HØRINGSSVAR TIL NY FORVALTNINGSLOV - FRA OPPVEKSTOMBUDET I AGDER
Oppvekstombudet i Agder (OiA) avgir høringssvar på deler av forslaget til ny forvaltningslov. Vi retter fokus mot forslaget om utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom forvaltningsorganer for å sikre gode og tilstrekkelige tjenester for barn og unge med sammensatte behov. Vi vil belyse forslagene i lys av vår praksis og sakserfaring.
En utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger reiser en rekke spørsmål om enkeltindividets grunnleggende behov og eksisterende rett, hvordan dette vil kunne påvirke praksisbildet og hvordan det på sikt kan påvirke den enkeltes tillit til forvaltningen.
Som i annen lovgivning som berører barn, er det avgjørende å understreke at lovens hensikt er å fremme barnas interesser. Mange uten juridisk kompetanse vil støtte seg på lovens ordlyd og tolke skjønnsmessige formuleringer. En utvidet adgang til å dele personsensitive opplysninger vil kunne komme barnet til gode, men det vil også kunne bidra til det motsatte. Det er derfor svært viktig at det fremkommer på en forståelig og tydelig måte at loven ikke er til for å effektivisere forvaltningen, men til det beste for de gruppene loven er ment å gjelde for. Dette trenger ikke nødvendigvis å være motstridende hensyn, men siden lovforslaget faktisk innebærer en ambisjon om effektivisering i saksbehandlingen, er det viktig å synliggjøre hvilke eventuelle utilsiktede virkninger dette kan få i praksis, spesielt opp mot personvernet for den enkelte.
Ut i fra vårt praksisbilde er brudd på eksisterende regler om taushetsplikt allerede en stor utfordring. Dette deler seg i to hovedtyper av feil. Den ene er at at ansatte ikke deler informasjon når de kunne og burde dele, til det beste for barnet. Dette er en relativt utbredt mistolkning og kan legge hinder på et sømløst og effektivt samarbeid til barnets beste. Samtidig ser vi at taushetsbelagt informasjon utveksles, lagres og drøftes på arenaer der dette ikke kommer barnet til gode. At enkeltpersoner og organer har tilgang til personsensitiv informasjon som de ikke trenger til det beste for barnet kan få negative konsekvenser for den enkelte. Denne eksisterende praksisen synliggjør vårt budskap om at det må sikres at lovendringer som angår barn, må komme barnet til gode.
Barnets rett til å si sin mening og bli hørt er knyttet tett opp mot prinsippet om barnets beste. For å tilrettelegge best mulig for det enkelte barn er det avgjørende at beslutningstaker anerkjenner barnets subjektive opplevelse. En lovverksendring som vil kunne forringe vektingen av barnestemmen som et utgangspunkt i saken vil slik OiA ser det, uansett hensikt, redusere barns grunnleggende interesser og rettigheter. Loven må sikre at subjektets behov anerkjennes og settes i sentrum gjennom hele saksgangen.
Dersom flere organer er involvert, kan dette reise spørsmål og usikkerhet om hvem som sitter på beslutningsmyndighet i saken, eventuelt om denne myndigheten vil bli fordelt på flere. Hvem har eierskap til barnestemmen? Skal barnets stemme inn i slike forum? Hvordan skal det foregå på et barnevennlig, forsvarlig vis? Er alle involverte inneforstått og enige om hvordan barnets stemme skal vektes i saken? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli aktuelle for de involverte, og svarene vil i stor grad være avgjørende for utfallet av sakene.
OPPVEKSTOMBUDET I AGDERS INNSPILL OG BETRAKTNINGER
En utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger reiser en rekke spørsmål om enkeltindividets grunnleggende behov og eksisterende rett, hvordan dette vil kunne påvirke praksisbildet og hvordan det på sikt kan påvirke den enkeltes tillit til forvaltningen.
Som i annen lovgivning som berører barn, er det avgjørende å understreke at lovens hensikt er å fremme barnas interesser. Mange uten juridisk kompetanse vil støtte seg på lovens ordlyd og tolke skjønnsmessige formuleringer. En utvidet adgang til å dele personsensitive opplysninger vil kunne komme barnet til gode, men det vil også kunne bidra til det motsatte. Det er derfor svært viktig at det fremkommer på en forståelig og tydelig måte at loven ikke er til for å effektivisere forvaltningen, men til det beste for de gruppene loven er ment å gjelde for. Dette trenger ikke nødvendigvis å være motstridende hensyn, men siden lovforslaget faktisk innebærer en ambisjon om effektivisering i saksbehandlingen, er det viktig å synliggjøre hvilke eventuelle utilsiktede virkninger dette kan få i praksis, spesielt opp mot personvernet for den enkelte.
Ut i fra vårt praksisbilde er brudd på eksisterende regler om taushetsplikt allerede en stor utfordring. Dette deler seg i to hovedtyper av feil. Den ene er at at ansatte ikke deler informasjon når de kunne og burde dele, til det beste for barnet. Dette er en relativt utbredt mistolkning og kan legge hinder på et sømløst og effektivt samarbeid til barnets beste. Samtidig ser vi at taushetsbelagt informasjon utveksles, lagres og drøftes på arenaer der dette ikke kommer barnet til gode. At enkeltpersoner og organer har tilgang til personsensitiv informasjon som de ikke trenger til det beste for barnet kan få negative konsekvenser for den enkelte. Denne eksisterende praksisen synliggjør vårt budskap om at det må sikres at lovendringer som angår barn, må komme barnet til gode.
Barnets rett til å si sin mening og bli hørt er knyttet tett opp mot prinsippet om barnets beste. For å tilrettelegge best mulig for det enkelte barn er det avgjørende at beslutningstaker anerkjenner barnets subjektive opplevelse. En lovverksendring som vil kunne forringe vektingen av barnestemmen som et utgangspunkt i saken vil slik OiA ser det, uansett hensikt, redusere barns grunnleggende interesser og rettigheter. Loven må sikre at subjektets behov anerkjennes og settes i sentrum gjennom hele saksgangen.
Dersom flere organer er involvert, kan dette reise spørsmål og usikkerhet om hvem som sitter på beslutningsmyndighet i saken, eventuelt om denne myndigheten vil bli fordelt på flere. Hvem har eierskap til barnestemmen? Skal barnets stemme inn i slike forum? Hvordan skal det foregå på et barnevennlig, forsvarlig vis? Er alle involverte inneforstått og enige om hvordan barnets stemme skal vektes i saken? Dette er eksempler på spørsmål som vil bli aktuelle for de involverte, og svarene vil i stor grad være avgjørende for utfallet av sakene.
OPPVEKSTOMBUDET I AGDERS INNSPILL OG BETRAKTNINGER