Forslag til forskrift om fartsgrenser i sjøen
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) mener at det å sette fartsgrenser er et godt tiltak for å redusere ulemper med hekkbølger, støy og unngå farlige situasjoner i områder hvor det er mye båter/personer i sjøen. I åpnere farvann har vi ikke så mye av denne problematikken. Det aller viktigste tiltaket er å gjennomføre utbredt holdningsskapende arbeid for å få båtførerne til å vise hensyn til andre og å forstå farene ved å kjøre fort nærme land.
KNBF er enige i at det skal være like fartsgrenser i hele landet og at det er Kystverket som må sette fartsgrensene. Vi mener i tillegg at kommuner og havneeiere må ha anledning til å sette lavere fartsgrenser i indre havneområder.
En forutsetning for at det settes fartsgrenser må være at disse synliggjøres på en enkel og rimelig måte for alle som ferdes på sjøen. Det bør være ved skilting, fartsangivelse i kart (på papir og digitalt/elektronisk) og i applikasjon på smarttelefon og nettbrett. Det blir vanskelig for de myndighetene som skal kontrollere fart på sjøen dersom det fartsgrensene er dårlig beskrevet.
Det meste av vår kystlinje er uberørt natur. I disse områdene har det ingen hensikt å sette fartsgrenser da det ikke er noen problemer/ulemper med hekkbølger og støy. En fartsgrense i disse områdene vil mest sannsynlig ikke bli respektert av båtførere. Det er også vanskelig å gjennomføre fartskontroller i disse områdene.
KNBF mener det skal settes fartsgrense i områder hvor strandsonen er bebygget, ved badeplasser, havneområder og i andre sårbare sjøområder.
En fartsgrense på 5 knop inntil 100 meter fra land i disse områdene vil være naturlig. I andre sjøområder er det normal aktpågivenhet og hensyn som må gjelde.
Fartsgrensen må være lik for fritidsbåter og nyttefartøy. Ulemper med hekksjø og støy er minst like stor fra nyttefartøy som fra fritidsfartøy. En ulik fartsgrense for fritidsbåt og nyttefartøy blir det samme som om vi i boligfelt og rundt skoler skulle hatt ulike fartsgrenser for privatbiler og yrkesbiler.
Vi ønsker selvfølgelig ikke å ha ulykker på sjøen. Men vi må erkjenne at det er vanskelig å få til. Det samme gjelder for motorferdsel på landeveien.
Det er svært få ulykker som kommer på grunn av grunnstøtinger i høy fart. De få vi har er gjerne i kombinasjon med mørke og promille. Denne type båtførere og ulykker vil vi alltid ha uansett hvilke regelverk som blir innført.
Vennlig hilsen Kongelig Norsk Båtforbund
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) mener at det å sette fartsgrenser er et godt tiltak for å redusere ulemper med hekkbølger, støy og unngå farlige situasjoner i områder hvor det er mye båter/personer i sjøen. I åpnere farvann har vi ikke så mye av denne problematikken. Det aller viktigste tiltaket er å gjennomføre utbredt holdningsskapende arbeid for å få båtførerne til å vise hensyn til andre og å forstå farene ved å kjøre fort nærme land.
KNBF er enige i at det skal være like fartsgrenser i hele landet og at det er Kystverket som må sette fartsgrensene. Vi mener i tillegg at kommuner og havneeiere må ha anledning til å sette lavere fartsgrenser i indre havneområder.
En forutsetning for at det settes fartsgrenser må være at disse synliggjøres på en enkel og rimelig måte for alle som ferdes på sjøen. Det bør være ved skilting, fartsangivelse i kart (på papir og digitalt/elektronisk) og i applikasjon på smarttelefon og nettbrett. Det blir vanskelig for de myndighetene som skal kontrollere fart på sjøen dersom det fartsgrensene er dårlig beskrevet.
Det meste av vår kystlinje er uberørt natur. I disse områdene har det ingen hensikt å sette fartsgrenser da det ikke er noen problemer/ulemper med hekkbølger og støy. En fartsgrense i disse områdene vil mest sannsynlig ikke bli respektert av båtførere. Det er også vanskelig å gjennomføre fartskontroller i disse områdene.
KNBF mener det skal settes fartsgrense i områder hvor strandsonen er bebygget, ved badeplasser, havneområder og i andre sårbare sjøområder.
En fartsgrense på 5 knop inntil 100 meter fra land i disse områdene vil være naturlig. I andre sjøområder er det normal aktpågivenhet og hensyn som må gjelde.
Fartsgrensen må være lik for fritidsbåter og nyttefartøy. Ulemper med hekksjø og støy er minst like stor fra nyttefartøy som fra fritidsfartøy. En ulik fartsgrense for fritidsbåt og nyttefartøy blir det samme som om vi i boligfelt og rundt skoler skulle hatt ulike fartsgrenser for privatbiler og yrkesbiler.
Vi ønsker selvfølgelig ikke å ha ulykker på sjøen. Men vi må erkjenne at det er vanskelig å få til. Det samme gjelder for motorferdsel på landeveien.
Det er svært få ulykker som kommer på grunn av grunnstøtinger i høy fart. De få vi har er gjerne i kombinasjon med mørke og promille. Denne type båtførere og ulykker vil vi alltid ha uansett hvilke regelverk som blir innført.
Vennlig hilsen Kongelig Norsk Båtforbund
Med vennlig hilsen
Kongelig Norsk Båtforbund
Kongelig Norsk Båtforbund