Landbruks- og matdepartementet ber om uttalelser til utkast til mandat for en konsekvensutredning.
På østsiden av Sålekinna-Hummelfjell er det levende landbruk som i høyeste grad bidrar til norsk selvforsyning, sysselsetting og verdiskapning. Her er det moderne fjøs, velholdt jord med gode avlinger og yngre bønder med fremtidstro. Bare i Tufsingdalen er det de siste fem årene investert ca 50 millioner kroner i nye fjøs, og det er dyrket flere hundre mål jord. Også områdene vest og nord for fjellområdet er områder med mye landbruk, og fjellområdet blir benyttet til beiting og setring, i tillegg til viktig og kortreist rekreasjon for innbyggere og besøkende.
Vi vil sterkt understreke at det ikke må plasseres mer rein i området, før Femund sijte over tid viser at de klarer å holde sine dyr innenfor gjeldende beitegrense. Dette har også de berørte kommunene satt som absolutt krav.
På østsida er landbruket allerede svært belastet av tamrein. Hvert eneste år trekker tusenvis av tamrein ut av distriktet, og tramper rundt på innmark og utmark, på gårdstun, rundt hytter, i skiløyper og på vei. Det kjøres snøscooter og atv over alt, uten at dyrene holdes under kontroll. Vi er svært slitne av dette.
Erfaring med Femund sijte over mange tiår, viser at de ikke er kapable til å holde styr på dyrene sine. Det er utopi å tro at fremmede dyr med gjetere som heller ikke er kjent i området skal klare å holde seg innenfor tildelt område. Femund sijte benytter seg i dag ulovlig av store deler av Sålekinna-Hummelfjell, og sammenblanding og økt konfliktnivå er uunngåelig.
Grensen mellom Femund beitedistrikt og foreslått erstatningsbeite er på det smaleste noen meter med (frossen) elv og riksvei 28.
Vi vil også bemerke at prosessen så langt har vært rotete, og det virker som det er gjort en middelmådig innsats fra departementet. Hvem er berørte parter? Hvem er grunneiere? Hvilken planprosess skal benyttes?
Uvissheten og usikkerheten er stor blant de som vet de blir berørte, og ikke minst er det en stor psykisk belastning for alle som kjenner tamreinsproblematikken på kroppen.
Dessverre har vi mye erfaring med smitte av hjernemark fra tamrein, og i en konsekvensutredning bør det være selvsagt at bønder som har opplevd dette blir spurt og lyttet til.
«Der konsekvensutredningen avdekker negative konsekvenser knyttet til vurderingstemaene skal det foreslås avbøtende tiltak. Eventuelle følgekonsekvenser av disse tiltakene skal også utredes».
Det må også være tydelig at prosessen skal stoppes når det viser seg at konsekvensene er for store og negative. Eller har staten tenkt å utføre et nytt overgrep for å bøte på et annet?
Vi vil sterkt anbefale at de berørte kommunene har stor tyngde i prosessen, og at det kjøres en kommunal planprosess.
Vi ønsker også at konsekvensutredningen besvarer hvordan denne saken/utsiktene til enda flere rein i et svært belastet område påvirker innbyggernes psykososiale helse.
Det må redegjøres for riving/etterbruk/vedlikehold av evt hytter og sperregjerder.
Berørte grunneiere og rettighetshavere må innrømmes fri rettshjelp i hele prosessen.
Det enkleste ville være om staten la enda noen noen kroner på bordet, så Fosen kan kjøpe foret de mangler. Da vil vi få være i fred, villreinen får være uforstyrret og mer enn 2000 reindsdyr slipper å stues sammen på lastebil for lang transport til ukjent terreng og klima. Det vil være bedre dyrevelferdsmessig, samfunnsmessig og økonomisk.
For Bondelagene i Tufsingdalen, Os, Tolga og Engerdal
Vi vil sterkt understreke at det ikke må plasseres mer rein i området, før Femund sijte over tid viser at de klarer å holde sine dyr innenfor gjeldende beitegrense. Dette har også de berørte kommunene satt som absolutt krav.
På østsida er landbruket allerede svært belastet av tamrein. Hvert eneste år trekker tusenvis av tamrein ut av distriktet, og tramper rundt på innmark og utmark, på gårdstun, rundt hytter, i skiløyper og på vei. Det kjøres snøscooter og atv over alt, uten at dyrene holdes under kontroll. Vi er svært slitne av dette.
Erfaring med Femund sijte over mange tiår, viser at de ikke er kapable til å holde styr på dyrene sine. Det er utopi å tro at fremmede dyr med gjetere som heller ikke er kjent i området skal klare å holde seg innenfor tildelt område. Femund sijte benytter seg i dag ulovlig av store deler av Sålekinna-Hummelfjell, og sammenblanding og økt konfliktnivå er uunngåelig.
Grensen mellom Femund beitedistrikt og foreslått erstatningsbeite er på det smaleste noen meter med (frossen) elv og riksvei 28.
Vi vil også bemerke at prosessen så langt har vært rotete, og det virker som det er gjort en middelmådig innsats fra departementet. Hvem er berørte parter? Hvem er grunneiere? Hvilken planprosess skal benyttes?
Uvissheten og usikkerheten er stor blant de som vet de blir berørte, og ikke minst er det en stor psykisk belastning for alle som kjenner tamreinsproblematikken på kroppen.
Dessverre har vi mye erfaring med smitte av hjernemark fra tamrein, og i en konsekvensutredning bør det være selvsagt at bønder som har opplevd dette blir spurt og lyttet til.
«Der konsekvensutredningen avdekker negative konsekvenser knyttet til vurderingstemaene skal det foreslås avbøtende tiltak. Eventuelle følgekonsekvenser av disse tiltakene skal også utredes».
Det må også være tydelig at prosessen skal stoppes når det viser seg at konsekvensene er for store og negative. Eller har staten tenkt å utføre et nytt overgrep for å bøte på et annet?
Vi vil sterkt anbefale at de berørte kommunene har stor tyngde i prosessen, og at det kjøres en kommunal planprosess.
Vi ønsker også at konsekvensutredningen besvarer hvordan denne saken/utsiktene til enda flere rein i et svært belastet område påvirker innbyggernes psykososiale helse.
Det må redegjøres for riving/etterbruk/vedlikehold av evt hytter og sperregjerder.
Berørte grunneiere og rettighetshavere må innrømmes fri rettshjelp i hele prosessen.
Det enkleste ville være om staten la enda noen noen kroner på bordet, så Fosen kan kjøpe foret de mangler. Da vil vi få være i fred, villreinen får være uforstyrret og mer enn 2000 reindsdyr slipper å stues sammen på lastebil for lang transport til ukjent terreng og klima. Det vil være bedre dyrevelferdsmessig, samfunnsmessig og økonomisk.
For Bondelagene i Tufsingdalen, Os, Tolga og Engerdal