsbehandlingen for enkelte av tilskuddsordningene på kulturmiljøområdet fra Riksantikvaren. Forskriftene skal bidra til å sikre enhetlig saksbehandling. Hensikten er at regelverket skal være selvforklarende, men Riksantikvaren skal utarbeide nødvendige veiledninger til forskriften, i tillegg til å være klagemyndighet. Forskriftsfestingen innebærer at Stortinget vil få mindre innflytelse over dette politikkfeltet enn de har i dag, og at makten, i alle fall langt på veg, forskyves til fylkeskommunene og Riksantikvaren.
Det presiseres innledningsvis at formål for ordningene, målgruppe, tildelingskriterier og rapporteringskrav skal være de samme som før. Det åpnes i punkt 3, s. 5 for at normalordningen etter forvaltningslovens § 28, der fylkeskommunen avgjør klagesaker internt innenfor de økonomiske rammene, alternativt kan benyttes. Siden det i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken er varslet at det skal utarbeides nye bevaringsstrategier som vil kunne påvirke innhold og innretning av tilskuddsordningene, anbefaler Museumsforbundet å vente med overføring av klageadgang til fylkeskommunen.
Høringsfristen er 8. desember 2020 med planlagt ikrafttredelse 1.1.2021. Det er svært kort tid til å behandle høringsinnspill, og til å gjøre eventuelle nødvendige justeringer. Mange av ordningene som foreslås forskriftsfestet har det allerede vært søknadsfrist for, og Mueumsforbundet mener det er uheldig å endre forutsetningen midt i en pågående prosess.
En første gjennomgang av forskriftene viste at det var flere mangler, uklarheter og svakheter samt mulige utilsiktede konsekvenser ved flere av forslagene som må klargjøres og rettes opp. Flere av forslagene kunne ha fått svært alvorlige følger for museene fordi eierstrukturen i manga ev dem ville ekskludert dem fra ordninger de lenge har vært en del av . Dette gjaldt særlig formuleringer som blant annet ligger i §4 under 6.3. Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner. Disse formuleringene har vi i ettertid fått opplyst at var en feil, og formuleringene er endret, men vi er usikre på om dette løser alle utfordringene. Vi kommer tilbake til det i gjennomgangen under.
En refleksjon Museumsforbundet har gjort seg etter lesingen av høringsnotatet, er at det ser ut til at det har vært begrenset dialog med Kulturdepartementet (KUD) under utformingen av forskriften. Vi anbefaler Klima- og miljødepartementet (KLD) å styrke dialogen med KUD i det videre arbeidet, slik at den kunnskapen KUD har om museumssektoren kommer KLD og ferdigstillingen av forskriften til gode.
Vi har følgende kommentarer til forslagene til forskrifter:
6.1 Forskrift om tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner
Denne tilskuddsposten er viktig for museer som forvalter automatisk freda bygninger fra før 1537. I forslaget til forskrift står det at posten gjelder private og kommuner. Det bør tydeliggjøres at den også gjelder for museer som eiere slike bygninger. Museene opplever at det ikke er tilstrekkelig tydelig definert hvilke rammer som gjelder for tilskuddsordningens del som omfatter bygninger fra perioden 1537 – 1650 som er erklært fredet og er i museenes eie. Museumsforbundet ber om at dette tydeliggjøres i den endelige forskriftsteksten.
6.2 Forskrift om tilskudd til fredede kulturminner i privat eie
Denne forskriften omfatter i utgangspunktet ikke museene, da de ikke er berettiget til å søke i henhold til § 3 i forskriften. Museenes kulturminner er normalt ikke å regne som privat eie, men mange av byggene de konsoliderte museene forvalter eies av private stiftelser. Hva som defineres som «privat eie» bør tydeliggjøres. Museumsforbundet tolker utkastet slik at det primært er ment privatpersoner som eier kulturminner, siden det også presiseres krav til samarbeid og håndverkeres kompetanse i §6 som museene med denne type kulturminner normalt innehar. Flere av våre medlemmer er imidlertid usikre på hva som menes her, og om også private stiftelser som eier kulturminner som forvaltes av museene kan søke.
Museumsforbundet har ved flere anledninger understreket at det er en utfordring at museenes vernede bygg ikke kan søke midler fra Kulturminnefondet og at Riksantikvaren i svært begrenset grad gir støtte til kulturminner som fredede bygg på museum. Kulturrådet har nylig levert en rapport fra en kartlegging av utfordringene museene står overfor innen bygningsvernet. (inn lenke til nyhetssaken om dette) Denne viser at det er betydelige behov i museene for å få vernede bygg opp på et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå, og deretter opprettholde dette. På sikt vil dette kunne føre til krevende prioriteringer og bortprioriteringer av bevaringsoppgaver, dersom det ikke tilføres ytterligere ressurser eller åpner seg nye muligheter til finansiering. (se kommentarer S+H)
6.3 Forskrift om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
En av tilskuddsordningene, som skal overføres til fylkeskommunen, er forskriften om tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, som er knyttet til post 72 i budsjettproposisjonen. Den berører flere av medlemmene i Norges museumsforbund, og slik forslaget var formulert i det utsendte høringsnotatet ville det kunne få den vil kunne få svært omfattende konsekvenser for flere av museene. Opprinnelig tekst var:
I § 4, Hvem kan få tilskudd, må det være gjort en feil da to av setningene er selvmotsigende: Det står i den ene at “Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd.” og i den andre at “Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i statlig, kommunalt eller fylkeskommunalt eie.”
Statsråd Rotevatn har presisert at det er følgende tekst som er riktig for § 4:
''Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan motta tilskudd. Det gis ikke tilskudd til kulturminner og kulturmiljøer i statlig eie. Det gis heller ikke tilskudd til selskap, stiftelser eller andre juridiske personer hvor stat har majoritet i styret, eller dersom eierskapet til kulturminnet faller tilbake til stat ved oppløsning av selskap eller stiftelse.''
Museumsforbundet mener det er en utfordring at forskriften ikke klargjør hvilke konsekvenser det vil ha for driftsorganisasjoner som ikke er statlige selv, dersom det er delt eierskap til et anlegg eller en bygning som de forvalter. Vi mener det er viktig at det presiseres hva som ligger i begrepet «statlig eierskap» og hvilke konsekvenser det vil få når det gjelder muligheten til å kunne få tilskudd til eiendommen. Mange museer drifter eiendommer som er eid av staten, og disse vil kunne rammes hardt av denne formuleringen. Av de tekniske og industrielle anleggene gjelder dette blant annet for Kraftmuseet og Tyssedal kraftstasjon. Det vil også ramme kunstnerhjem og andre eiendommer eid av staten som driftes av andre.
Videre understreker Rotevatn at «Det er med presiseringa ikkje tenkt å endre på kva som er gjeldande praksis. Departementet vil etter høyringa vurdere om det for enkelte objekt/lokalitetar er behov for presiserande unntak, til dømes i ein overgangsperiode fram til dei nye bevaringsstrategiene ligge føre.»
I innledningen til forskriften gis det uttrykk for at de etablerte ordningene skal videreføres etter dagens praksis, men at forvaltningen av noen av dem flyttes. Flere av de tekniske og industrielle anleggene har bevarte produksjonslinjer som holdes operative og bidrar til bevaring av den immaterielle kunnskapen knyttet til produksjonen. Dette har man gjennom flere tiår ansett som særlig viktige å verne, bevare og formidle. Det vil også innebære at den investering samfunnet gjennom mange år har gjort gjennom satsingen, raskt vil forvitre etter hvert som ressurser til videre drift og vedlikehold av anleggene faller bort.
Selv om man har endret er en annen sentral del av paragrafen bevart: “Det gis heller ikke tilskudd til selskap, stiftelser og andre juridiske personer hvor stat, kommune eller fylkeskommune har majoritet i styret, eller dersom eierskapet til kulturminnet faller tilbake til stat, kommune eller fylkeskommune ved oppløsning av selskap eller stiftelse.” De fleste av de teknisk-industrielle anleggene innen museene er etter museumsreformen del av konsoliderte museer. Disse har ofte en komplisert og mangefasettert eierstruktur der det konsoliderte museet ikke alltid har eierskap til de samlingene de forvalter. Ofte forvalter museene samlinger for en kommune eller en stiftelse med kommunal representasjon i eierstyret. Slik forskriften er formulert vil de bli ekskludert fra å søke støtte fra denne tilskuddsordningen, og dermed miste tilskuddet sitt.
Mange av stiftelsene i museene, enten det er det konsoliderte museet eller en av eierstiftelsene, har styremedlemmer utnevnt av stat, fylke og kommuner . I en stiftelse skal styremedlemmene jobbe for stiftelsens interesser. Sty remedlemmene skal ikke jobbe for interessene til den institusjonen som har oppnevnt dem. Dersom denne formuleringen opprettholdes , vil fler e av de tekn isk - industrielle anleggene foreta vedtekt sendringer for å falle inn enfor tilskuddsordningen.
Museene har ulik struktur , og dette vil ramme dem noe ulikt , men noen langt hardere enn an dre. Rettelsen som er gjort redder trolig de fleste fra å måtte foreta vedtektsendringer for å kunne passe inn i ordningen , eller konserverer uheldige eierstrukturer fremover. Det er imidlertid underlig at de t foreslås å innføre forbud mot tilbakefall til Staten. Det ram mer blant annet Næs Jernverkmuseum , som vil måtte endre vedtektene for å unngå å falle utenfor ordningen da de i vedtektene har statlig hjemfall . Museumsforbundet har ikke oversikt over hvor mange andre dette gjelder , men slike passuser er utformet for å sikre statens interesser overfor anlegg det er investert betydelige ressurser . Denne b egrensningen med hensyn til tilbakefallsrett er ikke med i gjeldende regelverk for tilskudd, selv om de t påstå s at forskriftene bare viderefører dagens ordning. I andre tilskuddsordninger, som for eksempel for fartøyvern, er det ikke lagt inn begrensinger verken med hensyn til statlig eierskap eller tilbakeføri n g. Museumsforbundet ber om at departementet ser på dette på nytt under ferdigstillingen.
Sl ik forskriften er formulert nå , e r det uklart for Museum s forbundet o m tilskudds ordningen for de teknisk - industrielle anleggene i større grad åpn e r opp for søknad er fra andre anlegg en n de teknisk - industrielle anleggene på vernelisten enn dag ens praksis . I så fall vil det være et klart brudd med etablert praksis, som på sikt vil bidra til uta rming av anleggene og rasering av mange års investeringer i å få anleggene opp på et forsvarlig vedlikeholdsnivå.
F or at anleggene skal kunne være til glede for samfunnet , og formidle vår industrihistorie for publikum, er videre finansiering til opprettholdelse av vedl ikeholdsnivået nødvendig. Noen anlegg har heller ikke nådd det planlagte vedlikeholdsnivået, og har behov for ressurser til å komme dit. Det står im i dlertid noe innledningsvis, øverst på side 3, om at forslaget ikke “omfatter enkeltti l skudd, som der mottaker er nevnt i den årlige budsjett proposisjonen (øremerkede tilskudd) » . Betyr det at det ikke gjelder anleggene, men bare midlene som tidligere har vært forbeholdt andre søkere? Hva skal man da med forskriften? Det står i kke noe innledningsvis om at anleggene er unntatt fra forskriften, slik det gjør for tilskuddsordningen for automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner. Beskrivelsen av hvordan tilskudd fastsettes i § 6 tyder også på at forskriften gjelder for anleggene på vernelisten.
I § 5 står det at “Tilskudd fra posten skal ikke gis til administrativ og museal virksomhet.” Betydningen av dette må klargjøres. Slik den står nå kan den leses slik at museer e r ut elukket fra ordningen. Det er mulig at formuleringen er et f orsøk på å stadfeste en eksisterende praksis om at tildelte midler fra tilskuddsordningen for teknisk - industrielle anlegg ik ke skal brukes til annen museumsdrift i inst i tusjonen utenfor anlegget. Dersom dette er betydningen, bør det te sies i klartekst.
Slik forskriften fremstår nå, ser det ut til at anlegg drevet av private og frivillige blir mer prioritert enn anlegg som ivaretas av museer som arbeider langsiktig for ivaretakelse og formidling av kulturarv. Det var kanskje ikke en tilsiktet effekt?
6.5 Forskrift om tilskudd til fartøyvern
Formålet med forskriften omfatter blant annet at tilskuddsordningen skal bidra til å opprettholde kunnskapen om eldre håndverk og teknikker knyttet til tre- og stålfartøy og fagmiljøer med slik innsats. Dette er arbeidsfelt som mange museer har betydelig kompetanse på. Museumsforbundet vil understreke at mange av museene i Norge bidrar til å oppfylle formålet i § 1.
Forskriften avgrenses imidlertid i § 3 til at den gjelder fredede båter og fartøy som er fredet etter kulturminnelovens § 14 a og vernede fartøy er tildelt status som vernet etter søknad og særskilt avtale med Riksantikvaren. Dette gjelder en god del båter og fartøy som forvaltes av museene, men langt fra alle. Museene forvalter i dag også viktige fartøyer som ikke omfattes av paragrafen, og som Riksantikvaren har ansett som Kulturdepartementet eller andre departementers ansvar. Museumsforbundet vil understreke at mangel på helhetstenkning er en utfordring som gjør helhetlig bevaringsarbeid unødig vanskelig i flere institusjoner. Vi mener KLD må se på dette, og også ta det med i det videre arbeidet med utforming av strategier knyttet til kulturmiljømeldingen.
6.6 Forskrift om tilskudd til fagutvikling i fartøyvernet
Med tanke på kompetansen på håndverk knyttet til båtbygging i mange museer, som ikke har fartøyvernsentre, er denne forskriften ekskluderende da den bare åpner for “private aktører med relevant kompetanse” innenfor formålet. Vi mener dette er uheldig og vil bremse godt samarbeid mellom aktørene i det frivillige fartøyvernet, fartøyvernsentrene og museene. Ideologisk er det kanskje i tråd med kulturmiljømeldingens fokus på frivillighet og engasjement, men for god bevaring og forvaltning av immateriell kunnskap på lang sikt, er dette uheldig. Det kan også bidra til å hemme godt samarbeid partene imellom.
6.7. Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet
Noen positive signaler har vi imidlertid også funnet i høringsutkastet. I punkt 6.7, Forskrift om tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet, er museene inkludert. Det er svært positivt! Det er i realiteten også en stadfesting av en praksis der museene har vært sett på som sentrale i arbeidet med verdiskaping.
6.8. Forskrift om tilskudd til verdensarv
Denne forskriften er svært viktig for mange museer som forvalter verdensarv. Museumsforbundet mener at denne er godt håndtert av departementet. Her er museene positivt nevnt som tilskuddsmottakere og formålet med ordningen ser ut til å være godt dimensjonert etter de behov som foreligger.
Avsluttende kommentarer
Museumsforbundet bidrar gjerne med utfyllende og oppklarende informasjon om det er behov for det eller ønskelig. Vi mener det er viktig å ha god dialog med KLD om kulturarv og da særlig de skjæringspunkter som ligger mellom KUD og KLD. Det er etter vårt syn et uutnyttet potensial i bedre samarbeid om bevaring av viktig kulturarv i Norge og immateriell kunnskap knyttet til denne som museene og det frivillige kulturminnevernet besitter. Museumsforbundet bidrar gjerne til dette.
Cecilie Øien L iv Ramskjæ r
styreleder generalsekret æ r