Høringssvar fra Norges Bondelag - Konsekvensutredning av Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt
Det vises til Landbruks- og matdepartementets høringsbrev i ovennevnte sak, datert 5. mars 2025. Videre vises det til tilleggsbrev av 20. mars 2025, der svarfristen ble forlenget til 25. april 2025.
Det er vel kjent at det i mange år allerede har vært et svært konfliktfylt forhold mellom jordbruk og reindrift i Tufsingdalen, Narbuvollen og Narjordet. Dette skyldes at rein fra distriktene øst og nord for disse bygdene beiter ulovlig, til dels langt utenfor egne beiteområder. Reinen gjør stor skade på avling og annen vegetasjon, og det ulovlige beitet overfører parasitter som hjernemark, som fører til store lidelser og død for særlig geit. Enkeltbønder har allerede lagt ned på grunn av smitte fra ulovlig beitende reinsdyr, og enda flere reinsdyr vil ytterligere øke presset på landbruket.
Norges Bondelag har tett kontakt med de berørte lokallagene i denne saken og disse uttrykker en reell og eksistensiell uro for enda mer tamrein i et område som allerede er voldsomt tungt belastet. Verst er det for bønder som blir omringet av rein på alle kanter, men bekymringen er stor også i bygdelag som hittil har hatt få utfordringer, og nå kan få rein frem til sine eiendommer.
Det er derfor helt avgjørende at konsekvensutredningen analyserer både psykisk og økonomisk merbelastning for bønder og andre grunneiere som bor i og omkring hele utredningsområdet, som livnærer seg av arealressursene i et klimamessig utfordrende område, og som betaler prisen for reindriftens ulovlige beiting og myndighetenes unnfallenhet. Det er særlig viktig å vurdere om ekstrabelastningen kan medføre enda flere nedleggelser av gårdsbruk, om smittesituasjonens betydning i den forbindelse, og om tiltaket vil føre til at det blir enda vanskeligere å hindre det ulovlige reinbeitet fra andre distrikter.
Ovennevnte vurderinger er ekstra viktige i lys av Landbruks- og matdepartementets forslag til endringer av reindriftsloven, som i realiteten legger opp til å overføre alle ulemper og kostnader knyttet til ulovlig reinbeiting fra reindriften til grunneierne.
I forlengelsen av det som er beskrevet foran er det helt essensielt i konsekvensutredningen, at det vurderes hvorvidt og eventuelt på hvilken måte man kan stanse det ulovlige beitet fra distriktene nord og øst for de nevnte bygder. Dersom myndighetene er villig til å iverksette tiltak for å stanse det ulovlige beitet, vil presset på bønder og grunneiere reduseres så betydelig at belastningen med erstatningsbeite for Fosen-reinen kommer ned på et akseptabelt nivå. Motsatt vil mangel på slike tiltak medføre en eskalering av konflikten. Konsekvensutredningen må også analysere effekten av dette scenarioet.
Ytterligere bør man vurdere konsekvensen av overføring av parasitter fra tamrein som allerede beiter ulovlig i fjellområdet, til reinsdyrene fra Fosen. Hvilke tiltak må iverksettes for å unngå smitte mellom flokkene og – dersom smitte likevel skjer – i hvor stor grad må man holde tilbake Fosen-rein også i sommersesongen, for å unngå at smitten sprer seg til Fosen.
Videre er det nødvendig å vurdere hvor stort areal Fosen-reinen trenger, for å erstatte tapt beite som følge av vindkraftutbyggingen. Det vises til at konsesjonsarealet for vindparkene på Fosen er på brutto ca. 60 km2, mens det fjellområdet som er pekt ut til erstatningsbeite er langt større. 60 km2 må derfor være utgangspunktet for avgrensningen av erstatningsbeitet, korrigert for ulikhet i beiteverdi mellom områdene. Det er hverken noen plikt til - eller behov for - å erstatte areal ut over dette. I den forbindelse understrekes også myndighetenes plikt til å balansere fordeler og ulemper for de som skal ha erstatningsbeite og de som må avstå tilsvarende areal. Myndighetene skal i den forbindelse ikke ta mer enn det som er nødvendig, for å holde ulempen for de som utsettes for inngrepet på et akseptabelt nivå. I forlengelsen av dette må det også vurderes hvordan man kan sikre at reinsdyrene holder seg innenfor tildelt område.
Atter må verdien av tapte jakt- og fiskemuligheter, samt beite og andre grunneierrettigheter, som påføres de grunneierne som avstår grunn til erstatningsbeite, vurderes. Langtidsvirkninger for vegetasjon, vilt og fiske må også analyseres. Ulemper og tapte inntektsmuligheter på tilgrensende eiendommer som følge av tiltaket, må verdsettes og erstattes.
Det er vel kjent at det i mange år allerede har vært et svært konfliktfylt forhold mellom jordbruk og reindrift i Tufsingdalen, Narbuvollen og Narjordet. Dette skyldes at rein fra distriktene øst og nord for disse bygdene beiter ulovlig, til dels langt utenfor egne beiteområder. Reinen gjør stor skade på avling og annen vegetasjon, og det ulovlige beitet overfører parasitter som hjernemark, som fører til store lidelser og død for særlig geit. Enkeltbønder har allerede lagt ned på grunn av smitte fra ulovlig beitende reinsdyr, og enda flere reinsdyr vil ytterligere øke presset på landbruket.
Norges Bondelag har tett kontakt med de berørte lokallagene i denne saken og disse uttrykker en reell og eksistensiell uro for enda mer tamrein i et område som allerede er voldsomt tungt belastet. Verst er det for bønder som blir omringet av rein på alle kanter, men bekymringen er stor også i bygdelag som hittil har hatt få utfordringer, og nå kan få rein frem til sine eiendommer.
Det er derfor helt avgjørende at konsekvensutredningen analyserer både psykisk og økonomisk merbelastning for bønder og andre grunneiere som bor i og omkring hele utredningsområdet, som livnærer seg av arealressursene i et klimamessig utfordrende område, og som betaler prisen for reindriftens ulovlige beiting og myndighetenes unnfallenhet. Det er særlig viktig å vurdere om ekstrabelastningen kan medføre enda flere nedleggelser av gårdsbruk, om smittesituasjonens betydning i den forbindelse, og om tiltaket vil føre til at det blir enda vanskeligere å hindre det ulovlige reinbeitet fra andre distrikter.
Ovennevnte vurderinger er ekstra viktige i lys av Landbruks- og matdepartementets forslag til endringer av reindriftsloven, som i realiteten legger opp til å overføre alle ulemper og kostnader knyttet til ulovlig reinbeiting fra reindriften til grunneierne.
I forlengelsen av det som er beskrevet foran er det helt essensielt i konsekvensutredningen, at det vurderes hvorvidt og eventuelt på hvilken måte man kan stanse det ulovlige beitet fra distriktene nord og øst for de nevnte bygder. Dersom myndighetene er villig til å iverksette tiltak for å stanse det ulovlige beitet, vil presset på bønder og grunneiere reduseres så betydelig at belastningen med erstatningsbeite for Fosen-reinen kommer ned på et akseptabelt nivå. Motsatt vil mangel på slike tiltak medføre en eskalering av konflikten. Konsekvensutredningen må også analysere effekten av dette scenarioet.
Ytterligere bør man vurdere konsekvensen av overføring av parasitter fra tamrein som allerede beiter ulovlig i fjellområdet, til reinsdyrene fra Fosen. Hvilke tiltak må iverksettes for å unngå smitte mellom flokkene og – dersom smitte likevel skjer – i hvor stor grad må man holde tilbake Fosen-rein også i sommersesongen, for å unngå at smitten sprer seg til Fosen.
Videre er det nødvendig å vurdere hvor stort areal Fosen-reinen trenger, for å erstatte tapt beite som følge av vindkraftutbyggingen. Det vises til at konsesjonsarealet for vindparkene på Fosen er på brutto ca. 60 km2, mens det fjellområdet som er pekt ut til erstatningsbeite er langt større. 60 km2 må derfor være utgangspunktet for avgrensningen av erstatningsbeitet, korrigert for ulikhet i beiteverdi mellom områdene. Det er hverken noen plikt til - eller behov for - å erstatte areal ut over dette. I den forbindelse understrekes også myndighetenes plikt til å balansere fordeler og ulemper for de som skal ha erstatningsbeite og de som må avstå tilsvarende areal. Myndighetene skal i den forbindelse ikke ta mer enn det som er nødvendig, for å holde ulempen for de som utsettes for inngrepet på et akseptabelt nivå. I forlengelsen av dette må det også vurderes hvordan man kan sikre at reinsdyrene holder seg innenfor tildelt område.
Atter må verdien av tapte jakt- og fiskemuligheter, samt beite og andre grunneierrettigheter, som påføres de grunneierne som avstår grunn til erstatningsbeite, vurderes. Langtidsvirkninger for vegetasjon, vilt og fiske må også analyseres. Ulemper og tapte inntektsmuligheter på tilgrensende eiendommer som følge av tiltaket, må verdsettes og erstattes.