Høringssvar – forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom
Røde Kors og vårt arbeid som er relevant for barn og straff
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill på høringsnotatet om endringer i bl.a. konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven.
Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse, og vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge jobber Røde Kors med et bredt spekter av aktiviteter. Mange av våre aktiviteter har barn og unge som målgruppe, og i flere av aktivitetene våre treffer vi ungdom som blir berørt av reglene om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Vi møter ungdommer som blir utsatt for kriminalitet av andre ungdommer, og vi erfarer at det i noen miljøer er store utfordringer knyttet til vold og kriminalitet blant unge. Vi ser at det er udekkede humanitære behov blant ungdom som gjør kriminelle handlinger, og derfor tilbyr vi både kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom og gir tilbud til ungdom underveis i og etter straffegjennomføring i aktivitetene Fellesverket (ungdomshus), Nettverk etter soning og Gatemegling. Vi baserer mange av våre synspunkter i høringssvaret på erfaringer fra egen aktivitet og vi vil derfor beskrive de relevante aktivitetene innledningsvis.
Røde Kors driver forebyggende konfliktarbeid for barn og ungdom mellom 13 og 25 år gjennom vår aktivitet Gatemegling. Vi tilbyr denne aktiviteten over hele landet og over 2000 ungdommer deltok i fjor på verksteder hvor de øver på å mestre egne konflikter eller megle i andres konflikter. Målsettingen med denne aktiviteten er at ungdommer som er i risikosonen for å begå kriminalitet og utøve vold skal bli bevisst sine egne reaksjonsmønstre, og få redskaper til å uttrykke behovene sine bedre og sette ord på følelser som oppstår i en konflikt. Røde Kors gjennomfører også gjenopprettende møter der det har vært en konflikt. Vår erfaring er at gjenopprettende prosesser i mange tilfeller fører til at konflikter i en gruppe dempes. Vi får også tilbakemelding fra våre samarbeidspartnere om positive endringer i ungdomsmiljøer eller i enkeltungdommers kommunikasjon og konflikthåndtering. Dette ble blant annet belyst i en evaluering av aktiviteten gjort av Oxford research i 2017. I en evaluering av Fellesverkene fra 2019 ble Gatemegling trukket frem som en svært positiv aktivitet av Røde Kors sine samarbeidspartnere. Både samarbeidspartnere, ansatte i Røde Kors og deltakende ungdommer fortalte om nyttig læring ved å ta i bruk Gatemegling som metode. En annen viktig erfaring fra de gjenopprettende prosessene vi tilrettelegger for, er at ungdommenes deltakelse er basert på frivillighet.
En stor andel av deltakerne i aktiviteten er meldt på via det offentlige hjelpeapparatet, og er allerede i kontakt med politi eller konfliktråd før de starter i vår aktivitet. Gatemegling kan også være en del av ungdomsplanen, men bare dersom det er basert på frivillighet fra ungdommen. Røde Kors tilbyr også barn som er under soning å delta på aktiviteter i vår regi under permisjon eller frigang, og vi tilbyr også Gatemegling-kurs til de yngste innsatte i flere av de ordinære fengslene i Norge, og ved en ungdomsenhet. Vi har med andre ord kontakt med mange barn og unge som er under ungdomsoppfølging, gjennomfører ungdomsstraff eller har gjort dette tidligere.
Røde Kors har også en egen aktivitet som kalles Nettverk etter soning. I denne aktiviteten jobber vi med personer som har sonet ferdig, men kontakten med deltakerne starter ofte mens de fortsatt er under soning. I Oslo er det et eget nettverk for unge innenfor denne aktiviteten. Røde Kors jobber her primært med ungdommer mellom 15 og 23 år som har begått lovbrudd og som er under straffegjennomføring, men vi jobber også forebyggende med ungdommer som er i risikosonen for å drive med kriminalitet. Vi samarbeider med ulike offentlige etater om et såkalt tilbakeføringssenter. Her er Røde Kors en av aktørene som kan skreddersy opplegg for blant annet ungdom, og være med på å tilby arbeid, sosial støtte mm. Det er mulig å ha aktiviteter gjennom Nettverk etter soning i ungdomsplanen, men da er det alltid basert på frivillighet fra ungdommens side.
Høringssvaret fra Røde Kors tar utgangspunkt i våre egne erfaringer med ungdom som blir berørt av reglene om strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom, i tillegg til de menneskerettslige rammene som gjelder for barn og straff. Vi støtter flere av de foreslåtte endringene, særlig de tiltakene som vil korte ned tiden mellom det straffbare forholdet og reaksjonen, men er samtidig kritisk til de innstrammingene endringene innebærer, blant annet ved økt bruk av ubetinget fengsel, at ordningen fjerner seg mer fra de positive sidene ved gjenopprettende prosess enn tidligere, og til de manglende mulighetene for medvirkning fra ungdommene.
Kommentarer til utvalgte kapitler i høringsnotatet
Kapittel 4 Reaksjonsfastsettelse
Punkt 4.1. Koordineringsgruppe
Departementet foreslår å lovfeste koordineringsgruppens rolle, og at denne skal ha faste medlemmer fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og barneverntjenesten, og at det må løses lokalt hvordan dette gjennomføres.
Røde Kors er i utgangspunktet positiv til å tydeliggjøre koordineringsgruppens rolle i lovverket. Når vi ser forslaget om faste medlemmer i denne gruppen i sammenheng med det foreslåtte ansvaret for å gjøre en egnethetsvurdering, mener vi samtidig at det er svært viktig å sikre at alle medlemmene i koordineringsgruppen har barnets beste som et grunnleggende hensyn for vurderingene som skal gjøres. Både politi, påtalemyndighet og kriminalomsorgen tar mange andre hensyn i sitt daglige virke. Når de i en fast rolle i en koordineringsgruppe skal komme med viktige anbefalinger om barn og straff, må det sikres at medlemmene har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse og kunnskap om barnets beste som et grunnleggende hensyn. Slik Røde Kors ser det, holder det ikke at barnevernets representant skal ivareta dette som ett av mange medlemmer i gruppa. FNs barnekomité har understreket at systematisk trening av profesjonelle i strafferettssystemet som treffer barn, er avgjørende for å opprettholde rettssikkerhetsgarantiene for barn, se generell kommentar nr. 24, punkt 39.
Punkt 4.2 Målgruppe – egnethet og samtykke
Departementet foreslår å gå bort fra en av dagens grunnleggende forutsetningene i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, nemlig at ungdommen skal samtykke til straffeformen. Departementet foreslår at koordineringsgruppen heller skal gjøre en egnethetsvurdering og at ungdomskoordinatoren deretter innstiller overfor påtalemyndigheten på om det er aktuelt med ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.
Røde Kors er enig med departementet i at det er mange problematiske sider ved samtykket som kreves fra ungdommene i dag. Det er ikke gode nok mekanismer for å sikre at ungdommen forstår hva det blir samtykket til, og innholdet i straffen kommer på plass lenge etter at samtykket er gitt, så det er i mange tilfeller ikke mulig å gi et reelt samtykke til innholdet. Det er derfor positivt at det gjøres noe med dette.
Vår egen erfaring med gjenopprettende prosess for ungdom tilsier imidlertid at frivillighet og samtykke fra ungdommen selv er et svært viktig element for å oppnå de positive sidene med gjenopprettende prosess. Både i de gjenopprettende møtene vi gjennomfører med ungdom og der våre aktiviteter er en del av en ungdomsplan, erfarer vi at frivillig deltakelse er avgjørende for et positivt resultat. I de sakene hvor ungdommen får medvirke aktivt og forstår at planen hjelper dem over i et annet livsløp, ser vi at ungdommene også er motivert til å jobbe for å oppnå dette. Det handler om å bygge tro på en annerledes fremtid. Som vist i innledningen, erfarer Røde Kors at det er mange positive sider ved gjenopprettende prosess, for eksempel ved at det kan virke konfliktdempende i et miljø og få positive effekter både for grupper av ungdommer og enkeltindivider. Det er synd at departementet foreslår en ordning som beveger seg bort fra dette utgangspunktet.
Røde Kors mener også at det er problematisk at ungdommen medvirker så sent i prosessen som forslaget legger opp til. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 12 at alle barn har rett til å uttrykke seg fritt i alle saker som påvirker barnet. Barnekomiteen har understreket at dette gjelder på hvert eneste steg i straffeprosessen rettet mot barn (generell kommentar nr. 24, punkt 45) og at barnet må få anledning til å delta i prosessen (punkt 46). Departementet foreslår en egen hjemmel for medvirkning fra ungdommen i konfliktrådsloven § 22 b. Her fremkommer det at ungdommen skal informeres og gi anledning til å uttale seg, og at det skal legges stor vekt på dette i saken. Slik hjemmelen kan leses, vil ikke ungdommen få informasjon eller anledning til å uttale seg før koordineringsgruppen har konkludert sin vurdering av om ungdommen er egnet for ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Dersom koordineringsgruppens vurdering skal tillegges så stor vekt som det skisseres i høringsnotatet, er det problematisk at ungdommen ikke gis noen anledning til å medvirke på det tidspunktet i saksbehandlingen. Dersom ungdommens motivasjon for gjennomføring av denne typen straff skal tillegges vekt, fremstår det som uhensiktsmessig at ikke dette skal være helt sentralt for koordineringsgruppen.
Sett i sammenheng med forslaget om at ungdommen ikke lengre skal godkjenne ungdomsplanen fra ungdomsstormøtet, mener Røde Kors at departementet foreslår en ordning som i for stor grad fjerner seg fra ungdommen og ungdommens motivasjon og medvirkning, at det vil være vanskelig å ivareta de positive sidene denne straffeformen har i dag.
Punkt 4.4.3. Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med annen straff
Departementet foreslår at det skal kunne idømmes ungdomsstraff i kombinasjon med ubetinget fengsel i inntil 6 måneder. I høringsnotatets punkt 18.2.3.6. fremkommer det at departementet vurderer at forslaget kan medføre en viss økning i antall ungdommer som vil sone i ungdomsenhetene eller i annet fengsel, men at det vil være begrenset. Departementet skriver at det vil være behov for noe økt kapasitet ved ungdomsenhetene dersom forslaget vedtas.
Røde Kors kan ikke støtte et forslag som har som formål å øke antallet barn i fengsel. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b at frihetsberøvelse av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Barnekonvensjonen artikkel 40 slår fast at barn som dømmes for å ha begått et straffbart forhold har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende frihet og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet. I tillegg følger det av artikkel 3 i barnekonvensjonen at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det samme følger av § 104 i den norske Grunnloven. Stortinget vedtok reglene om ungdomsstraff i 2012 og hensikten var nettopp å redusere antallet barn i fengsel. For å dømme barn til ubetinget fengsel må det nå være «særlig påkrevd», jf. straffeloven § 33. Dette er fulgt opp i Høyesterett og de underliggende domstolene i ettertid. Departementet har i høringsnotatet vist til alle disse kildene, men konkluderer likevel med at ubetinget fengsel er en god løsning i flere tilfeller enn i dag. Dette er vanskelig å forstå.
Røde Kors erfarer at fengsling av barn er meget stigmatiserende, både fra omgivelsenes side, men også for barnet selv. Vi ser at det forsterker et selvbilde som kriminell og «gitt opp». Dersom barn skal sone en kortere ubetinget straff, er det begrenset hvor mye man kan jobbe godt og konstruktivt med livsendring og holdningsskapende arbeid, selv om fagkompetansen er representert i ungdomsenhetene. Det tar tid å bygge opp tillit og for å jobbe godt med endring er man nødt til å komme i posisjon ift barnet. Vi erfarer at det er langt tyngre å jobbe med tilbakeføring av barn som har vært fengslet, enn de som har fått sin straff i samfunnet.
Departementet argumenterer med at det er behov for strengere virkemidler enn det som finnes i dag. Røde Kors vil argumentere for at det er mulig å finne strengere virkemidler innenfor rammene av ungdomsstraff, og at det ikke er nødvendig, og heller ikke til barnets beste, å gå tilbake til en ordning med flere barn i fengsel.
Departementet argumenterer med at å åpne for deldom i disse tilfellene vil gi domstolene større mulighet til å ta individuelle hensyn ved straffutmålingen. Røde Kors mener at hensynet til det enkelte barn og hva som er til barnets beste uansett må være helt grunnleggende, og at det er stor fleksibilitet innenfor ordningen med ungdomsstraff som i mye større grad vil ivareta de individuelle behovene til barn enn en fengselssoning vil gjøre.
Røde Kors ser én positiv side ved dette forslaget, og det er at det i sakene hvor ungdommer nå blir idømt kun ubetinget fengsel, nå åpnes for at deler av straffen blir gjennomført som ungdomsstraff. Departementets økonomiske anslag viser imidlertid at det ikke er hensikten med forslaget.
Kapittel 7 Ungdomsplan
Departementet foreslår flere endringer knyttet til ungdomsplan, blant annet at ungdommen ikke lengre skal godkjenne ungdomsplanen.
Departementet foreslår i punkt 7.4. å fjerne ordningen med at ungdommen er en av de som skal godkjenne ungdomsplanen. Det er foreslått at ungdommen og vergen skal gis anledning til å uttale seg og at ungdomskoordinatoren må jobbe målrettet for å sikre ungdommens motivasjon og medvirkning til gjennomføring.
Røde Kors mener at dette forslaget må ses i sammenheng med flere andre forslag som stiller ungdommen lengre unna prosessen, begrenser medvirkning og som dermed undergraver det viktige deltakende perspektivet i gjenopprettende prosess. Alle barn har en grunnleggende rett til medvirkning i alle forhold som er av betydning for dem, og Røde Kors vurderer at muligheten for medvirkning er svak på dette punktet all den tid ungdommen bare har anledning til å uttale seg. Å uttale seg og faktisk medvirke er ikke synonymt. For å ivareta retten til medvirkning må dette aspektet sikres på en bedre måte i lovverket.
Kapittel 16 Tvangsmidler for ungdom
Røde Kors mener, på bakgrunn av våre erfaring med gjenopprettende prosess, at det er uheldig å bruke flere tvangsmidler i forbindelse med gjennomføring av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Røde Kors mener at det er viktig å bevare elementene av gjenopprettende prosess, og all bruk av makt – som altså er motsatt av samtykke og frivillighet – vil flytte denne straffeformen vekk fra utgangspunktet om gjenopprettende prosess.
Røde Kors mener det vil være uheldig å innføre hjemler som åpner for avhenting av en ungdom ved brudd og pågripelse ved brudd, og særlig det siste vil bli kommentert under.
16.2. Pågripelse ved brudd
Departementet foreslår å innføre en hjemmel for å pågripe ungdommer ved brudd på ungdomsstraff.
Røde Kors vurderer at forslaget er på kollisjonskurs både med prinsippene for gjenopprettende prosess og med de klare kravene knyttet til pågripelse av barn som følger av barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b, hvor det fremgår at pågripelse av barn bare skal benyttes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Forslaget bryter med prinsippene for gjenopprettende prosess ved at det åpner for større bruk av tvang på et område som i utgangspunktet bør være basert på frivillighet.
En del av departementets begrunnelse for å innføre dette er at det allerede er en mulighet for pågripelse ved brudd på samfunnsstraff og ungdomsoppfølging som vilkår for betinget fengsel. Selv om pågripelse er mulig i forbindelse med samfunnsstraff, mener Røde Kors at det ikke er en god nok begrunnelse for å innføre muligheten også ved ungdomsstraff. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om i hvilken grad denne adgangen er benyttet når det er snakk om samfunnsstraff og ungdomsoppfølging, og det er derfor vanskelig å forstå om det faktisk er et behov for en slik hjemmel. Det er også vanskelig å forstå hva formålet med adgangen skal være og hvem som skal vurdere om det foreligger et brudd.
Samlet sett mener Røde Kors at departementet ikke viser at det er gode nok argument for å innføre en slik hjemmel når det med bakgrunn i barnekonvensjonens regler skal svært mye til før pågripelse skal kunne brukes.
16.3. Oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c
Departementet foreslår å innføre en hjemmel for påtalemyndigheten til å ilegge oppholdsforbud for personer mellom 15 og 18 år.
Basert på vårt arbeid med ungdom i denne aldersgruppen er Røde Kors bekymret for at oppholdsforbud kan være et veldig inngripende tiltak mot den enkelte ungdom. Hjemmelen i seg selv er relativt vid, ved at vilkåret er at politiet har “grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at personen begår en ellers straffbar handling”. Det at forbudet kan vare opp til 6 måneder er også svært strengt. En del av de kriminelt belastede områdene er også sentrumsområder hvor det kan være gode grunner for at ungdom oppholder seg eller ferdes igjennom, selv om de ikke skal ha kontakt med andre eller selv drive med kriminell aktivitet. Røde Kors er også bekymret for at et slikt tiltak bare vil flytte utfordringen med rekruttering til et annet geografisk område, og dermed ha liten effekt.
Kapittel 17 Forslag til bruk av elektronisk og digital kontroll
17.1. Oppholdspåbud med elektronisk kontroll som varetektssurrogat
Departementet foreslår å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat, og at det både skal brukes radiofrekvensteknologi (RF) og sporingsteknologi (GPS) for personer mellom 15 og 18 år. Dette er per nå ikke et alternativ for personer over 18 år, men skal vurderes knyttet til straffeprosesslovutvalgets utredning.
Det er strenge krav til de tilfeller hvor barn kan frihetsberøves i barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b. Som påpekt av departementet, har FNs torturkomité og andre kritisert norske myndigheter kraftig over tid for bruken av varetekt, og i Sivilombudsmannens særskilte melding om isolasjon i fengsel ble det trukket frem at unge personer kan være særlig sårbare for isolasjonsskader. Røde Kors er på bakgrunn av dette glad for at det foreslås et surrogat til ordinær varetekt for barn. Det som imidlertid er viktig å understreke er at adgangen til å bruke dette surrogatet ikke må føre til at flere barn fengsles. I alle fengslingssaker skal det gjøres en forholdsmessighetsvurdering, og Røde Kors vil understreke at et eventuelt varetektssurrogat ikke må gjøre terskelen for hva som anses som forholdsmessig lavere.
17.2. Elektroniske og digitale kontrolltiltak undre gjennomføring av ungdomsstraff
Departementet foreslår at ungdomskoordinatoren, med samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, kan beslutte bruk av elektroniske og digitale kontrolltiltak for ungdom som er idømt ungdomsstraff, dersom det er nødvendig for å kontrollere at vedkommende overholder vilkår om oppholdssted eller kontaktforbud.
Røde Kors er svært kritisk til at ungdomskoordinatoren på egen hånd skal kunne pålegge elektronisk kontroll av et barn under straffegjennomføring. Dette må anses som et veldig inngripende tiltak som ikke bør ilegges som et forvaltningsvedtak. Kompetansen til å ilegge et så inngripende tiltak, bør i det minste ligge hos domstolen. Røde Kors mener at departementets vurdering av de menneskerettslige skrankene for et slikt tiltak ikke er god nok, og at forslaget fremstår som dårlig begrunnet.
Ved spørsmål kan juridisk seniorrådgiver Inga Laupstad kontaktes på inga.laupstad@redcross.no
Enhetsleder, humanitære verdier og folkerett
Røde Kors og vårt arbeid som er relevant for barn og straff
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill på høringsnotatet om endringer i bl.a. konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven.
Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse, og vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge jobber Røde Kors med et bredt spekter av aktiviteter. Mange av våre aktiviteter har barn og unge som målgruppe, og i flere av aktivitetene våre treffer vi ungdom som blir berørt av reglene om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Vi møter ungdommer som blir utsatt for kriminalitet av andre ungdommer, og vi erfarer at det i noen miljøer er store utfordringer knyttet til vold og kriminalitet blant unge. Vi ser at det er udekkede humanitære behov blant ungdom som gjør kriminelle handlinger, og derfor tilbyr vi både kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom og gir tilbud til ungdom underveis i og etter straffegjennomføring i aktivitetene Fellesverket (ungdomshus), Nettverk etter soning og Gatemegling. Vi baserer mange av våre synspunkter i høringssvaret på erfaringer fra egen aktivitet og vi vil derfor beskrive de relevante aktivitetene innledningsvis.
Røde Kors driver forebyggende konfliktarbeid for barn og ungdom mellom 13 og 25 år gjennom vår aktivitet Gatemegling. Vi tilbyr denne aktiviteten over hele landet og over 2000 ungdommer deltok i fjor på verksteder hvor de øver på å mestre egne konflikter eller megle i andres konflikter. Målsettingen med denne aktiviteten er at ungdommer som er i risikosonen for å begå kriminalitet og utøve vold skal bli bevisst sine egne reaksjonsmønstre, og få redskaper til å uttrykke behovene sine bedre og sette ord på følelser som oppstår i en konflikt. Røde Kors gjennomfører også gjenopprettende møter der det har vært en konflikt. Vår erfaring er at gjenopprettende prosesser i mange tilfeller fører til at konflikter i en gruppe dempes. Vi får også tilbakemelding fra våre samarbeidspartnere om positive endringer i ungdomsmiljøer eller i enkeltungdommers kommunikasjon og konflikthåndtering. Dette ble blant annet belyst i en evaluering av aktiviteten gjort av Oxford research i 2017. I en evaluering av Fellesverkene fra 2019 ble Gatemegling trukket frem som en svært positiv aktivitet av Røde Kors sine samarbeidspartnere. Både samarbeidspartnere, ansatte i Røde Kors og deltakende ungdommer fortalte om nyttig læring ved å ta i bruk Gatemegling som metode. En annen viktig erfaring fra de gjenopprettende prosessene vi tilrettelegger for, er at ungdommenes deltakelse er basert på frivillighet.
En stor andel av deltakerne i aktiviteten er meldt på via det offentlige hjelpeapparatet, og er allerede i kontakt med politi eller konfliktråd før de starter i vår aktivitet. Gatemegling kan også være en del av ungdomsplanen, men bare dersom det er basert på frivillighet fra ungdommen. Røde Kors tilbyr også barn som er under soning å delta på aktiviteter i vår regi under permisjon eller frigang, og vi tilbyr også Gatemegling-kurs til de yngste innsatte i flere av de ordinære fengslene i Norge, og ved en ungdomsenhet. Vi har med andre ord kontakt med mange barn og unge som er under ungdomsoppfølging, gjennomfører ungdomsstraff eller har gjort dette tidligere.
Røde Kors har også en egen aktivitet som kalles Nettverk etter soning. I denne aktiviteten jobber vi med personer som har sonet ferdig, men kontakten med deltakerne starter ofte mens de fortsatt er under soning. I Oslo er det et eget nettverk for unge innenfor denne aktiviteten. Røde Kors jobber her primært med ungdommer mellom 15 og 23 år som har begått lovbrudd og som er under straffegjennomføring, men vi jobber også forebyggende med ungdommer som er i risikosonen for å drive med kriminalitet. Vi samarbeider med ulike offentlige etater om et såkalt tilbakeføringssenter. Her er Røde Kors en av aktørene som kan skreddersy opplegg for blant annet ungdom, og være med på å tilby arbeid, sosial støtte mm. Det er mulig å ha aktiviteter gjennom Nettverk etter soning i ungdomsplanen, men da er det alltid basert på frivillighet fra ungdommens side.
Høringssvaret fra Røde Kors tar utgangspunkt i våre egne erfaringer med ungdom som blir berørt av reglene om strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom, i tillegg til de menneskerettslige rammene som gjelder for barn og straff. Vi støtter flere av de foreslåtte endringene, særlig de tiltakene som vil korte ned tiden mellom det straffbare forholdet og reaksjonen, men er samtidig kritisk til de innstrammingene endringene innebærer, blant annet ved økt bruk av ubetinget fengsel, at ordningen fjerner seg mer fra de positive sidene ved gjenopprettende prosess enn tidligere, og til de manglende mulighetene for medvirkning fra ungdommene.
Kommentarer til utvalgte kapitler i høringsnotatet
Kapittel 4 Reaksjonsfastsettelse
Punkt 4.1. Koordineringsgruppe
Departementet foreslår å lovfeste koordineringsgruppens rolle, og at denne skal ha faste medlemmer fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og barneverntjenesten, og at det må løses lokalt hvordan dette gjennomføres.
Røde Kors er i utgangspunktet positiv til å tydeliggjøre koordineringsgruppens rolle i lovverket. Når vi ser forslaget om faste medlemmer i denne gruppen i sammenheng med det foreslåtte ansvaret for å gjøre en egnethetsvurdering, mener vi samtidig at det er svært viktig å sikre at alle medlemmene i koordineringsgruppen har barnets beste som et grunnleggende hensyn for vurderingene som skal gjøres. Både politi, påtalemyndighet og kriminalomsorgen tar mange andre hensyn i sitt daglige virke. Når de i en fast rolle i en koordineringsgruppe skal komme med viktige anbefalinger om barn og straff, må det sikres at medlemmene har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse og kunnskap om barnets beste som et grunnleggende hensyn. Slik Røde Kors ser det, holder det ikke at barnevernets representant skal ivareta dette som ett av mange medlemmer i gruppa. FNs barnekomité har understreket at systematisk trening av profesjonelle i strafferettssystemet som treffer barn, er avgjørende for å opprettholde rettssikkerhetsgarantiene for barn, se generell kommentar nr. 24, punkt 39.
Punkt 4.2 Målgruppe – egnethet og samtykke
Departementet foreslår å gå bort fra en av dagens grunnleggende forutsetningene i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, nemlig at ungdommen skal samtykke til straffeformen. Departementet foreslår at koordineringsgruppen heller skal gjøre en egnethetsvurdering og at ungdomskoordinatoren deretter innstiller overfor påtalemyndigheten på om det er aktuelt med ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.
Røde Kors er enig med departementet i at det er mange problematiske sider ved samtykket som kreves fra ungdommene i dag. Det er ikke gode nok mekanismer for å sikre at ungdommen forstår hva det blir samtykket til, og innholdet i straffen kommer på plass lenge etter at samtykket er gitt, så det er i mange tilfeller ikke mulig å gi et reelt samtykke til innholdet. Det er derfor positivt at det gjøres noe med dette.
Vår egen erfaring med gjenopprettende prosess for ungdom tilsier imidlertid at frivillighet og samtykke fra ungdommen selv er et svært viktig element for å oppnå de positive sidene med gjenopprettende prosess. Både i de gjenopprettende møtene vi gjennomfører med ungdom og der våre aktiviteter er en del av en ungdomsplan, erfarer vi at frivillig deltakelse er avgjørende for et positivt resultat. I de sakene hvor ungdommen får medvirke aktivt og forstår at planen hjelper dem over i et annet livsløp, ser vi at ungdommene også er motivert til å jobbe for å oppnå dette. Det handler om å bygge tro på en annerledes fremtid. Som vist i innledningen, erfarer Røde Kors at det er mange positive sider ved gjenopprettende prosess, for eksempel ved at det kan virke konfliktdempende i et miljø og få positive effekter både for grupper av ungdommer og enkeltindivider. Det er synd at departementet foreslår en ordning som beveger seg bort fra dette utgangspunktet.
Røde Kors mener også at det er problematisk at ungdommen medvirker så sent i prosessen som forslaget legger opp til. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 12 at alle barn har rett til å uttrykke seg fritt i alle saker som påvirker barnet. Barnekomiteen har understreket at dette gjelder på hvert eneste steg i straffeprosessen rettet mot barn (generell kommentar nr. 24, punkt 45) og at barnet må få anledning til å delta i prosessen (punkt 46). Departementet foreslår en egen hjemmel for medvirkning fra ungdommen i konfliktrådsloven § 22 b. Her fremkommer det at ungdommen skal informeres og gi anledning til å uttale seg, og at det skal legges stor vekt på dette i saken. Slik hjemmelen kan leses, vil ikke ungdommen få informasjon eller anledning til å uttale seg før koordineringsgruppen har konkludert sin vurdering av om ungdommen er egnet for ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Dersom koordineringsgruppens vurdering skal tillegges så stor vekt som det skisseres i høringsnotatet, er det problematisk at ungdommen ikke gis noen anledning til å medvirke på det tidspunktet i saksbehandlingen. Dersom ungdommens motivasjon for gjennomføring av denne typen straff skal tillegges vekt, fremstår det som uhensiktsmessig at ikke dette skal være helt sentralt for koordineringsgruppen.
Sett i sammenheng med forslaget om at ungdommen ikke lengre skal godkjenne ungdomsplanen fra ungdomsstormøtet, mener Røde Kors at departementet foreslår en ordning som i for stor grad fjerner seg fra ungdommen og ungdommens motivasjon og medvirkning, at det vil være vanskelig å ivareta de positive sidene denne straffeformen har i dag.
Punkt 4.4.3. Adgangen til å kombinere ungdomsstraff med annen straff
Departementet foreslår at det skal kunne idømmes ungdomsstraff i kombinasjon med ubetinget fengsel i inntil 6 måneder. I høringsnotatets punkt 18.2.3.6. fremkommer det at departementet vurderer at forslaget kan medføre en viss økning i antall ungdommer som vil sone i ungdomsenhetene eller i annet fengsel, men at det vil være begrenset. Departementet skriver at det vil være behov for noe økt kapasitet ved ungdomsenhetene dersom forslaget vedtas.
Røde Kors kan ikke støtte et forslag som har som formål å øke antallet barn i fengsel. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b at frihetsberøvelse av barn bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Barnekonvensjonen artikkel 40 slår fast at barn som dømmes for å ha begått et straffbart forhold har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet og egenverd, som styrker barnets respekt for andres menneskerettigheter og grunnleggende frihet og som tar hensyn til barnets alder og ønskeligheten av å fremme barnets reintegrering, slik at det påtar seg en konstruktiv rolle i samfunnet. I tillegg følger det av artikkel 3 i barnekonvensjonen at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det samme følger av § 104 i den norske Grunnloven. Stortinget vedtok reglene om ungdomsstraff i 2012 og hensikten var nettopp å redusere antallet barn i fengsel. For å dømme barn til ubetinget fengsel må det nå være «særlig påkrevd», jf. straffeloven § 33. Dette er fulgt opp i Høyesterett og de underliggende domstolene i ettertid. Departementet har i høringsnotatet vist til alle disse kildene, men konkluderer likevel med at ubetinget fengsel er en god løsning i flere tilfeller enn i dag. Dette er vanskelig å forstå.
Røde Kors erfarer at fengsling av barn er meget stigmatiserende, både fra omgivelsenes side, men også for barnet selv. Vi ser at det forsterker et selvbilde som kriminell og «gitt opp». Dersom barn skal sone en kortere ubetinget straff, er det begrenset hvor mye man kan jobbe godt og konstruktivt med livsendring og holdningsskapende arbeid, selv om fagkompetansen er representert i ungdomsenhetene. Det tar tid å bygge opp tillit og for å jobbe godt med endring er man nødt til å komme i posisjon ift barnet. Vi erfarer at det er langt tyngre å jobbe med tilbakeføring av barn som har vært fengslet, enn de som har fått sin straff i samfunnet.
Departementet argumenterer med at det er behov for strengere virkemidler enn det som finnes i dag. Røde Kors vil argumentere for at det er mulig å finne strengere virkemidler innenfor rammene av ungdomsstraff, og at det ikke er nødvendig, og heller ikke til barnets beste, å gå tilbake til en ordning med flere barn i fengsel.
Departementet argumenterer med at å åpne for deldom i disse tilfellene vil gi domstolene større mulighet til å ta individuelle hensyn ved straffutmålingen. Røde Kors mener at hensynet til det enkelte barn og hva som er til barnets beste uansett må være helt grunnleggende, og at det er stor fleksibilitet innenfor ordningen med ungdomsstraff som i mye større grad vil ivareta de individuelle behovene til barn enn en fengselssoning vil gjøre.
Røde Kors ser én positiv side ved dette forslaget, og det er at det i sakene hvor ungdommer nå blir idømt kun ubetinget fengsel, nå åpnes for at deler av straffen blir gjennomført som ungdomsstraff. Departementets økonomiske anslag viser imidlertid at det ikke er hensikten med forslaget.
Kapittel 7 Ungdomsplan
Departementet foreslår flere endringer knyttet til ungdomsplan, blant annet at ungdommen ikke lengre skal godkjenne ungdomsplanen.
Departementet foreslår i punkt 7.4. å fjerne ordningen med at ungdommen er en av de som skal godkjenne ungdomsplanen. Det er foreslått at ungdommen og vergen skal gis anledning til å uttale seg og at ungdomskoordinatoren må jobbe målrettet for å sikre ungdommens motivasjon og medvirkning til gjennomføring.
Røde Kors mener at dette forslaget må ses i sammenheng med flere andre forslag som stiller ungdommen lengre unna prosessen, begrenser medvirkning og som dermed undergraver det viktige deltakende perspektivet i gjenopprettende prosess. Alle barn har en grunnleggende rett til medvirkning i alle forhold som er av betydning for dem, og Røde Kors vurderer at muligheten for medvirkning er svak på dette punktet all den tid ungdommen bare har anledning til å uttale seg. Å uttale seg og faktisk medvirke er ikke synonymt. For å ivareta retten til medvirkning må dette aspektet sikres på en bedre måte i lovverket.
Kapittel 16 Tvangsmidler for ungdom
Røde Kors mener, på bakgrunn av våre erfaring med gjenopprettende prosess, at det er uheldig å bruke flere tvangsmidler i forbindelse med gjennomføring av ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Røde Kors mener at det er viktig å bevare elementene av gjenopprettende prosess, og all bruk av makt – som altså er motsatt av samtykke og frivillighet – vil flytte denne straffeformen vekk fra utgangspunktet om gjenopprettende prosess.
Røde Kors mener det vil være uheldig å innføre hjemler som åpner for avhenting av en ungdom ved brudd og pågripelse ved brudd, og særlig det siste vil bli kommentert under.
16.2. Pågripelse ved brudd
Departementet foreslår å innføre en hjemmel for å pågripe ungdommer ved brudd på ungdomsstraff.
Røde Kors vurderer at forslaget er på kollisjonskurs både med prinsippene for gjenopprettende prosess og med de klare kravene knyttet til pågripelse av barn som følger av barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b, hvor det fremgår at pågripelse av barn bare skal benyttes som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Forslaget bryter med prinsippene for gjenopprettende prosess ved at det åpner for større bruk av tvang på et område som i utgangspunktet bør være basert på frivillighet.
En del av departementets begrunnelse for å innføre dette er at det allerede er en mulighet for pågripelse ved brudd på samfunnsstraff og ungdomsoppfølging som vilkår for betinget fengsel. Selv om pågripelse er mulig i forbindelse med samfunnsstraff, mener Røde Kors at det ikke er en god nok begrunnelse for å innføre muligheten også ved ungdomsstraff. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om i hvilken grad denne adgangen er benyttet når det er snakk om samfunnsstraff og ungdomsoppfølging, og det er derfor vanskelig å forstå om det faktisk er et behov for en slik hjemmel. Det er også vanskelig å forstå hva formålet med adgangen skal være og hvem som skal vurdere om det foreligger et brudd.
Samlet sett mener Røde Kors at departementet ikke viser at det er gode nok argument for å innføre en slik hjemmel når det med bakgrunn i barnekonvensjonens regler skal svært mye til før pågripelse skal kunne brukes.
16.3. Oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c
Departementet foreslår å innføre en hjemmel for påtalemyndigheten til å ilegge oppholdsforbud for personer mellom 15 og 18 år.
Basert på vårt arbeid med ungdom i denne aldersgruppen er Røde Kors bekymret for at oppholdsforbud kan være et veldig inngripende tiltak mot den enkelte ungdom. Hjemmelen i seg selv er relativt vid, ved at vilkåret er at politiet har “grunn til å tro at opphold på stedet øker faren for at personen begår en ellers straffbar handling”. Det at forbudet kan vare opp til 6 måneder er også svært strengt. En del av de kriminelt belastede områdene er også sentrumsområder hvor det kan være gode grunner for at ungdom oppholder seg eller ferdes igjennom, selv om de ikke skal ha kontakt med andre eller selv drive med kriminell aktivitet. Røde Kors er også bekymret for at et slikt tiltak bare vil flytte utfordringen med rekruttering til et annet geografisk område, og dermed ha liten effekt.
Kapittel 17 Forslag til bruk av elektronisk og digital kontroll
17.1. Oppholdspåbud med elektronisk kontroll som varetektssurrogat
Departementet foreslår å innføre elektronisk kontroll som varetektssurrogat, og at det både skal brukes radiofrekvensteknologi (RF) og sporingsteknologi (GPS) for personer mellom 15 og 18 år. Dette er per nå ikke et alternativ for personer over 18 år, men skal vurderes knyttet til straffeprosesslovutvalgets utredning.
Det er strenge krav til de tilfeller hvor barn kan frihetsberøves i barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav b. Som påpekt av departementet, har FNs torturkomité og andre kritisert norske myndigheter kraftig over tid for bruken av varetekt, og i Sivilombudsmannens særskilte melding om isolasjon i fengsel ble det trukket frem at unge personer kan være særlig sårbare for isolasjonsskader. Røde Kors er på bakgrunn av dette glad for at det foreslås et surrogat til ordinær varetekt for barn. Det som imidlertid er viktig å understreke er at adgangen til å bruke dette surrogatet ikke må føre til at flere barn fengsles. I alle fengslingssaker skal det gjøres en forholdsmessighetsvurdering, og Røde Kors vil understreke at et eventuelt varetektssurrogat ikke må gjøre terskelen for hva som anses som forholdsmessig lavere.
17.2. Elektroniske og digitale kontrolltiltak undre gjennomføring av ungdomsstraff
Departementet foreslår at ungdomskoordinatoren, med samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, kan beslutte bruk av elektroniske og digitale kontrolltiltak for ungdom som er idømt ungdomsstraff, dersom det er nødvendig for å kontrollere at vedkommende overholder vilkår om oppholdssted eller kontaktforbud.
Røde Kors er svært kritisk til at ungdomskoordinatoren på egen hånd skal kunne pålegge elektronisk kontroll av et barn under straffegjennomføring. Dette må anses som et veldig inngripende tiltak som ikke bør ilegges som et forvaltningsvedtak. Kompetansen til å ilegge et så inngripende tiltak, bør i det minste ligge hos domstolen. Røde Kors mener at departementets vurdering av de menneskerettslige skrankene for et slikt tiltak ikke er god nok, og at forslaget fremstår som dårlig begrunnet.
Ved spørsmål kan juridisk seniorrådgiver Inga Laupstad kontaktes på inga.laupstad@redcross.no
Enhetsleder, humanitære verdier og folkerett