Bufetat region sør viser til høring om forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom, med frist for innspill 1. desember 2020.
Barnets beste er både et overordnet prinsipp, en prosedyreregel og en selvstendig rett for barnet. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om handlinger og avgjørelser vil være til barnets beste . Å ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger som berører barn er ikke bare barnevernets ansvar.
Høringsnotatet beskriver en utvikling i samfunnet og forskning som viser at det er behov for strengere virkemidler for en mindre gruppe ungdommer. På bakgrunn av dette er det derfor foreslått mer effektive virkemidler for disse ungdommene.
Bufetat region sør mener det er positivt at det legges frem forslag som i større grad skal sikre at barn ikke fengsles unødvendig, samtidig som virkemidlene gjøres mer effektive ovenfor enkelte ungdommer.
Under er det løftet frem enkelte områder i høringsnotatet som vi ber departementet se nærmere på.
Samtykke. Medvirkning
Bufetat region sør har merket seg forslaget om å erstatte kravet til samtykke til valg av reaksjon, med en egnethetsvurdering. Dette forslaget fremstår som hensiktsmessig. Det forutsettes samtidig at ungdommene det gjelder får en faktisk mulighet til å uttale seg og medvirke til valg av straffereaksjon. Motivasjon hos den enkelte er avgjørende for at valg av reaksjon skal fungere etter hensikten, og følelsen av å ha blitt hørt og involvert er svært viktig i denne sammenheng.
Informasjonsdeling. Koordineringsgruppe
Departementet foreslår også en utvidet adgang til informasjonsdeling mellom en avgrenset gruppe personer, det vil si deltakerne i koordineringsgruppe.
Bufetat region sør er positive til at utveksling av nødvendige opplysninger kan gis i et begrenset omfang, og med et spesifikt formål, men stiller spørsmålstegn ved om det vil bli ulik praktisering, all den stund bestemmelsen kun åpner opp for at det er den barnevernstjenesten som er representert i koordineringsgruppen som vil få denne utvidede adgangen. Andre barnevernstjenester vil kunne dele opplysninger i samsvar med bestemmelsen i barnevernloven § 6-7. Barnevernslovens bestemmelse gir kun adgang til å dele opplysninger når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver. Som høringsnotatet gir anvisning på, kan barnevernstjenesten derfor ikke uten videre gi andre forvaltningsorganer (koordineringsgruppen) opplysninger om ungdommen.
Hensikten med den begrensede, men utvidede adgangen til å dele enkelte opplysninger innad i koordineringsgruppen er redegjort for i høringsnotatet. Samtidig pekes det på at dette kun vil gjelde i de tilfeller der den aktuelle tjeneste er representert i gruppen. Bufetat region sør viser til at det er opplyst i høringsnotatet at det p.t. ikke er etablert flere enn 54 koordineringsgrupper i Norge, mens det finnes flere enn 200 barnevernstjenester. Dette vil kunne medføre fortsatt ulik praksis rundt om i landet, avhengig av om tjenesten er direkte representert i gruppen, eller bundet av de eksisterende reglene og dermed avhengig av samtykke fra ungdommen og/eller dennes foreldre.
Forslaget om å tydeliggjøre koordineringsgruppens ansvar, oppgaver og sammensetning gjennom en ny lovbestemmelse støttes. En tydeliggjøring av ansvar og oppgaver vil i større grad kunne sikre en enhetlig praksis og et effektivt tverrfaglig samarbeid. Det er positivt at det lovfestes hvilke deltakere som skal være obligatoriske, men det savnes en bredere gjennomgang av hvorfor man har valgt å foreslå at barnevernstjenesten skal være fast medlem i gruppen. En fast plass i koordineringsgruppe(r) vil binde opp ressurser, som kunne blitt brukt mer effektivt andre steder.
Institusjonsplassering
Bufetat region sør støtter forslaget om å fjerne nåværende andre ledd i konfliktrådsloven § 25.
Det forslås ikke endringer i straffeloven § 37, og ungdommen skal fortsatt kunne idømmes opphold på institusjon, jf. strl. § 37 bokstav h). Bufetat region sør forstår departementet slik at idømmelse av opphold på institusjon etter strl. § 37 h) kun kan skje dersom vilkårene for dette er tilstede, jf. barnevernsloven bestemmelser. Høringsnotatet kunne med fordel ha hatt en omtale av hvem som har vedtaksmyndighet ved plassering på institusjon.
Det er samtidig viktig å påpeke at grunnlaget for et vedtak om institusjonsplassering etter barnevernsloven alltid skal være gjenstand for vurdering. Det betyr at ungdommer som er plassert etter barnevernloven § 4-24 likevel skal vurderes for andre tiltak fortløpende. Bufetat region sør mener at høringsnotatet her har for snever omtale av forholdet til særlovgivningen. Hvis vilkårene for en slik plassering (bvl. § 4-24) endres i løpet av året er det, etter vår mening, problematisk at retten har vedtatt opphold i inntil ett år. Høringsnotatet henviser til særlovgivningen, men forholdet til barnevernloven og denne problemstillingen burde vært omtalt ytterligere.
Høringsnotatet mangler også omtale av de situasjonene der ungdommen fyller 18 år i perioden med ilagte særvilkår etter straffeloven §37.
Elektronisk kontroll – varetektsurrogat
Bufetat region sør har merket seg forslaget om å innføre mulighet for elektronisk kontroll som alternativ til varetekt.
En slik gjennomføring forutsetter at retten foretar en grundig helhetsvurdering. Høringsnotatet mangler imidlertid omtale av hvilken rolle barnevernsinstitusjonene vil ha i denne vurderingen. Dette burde vært omtalt. Det er fra Bufetat region sør sin side en klar forventning om at en slik avgjørelse må forankres hos den aktuelle barnevernsinstitusjon, og at det må innhentes uttalelse og samtykke også fra institusjonen dersom varetektsurrogat skal gjennomføres på institusjonen.
Høringsnotatet omtaler (punkt 17.1.4.7) den praktiske gjennomføringen av varetektsurrogat. Ansvaret for gjennomføringen av kontrollen vil ligge hos politiet og kriminalomsorgen. Bufeat region sør vurderer det slik at selve gjennomføringen skal kunne utøves på en slik måte at det ikke vil bli pålagt de ansatte (på en barnevernsinstitusjon) ytterligere forpliktelser eller forventninger. Dette må være en klar forutsetning for en slik ordning.
Ungdommer som er ilagt varetektsurrogat med elektronisk kontroll bør i størst mulig grad kunne få følge skolegang eller andre sysselsettingstiltak – der disse vurderes som trygge for ungdommen. Bufetat region sør mener det er svært viktig for ungdommer som bor på institusjon at skolegang så langt det lar seg gjøre ikke avbrytes. I de tilfellene retten finner at ungdommen, til tross for siktelse, kan ilegges varetektsurrogat så er det derfor en klar forventing om at det legges til rette for oppfølging av skole- og dagtilbud.
Det er i høringsnotatet (punkt 17.1.4.1) opplyst at samtykkekompetanse til varetektsurrogatet er lagt til den eller de som har foreldreansvaret. Det er ikke opplyst hvorvidt institusjonen, eller eventuelt skole eller arbeidsgiver, skal samtykke til det nevnte varetektsurrogatet. Punktet omtaler ikke forholdet til taushetsplikt og utlevering av opplysninger om den aktuelle ungdommen, i forbindelse med innhenting av samtykke fra de andre beboernes foresatte eller verger.
Ungdommer som bor på institusjon er under barnevernets omsorg, men i de aller fleste tilfeller har foreldrene foreldreansvaret. Slik forslaget er formulert vil det derfor oppstå en rekke spørsmål knyttet både til hvem som skal samtykke på vegne av barnet, og forhold til taushetsplikten. Det vil kunne tenkes sterke motsetninger og ønsker mellom foreldrene til ungdommene på en institusjon. Forslaget mangler derfor en nærmere beskrivelse av disse motsetningene. Dersom den eller de med foreldreansvaret skal kunne si nei på vegne av egen ungdom (som bor på institusjonen) vil formålet med regelendringene kunne falle bort i svært mange tilfeller.
Tilsvarende vil det kunne oppstå situasjoner der andre beboere over 18 år ikke samtykker, og muligheten for varetektsurrogati bortfaller kun av denne grunn.
Elektronisk kontroll – gjennomføring av ungdomsstraff
Det foreslås å innføre mulighet for elektroniske og digitale kontrolltiltak i konfliktrådsloven §§ 25 og 31. Etter de nye bestemmelsene skal ungdomskoordinatoren i visse tilfeller kunne ilegge digital kontroll.
Bufetat region sør mener at kompetansen til å ilegge slike vilkår burde legges til retten. Dette er et såpass inngripende tiltak at ungdommen bør gjøres kjent med slike vilkår allerede ved domsavsigelsen.
Avslutningsvis vil Bufetat region sør bemerke at vi i stor grad støtter forslagene i høringsnotatet, og vi mener det er svært viktig at man i størst mulig grad har, og benytter, effektive virkemidler for å unngå at ungdommer må sone i fengsel. Samtidig er forslagene utformet slik at de kan få konsekvenser for andre barn og ungdommers rettigheter. Det må derfor tilstrebes at samtlige barn og ungdommer blir hørt og hensyntatt. Dette er en rettighet barnet har, og et ansvar for alle instanser som tar avgjørelser som berører barn.
Barnets beste er både et overordnet prinsipp, en prosedyreregel og en selvstendig rett for barnet. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om handlinger og avgjørelser vil være til barnets beste . Å ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger som berører barn er ikke bare barnevernets ansvar.
Høringsnotatet beskriver en utvikling i samfunnet og forskning som viser at det er behov for strengere virkemidler for en mindre gruppe ungdommer. På bakgrunn av dette er det derfor foreslått mer effektive virkemidler for disse ungdommene.
Bufetat region sør mener det er positivt at det legges frem forslag som i større grad skal sikre at barn ikke fengsles unødvendig, samtidig som virkemidlene gjøres mer effektive ovenfor enkelte ungdommer.
Under er det løftet frem enkelte områder i høringsnotatet som vi ber departementet se nærmere på.
Samtykke. Medvirkning
Bufetat region sør har merket seg forslaget om å erstatte kravet til samtykke til valg av reaksjon, med en egnethetsvurdering. Dette forslaget fremstår som hensiktsmessig. Det forutsettes samtidig at ungdommene det gjelder får en faktisk mulighet til å uttale seg og medvirke til valg av straffereaksjon. Motivasjon hos den enkelte er avgjørende for at valg av reaksjon skal fungere etter hensikten, og følelsen av å ha blitt hørt og involvert er svært viktig i denne sammenheng.
Informasjonsdeling. Koordineringsgruppe
Departementet foreslår også en utvidet adgang til informasjonsdeling mellom en avgrenset gruppe personer, det vil si deltakerne i koordineringsgruppe.
Bufetat region sør er positive til at utveksling av nødvendige opplysninger kan gis i et begrenset omfang, og med et spesifikt formål, men stiller spørsmålstegn ved om det vil bli ulik praktisering, all den stund bestemmelsen kun åpner opp for at det er den barnevernstjenesten som er representert i koordineringsgruppen som vil få denne utvidede adgangen. Andre barnevernstjenester vil kunne dele opplysninger i samsvar med bestemmelsen i barnevernloven § 6-7. Barnevernslovens bestemmelse gir kun adgang til å dele opplysninger når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver. Som høringsnotatet gir anvisning på, kan barnevernstjenesten derfor ikke uten videre gi andre forvaltningsorganer (koordineringsgruppen) opplysninger om ungdommen.
Hensikten med den begrensede, men utvidede adgangen til å dele enkelte opplysninger innad i koordineringsgruppen er redegjort for i høringsnotatet. Samtidig pekes det på at dette kun vil gjelde i de tilfeller der den aktuelle tjeneste er representert i gruppen. Bufetat region sør viser til at det er opplyst i høringsnotatet at det p.t. ikke er etablert flere enn 54 koordineringsgrupper i Norge, mens det finnes flere enn 200 barnevernstjenester. Dette vil kunne medføre fortsatt ulik praksis rundt om i landet, avhengig av om tjenesten er direkte representert i gruppen, eller bundet av de eksisterende reglene og dermed avhengig av samtykke fra ungdommen og/eller dennes foreldre.
Forslaget om å tydeliggjøre koordineringsgruppens ansvar, oppgaver og sammensetning gjennom en ny lovbestemmelse støttes. En tydeliggjøring av ansvar og oppgaver vil i større grad kunne sikre en enhetlig praksis og et effektivt tverrfaglig samarbeid. Det er positivt at det lovfestes hvilke deltakere som skal være obligatoriske, men det savnes en bredere gjennomgang av hvorfor man har valgt å foreslå at barnevernstjenesten skal være fast medlem i gruppen. En fast plass i koordineringsgruppe(r) vil binde opp ressurser, som kunne blitt brukt mer effektivt andre steder.
Institusjonsplassering
Bufetat region sør støtter forslaget om å fjerne nåværende andre ledd i konfliktrådsloven § 25.
Det forslås ikke endringer i straffeloven § 37, og ungdommen skal fortsatt kunne idømmes opphold på institusjon, jf. strl. § 37 bokstav h). Bufetat region sør forstår departementet slik at idømmelse av opphold på institusjon etter strl. § 37 h) kun kan skje dersom vilkårene for dette er tilstede, jf. barnevernsloven bestemmelser. Høringsnotatet kunne med fordel ha hatt en omtale av hvem som har vedtaksmyndighet ved plassering på institusjon.
Det er samtidig viktig å påpeke at grunnlaget for et vedtak om institusjonsplassering etter barnevernsloven alltid skal være gjenstand for vurdering. Det betyr at ungdommer som er plassert etter barnevernloven § 4-24 likevel skal vurderes for andre tiltak fortløpende. Bufetat region sør mener at høringsnotatet her har for snever omtale av forholdet til særlovgivningen. Hvis vilkårene for en slik plassering (bvl. § 4-24) endres i løpet av året er det, etter vår mening, problematisk at retten har vedtatt opphold i inntil ett år. Høringsnotatet henviser til særlovgivningen, men forholdet til barnevernloven og denne problemstillingen burde vært omtalt ytterligere.
Høringsnotatet mangler også omtale av de situasjonene der ungdommen fyller 18 år i perioden med ilagte særvilkår etter straffeloven §37.
Elektronisk kontroll – varetektsurrogat
Bufetat region sør har merket seg forslaget om å innføre mulighet for elektronisk kontroll som alternativ til varetekt.
En slik gjennomføring forutsetter at retten foretar en grundig helhetsvurdering. Høringsnotatet mangler imidlertid omtale av hvilken rolle barnevernsinstitusjonene vil ha i denne vurderingen. Dette burde vært omtalt. Det er fra Bufetat region sør sin side en klar forventning om at en slik avgjørelse må forankres hos den aktuelle barnevernsinstitusjon, og at det må innhentes uttalelse og samtykke også fra institusjonen dersom varetektsurrogat skal gjennomføres på institusjonen.
Høringsnotatet omtaler (punkt 17.1.4.7) den praktiske gjennomføringen av varetektsurrogat. Ansvaret for gjennomføringen av kontrollen vil ligge hos politiet og kriminalomsorgen. Bufeat region sør vurderer det slik at selve gjennomføringen skal kunne utøves på en slik måte at det ikke vil bli pålagt de ansatte (på en barnevernsinstitusjon) ytterligere forpliktelser eller forventninger. Dette må være en klar forutsetning for en slik ordning.
Ungdommer som er ilagt varetektsurrogat med elektronisk kontroll bør i størst mulig grad kunne få følge skolegang eller andre sysselsettingstiltak – der disse vurderes som trygge for ungdommen. Bufetat region sør mener det er svært viktig for ungdommer som bor på institusjon at skolegang så langt det lar seg gjøre ikke avbrytes. I de tilfellene retten finner at ungdommen, til tross for siktelse, kan ilegges varetektsurrogat så er det derfor en klar forventing om at det legges til rette for oppfølging av skole- og dagtilbud.
Det er i høringsnotatet (punkt 17.1.4.1) opplyst at samtykkekompetanse til varetektsurrogatet er lagt til den eller de som har foreldreansvaret. Det er ikke opplyst hvorvidt institusjonen, eller eventuelt skole eller arbeidsgiver, skal samtykke til det nevnte varetektsurrogatet. Punktet omtaler ikke forholdet til taushetsplikt og utlevering av opplysninger om den aktuelle ungdommen, i forbindelse med innhenting av samtykke fra de andre beboernes foresatte eller verger.
Ungdommer som bor på institusjon er under barnevernets omsorg, men i de aller fleste tilfeller har foreldrene foreldreansvaret. Slik forslaget er formulert vil det derfor oppstå en rekke spørsmål knyttet både til hvem som skal samtykke på vegne av barnet, og forhold til taushetsplikten. Det vil kunne tenkes sterke motsetninger og ønsker mellom foreldrene til ungdommene på en institusjon. Forslaget mangler derfor en nærmere beskrivelse av disse motsetningene. Dersom den eller de med foreldreansvaret skal kunne si nei på vegne av egen ungdom (som bor på institusjonen) vil formålet med regelendringene kunne falle bort i svært mange tilfeller.
Tilsvarende vil det kunne oppstå situasjoner der andre beboere over 18 år ikke samtykker, og muligheten for varetektsurrogati bortfaller kun av denne grunn.
Elektronisk kontroll – gjennomføring av ungdomsstraff
Det foreslås å innføre mulighet for elektroniske og digitale kontrolltiltak i konfliktrådsloven §§ 25 og 31. Etter de nye bestemmelsene skal ungdomskoordinatoren i visse tilfeller kunne ilegge digital kontroll.
Bufetat region sør mener at kompetansen til å ilegge slike vilkår burde legges til retten. Dette er et såpass inngripende tiltak at ungdommen bør gjøres kjent med slike vilkår allerede ved domsavsigelsen.
Avslutningsvis vil Bufetat region sør bemerke at vi i stor grad støtter forslagene i høringsnotatet, og vi mener det er svært viktig at man i størst mulig grad har, og benytter, effektive virkemidler for å unngå at ungdommer må sone i fengsel. Samtidig er forslagene utformet slik at de kan få konsekvenser for andre barn og ungdommers rettigheter. Det må derfor tilstrebes at samtlige barn og ungdommer blir hørt og hensyntatt. Dette er en rettighet barnet har, og et ansvar for alle instanser som tar avgjørelser som berører barn.