Norsk Gartnerforbund ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til høring vedrørende utsettelse av forbud for Salix euxina og Populus x berolinensis i forskrift om fremmede organismer.
Av teksten i Artsdatabankens risikovurderinger fremgår det at Populus x berolinensis har blitt nedgradert i risikokategori grunnet noe som vi tolker som et strengere krav til dokumentasjon, som i sin tur ikke har kunnet forsvare den tidligere vurderingen i 2012. Salix euxina har blitt nedgradert som en følge av at man har gjort separate vurderinger for denne og kultivaren ‘Bullata’. I tillegg har det har blitt påvist mange feil i artsbestemmelser og mulig mistolking av spredningshastighet i senere år grunnet registreringsiver. Begge de siste faktorene representerer momenter som gir seg utslag i hvor en art plasseres på invasjonsaksen, og som kan resulterer i at arter ender i uriktig høy risikokategori.
På bakgrunn av disse opplysninger støtter vi forslaget om utsettelse av forbud. Det må dog i §33 tydelig fremgå at Salix euxina ‘bullata’ ikke innefattes i arten. Det er uryddig at arter som ikke er datofestet for forbud står oppført på vedlegg 1. De bør fjernes fra vedlegget og heller føres opp på vedlegg 1 hvis et forbud igjen blir aktuelt eller på vedlegg 5 hvis konklusjonen blir søknadsplikt. Alternativt for å unngå misforståelser må det tydelig i vedleggets kommentar fremgå at forbudet er utsatt på ubestemt tid og at Salix euxina ‘bullata’ ikke er innefattet i arten og ikke er innefattet i det utsatte forbudet eller vil bli underlagt eventuell fremtidig søknadsplikt. Artene må også fjernes fra veileder til søknad der de nå står oppført med forbud fra 1.1.2021.
Vi ønsker også i denne anledning å gjøre oppmerksom på prydstorklokke Campanula latifolia macrantha som står oppført i vedlegg 1. Det er en markant endring i vurdering av den økologiske effekten fra 2012 til 2018. Vurderingen slik den foreligger i dag er: låg økologisk risiko, en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon. Ekspertene skriver videre: « Helst ville vi satt ingen kjent effekt med usikkerhet til en liten effekt, men dette er ikke teknisk mulig i vurderingssystemet .» Prydstorklokke ble hverken i 2012 eller 2018 vurdert til å ha negative effekter i påvirkning på naturtyper. I 2012 var det effekten av mulig introgresjon som var utslagsgivende i vurderingen. Når denne effekt nå er nedjustert til nærmest ingen, mener vi det er vanskelig å forsvare at prydstorklokke fremdeles står oppført i vedlegg 1.
Forbud er det strengeste virkemidlet man kan ta til i kontroll og forvaltning. Det er derfor ekstremt viktig at man stiller svært store krav til begrunnelsen for eventuelle forbud. Dette gjelder både grunnlaget for et forbud og hva man ønsker å oppnå med forbudet. Unødvendige forbud kan få unødvendige samfunnskonsekvenser. Lite begrunnede forbud kan også gjøre at forbudene mister sin troverdighet og sin funksjon som et målrettet verktøy. De artene som har sin plass på vedlegg 1 i forskriften bør være de arter myndighetene ønsker å signalisere som de «verste» og som man samtidig ser at det vil ha en effekt å regulere med dette sterke virkemiddel. Dette motsvarende forvaltningen med karanteneskadegjørene i plantehelseregelverket.
Forskriftens liste over søknadspliktige arter (vedlegg 5) representerer også et strengt virkemiddel selv om det ikke er like sterkt som et forbud. Ikke desto mindre er det like viktig her at man er presis og tydelig i sin vurdering i forhold til hva som skal stå på denne liste. Søknadsprosesser innebærer administrative kostnader for tiltakshaver og for forvaltningsadministrasjonen. Unødvendige søknader gir derfor unødvendige kostnader og unødvendig ressursbruk. Akkurat som for forbud må man ha et klart mål om at søknader skal resultere i at man oppnår en eller annen gevinst for det biologiske mangfoldet.
EU sin forordning 1143/2014 som regulerer invasive fremmede arter av unionsbetydning fastslår at et av kriteriene for at en art skal bli oppført på EU sin liste er at: « Det är sannolikt att uppförandet på unionsförteckningen effektivt kommer att förhindra, minimera eller mildra de negativa effekterna av dem. »
Dette bør også være en viktig målsetting for vedleggene 1 og 5 i Forskrift om fremmede organismer.
Med parallell til den kjente invasjons- og spredningskurven for skadelige fremmede organismer er det viktigst å sette inn innsatsen så tidlig som mulig for å få mest mulig uttelling i forhold til kostnad. Det er også på et tidlig stadium man har størst mulighet for mest mulig effekt av tiltakene. Hvis målet er at forskriftens lister skal fungere som verktøy for å forhindre, minimere eller dempe effekten av artene bør prioriteten være dørstokkarter som kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet. Igjen så som man jobber i plantehelseregelverket.
I den nye tiltaksplanen for fremmede skadelige organismer er det beskrevet at man skal foreta økt innsats på risikovurderinger av dørstokkarter. Dette er svært positivt og resultatet bør avspeile seg i forskriftens vedlegg for en helhetlig forvaltning. I tiltaksplanen kan vi lese at: Det er ikke tatt stilling til hvilken metodikk det vil være hensiktsmessig og effektivt å benytte for å komme fram til artslister, eller for å gjennomføre selve risikovurderingene. Det er særdeles viktig at man finner en god og hensiktsmessig metodikk for dette. I hvert fall for plantene sin del ser man et stort avvik mellom dørstokkarter og etablerte arter i de nåværende vurderingene. Av de 71 vurderte landlevende plantene i kategorien dørstokkarter er det kun gulltorn som ender opp i høy risiko og ingen i svært høy risiko. Dette står i skarp kontrast til vurderingen av de etablerte artene der 127 plantearter nå står oppført med svært høy risiko og høy risiko. Utefra ekspertenes tilbakemelding rundt disse dørstokkarter kan det se ut som invasjonspotensialet har stor betydning i dette avvik. Det er i tilfelle en ganske naturlig konsekvens av metodikken som er brukt i eksisterende vurderinger, der det generelt vanskelig lar seg gjøre å ende opp i høye risikokategorier for arter som ikke allerede er registrert som etablert i et større antall og/eller vedheftet et stort mørketall. I den forstand går nåværende vurderinger stikk i strid med det man ønsker å oppnå i forvaltningen. Det blir helt feil at man må vente på etablering og ekspansjon før risiko reflekteres i risikovurderingen for de arter der nettopp ekspansjon med fortrenging er det som kan utgjøre trusselfaktoren. Dette gjelder selvsagt alle organismegruppene.
Vedlegg 1 og 5 består så godt som utelukkende av planter. Det resulterer i at en mengde fremmede skadelige organismer går under radaren som ikke regulert i hverken forskrift om fremmede organismer eller plantehelseregelverket. Vår bekymring retter seg fremst mot de mikroorganismer som ikke medfører meldeplikt i plantehelseregelverket og som i forskrift om fremmede organismer faller igjennom alle stoler. Det vil si ingen mikroorganismer er oppført på vedlegg 1 og de er unntatt fra utsettelsestillatelse hvis de ikke står oppført i vedlegg 5, der igjen ingen står oppført i nevnte vedlegg. De katastrofale konsekvensene for naturen ved introduksjon og spredning av mange sopper, virus, bakterier og nematoder er godt dokumentert. Vår opplevelse er at det i den senere tid har blitt etablert et svært godt samarbeid mellom Mattilsynet og Miljødirektoratet rundt de fremmede skadelige organismene. Det burde derfor være mulig å samkjøre regelverkene fremover rundt denne typen av organismer. «Forskrift om planter og plantehelse» og «forskrift om fremmede organismer» er tross alt to sider av det samme «fremmede myntet» i de fleste tilfeller.
Slik vi har forstått det er hensikten at vedleggene i forskrift om fremmede organismer skal oppdateres jevnlig når det kommer ny kunnskap. Denne tanke er fornuftig. Her har vi dog på nåværende tidspunkt et stort dilemma så lenge vi er en aktiv del av Artsdatabankens metodeutviklingsarbeid. Norsk produksjon av planter til grønne anlegg og hager er det viktigste vernet vi har mot fremmede organismer som kommer inn med importen . Men skal man produsere trenger man forutsigbarhet som strekker seg langt utenfor hvert 5. år når Artsdatabanken lanserer nye lister (med ny og/eller modifisert metodikk lagt til grunn). Forutsigbarhet får man først når metode og retningslinjer er så pass «ferdig» at det ikke gir seg de omveltende utslag vi har sett frem til nå. Fra 2012 til 2018 endret ikke mindre enn 325 plantearter risikokategori. For å sitere Artsdatabankens egne ord: «Kriteriesettet som er benyttet er noe endret fra forrige utgave. Dette, i kombinasjon med ny kunnskap om artene, gjør at det er vanskelig å tolke hva endringene i kategori kan skyldes. Vi kan ikke si at alle disse endringene representerer en reell endring i den økologiske risikoen artene utgjør .»
Å basere en forvaltning på et slikt grunnlag gir ikke en målrettet innsats for det biologiske mangfoldet og er ødeleggende for at produsentene skal få til produksjonen (som er svært viktig for naturen).
Vi kan ikke annet enn å fortsette kreve forutsigbare rammer for planteprodusentene og for naturen.
Hva som skjer ved neste lansering av ny fremmedartsliste vet vi ikke, men det er varslet at man skal jobbe videre med metoden, hvilket er både riktig og viktig. Når man leser ekspertenes tekst knyttet til risikovurderingene av artene fremgår det at det fremdeles er en vei å gå før man har solide vurderinger på plass. Det gir ikke mening at arter ender i «kategorier» hvis man må sette disse kategoriene til siden, søke i ekspertenes tekst etter ledetråder, foreta ytterligere utredninger eller ytterligere vurderinger for å komme frem til det svar som faktisk speiler virkeligheten. Hva skal vi med disse kategorier da?
Nedenfor noen eksempler fra ekspertene som har utført risikovurderingene for planter:
hybridkulekarse (SE 2018): «Arten vurderes til en middels økologisk effekt knyttet til omfattende introgressiv hybridisering med veikarse Rorippa sylvestris. Hybridkulekarse er sjøl en hybrid mellom veikarse og kulekarse … Dette fører denne hybridarten opp i kategorien svært høg risiko noe som er en nokså urimelig konklusjon. Begge de to foreldreartene er fremmede, men kommet til landet til litt ulik tid, den ene før og den andre etter det vilkårlig valgte årstallet 1800».
europalerk (NR 2018): «Hvis arten hadde blitt risikovurdert også i denne vurderingsrunden, ville den bli tillagt svært høy risiko, som den ble forrige gang. Europalerk er et svært negativt fremmedelement der den invaderer naturtyper.» (denne vurderes ikke lengre fordi den er på feil side av 1800-talls grensen – vår anmerkning)
lundalm (HI 2018): «Vi er ambivalente med hensyn på virkningene av den mulige introgresjonen; dette er et av meget få tilfeller som vi kjenner til, der genetisk forurensning (introgresjon) kan ses på som en positiv økologisk effekt. Endringen fra låg risiko ved vurderingen i 2012 skyldes at introgresjon er lagt inn som økologisk effekt denne gangen.» (Og på grunn av denne positive effekt ender den altså opp i HI …?! - vår anmerkning)
sibirertebusk (HI 2018) : «Artens effekter er vanskelige å handtere i databasen fordi de gjelder naturtyper med svært store arealer; arten må dermed ha svært store populasjoner for at effektene skal passere terskelverdiene for trussel.»
stripetorskemunn (HI 2018): «Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er lokal introgresjon med lintorskemunn. Vi har vanskelig for å se at denne lokale effekten på en fremmed (om enn tidlig innført) annen plante skal resultere i høg økologisk risiko.» (som den da gjør – vår anmerkning)
Campanula glomerata ‘Superba’ (HI 2018): «Den blir kategorisert som høg risiko mer fordi det er mye av den enn fordi den gjør stor skade.»
pommersk doggpil (LO 2018): «Vi anser derfor pommersk doggpil som en distinkt økologisk risiko (større enn den formelle kategorien "låg risiko" som den får ved bruk av metodene i inneværende vurdering).»
brunstorkenebb (LO 2018): «vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet til høg basert på kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, selv om riskokategorien heter det samme.»
rakbergknapp (LO 2018): «Arten ble vurdert til potensielt høg risiko i forrige vurderingsrunde, men endring i beregning av ekspansjon fører den ett hakk ned på invasjonsaksen. Vi ser nå mer fortrengning enn antatt ved forrige runde, noe som innebærer et hakk opp på effektaksen. Vurderingen denne gangen er egentlig strengere enn sist, men dette kommer ikke til uttrykk i navnet på risikokategorien som går fra potensielt høg til lav.»
storvinerblom (LO 2018): «den gjør ingen påviselig økologisk skade noe sted vi kjenner til. Ingen økologisk skade til tross vil den ende opp i potensielt høy risiko når registreringene blir mange nok .»
sibirlerk (LO 2018): «Dette er en art som har vært lenge i norsk natur, uten at det er fanget opp av registreringer. Median levetid kan derfor være lengre enn angitt, men samtidig er ekspansjonshastigheten som er angitt, kanskje høyere enn den reelle. Ingen beregningsmåter fanger opp den antatt nokså låge hastigheten ; kjøring med R-skriptet gir uforholdsmessig høye verdier fordi dokumenterte funn er konsentrert om en kort periode etter 2000, og antatt økning per år er beheftet med noe av de samme feilene.»
Skjørpil (LO 2018): «har vært mye forvekslet med grønnpil S. x fragilis (tidligere S. x rubens, dvs. hybriden S. alba x euxina), og alle opplysninger som ikke er støttet av belegg, er suspekte eller sannsynligvis feil … Den vedlagte dokumentasjonsfila gir et inntrykk av omfanget av forkastete opplysninger (herbariebelegg og rapporter) og deres geografiske fordeling.»
Norsk Gartnerforbund har tidligere stilt spørsmålstegn ved flere av momentene som fremkommer i tekstene over. Vi ønsker igjen å komme med en anmodning om at eksterne uavhengige eksperter gjennomgår metode og retningslinjer sånn at vi får en pekepinn at vi er på riktig vei. Valg av metode har blitt vurdert som et faglig spørsmål der Artsdatabanken skal ha en uavhengig stilling. Vi mener dette bør revurderes når konsekvensene av metoden /bruken av kategoriene gir seg så store utslag som den gjør i samfunnet og i forvaltningen.
Av teksten i Artsdatabankens risikovurderinger fremgår det at Populus x berolinensis har blitt nedgradert i risikokategori grunnet noe som vi tolker som et strengere krav til dokumentasjon, som i sin tur ikke har kunnet forsvare den tidligere vurderingen i 2012. Salix euxina har blitt nedgradert som en følge av at man har gjort separate vurderinger for denne og kultivaren ‘Bullata’. I tillegg har det har blitt påvist mange feil i artsbestemmelser og mulig mistolking av spredningshastighet i senere år grunnet registreringsiver. Begge de siste faktorene representerer momenter som gir seg utslag i hvor en art plasseres på invasjonsaksen, og som kan resulterer i at arter ender i uriktig høy risikokategori.
På bakgrunn av disse opplysninger støtter vi forslaget om utsettelse av forbud. Det må dog i §33 tydelig fremgå at Salix euxina ‘bullata’ ikke innefattes i arten. Det er uryddig at arter som ikke er datofestet for forbud står oppført på vedlegg 1. De bør fjernes fra vedlegget og heller føres opp på vedlegg 1 hvis et forbud igjen blir aktuelt eller på vedlegg 5 hvis konklusjonen blir søknadsplikt. Alternativt for å unngå misforståelser må det tydelig i vedleggets kommentar fremgå at forbudet er utsatt på ubestemt tid og at Salix euxina ‘bullata’ ikke er innefattet i arten og ikke er innefattet i det utsatte forbudet eller vil bli underlagt eventuell fremtidig søknadsplikt. Artene må også fjernes fra veileder til søknad der de nå står oppført med forbud fra 1.1.2021.
Vi ønsker også i denne anledning å gjøre oppmerksom på prydstorklokke Campanula latifolia macrantha som står oppført i vedlegg 1. Det er en markant endring i vurdering av den økologiske effekten fra 2012 til 2018. Vurderingen slik den foreligger i dag er: låg økologisk risiko, en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon. Ekspertene skriver videre: « Helst ville vi satt ingen kjent effekt med usikkerhet til en liten effekt, men dette er ikke teknisk mulig i vurderingssystemet .» Prydstorklokke ble hverken i 2012 eller 2018 vurdert til å ha negative effekter i påvirkning på naturtyper. I 2012 var det effekten av mulig introgresjon som var utslagsgivende i vurderingen. Når denne effekt nå er nedjustert til nærmest ingen, mener vi det er vanskelig å forsvare at prydstorklokke fremdeles står oppført i vedlegg 1.
Forbud er det strengeste virkemidlet man kan ta til i kontroll og forvaltning. Det er derfor ekstremt viktig at man stiller svært store krav til begrunnelsen for eventuelle forbud. Dette gjelder både grunnlaget for et forbud og hva man ønsker å oppnå med forbudet. Unødvendige forbud kan få unødvendige samfunnskonsekvenser. Lite begrunnede forbud kan også gjøre at forbudene mister sin troverdighet og sin funksjon som et målrettet verktøy. De artene som har sin plass på vedlegg 1 i forskriften bør være de arter myndighetene ønsker å signalisere som de «verste» og som man samtidig ser at det vil ha en effekt å regulere med dette sterke virkemiddel. Dette motsvarende forvaltningen med karanteneskadegjørene i plantehelseregelverket.
Forskriftens liste over søknadspliktige arter (vedlegg 5) representerer også et strengt virkemiddel selv om det ikke er like sterkt som et forbud. Ikke desto mindre er det like viktig her at man er presis og tydelig i sin vurdering i forhold til hva som skal stå på denne liste. Søknadsprosesser innebærer administrative kostnader for tiltakshaver og for forvaltningsadministrasjonen. Unødvendige søknader gir derfor unødvendige kostnader og unødvendig ressursbruk. Akkurat som for forbud må man ha et klart mål om at søknader skal resultere i at man oppnår en eller annen gevinst for det biologiske mangfoldet.
EU sin forordning 1143/2014 som regulerer invasive fremmede arter av unionsbetydning fastslår at et av kriteriene for at en art skal bli oppført på EU sin liste er at: « Det är sannolikt att uppförandet på unionsförteckningen effektivt kommer att förhindra, minimera eller mildra de negativa effekterna av dem. »
Dette bør også være en viktig målsetting for vedleggene 1 og 5 i Forskrift om fremmede organismer.
Med parallell til den kjente invasjons- og spredningskurven for skadelige fremmede organismer er det viktigst å sette inn innsatsen så tidlig som mulig for å få mest mulig uttelling i forhold til kostnad. Det er også på et tidlig stadium man har størst mulighet for mest mulig effekt av tiltakene. Hvis målet er at forskriftens lister skal fungere som verktøy for å forhindre, minimere eller dempe effekten av artene bør prioriteten være dørstokkarter som kan utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet. Igjen så som man jobber i plantehelseregelverket.
I den nye tiltaksplanen for fremmede skadelige organismer er det beskrevet at man skal foreta økt innsats på risikovurderinger av dørstokkarter. Dette er svært positivt og resultatet bør avspeile seg i forskriftens vedlegg for en helhetlig forvaltning. I tiltaksplanen kan vi lese at: Det er ikke tatt stilling til hvilken metodikk det vil være hensiktsmessig og effektivt å benytte for å komme fram til artslister, eller for å gjennomføre selve risikovurderingene. Det er særdeles viktig at man finner en god og hensiktsmessig metodikk for dette. I hvert fall for plantene sin del ser man et stort avvik mellom dørstokkarter og etablerte arter i de nåværende vurderingene. Av de 71 vurderte landlevende plantene i kategorien dørstokkarter er det kun gulltorn som ender opp i høy risiko og ingen i svært høy risiko. Dette står i skarp kontrast til vurderingen av de etablerte artene der 127 plantearter nå står oppført med svært høy risiko og høy risiko. Utefra ekspertenes tilbakemelding rundt disse dørstokkarter kan det se ut som invasjonspotensialet har stor betydning i dette avvik. Det er i tilfelle en ganske naturlig konsekvens av metodikken som er brukt i eksisterende vurderinger, der det generelt vanskelig lar seg gjøre å ende opp i høye risikokategorier for arter som ikke allerede er registrert som etablert i et større antall og/eller vedheftet et stort mørketall. I den forstand går nåværende vurderinger stikk i strid med det man ønsker å oppnå i forvaltningen. Det blir helt feil at man må vente på etablering og ekspansjon før risiko reflekteres i risikovurderingen for de arter der nettopp ekspansjon med fortrenging er det som kan utgjøre trusselfaktoren. Dette gjelder selvsagt alle organismegruppene.
Vedlegg 1 og 5 består så godt som utelukkende av planter. Det resulterer i at en mengde fremmede skadelige organismer går under radaren som ikke regulert i hverken forskrift om fremmede organismer eller plantehelseregelverket. Vår bekymring retter seg fremst mot de mikroorganismer som ikke medfører meldeplikt i plantehelseregelverket og som i forskrift om fremmede organismer faller igjennom alle stoler. Det vil si ingen mikroorganismer er oppført på vedlegg 1 og de er unntatt fra utsettelsestillatelse hvis de ikke står oppført i vedlegg 5, der igjen ingen står oppført i nevnte vedlegg. De katastrofale konsekvensene for naturen ved introduksjon og spredning av mange sopper, virus, bakterier og nematoder er godt dokumentert. Vår opplevelse er at det i den senere tid har blitt etablert et svært godt samarbeid mellom Mattilsynet og Miljødirektoratet rundt de fremmede skadelige organismene. Det burde derfor være mulig å samkjøre regelverkene fremover rundt denne typen av organismer. «Forskrift om planter og plantehelse» og «forskrift om fremmede organismer» er tross alt to sider av det samme «fremmede myntet» i de fleste tilfeller.
Slik vi har forstått det er hensikten at vedleggene i forskrift om fremmede organismer skal oppdateres jevnlig når det kommer ny kunnskap. Denne tanke er fornuftig. Her har vi dog på nåværende tidspunkt et stort dilemma så lenge vi er en aktiv del av Artsdatabankens metodeutviklingsarbeid. Norsk produksjon av planter til grønne anlegg og hager er det viktigste vernet vi har mot fremmede organismer som kommer inn med importen . Men skal man produsere trenger man forutsigbarhet som strekker seg langt utenfor hvert 5. år når Artsdatabanken lanserer nye lister (med ny og/eller modifisert metodikk lagt til grunn). Forutsigbarhet får man først når metode og retningslinjer er så pass «ferdig» at det ikke gir seg de omveltende utslag vi har sett frem til nå. Fra 2012 til 2018 endret ikke mindre enn 325 plantearter risikokategori. For å sitere Artsdatabankens egne ord: «Kriteriesettet som er benyttet er noe endret fra forrige utgave. Dette, i kombinasjon med ny kunnskap om artene, gjør at det er vanskelig å tolke hva endringene i kategori kan skyldes. Vi kan ikke si at alle disse endringene representerer en reell endring i den økologiske risikoen artene utgjør .»
Å basere en forvaltning på et slikt grunnlag gir ikke en målrettet innsats for det biologiske mangfoldet og er ødeleggende for at produsentene skal få til produksjonen (som er svært viktig for naturen).
Vi kan ikke annet enn å fortsette kreve forutsigbare rammer for planteprodusentene og for naturen.
Hva som skjer ved neste lansering av ny fremmedartsliste vet vi ikke, men det er varslet at man skal jobbe videre med metoden, hvilket er både riktig og viktig. Når man leser ekspertenes tekst knyttet til risikovurderingene av artene fremgår det at det fremdeles er en vei å gå før man har solide vurderinger på plass. Det gir ikke mening at arter ender i «kategorier» hvis man må sette disse kategoriene til siden, søke i ekspertenes tekst etter ledetråder, foreta ytterligere utredninger eller ytterligere vurderinger for å komme frem til det svar som faktisk speiler virkeligheten. Hva skal vi med disse kategorier da?
Nedenfor noen eksempler fra ekspertene som har utført risikovurderingene for planter:
hybridkulekarse (SE 2018): «Arten vurderes til en middels økologisk effekt knyttet til omfattende introgressiv hybridisering med veikarse Rorippa sylvestris. Hybridkulekarse er sjøl en hybrid mellom veikarse og kulekarse … Dette fører denne hybridarten opp i kategorien svært høg risiko noe som er en nokså urimelig konklusjon. Begge de to foreldreartene er fremmede, men kommet til landet til litt ulik tid, den ene før og den andre etter det vilkårlig valgte årstallet 1800».
europalerk (NR 2018): «Hvis arten hadde blitt risikovurdert også i denne vurderingsrunden, ville den bli tillagt svært høy risiko, som den ble forrige gang. Europalerk er et svært negativt fremmedelement der den invaderer naturtyper.» (denne vurderes ikke lengre fordi den er på feil side av 1800-talls grensen – vår anmerkning)
lundalm (HI 2018): «Vi er ambivalente med hensyn på virkningene av den mulige introgresjonen; dette er et av meget få tilfeller som vi kjenner til, der genetisk forurensning (introgresjon) kan ses på som en positiv økologisk effekt. Endringen fra låg risiko ved vurderingen i 2012 skyldes at introgresjon er lagt inn som økologisk effekt denne gangen.» (Og på grunn av denne positive effekt ender den altså opp i HI …?! - vår anmerkning)
sibirertebusk (HI 2018) : «Artens effekter er vanskelige å handtere i databasen fordi de gjelder naturtyper med svært store arealer; arten må dermed ha svært store populasjoner for at effektene skal passere terskelverdiene for trussel.»
stripetorskemunn (HI 2018): «Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er lokal introgresjon med lintorskemunn. Vi har vanskelig for å se at denne lokale effekten på en fremmed (om enn tidlig innført) annen plante skal resultere i høg økologisk risiko.» (som den da gjør – vår anmerkning)
Campanula glomerata ‘Superba’ (HI 2018): «Den blir kategorisert som høg risiko mer fordi det er mye av den enn fordi den gjør stor skade.»
pommersk doggpil (LO 2018): «Vi anser derfor pommersk doggpil som en distinkt økologisk risiko (større enn den formelle kategorien "låg risiko" som den får ved bruk av metodene i inneværende vurdering).»
brunstorkenebb (LO 2018): «vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet til høg basert på kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, selv om riskokategorien heter det samme.»
rakbergknapp (LO 2018): «Arten ble vurdert til potensielt høg risiko i forrige vurderingsrunde, men endring i beregning av ekspansjon fører den ett hakk ned på invasjonsaksen. Vi ser nå mer fortrengning enn antatt ved forrige runde, noe som innebærer et hakk opp på effektaksen. Vurderingen denne gangen er egentlig strengere enn sist, men dette kommer ikke til uttrykk i navnet på risikokategorien som går fra potensielt høg til lav.»
storvinerblom (LO 2018): «den gjør ingen påviselig økologisk skade noe sted vi kjenner til. Ingen økologisk skade til tross vil den ende opp i potensielt høy risiko når registreringene blir mange nok .»
sibirlerk (LO 2018): «Dette er en art som har vært lenge i norsk natur, uten at det er fanget opp av registreringer. Median levetid kan derfor være lengre enn angitt, men samtidig er ekspansjonshastigheten som er angitt, kanskje høyere enn den reelle. Ingen beregningsmåter fanger opp den antatt nokså låge hastigheten ; kjøring med R-skriptet gir uforholdsmessig høye verdier fordi dokumenterte funn er konsentrert om en kort periode etter 2000, og antatt økning per år er beheftet med noe av de samme feilene.»
Skjørpil (LO 2018): «har vært mye forvekslet med grønnpil S. x fragilis (tidligere S. x rubens, dvs. hybriden S. alba x euxina), og alle opplysninger som ikke er støttet av belegg, er suspekte eller sannsynligvis feil … Den vedlagte dokumentasjonsfila gir et inntrykk av omfanget av forkastete opplysninger (herbariebelegg og rapporter) og deres geografiske fordeling.»
Norsk Gartnerforbund har tidligere stilt spørsmålstegn ved flere av momentene som fremkommer i tekstene over. Vi ønsker igjen å komme med en anmodning om at eksterne uavhengige eksperter gjennomgår metode og retningslinjer sånn at vi får en pekepinn at vi er på riktig vei. Valg av metode har blitt vurdert som et faglig spørsmål der Artsdatabanken skal ha en uavhengig stilling. Vi mener dette bør revurderes når konsekvensene av metoden /bruken av kategoriene gir seg så store utslag som den gjør i samfunnet og i forvaltningen.