Forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv.
Norsk Fengsel og friomsorgsforbund er kriminalomsorgens største fagforbund og organiserer bredt både innenfor friomsorgen og fengslene.
NFF sender med dette over kommentarer og forslag til høringsforslaget.
- NFF støtter departementet i ønsket om å videreutvikle de eksisterende ungdomsreaksjonene og innføre mer effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet
- Det er flere gode forslag til tiltak, og NFF vil spesielt kommentere følgende tiltak:
- sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen - redusere antall krav om samtykke (kombinert med å innføre klageadgang) - tydeliggjøre ungdomsplanens innhold - tydeliggjøre reglene for brudd og bruddhåndtering - fastsetting av hjemmel til å fastsette tilleggsvilkår om elektroniske og digitale kontrolltiltak under gjennomføring av ungdomsstraff.
NFF mener imidlertid at det er betenkelig at man skal bruke mye tid og ressurser på å etablere ett nytt system på noe som allerede er etablert i regi av kriminalomsorgen.
Det er eksempelvis et ønske å arbeide for å nå disse målene:
- sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen - tydeliggjøre ungdomsplanens innhold
Forslagene for dette er per nå blant annet: Drøfting til innstilling av egnethetsvurdering til straffereaksjonene i koordineringsgruppen (KOG), med påfølgende innstilling som skal skrives av ungdomskoordinator og oversendes påtaleenheten. Ungdomskoordinator skal også utarbeide forslag til ungdomsplan slik at dette er klart allerede i retten, slik at ungdommen kan gi et reelt samtykke fra start. Dette er oppgaver som opprinnelig har vært løst i personundersøkelsen for mindreårige (PUM), altså vurdering av oppfølgingsbehov og forslag til innhold i ungdomsplan. Bruken av PUM foreslås i høringen nedtonet grunnet tidsbruk, men dog ikke i alle saker. Kriminalomsorgen stiller da spørsmålstegn ved hva innholdet i en PUM skal brukes til i fremtiden, da det åpenbart fører til dobbeltarbeid, da konfliktrådet selv også må innhente slik kartlegging siden de skal utarbeide forslag til ungdomsplan (i samme tidsrom som PUM utarbeides), og KOG må drøfte egnethet, som normalt sett er en oppgave som kan gjøres i PUM.
At en egnethetsvurdering skal tas i KOG er også betenkelig, da det er et organ på strukturnivå med ledere som deltakere. Skal medlemmer av KOG saksbehandle og gjøre vurderingsarbeidet som gjøres i PUM? Slik vurdering/kildeinnhenting er omfattende og krever inngående kjennskap til kriminalomsorgens ulike straffereaksjoner. Har KOG god nok kjennskap til alternative straffereaksjoner som kriminalomsorgen har, som elektronisk kontroll, paragraf 12, samfunnsstraff, samt hva hver av reaksjonene innebærer for ungdommen? NFF mener at kriminalomsorgens kunnskaper og kjennskap til hvilke straffegjennomføringsmuligheter som finnes, gjør at Kriminalomsorgen er best kvalifisert til å vurdere egnethet for reaksjonene også.
Forslag til løsning: Kriminalomsorgen har organisert seg med en straffereaksjon som imøtekommer flere av de utfordringene som ønskes løst, nemlig narkotikaprogram med domstolskontroll. Der er det også viktig å sikre en rask og effektiv saksbehandling som er kriminalitetsforebyggende. Mye av det som har fungert der er direkte overførbart for å løse de utfordringene som høringen belyser.
Måten det har blitt løst på er at det under personundersøkelsen, samtidig som det likevel innhentes kilder for kartlegging av livssituasjonen, avklares hvem som skal sitte i oppfølgingsteam under en eventuell straffegjennomføring. Dette gir grunnlag for å konkretisere hva innholdet i en straffegjennomføring vil være, og det utarbeides i personundersøkelsen et forslag til gjennomføringsplan (tilsvarende en ungdomsplan). Tidsfristen for hele prosessen er seks uker. Det er i disse sakene tett dialog med påtaleenheten, og det blir raskt sett opp dato for rettsak. Iverksettelsen av straffegjennomføringen begynner å løpe så fort saken er rettskraftig, noe som er uproblematisk da innholdet og aktørene som skal delta allerede er satt.
Å gjennomføre ungdomsreaksjonene på samme måte er et forslag til løsning. Da kan man bruke det klageorganet som kriminalomsorgen allerede har etablert, og kriminalomsorgen kan ha den koordinerende rollen som konfliktrådet innehar. Slik det er i dag gjør de mye av det samme som kriminalomsorgen gjør, og etterlyser nye rutiner, virkemidler og klageorgan. Dette er i kriminalomsorgen allerede etablerte strukturer. NFF mener at dette alt i alt ville være bedre for ungdommen, og ført til mindre byråkrati. Med bedre for ungdommen menes det at det kan bygges videre på den relasjonen som bygges under arbeidet med PUM, noe som ville stilt koordinator av oppfølgingsteam i en helt annen posisjon relasjonsmessig, og det ville blitt færre aktører for ungdommen å forholde seg til. Det ville videre naturligvis vært et krav å benytte seg av Konfliktrådet og deres tjenester angående gjenopprettende prosess som noe av innholdet i straffegjennomføringen.
Med mindre byråkrati menes det i hovedsak prosesser og samarbeidsrutiner som må etableres i tråd med høringens ønske om å etablere virkemidler knyttet opp mot elektronisk kontroll (EK). Det er en straff som administreres av kriminalomsorgen, og det må påpekes at ved en eventuell innføring av dette, vil det medføre nye konsekvenser om de ikke forholder seg til de krav som stilles ved slik straffegjennomføring. Per i dag er det overførsel til soning i anstalt. Kriminalomsorgen har sømløse overganger mellom EK og fengsel, og egne jurister som administrerer slike vedtak. Det ville vært naturlig, slik som forslagene i høringen er (med EK og delgjennomføring) – å etterstrebe sømløse overganger også for ungdommer, og slikt sett burde ungdomsreaksjonene i sin helhet blitt lagt til kriminalomsorgen.
Tanker rundt høringsnotatet, mer punktvis fremlagt:
Dagens ordning - Kriminalomsorgens rolle i oppfølgingsteam oppleves forskjellig av kriminalomsorgens representanter/saksbehandlere fra sak til sak, men mest meningsfullt er det å delta i oppfølgingsteam i saker hvor man har skrevet PUM og vært med i prosessen fra starten av. Det danner grunnlag for relasjon med ungdommen, samarbeid med de andre (som man har fått i utarbeidelsen av PUM) som igjen skaper engasjement og innflytelse i oppfølgingen. - Kriminalomsorgen har i dag en rådgivende rolle knyttet til bruddsaker. Dette er i dag vanskelig å gå inn i siden Konfliktrådet mangler krav til gjennomføring og påfølgende virkemidler ved brudd. NFF ser derfor et stort behov for endring av dagens praksis. - Det kan ta lang tid fra hendelse til pådømmelse. I dag er man avhengig av flere instanser for å få til en kjapp saksgang. NFF mener at både påtale, kriminalomsorg og domstol kan være den som bruker for lang tid i en sak, og at dette kan variere fra sak til sak. - Trenering av samtykker. I dag kan ungdommene selv velge hvilke kilder som skal kontaktes og velger ofte kilder som vil fremstille ungdommens beste side. Dette kan føre til at det reelle hjelpebehovet ikke blir belyst. - Å starte straffegjennomføringen med et ungdomsstormøte er ikke alltid mulig. Det blir heller ikke alltid gjennomført, selv om det i dagens ordning er lovpålagt. - I dag har NFF inntrykk av at ungdommene ikke alltid forstår hva de samtykker til, dette til tross for at både kriminalomsorgen og konfliktrådet gir grundig informasjon i PUM stadiet. Det blir for mye informasjon og for lite konkret siden ungdomsplanen utarbeides i etterkant av at samtykkene innhentes.
Samtykke Høringen foreslår mindre innhenting av samtykker i PUM/egnethetsvurdering. Kriminalomsorgens erfaring er at jo mer kilder som hentes inn, jo bedre blir situasjon rundt barnet/ungdommen belyst. Mange og utfyllende kildeopplysninger gir bedre grunnlag for vurdering når ungdommen selv ikke kan bestemme kildene, så det mener NFF er bra i nytt høringsforslag. Ungdommene skjønner ikke alltid sitt eget beste med tanke på samtykker, og forstår ikke at man trenger det for å kan gi best mulig hjelp under straffegjennomføringen. På en annen side er det inngripende for ungdommen og ikke ha bestemmelsesrett over dette og NFF mener at verge bør involveres nøye.
- Det foreslås at kravet til at ungdommen samtykker underveis i straffegjennomføringen, faller fra og at det skal opprettes klageadgang. Fordeler: Ungdommen blir ivaretatt ut ifra hvilket behov de har og får i større grad den hjelpen de behøver, selv om de ikke trenger å ønske det der og da. Dette kan være kriminalitetsforebyggende. Ulemper: Ungdommen blir fratatt rettigheter, og tiltakene blir i større grad pålagt. Kan være demotiverende og gi grunnlag for ønske om trenering. Kan føre til flere brudd. Dagens høringsforslag krever at det må opprettes ny klageinstans i konfliktrådet. Dette medfører store endringer og høringen tilsier at konfliktrådet blir en tilsvarende oppbygd straffegjennomføringsetat som kriminalomsorgen.
Utarbeidelse av tidlig ungdomsplan Nytt i høringen er at ungdomsplan skal godkjennes av UK, og at det er ungdommen og verger som har uttalelsesrett. Det er positivt med tanke på å komme tidlig i gang med prosessen. NFF vil påpeke at kriminalomsorgen har god erfaring med tilsvarende ordning gjennom ND; Ved narkotikaprogram med domstolskontroll utarbeider kriminalomsorgen, før saken fremmes for retten,
et utkast til gjennomføringsplan som retten godkjenner. Når reaksjonen er endelig fastsatt er det kriminalomsorgens oppgave å konkretisere innholdet i gjennomføringsplanen, innenfor de rammer som retten har bestemt.
Ungdommen vil som en følge av dette få bedre grunnlag til å evt samtykke til straffereaksjonen. Dette synes NFF i utgangspunktet er positivt med høringsforslaget.
Tiltak i ungdomsplanen Det foreslås at Kriminalomsorgens programmer skal bli mer benyttet, og at kriminalomsorgen skal bidra i forbindelse med kriminalitetsforebyggende samtaler. Samtidig peker man på at relasjonsbygging er viktig i arbeidet med ungdommen. I dag har kriminalomsorgen mulighet til å bygge en relasjon til ungdommen gjennom utarbeidelse av PUM og at etatens ansatte sitter i oppfølgingsteam. Utfases PUM, vil etatens ansatte få mindre mulighet til relasjonsbygging og påvirkning til å kunne nå inn til ungdommen med tiltak kriminalomsorgen har tilgang på. I høringen blir tidsbruk og ressurser til dette arbeidet i kriminalomsorgen ikke poengtert, og NFF stiller seg kritisk til at etatens ansatte per i dag ikke får registrert dette arbeidet i nåværende system. Etter vår mening bør det jobbes aktivt med større registrering i kriminalomsorgen i ungdomssakene.
KOG NFF har noen spørsmål rundt høringsforslaget; I dag er representantene i KOG på ledernivå. Skal de nå saksbehandle? Det står i høringsforslaget at KOG skal 1) Vurdere egnethet, 2) kartlegge, 3) vurdere tiltak og 4) holde seg løpende orientert om pågående saker. Dette er saksbehandling, som i dagens ordning blir gjort i PUM. UK skal utarbeide ungdomsplan på bakgrunn av KOG, noe som da erstatter PUM. Det står at det skal være faste medlemmer og regelmessige møter og at konfliktråd, politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og barnevern skal være representert.
Blir PUM erstattet med egnethetsvurdering i KOG vil kriminalomsorgens rolle/representant i KOG bli utrolig viktig og den bør til enhver tid være oppdatert på all type alternativ straffegjennomføring. Hvem vil ha størst beslutningsmyndighet i avgjørelsene?
Egnethetsvurdering kontra PUM Egnethetsvurdering skal foretas av UK. Det vil kreve at UK har kjennskap til alle typer straffegjennomføring som kan tilbys, for å kan vurdere godt. Det er foreslått i høringen at egnethet skal vurderes ut ifra motivasjon og erkjennelse. NFF tror at mange ungdommer vil komme til å falle utenfor her. Hva med ungdommene? Vil de komme til kriminalomsorgen på samfunnsstraff eller i fengsel? Uten utarbeidelse av PUM? Eller blir det rekvirert PUM i de sakene hvor KOG ikke mener dem egnet? Og vil saksbehandlingen i disse sakene da ta enda lengre tid? Kan en konsekvens av dette forslaget bety at umotiverte ungdommer med store oppfølgingsbehov får samfunnsstraff eller ubetinget fengsel, noe som motstrider prinsippet om at det er de med stort oppfølgingsbehov som skal idømmes ungdomsstraff? Nevner også Kriminalomsorgens erfaring med at en grundig PUM gir grunnlag for godt arbeid, noe kriminalomsorgens ansatte også har fått gode tilbakemeldinger på også fra konfliktrådet. NFF er bekymret for at dagens høring med å erstatte PUM med egnethetsvurdering mister denne dimensjonen.
Brudd Gangen i forslaget i høringen er: Bruddsamtale – Nye vilkår – Kan innkalles til nytt ungdomsstormøte eller overføre saken til Kriminalomsorgens regionale nivå, som igjen tar saken i retten for fullbyrdelse. Det fremmes også forslag om virkemidler for avhenting for gjennomføring av bruddsamtale, i likhet med dagens praksis i kriminalomsorgen.
NFF anser dette som et positive virkemiddel inn i ungdomsreaksjonene, da det trengs konsekvenser. NFF mener imidlertid at det vil bli en utfordring for Kriminalomsorgen å håndtere en sak som er saksbehandlet i en annen etat, med ulike saksbehandlingssystem og ulike rutineskriv. Hvordan få til sømløse overganger? Hvordan unngå at ungdommene ikke faller mellom to ulike system? Dette vil kreve et utrolig godt samarbeid og eventuell deling av dokumentarkiv. Hvem vil f. eks følge opp ungdommen når saken står på brudd? Hvem vil eventuelt beslutte mulighet for tilbakeføring (f.eks. hvis EK er benyttet) og hvilket system håndterer klager?
I høringen står det at ungdomsstraffen skal avbrytes kun når det foreligger en rettskraftig avgjørelse om at straffegjennomføringen skal avsluttes, noe som betyr at ungdommen skal følges opp også etter brudd. Dette er likt ND og her har kriminalomsorgen erfaringer.
Bruk av EK ved brudd. Det står (side 135) at UK beslutter bruk av EK under ungdomsstraff med samtykke fra politi og kriminalomsorg. Bruken skal vurderes fortløpende og opphøre når tiltaket ikke lenger er nødvendig. Hvem bestemmer/har avgjørelsesmyndighet her? Hvilken klageadgang skal benyttes? Bruk av elektroniske hjelpemidler for ungdommene; De er sårbare, impulsive, trenger ekstra oppfølging. De må også ha egnet bolig og stabile forhold rundt seg. Det vil være utfordrende å ha ungdommene på EK i bruddsituasjoner eller varetekt. Og det fremheves at relasjon er viktig. Blir ungdommene overlatt totalt til kriminalomsorgen i slike situasjoner? Og hvilke virkemidler har kriminalomsorgen til å følge opp brudd på kravene for gjennomføring? I dagens ordning skal det lite til for å bli bruddet på EK og overført til fengsel. Vil dette høringsforslaget føre til flere innsettelser av unge i fengsel? Eller vil Kriminalomsorgen få en ny gruppe på EK som ikke følger krav og vilkår og som man har lite virkemidler for?
På en annen side ser NFF at man trenger virkemidler i ungdomsstraffen og at EK kan være et godt alternativ. NFF tenker at det vil bli kjempeviktig å se grundig på egnet bolig og omsorgspersoner knyttet til boligen for at tiltaket skal fungere. Videre ser NFF positivt på muligheter for å benytte EK i tilknytning til institusjonsplassering for å unngå fengsel for barn og unge.
Deldom Vurderes av NFF som en positiv tanke, spesielt dersom første del av straffen gjennomføres ved ungdomsenhetene eller med EK. Man kan da gå over på ungdomsstraff i siste del og har anledning til å sy et godt tilbud rundt ungdommen i forkant av løslatelse. Kriminalomsorgen har her mulighet til å jobbe for en sømløs overgang og opprette et sikkerhetsnett rundt ungdommen i overgangsfasen. NFF ser også positivt på deldom med ungdomsstraff først og med andre reaksjoner etterpå, som f.eks. en betinget del med f.eks. program. Her har man mulighet til å «tette rundt» ungdommen ut ifra behov i starten i form av ungdomsplanen for så å kan jobbe spesifikt med lovbruddet eller annen problematikk når ting rundt er på plass.
Særvilkår I høringen står det at brudd på særvilkår skal følges opp av domstolen. Det vil da bli en periode hvor ungdommen havner mellom to systemer Konfliktråd – Kriminalomsorg. NFF ser at det kan være en utfordring at ungdommen her fort kan havne mellom flere etater.
Det foreslås hjelpetiltak mellom lovbrudd og pådømmelse av dom i høringen. Dette ser NFF på som kriminalitetsforebyggende og bra. Men da det foreløpig ikke er avklart straffereaksjon, hvem har da ansvaret for denne oppfølgingen?
Utsettelse og avbrudd Reglene som foreslås er de samme som ved utsettelse og soningsavbrudd ved f.eks. samfunnsstraff bortsett fra at ungdommen skal følges opp også i ettertid, likt ND. Kriminalomsorgen sitter med kompetanse på dette. Ifølge høringsforslaget vil sekretariatet for konfliktrådene være klageinstans og det må eventuelt rustes opp. UK har avgjørelsesmyndighet, politi og kriminalomsorg skal samtykke. Blir kriminalomsorgens rolle da bare å tilse at konfliktrådet gjør det de skal?
DIREKTE KONSEKVENSER FOR KRIMINALOMSORGEN - Mindre kjennskap til ungdommen dersom PUM utfases. Vanskeliggjør rollen i oppfølgingsteam, ingen relasjon, ingen konkrete oppgaver overfor ungdommen. Og hvis konfliktrådet får eget klageorgan og saksbehandlingssystem, hva blir kriminalomsorgens rolle??? - Kriminalomsorgen blir veldig viktig i KOG der egnethet, tiltak og mulig straffegjennomføring skal drøftes. Her tror NFF at Kriminalomsorgen må inn for å tydeliggjøre mulige alternativer godt! Dersom PUM utfases og dersom kriminalomsorgens representant ikke er god på dette, kan konsekvensen bli at kriminalomsorgen mister en del unge på straffegjennomføring i kriminalomsorgen. - Høringen sier at 10 årsverk blir brukt til utarbeidelse av PUM på landsbasis i Kriminalomsorgen. Med en utfasing av bruken kan disse stillingshjemlene bli inndratt, evt overført til konfliktrådet og UK som får merarbeid med utarbeidelse av egnethetsvurderinger.
- Ny ordning skal ifølge høringen gjelde ungdom frem til 18 år. Dersom dette virker, vil man vurdere å utvide dette til 18-23 år. NFF tror at kriminalomsorgen da vil miste mange lovbrytere under 23 år. - Kriminalomsorgen vil få saker i forbindelse med brudd «i fanget», uten å ha hatt noe med sakene å gjøre tidligere i prosessen. Konfliktrådet og Kriminalomsorgen har ulike saksbehandlingssystem, de har ulike rutiner og kanskje tanker/erfaringer rundt brudd. Dette skal Kriminalomsorgen forvalte. NFF ser at sømløshet mellom friomsorg og fengsel er en stor utfordring i dag, hvor etaten opererer i samme system og har likt regelverk, så dette punktet tenker NFF er den aller største utfordringen i dagens høringsnotat og som vil påvirke vår organisasjon i stor grad. - Bruk av EK som varetekt, og ved brudd, er en oppgave som vil kreve mye av kriminalomsorgen både med tanke på ressurser, nye elektroniske metoder/systemer som omtales i høringen og det å håndtere barn og ungdom med slik kontroll. Krav og vilkår må forstås og hva med barn som ikke gjør dette? Hva om ungdommene ikke følger opp – hvilke virkemiddel har man da når fengsel ikke bør benyttes? Dette kan føre til at kriminalomsorgen blir «sittende» med en del ungdomssaker hvor ungdom ikke følger opp. - I høringen påpekes det at relasjon er viktig med tanke på arbeid med ungdommen. NFF lurer på om i hvor stor grad UK vil følge en ungdom i saker som medfører bruddsituasjoner og hvor kriminalomsorgen er inne som en konsekvens av brudd. Høringen tilsier at NFF er bekymret for at ungdommen må kunne påregne seg mye byråkrati fordi mange er inne i saken.
- NFF tror at hvis ungdommen skal egnethets vurderes ut ifra motivasjon og erkjennelse, kan man få en vridning i at kriminalomsorgen får umotiverte ungdom som har store oppfølgingsbehov. Hvis det heller ikke er skrevet PUM på disse, vil det bli en utfordring for kriminalomsorgen å gi dem en god straffegjennomføring med bakgrunn i hva som er det beste for barnet/ungdommen.
Norsk Fengsel og friomsorgsforbund er kriminalomsorgens største fagforbund og organiserer bredt både innenfor friomsorgen og fengslene.
NFF sender med dette over kommentarer og forslag til høringsforslaget.
- NFF støtter departementet i ønsket om å videreutvikle de eksisterende ungdomsreaksjonene og innføre mer effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet
- Det er flere gode forslag til tiltak, og NFF vil spesielt kommentere følgende tiltak:
- sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen - redusere antall krav om samtykke (kombinert med å innføre klageadgang) - tydeliggjøre ungdomsplanens innhold - tydeliggjøre reglene for brudd og bruddhåndtering - fastsetting av hjemmel til å fastsette tilleggsvilkår om elektroniske og digitale kontrolltiltak under gjennomføring av ungdomsstraff.
NFF mener imidlertid at det er betenkelig at man skal bruke mye tid og ressurser på å etablere ett nytt system på noe som allerede er etablert i regi av kriminalomsorgen.
Det er eksempelvis et ønske å arbeide for å nå disse målene:
- sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen - tydeliggjøre ungdomsplanens innhold
Forslagene for dette er per nå blant annet: Drøfting til innstilling av egnethetsvurdering til straffereaksjonene i koordineringsgruppen (KOG), med påfølgende innstilling som skal skrives av ungdomskoordinator og oversendes påtaleenheten. Ungdomskoordinator skal også utarbeide forslag til ungdomsplan slik at dette er klart allerede i retten, slik at ungdommen kan gi et reelt samtykke fra start. Dette er oppgaver som opprinnelig har vært løst i personundersøkelsen for mindreårige (PUM), altså vurdering av oppfølgingsbehov og forslag til innhold i ungdomsplan. Bruken av PUM foreslås i høringen nedtonet grunnet tidsbruk, men dog ikke i alle saker. Kriminalomsorgen stiller da spørsmålstegn ved hva innholdet i en PUM skal brukes til i fremtiden, da det åpenbart fører til dobbeltarbeid, da konfliktrådet selv også må innhente slik kartlegging siden de skal utarbeide forslag til ungdomsplan (i samme tidsrom som PUM utarbeides), og KOG må drøfte egnethet, som normalt sett er en oppgave som kan gjøres i PUM.
At en egnethetsvurdering skal tas i KOG er også betenkelig, da det er et organ på strukturnivå med ledere som deltakere. Skal medlemmer av KOG saksbehandle og gjøre vurderingsarbeidet som gjøres i PUM? Slik vurdering/kildeinnhenting er omfattende og krever inngående kjennskap til kriminalomsorgens ulike straffereaksjoner. Har KOG god nok kjennskap til alternative straffereaksjoner som kriminalomsorgen har, som elektronisk kontroll, paragraf 12, samfunnsstraff, samt hva hver av reaksjonene innebærer for ungdommen? NFF mener at kriminalomsorgens kunnskaper og kjennskap til hvilke straffegjennomføringsmuligheter som finnes, gjør at Kriminalomsorgen er best kvalifisert til å vurdere egnethet for reaksjonene også.
Forslag til løsning: Kriminalomsorgen har organisert seg med en straffereaksjon som imøtekommer flere av de utfordringene som ønskes løst, nemlig narkotikaprogram med domstolskontroll. Der er det også viktig å sikre en rask og effektiv saksbehandling som er kriminalitetsforebyggende. Mye av det som har fungert der er direkte overførbart for å løse de utfordringene som høringen belyser.
Måten det har blitt løst på er at det under personundersøkelsen, samtidig som det likevel innhentes kilder for kartlegging av livssituasjonen, avklares hvem som skal sitte i oppfølgingsteam under en eventuell straffegjennomføring. Dette gir grunnlag for å konkretisere hva innholdet i en straffegjennomføring vil være, og det utarbeides i personundersøkelsen et forslag til gjennomføringsplan (tilsvarende en ungdomsplan). Tidsfristen for hele prosessen er seks uker. Det er i disse sakene tett dialog med påtaleenheten, og det blir raskt sett opp dato for rettsak. Iverksettelsen av straffegjennomføringen begynner å løpe så fort saken er rettskraftig, noe som er uproblematisk da innholdet og aktørene som skal delta allerede er satt.
Å gjennomføre ungdomsreaksjonene på samme måte er et forslag til løsning. Da kan man bruke det klageorganet som kriminalomsorgen allerede har etablert, og kriminalomsorgen kan ha den koordinerende rollen som konfliktrådet innehar. Slik det er i dag gjør de mye av det samme som kriminalomsorgen gjør, og etterlyser nye rutiner, virkemidler og klageorgan. Dette er i kriminalomsorgen allerede etablerte strukturer. NFF mener at dette alt i alt ville være bedre for ungdommen, og ført til mindre byråkrati. Med bedre for ungdommen menes det at det kan bygges videre på den relasjonen som bygges under arbeidet med PUM, noe som ville stilt koordinator av oppfølgingsteam i en helt annen posisjon relasjonsmessig, og det ville blitt færre aktører for ungdommen å forholde seg til. Det ville videre naturligvis vært et krav å benytte seg av Konfliktrådet og deres tjenester angående gjenopprettende prosess som noe av innholdet i straffegjennomføringen.
Med mindre byråkrati menes det i hovedsak prosesser og samarbeidsrutiner som må etableres i tråd med høringens ønske om å etablere virkemidler knyttet opp mot elektronisk kontroll (EK). Det er en straff som administreres av kriminalomsorgen, og det må påpekes at ved en eventuell innføring av dette, vil det medføre nye konsekvenser om de ikke forholder seg til de krav som stilles ved slik straffegjennomføring. Per i dag er det overførsel til soning i anstalt. Kriminalomsorgen har sømløse overganger mellom EK og fengsel, og egne jurister som administrerer slike vedtak. Det ville vært naturlig, slik som forslagene i høringen er (med EK og delgjennomføring) – å etterstrebe sømløse overganger også for ungdommer, og slikt sett burde ungdomsreaksjonene i sin helhet blitt lagt til kriminalomsorgen.
Tanker rundt høringsnotatet, mer punktvis fremlagt:
Dagens ordning - Kriminalomsorgens rolle i oppfølgingsteam oppleves forskjellig av kriminalomsorgens representanter/saksbehandlere fra sak til sak, men mest meningsfullt er det å delta i oppfølgingsteam i saker hvor man har skrevet PUM og vært med i prosessen fra starten av. Det danner grunnlag for relasjon med ungdommen, samarbeid med de andre (som man har fått i utarbeidelsen av PUM) som igjen skaper engasjement og innflytelse i oppfølgingen. - Kriminalomsorgen har i dag en rådgivende rolle knyttet til bruddsaker. Dette er i dag vanskelig å gå inn i siden Konfliktrådet mangler krav til gjennomføring og påfølgende virkemidler ved brudd. NFF ser derfor et stort behov for endring av dagens praksis. - Det kan ta lang tid fra hendelse til pådømmelse. I dag er man avhengig av flere instanser for å få til en kjapp saksgang. NFF mener at både påtale, kriminalomsorg og domstol kan være den som bruker for lang tid i en sak, og at dette kan variere fra sak til sak. - Trenering av samtykker. I dag kan ungdommene selv velge hvilke kilder som skal kontaktes og velger ofte kilder som vil fremstille ungdommens beste side. Dette kan føre til at det reelle hjelpebehovet ikke blir belyst. - Å starte straffegjennomføringen med et ungdomsstormøte er ikke alltid mulig. Det blir heller ikke alltid gjennomført, selv om det i dagens ordning er lovpålagt. - I dag har NFF inntrykk av at ungdommene ikke alltid forstår hva de samtykker til, dette til tross for at både kriminalomsorgen og konfliktrådet gir grundig informasjon i PUM stadiet. Det blir for mye informasjon og for lite konkret siden ungdomsplanen utarbeides i etterkant av at samtykkene innhentes.
Samtykke Høringen foreslår mindre innhenting av samtykker i PUM/egnethetsvurdering. Kriminalomsorgens erfaring er at jo mer kilder som hentes inn, jo bedre blir situasjon rundt barnet/ungdommen belyst. Mange og utfyllende kildeopplysninger gir bedre grunnlag for vurdering når ungdommen selv ikke kan bestemme kildene, så det mener NFF er bra i nytt høringsforslag. Ungdommene skjønner ikke alltid sitt eget beste med tanke på samtykker, og forstår ikke at man trenger det for å kan gi best mulig hjelp under straffegjennomføringen. På en annen side er det inngripende for ungdommen og ikke ha bestemmelsesrett over dette og NFF mener at verge bør involveres nøye.
- Det foreslås at kravet til at ungdommen samtykker underveis i straffegjennomføringen, faller fra og at det skal opprettes klageadgang. Fordeler: Ungdommen blir ivaretatt ut ifra hvilket behov de har og får i større grad den hjelpen de behøver, selv om de ikke trenger å ønske det der og da. Dette kan være kriminalitetsforebyggende. Ulemper: Ungdommen blir fratatt rettigheter, og tiltakene blir i større grad pålagt. Kan være demotiverende og gi grunnlag for ønske om trenering. Kan føre til flere brudd. Dagens høringsforslag krever at det må opprettes ny klageinstans i konfliktrådet. Dette medfører store endringer og høringen tilsier at konfliktrådet blir en tilsvarende oppbygd straffegjennomføringsetat som kriminalomsorgen.
Utarbeidelse av tidlig ungdomsplan Nytt i høringen er at ungdomsplan skal godkjennes av UK, og at det er ungdommen og verger som har uttalelsesrett. Det er positivt med tanke på å komme tidlig i gang med prosessen. NFF vil påpeke at kriminalomsorgen har god erfaring med tilsvarende ordning gjennom ND; Ved narkotikaprogram med domstolskontroll utarbeider kriminalomsorgen, før saken fremmes for retten,
et utkast til gjennomføringsplan som retten godkjenner. Når reaksjonen er endelig fastsatt er det kriminalomsorgens oppgave å konkretisere innholdet i gjennomføringsplanen, innenfor de rammer som retten har bestemt.
Ungdommen vil som en følge av dette få bedre grunnlag til å evt samtykke til straffereaksjonen. Dette synes NFF i utgangspunktet er positivt med høringsforslaget.
Tiltak i ungdomsplanen Det foreslås at Kriminalomsorgens programmer skal bli mer benyttet, og at kriminalomsorgen skal bidra i forbindelse med kriminalitetsforebyggende samtaler. Samtidig peker man på at relasjonsbygging er viktig i arbeidet med ungdommen. I dag har kriminalomsorgen mulighet til å bygge en relasjon til ungdommen gjennom utarbeidelse av PUM og at etatens ansatte sitter i oppfølgingsteam. Utfases PUM, vil etatens ansatte få mindre mulighet til relasjonsbygging og påvirkning til å kunne nå inn til ungdommen med tiltak kriminalomsorgen har tilgang på. I høringen blir tidsbruk og ressurser til dette arbeidet i kriminalomsorgen ikke poengtert, og NFF stiller seg kritisk til at etatens ansatte per i dag ikke får registrert dette arbeidet i nåværende system. Etter vår mening bør det jobbes aktivt med større registrering i kriminalomsorgen i ungdomssakene.
KOG NFF har noen spørsmål rundt høringsforslaget; I dag er representantene i KOG på ledernivå. Skal de nå saksbehandle? Det står i høringsforslaget at KOG skal 1) Vurdere egnethet, 2) kartlegge, 3) vurdere tiltak og 4) holde seg løpende orientert om pågående saker. Dette er saksbehandling, som i dagens ordning blir gjort i PUM. UK skal utarbeide ungdomsplan på bakgrunn av KOG, noe som da erstatter PUM. Det står at det skal være faste medlemmer og regelmessige møter og at konfliktråd, politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og barnevern skal være representert.
Blir PUM erstattet med egnethetsvurdering i KOG vil kriminalomsorgens rolle/representant i KOG bli utrolig viktig og den bør til enhver tid være oppdatert på all type alternativ straffegjennomføring. Hvem vil ha størst beslutningsmyndighet i avgjørelsene?
Egnethetsvurdering kontra PUM Egnethetsvurdering skal foretas av UK. Det vil kreve at UK har kjennskap til alle typer straffegjennomføring som kan tilbys, for å kan vurdere godt. Det er foreslått i høringen at egnethet skal vurderes ut ifra motivasjon og erkjennelse. NFF tror at mange ungdommer vil komme til å falle utenfor her. Hva med ungdommene? Vil de komme til kriminalomsorgen på samfunnsstraff eller i fengsel? Uten utarbeidelse av PUM? Eller blir det rekvirert PUM i de sakene hvor KOG ikke mener dem egnet? Og vil saksbehandlingen i disse sakene da ta enda lengre tid? Kan en konsekvens av dette forslaget bety at umotiverte ungdommer med store oppfølgingsbehov får samfunnsstraff eller ubetinget fengsel, noe som motstrider prinsippet om at det er de med stort oppfølgingsbehov som skal idømmes ungdomsstraff? Nevner også Kriminalomsorgens erfaring med at en grundig PUM gir grunnlag for godt arbeid, noe kriminalomsorgens ansatte også har fått gode tilbakemeldinger på også fra konfliktrådet. NFF er bekymret for at dagens høring med å erstatte PUM med egnethetsvurdering mister denne dimensjonen.
Brudd Gangen i forslaget i høringen er: Bruddsamtale – Nye vilkår – Kan innkalles til nytt ungdomsstormøte eller overføre saken til Kriminalomsorgens regionale nivå, som igjen tar saken i retten for fullbyrdelse. Det fremmes også forslag om virkemidler for avhenting for gjennomføring av bruddsamtale, i likhet med dagens praksis i kriminalomsorgen.
NFF anser dette som et positive virkemiddel inn i ungdomsreaksjonene, da det trengs konsekvenser. NFF mener imidlertid at det vil bli en utfordring for Kriminalomsorgen å håndtere en sak som er saksbehandlet i en annen etat, med ulike saksbehandlingssystem og ulike rutineskriv. Hvordan få til sømløse overganger? Hvordan unngå at ungdommene ikke faller mellom to ulike system? Dette vil kreve et utrolig godt samarbeid og eventuell deling av dokumentarkiv. Hvem vil f. eks følge opp ungdommen når saken står på brudd? Hvem vil eventuelt beslutte mulighet for tilbakeføring (f.eks. hvis EK er benyttet) og hvilket system håndterer klager?
I høringen står det at ungdomsstraffen skal avbrytes kun når det foreligger en rettskraftig avgjørelse om at straffegjennomføringen skal avsluttes, noe som betyr at ungdommen skal følges opp også etter brudd. Dette er likt ND og her har kriminalomsorgen erfaringer.
Bruk av EK ved brudd. Det står (side 135) at UK beslutter bruk av EK under ungdomsstraff med samtykke fra politi og kriminalomsorg. Bruken skal vurderes fortløpende og opphøre når tiltaket ikke lenger er nødvendig. Hvem bestemmer/har avgjørelsesmyndighet her? Hvilken klageadgang skal benyttes? Bruk av elektroniske hjelpemidler for ungdommene; De er sårbare, impulsive, trenger ekstra oppfølging. De må også ha egnet bolig og stabile forhold rundt seg. Det vil være utfordrende å ha ungdommene på EK i bruddsituasjoner eller varetekt. Og det fremheves at relasjon er viktig. Blir ungdommene overlatt totalt til kriminalomsorgen i slike situasjoner? Og hvilke virkemidler har kriminalomsorgen til å følge opp brudd på kravene for gjennomføring? I dagens ordning skal det lite til for å bli bruddet på EK og overført til fengsel. Vil dette høringsforslaget føre til flere innsettelser av unge i fengsel? Eller vil Kriminalomsorgen få en ny gruppe på EK som ikke følger krav og vilkår og som man har lite virkemidler for?
På en annen side ser NFF at man trenger virkemidler i ungdomsstraffen og at EK kan være et godt alternativ. NFF tenker at det vil bli kjempeviktig å se grundig på egnet bolig og omsorgspersoner knyttet til boligen for at tiltaket skal fungere. Videre ser NFF positivt på muligheter for å benytte EK i tilknytning til institusjonsplassering for å unngå fengsel for barn og unge.
Deldom Vurderes av NFF som en positiv tanke, spesielt dersom første del av straffen gjennomføres ved ungdomsenhetene eller med EK. Man kan da gå over på ungdomsstraff i siste del og har anledning til å sy et godt tilbud rundt ungdommen i forkant av løslatelse. Kriminalomsorgen har her mulighet til å jobbe for en sømløs overgang og opprette et sikkerhetsnett rundt ungdommen i overgangsfasen. NFF ser også positivt på deldom med ungdomsstraff først og med andre reaksjoner etterpå, som f.eks. en betinget del med f.eks. program. Her har man mulighet til å «tette rundt» ungdommen ut ifra behov i starten i form av ungdomsplanen for så å kan jobbe spesifikt med lovbruddet eller annen problematikk når ting rundt er på plass.
Særvilkår I høringen står det at brudd på særvilkår skal følges opp av domstolen. Det vil da bli en periode hvor ungdommen havner mellom to systemer Konfliktråd – Kriminalomsorg. NFF ser at det kan være en utfordring at ungdommen her fort kan havne mellom flere etater.
Det foreslås hjelpetiltak mellom lovbrudd og pådømmelse av dom i høringen. Dette ser NFF på som kriminalitetsforebyggende og bra. Men da det foreløpig ikke er avklart straffereaksjon, hvem har da ansvaret for denne oppfølgingen?
Utsettelse og avbrudd Reglene som foreslås er de samme som ved utsettelse og soningsavbrudd ved f.eks. samfunnsstraff bortsett fra at ungdommen skal følges opp også i ettertid, likt ND. Kriminalomsorgen sitter med kompetanse på dette. Ifølge høringsforslaget vil sekretariatet for konfliktrådene være klageinstans og det må eventuelt rustes opp. UK har avgjørelsesmyndighet, politi og kriminalomsorg skal samtykke. Blir kriminalomsorgens rolle da bare å tilse at konfliktrådet gjør det de skal?
DIREKTE KONSEKVENSER FOR KRIMINALOMSORGEN - Mindre kjennskap til ungdommen dersom PUM utfases. Vanskeliggjør rollen i oppfølgingsteam, ingen relasjon, ingen konkrete oppgaver overfor ungdommen. Og hvis konfliktrådet får eget klageorgan og saksbehandlingssystem, hva blir kriminalomsorgens rolle??? - Kriminalomsorgen blir veldig viktig i KOG der egnethet, tiltak og mulig straffegjennomføring skal drøftes. Her tror NFF at Kriminalomsorgen må inn for å tydeliggjøre mulige alternativer godt! Dersom PUM utfases og dersom kriminalomsorgens representant ikke er god på dette, kan konsekvensen bli at kriminalomsorgen mister en del unge på straffegjennomføring i kriminalomsorgen. - Høringen sier at 10 årsverk blir brukt til utarbeidelse av PUM på landsbasis i Kriminalomsorgen. Med en utfasing av bruken kan disse stillingshjemlene bli inndratt, evt overført til konfliktrådet og UK som får merarbeid med utarbeidelse av egnethetsvurderinger.
- Ny ordning skal ifølge høringen gjelde ungdom frem til 18 år. Dersom dette virker, vil man vurdere å utvide dette til 18-23 år. NFF tror at kriminalomsorgen da vil miste mange lovbrytere under 23 år. - Kriminalomsorgen vil få saker i forbindelse med brudd «i fanget», uten å ha hatt noe med sakene å gjøre tidligere i prosessen. Konfliktrådet og Kriminalomsorgen har ulike saksbehandlingssystem, de har ulike rutiner og kanskje tanker/erfaringer rundt brudd. Dette skal Kriminalomsorgen forvalte. NFF ser at sømløshet mellom friomsorg og fengsel er en stor utfordring i dag, hvor etaten opererer i samme system og har likt regelverk, så dette punktet tenker NFF er den aller største utfordringen i dagens høringsnotat og som vil påvirke vår organisasjon i stor grad. - Bruk av EK som varetekt, og ved brudd, er en oppgave som vil kreve mye av kriminalomsorgen både med tanke på ressurser, nye elektroniske metoder/systemer som omtales i høringen og det å håndtere barn og ungdom med slik kontroll. Krav og vilkår må forstås og hva med barn som ikke gjør dette? Hva om ungdommene ikke følger opp – hvilke virkemiddel har man da når fengsel ikke bør benyttes? Dette kan føre til at kriminalomsorgen blir «sittende» med en del ungdomssaker hvor ungdom ikke følger opp. - I høringen påpekes det at relasjon er viktig med tanke på arbeid med ungdommen. NFF lurer på om i hvor stor grad UK vil følge en ungdom i saker som medfører bruddsituasjoner og hvor kriminalomsorgen er inne som en konsekvens av brudd. Høringen tilsier at NFF er bekymret for at ungdommen må kunne påregne seg mye byråkrati fordi mange er inne i saken.
- NFF tror at hvis ungdommen skal egnethets vurderes ut ifra motivasjon og erkjennelse, kan man få en vridning i at kriminalomsorgen får umotiverte ungdom som har store oppfølgingsbehov. Hvis det heller ikke er skrevet PUM på disse, vil det bli en utfordring for kriminalomsorgen å gi dem en god straffegjennomføring med bakgrunn i hva som er det beste for barnet/ungdommen.