Innsigelse gjelder forslag om fart til sjøs, §5 Generell fartsgrense for fritidsfartøy, der fart i sone 100 meter fra land og varige konstruksjoner settes til 5 knop.
5 knop er 2,57 m/sek, det er 9,26 km/t, 60 meter’n på over 23 sekunder, under halve farten til verdensrekordholderen i maraton som er 21 km/t, og bare dobbel fart for turpadling med kajakk.
Norge har verdens nest lengste kystlinje på 102373 km. Inkl. øyer og skjær. (unntatt Svalbard og Jan Mayen.) *
Vi hadde ifølge Sjøfartsdirektoratet i 2018 over 900 000 fritidsfartøy**, der ca. halvparten er motorbåt uten overnattingsmulighet og dermed er for dagsturer, fiske, transport til fritidsbolig og annen friluftsaktivitet, og ca. 170 000 kano og kajakker. ***
En 100 m sone langs alt land som er over vannflaten, og faste konstruksjoner inkl. oppdrettsanlegg gir nærmere 10 000 km2 sjø areal med 5 knop fartsgrense.
Av disse 10 000 km2 er det bare ein liten del av arealet der det er store konflikter.
Det at området gjelder land, øyer og skjær som er synlig over vannflaten gir stor døgnvariasjon i områder med stor forskjell i tidevannshøyde.
Som utvalget påpeker er de tre viktigste faktorene til ulykker med alvorlig utfall; høy fart, rus og mørke. Dette er alle brudd på §3 i den nye forskriften. Fartsbegrensning aleine vil ikke ha noen signifikant effekt.
Risikoen for alvorlige hendelser vil kunne øke fordi man vil oppsøke åpnere farvann enn man ellers ville gjort for å kunne holde større fart. I mindre båt er nærhet til land ofte en trygghet om det skjer uhell. Mange vil gjerne vie litt for stor oppmerksomhet på appen Båtfart eller kartplotter for å holde seg innenfor loven, og være klar til å gi gass når de er ute av saktesonen.
Den nye forskriften kommer til å føre til situasjoner der fartøy som er i næring, det være seg leppefiskere, taxibåter, fiskefartøy, hurtigbåter eller store lastefartøy, deler samme areal som fritidsfartøy, men der den ene kan gå med stor fart mens den andre bare kan gå med 5 knops fart.
Dette er ein kilde til farlige situasjoner i trange farvann. I den vedlagte kartskissen er det flere områder der det er mindre enn 200 meter fra land til land, men der dagens hurtigbåt da etter forskriften kan kjøre med over 30 knopp, mens fritidsfartøy bare får kjøre i 5 knop. Dette er ein problemstilling i mange områder langs vår kyst.
Vedlagt kart skisse er i format A3, målestokk 1:50 000, fra Sunnhordland og er farget med 100m bred gul pensel. Den røde streken i Fitjar havn er 100m lang.
Som det kommer frem av skissen er det mange områder der det er mindre enn 200m fra land til land, også der det i dag er veletablerte hoved- og bi leder og hvor det går mye nyttetrafikk.
Kartskissen er et lite eksempel på at vi langs vår øyrike kyst vil få mange områder der farten ikke kan være over 5 knop da det bare er 200 m bredde. Dette gir jojo kjøring og oppmerksomhet på app/kartplotter for å sjekke avstand til land da korrekt avstands bedømming på sjøen er vanskelig.
Med de begrensede ressursene politiet har på sjøen vil det bli nærmest umulig å håndheve loven.
Dagens forslag til ny forskrift vil og komme til å ha stor påvirkning på rekrutering til sjø og båtliv, da man gjerne må bruke 3 - 6 ganger så lang tid , enn ved 15-30 knops normal marsjfart, til f.eks. fiskeplasser, teiner, hytter og andre aktiviteter.
Undertegnede daffer rundt i området som vedlagt kart viser, i 8 knop, og trives med det, så forskriften vil ikke få så store personlige konsekvenser. Men selv 8 knop blir for fort etter forslaget og som regnestykket under viser vil reiser ta lenger tid, selv ned fra 8 til 5 knop.
Distanse fra båtplass til hytte 4,44 nm (8,21 km), i dag ca. 33 minutter, etter ny forskrift 52 minutter.
Med nye forskrifter er det bare noen 100 meter der jeg kan holde mer enn 5 knops fart.
Men, dette handler ikke om personlige preferanser, dette handler om ein levende kyst og kystkultur, friluftsliv, fritidsfiske, rekreasjon, folkehelse og fastboende.
Ja, vi skal ha noen begrensninger på sjøen, men det må være størst inngripen der det er størst interesse konflikter. På sjøen som på land er det førere som vil komme ut for eller forårsake ulykker fordi de bryter loven, slik vil det og være etter innføringen av den foreslåtte forskrift, men mange overtredelser vil da uansett komme inn under §3 Krav til aktsomhet.
Å innføre en forskrift som ikke gir meining på ytre Helgeland men i Kragerø skjærgården i sommerhalvåret, vil ikke gi respekt for ein forskrift som i tillegg er tilnærmet umulig å håndheve med overskuelige resurser.
Jeg liker §3 Krav til aktsomhet, i den nye forskriften, det er den vi må få alle som ferdes på sjøen til å forstå viktigheten av. A t vi tar hensyn til hver andre, sakker på for padlere og andre fartøy mindre enn vår egen. At vi flyr lavt med vannscooteren vår på steder der vi ikke er til sjenanse for andre mennesker og dyr. At vi holder avstand til de som fisker. At vi tar hensyn til dyrelivet, som for mange av oss er ein av grunnene til at vi liker oss på sjøen. At vi holder oss edru og ikke kjører i mørket. At vi avpasser farten etter våre ferdigheter og de rådende forhold. Ellers at vi bruker vest og annet nødvendig sikkerhetsutstyr, holder oss oppdatert på ny kunnskap og holder båt og utstyr godt vedlikeholdt.
I rapporten fra arbeidsgruppen blir appen Båtfart nevnt som et redskap til å vite hvilken fart man kan holde i dagens fartssoner, og etter det nye forslaget til forskrift.
Mitt forslag er at man beholder farts forslaget på 5 knop der det skal være fartsbegrensning, men ikke for ein generell sone på 100 meter fra alt land, som vil legge store begrensninger på ferdsel i all skjærgård lang kysten, men at man heller gjør det lettere for hver kommune å definere og melde inn til kystverket de områdene der det må være lav fart. Dette kan det enkelt lages digitale verktøy for. Kriterier vil typisk være blandet trafikk med mange myke trafikanter, sårbare naturområder, friluftsområder, enkelt installasjoner, havner, osv. Da kan og innbyggerne komme med innspill og man får et lokalt forankret vedtak. Kystverket kan så legge det inn i kartet og vi brukere får det opp i appen Båtfart.
Da bruker man de mulighetene som ligger i teknologien, og man kan differensiere etter sesong om det er ønskelig. (I en skjærgård som ved Risør ville det f.eks. være stor 5 knops sone i "skjæra", som de kaller det, fra mai til september da det er mye trafikk, og mindre sone i vinterhalvåret da det stort sett bare er få og fastboende som ferdes.) Man vil få større forståelse for tiltakene, og man har et verktøy for politiet og annen utøvende myndighet til å slå ned på overtredelser. Så kan man se på om det heller burde være en generell maks fart på sjøen, f.eks. 30 knop.
Og promillegrense på 0,2 for båtførere.
* https://www.ssb.no/303333/samlet-areal-arealfordelinger-og-kystlinjens-lengde-etter-fylke.2017-sa-19
** https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/antall-fritidsbater-narmer-seg-1-million-i-norge/
*** https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/kjopt-kano-eller-kajakk/
P.S. 10 000 km2 er samme areal som 1 666 666 km vei med bredde 6 meter.
5 knop er 2,57 m/sek, det er 9,26 km/t, 60 meter’n på over 23 sekunder, under halve farten til verdensrekordholderen i maraton som er 21 km/t, og bare dobbel fart for turpadling med kajakk.
Norge har verdens nest lengste kystlinje på 102373 km. Inkl. øyer og skjær. (unntatt Svalbard og Jan Mayen.) *
Vi hadde ifølge Sjøfartsdirektoratet i 2018 over 900 000 fritidsfartøy**, der ca. halvparten er motorbåt uten overnattingsmulighet og dermed er for dagsturer, fiske, transport til fritidsbolig og annen friluftsaktivitet, og ca. 170 000 kano og kajakker. ***
En 100 m sone langs alt land som er over vannflaten, og faste konstruksjoner inkl. oppdrettsanlegg gir nærmere 10 000 km2 sjø areal med 5 knop fartsgrense.
Av disse 10 000 km2 er det bare ein liten del av arealet der det er store konflikter.
Det at området gjelder land, øyer og skjær som er synlig over vannflaten gir stor døgnvariasjon i områder med stor forskjell i tidevannshøyde.
Som utvalget påpeker er de tre viktigste faktorene til ulykker med alvorlig utfall; høy fart, rus og mørke. Dette er alle brudd på §3 i den nye forskriften. Fartsbegrensning aleine vil ikke ha noen signifikant effekt.
Risikoen for alvorlige hendelser vil kunne øke fordi man vil oppsøke åpnere farvann enn man ellers ville gjort for å kunne holde større fart. I mindre båt er nærhet til land ofte en trygghet om det skjer uhell. Mange vil gjerne vie litt for stor oppmerksomhet på appen Båtfart eller kartplotter for å holde seg innenfor loven, og være klar til å gi gass når de er ute av saktesonen.
Den nye forskriften kommer til å føre til situasjoner der fartøy som er i næring, det være seg leppefiskere, taxibåter, fiskefartøy, hurtigbåter eller store lastefartøy, deler samme areal som fritidsfartøy, men der den ene kan gå med stor fart mens den andre bare kan gå med 5 knops fart.
Dette er ein kilde til farlige situasjoner i trange farvann. I den vedlagte kartskissen er det flere områder der det er mindre enn 200 meter fra land til land, men der dagens hurtigbåt da etter forskriften kan kjøre med over 30 knopp, mens fritidsfartøy bare får kjøre i 5 knop. Dette er ein problemstilling i mange områder langs vår kyst.
Vedlagt kart skisse er i format A3, målestokk 1:50 000, fra Sunnhordland og er farget med 100m bred gul pensel. Den røde streken i Fitjar havn er 100m lang.
Som det kommer frem av skissen er det mange områder der det er mindre enn 200m fra land til land, også der det i dag er veletablerte hoved- og bi leder og hvor det går mye nyttetrafikk.
Kartskissen er et lite eksempel på at vi langs vår øyrike kyst vil få mange områder der farten ikke kan være over 5 knop da det bare er 200 m bredde. Dette gir jojo kjøring og oppmerksomhet på app/kartplotter for å sjekke avstand til land da korrekt avstands bedømming på sjøen er vanskelig.
Med de begrensede ressursene politiet har på sjøen vil det bli nærmest umulig å håndheve loven.
Dagens forslag til ny forskrift vil og komme til å ha stor påvirkning på rekrutering til sjø og båtliv, da man gjerne må bruke 3 - 6 ganger så lang tid , enn ved 15-30 knops normal marsjfart, til f.eks. fiskeplasser, teiner, hytter og andre aktiviteter.
Undertegnede daffer rundt i området som vedlagt kart viser, i 8 knop, og trives med det, så forskriften vil ikke få så store personlige konsekvenser. Men selv 8 knop blir for fort etter forslaget og som regnestykket under viser vil reiser ta lenger tid, selv ned fra 8 til 5 knop.
Distanse fra båtplass til hytte 4,44 nm (8,21 km), i dag ca. 33 minutter, etter ny forskrift 52 minutter.
Med nye forskrifter er det bare noen 100 meter der jeg kan holde mer enn 5 knops fart.
Men, dette handler ikke om personlige preferanser, dette handler om ein levende kyst og kystkultur, friluftsliv, fritidsfiske, rekreasjon, folkehelse og fastboende.
Ja, vi skal ha noen begrensninger på sjøen, men det må være størst inngripen der det er størst interesse konflikter. På sjøen som på land er det førere som vil komme ut for eller forårsake ulykker fordi de bryter loven, slik vil det og være etter innføringen av den foreslåtte forskrift, men mange overtredelser vil da uansett komme inn under §3 Krav til aktsomhet.
Å innføre en forskrift som ikke gir meining på ytre Helgeland men i Kragerø skjærgården i sommerhalvåret, vil ikke gi respekt for ein forskrift som i tillegg er tilnærmet umulig å håndheve med overskuelige resurser.
Jeg liker §3 Krav til aktsomhet, i den nye forskriften, det er den vi må få alle som ferdes på sjøen til å forstå viktigheten av. A t vi tar hensyn til hver andre, sakker på for padlere og andre fartøy mindre enn vår egen. At vi flyr lavt med vannscooteren vår på steder der vi ikke er til sjenanse for andre mennesker og dyr. At vi holder avstand til de som fisker. At vi tar hensyn til dyrelivet, som for mange av oss er ein av grunnene til at vi liker oss på sjøen. At vi holder oss edru og ikke kjører i mørket. At vi avpasser farten etter våre ferdigheter og de rådende forhold. Ellers at vi bruker vest og annet nødvendig sikkerhetsutstyr, holder oss oppdatert på ny kunnskap og holder båt og utstyr godt vedlikeholdt.
I rapporten fra arbeidsgruppen blir appen Båtfart nevnt som et redskap til å vite hvilken fart man kan holde i dagens fartssoner, og etter det nye forslaget til forskrift.
Mitt forslag er at man beholder farts forslaget på 5 knop der det skal være fartsbegrensning, men ikke for ein generell sone på 100 meter fra alt land, som vil legge store begrensninger på ferdsel i all skjærgård lang kysten, men at man heller gjør det lettere for hver kommune å definere og melde inn til kystverket de områdene der det må være lav fart. Dette kan det enkelt lages digitale verktøy for. Kriterier vil typisk være blandet trafikk med mange myke trafikanter, sårbare naturområder, friluftsområder, enkelt installasjoner, havner, osv. Da kan og innbyggerne komme med innspill og man får et lokalt forankret vedtak. Kystverket kan så legge det inn i kartet og vi brukere får det opp i appen Båtfart.
Da bruker man de mulighetene som ligger i teknologien, og man kan differensiere etter sesong om det er ønskelig. (I en skjærgård som ved Risør ville det f.eks. være stor 5 knops sone i "skjæra", som de kaller det, fra mai til september da det er mye trafikk, og mindre sone i vinterhalvåret da det stort sett bare er få og fastboende som ferdes.) Man vil få større forståelse for tiltakene, og man har et verktøy for politiet og annen utøvende myndighet til å slå ned på overtredelser. Så kan man se på om det heller burde være en generell maks fart på sjøen, f.eks. 30 knop.
Og promillegrense på 0,2 for båtførere.
* https://www.ssb.no/303333/samlet-areal-arealfordelinger-og-kystlinjens-lengde-etter-fylke.2017-sa-19
** https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/antall-fritidsbater-narmer-seg-1-million-i-norge/
*** https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/kjopt-kano-eller-kajakk/
P.S. 10 000 km2 er samme areal som 1 666 666 km vei med bredde 6 meter.