Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for en ansvarlig ruspolitikk. Sammen med våre 35 medlemsorganisasjoner jobber vi for å forebygge og begrense skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill. Vi takker for anledningen til å gi høringssvar til endringsforslagene.

Departementet foreslår en rekke endringer som har som formål å bidra til at tiden mellom lovbrudd og oppstart av straffegjennomføringen kortes ned. Actis er enig i at det er behov for tiltak som sikrer raskere iverksettelse av straffegjennomføringen, som også flere evalueringer har pekt på. Under følger våre kommentarer til noen av de konkrete forslagene.

Departementet foreslår å lovfeste koordineringsgruppen, å konkretisere tidsfrister for saksbehandlingen og å dele ungdomsstormøtet i to, slik at straffegjennomføringen kan iverksettes uavhengig av et eventuelt møte med fornærmede. I tillegg foreslås det å motivere ungdommen til å frivillig gjennomføre hjelpetiltak i påvente av oppstart av straffegjennomføringen. Vi støtter disse forslagene.

Departementet foreslår at koordineringsgruppen skal bestå av faste medlemmer fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og barneverntjenesten. I tillegg pekes det på at det er ønskelig med en representant fra kommunen, for å bidra til et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Actis støtter dette. Siden koordineringsgruppen både skal vurdere ungdommens egnethet og kartlegge oppfølgingsbehov og tiltak, er det viktig å sikre en bred, tverrfaglig sammensetning av gruppen, som også inkluderer kompetanse på rus og psykisk helse. Videre er det viktig å sikre en enhetlig praksis og effektivt tverrfaglig samarbeid. Nordlandsforsknings evaluering (NF-rapport 2/2019) viser at det er store variasjoner i hva slags hjelpetiltak som er tilgjengelig, særlig på dagtid for ungdom som ikke går på skole.

Actis anerkjenner at det er enkelte utfordringer knyttet til dagens krav om samtykke, blant annet om samtykket er reelt, om det er tilstrekkelig informert og at samtykkekravet i noen tilfeller kan bidra til å forlenge tiden før straffegjennomføring. Imidlertid mener vi de foreslåtte endringene bør sees i sammenheng med arbeidet med en kommende rusreform.

Av Nordlandsforsknings første delrapport (NF 7/2016) fremgår det at besittelse og/eller bruk av narkotiske stoffer er blant de hyppigste lovbruddene i sakene de har sett på, enten som eneste lovbrudd, eller som ett av flere lovbrudd. De fleste lovbruddene er av en slik karakter at ungdomsoppfølging har blitt ilagt.

Det er uklart hvordan en egnethetsvurdering og en eventuell avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika vil kunne påvirke adgangen til å tilby ungdomsoppfølging for denne typen lovbrudd, Videre er det uklart hvordan muligheten til å sette ruskontroll som særvilkår for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, og hvordan eventuelle brudd på krav om rusfrihet, vil bli påvirket.

Det er et generelt vilkår for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging at lovbryteren ikke begår nye straffbare handlinger i tiden han eller hun er under oppfølgning. Dermed er det også behov for å avklare av hvordan brudd på lovforbudet mot bruk og besittelse av narkotika ved en avkriminalisering skal håndteres, dersom dette avdekkes før utløpet av gjennomføringstiden for ungdomsreaksjonene.

Departementet viser til at «bestemmelsen i konfliktrådsloven § 25 annet ledd tolkes i praksis slik at den ikke er til hinder for at ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølgning, kan pålegges samtalebehandling for å jobbe med volds- eller rusproblematikk mv.», og foreslår at en bestemmelse om behandling tas inn i under konfliktrådsloven § 25 første ledd bokstav b. Det fremgår av høringsnotatet at behandling imidlertid normalt vil forutsette at ungdommen selv ønsker dette, og at institusjonsplassering ikke lenger skal kunne inngå som del av ungdomsplanen. Actis støtter forslaget, men ber om at også dette sees i lys av et frafall av samtykkekrav og avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika.

Departementet fremmer i denne omgang ikke forslag om å utvide målgruppen for ungdomsreaksjonene, men åpner for å iverksette et pilotprosjekt for unge opp til 23 år. Actis støtter dette og ønsker i den forbindelse å vise til erfaringer med TIUR-modellen (Tidlig Intervensjon Unge og Rus) i Ringsaker kommune, der unge opp til 24 år får hjelp og oppfølging for å forebygge videre rusproblemer og kriminalitet. Erfaringen fra TIUR-prosjektet er blant annet at de ungdommene som hadde en vanskelig livssituasjon før de i kom inn i TIUR er de som også hadde mest utbytte av prosjektet.