Til Forskrift om fartsgrenser i sjøen med planlagt ikrafttredelse 01.01.2021 har jeg følgende innspill og kommentarer:
§ 5 i Forskrift om fartsgrenser i sjøen om generell fartsgrense for fritidsfartøy på maksimalt 5 knop innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer og skjær synlige over vannflaten, samt varige konstruksjoner og anlegg (eksempelvis kaier, brygger og anlegg for akvakultur), mener jeg må fjernes i sin helhet. Det begrunner jeg med følgende:
- Å benytte store deler av innenskjærs farvann langs norskekysten for effektiv transport og reisemulighet med bruk av fritidsfartøy, gjøres unødvendig vanskelig. Ikke alle bruker sjøen bare for rekreasjon med slike fartøy. Noen pendler fast til og fra arbeid, skole, utdanning og lignende ved å benytte seg av fritdsfartøy, og enkelte må i båt for møter, fritidsaktiviteter, handling av dagligvarer osv.
- For å unngå dårlig vær kan det i flere tilfeller være lurt for et fritidsfartøy å øke farten for å komme seg unna dette og dermed øke sikkerheten for de om bord og for selve fartøyet. Et slikt effektivt sikkerhetstiltak vil nå hindres, og risikoen for skade på menneske, materiell og miljø kan øke. I tillegg kan man for å unngå brudd på § 5 i den nye foreslåtte fartsforskriften, tvinges til å ferdes mer utenskjærs med høyere risiko ved motorstans, eller andre tekniske problemer, enn ved å seile i mer beskyttet farvann.
- Brudd på regel 9 i sjøveisreglene ( Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen ) kan oppstå ved at et fritidsfartøy ikke holder så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side ved seilas i en trang lei eller et trangt løp for å unngå å redusere farten til maksimalt 5 knop innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer osv. Dette kan i sin tur øke faren for sammenstøt ved at et møtende fartøy, eller et fartøy som blir innhentet, gjør det samme. Konfliktnivået med fartøy i næring kan også bli høyere som en konsekvens av dette.
- Faren for å bryte § 5 i den nye foreslåtte fartsforskriften kan medføre at et fritidsfartøy ikke tør å øke farten om nødvendig for å unngå fare for sammenstøt med et annet fritidsfartøy, og ikke minst faren for sammenstøt med større fartøy i næring. Regel 6 i sjøveisreglene om sikker fart blir da ikke overholdt. Denne regelen gir mulighet til å redusere eller øke farten for å unngå sammenstøt.
- § 2 i gjeldende Forskrift om fartsbegrensninger i sjø som sier at Fører av fartøy skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter farvannsforholdene og fartøyets størrelse, konstruksjon og manøvreringsevne, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg og omgivelsene for øvrig. , i kombinasjon med sjøveisregel 6, gjør den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen unødvendig. Strengt tatt gjør den også alle lokale fartsforskrifter mer eller mindre overflødige. Men den blir dessverre ikke fulgt av alle, og i motsetning til hva arbeidsgruppen for den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen mener, er min erfaring at nåværende Forskrift om fartsbegrensninger i sjø ikke er godt nok kjent blant hverken fritidsbåtførere eller navigatører på fartøy i næring. Massive informasjons- og holdningskampanjer i media inkludert fjernsyn og sosiale medium, kunne ha medvirket til å øke kunnskapen og bedre holdningene.
- Det kan være vanskelig for brukere av fritidsfartøy å vite om de er nærmere enn 100 meter fra land, øyer, holmer osv. og å ha oversikt over hvilken fart de holder. For å kunne vite dette med rimelig grad av sikkerhet, må det være navigasjonsutstyr om bord med mulighet for måling av fart samt avstandsmåling, eksempelvis kartplotter, radar og/eller PC eller smarttelefon med navigasjonsprogramvare osv. Dette er det ikke offisielle krav om for fritidsfartøy. Mange kartplottere for slike fartøy har dessuten ikke mulighet til å vise avstandsring(-er) innstilt på 100 meter eller mer, og flere slike kartplottere viser avstand i feet(fot) eller yards for målinger under 0,1 nautisk mil. Det må da regnes om til meter. Planlagte ruter med kurser på papirkart og/eller elektroniske kart med minimum avstand 100 meter til land, øyer, holmer osv. for å kunne holde mer enn 5 knops fart, er nærmest utopisk å kunne kreve av fritidsfartøy. Det må huskes på at mange fritidsfartøy er små og åpne fartøy med utenbordsmotor som kanskje bare brukes for kos og hygge når været er bra, men hvor man vil raskt og sikkert tilbake til havn før solgangsbrisen eller varslet uvær gjør alvor av seg.
- Det er stor fare for at mange brukere av fritidsfartøy ikke forstår eller ser hensikten med den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen , jamfør dessuten min argumentasjon frem til nå. Store deler av innenskjærs farvann langs norskekysten er dessuten relativt øde og grisgrendt. Det kan føre til at forskriften ikke blir fulgt i særlig grad. En uheldig konsekvens av dette er at disse mange brukere av fritidsfartøy blir kriminalisert. Er det ønskelig? Og forskrifter og lover som ikke blir fulgt om de føles urimelige eller lite hensiktsmessige, kan føre til forakt for disse og andre forskrifter og lover samt overfor politikere som vedtar de. Det blir dessuten vanskelig for politi å håndheve denne forskriften langs vår langstrakte kyst grunnet dagens ressurssituasjon.
- En forenkling og harmonisering av gjeldende lokale fartsforskrifter bør vurderes før innføring av den foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen , jamfør argumentasjonen over. Slike lokale forskrifter bør dessuten gjøres lettere tilgjengelig digitalt. Da mange båtbrukere, og andre, etter hvert har tatt i bruk smarttelefoner, er appen BåtFart en glimrende mulighet for å kunne overholde de til enhver tid gjeldende lokale fartsforskrifter. Denne appen kan bidra til at alt fra små til store fritidsfartøy kan slippe å måtte ha dyrt navigasjonsutstyr for farts- og avtandsmåling. Kystinfo på Kystverkets hjemmeside er betydelig mer tungvint å bruke, og også ukjent for en god del brukere av fritidsfartøy, men en grei måte å få oversikt over lokale fartsforskrifter for særlig planleggingsformål.
§ 5 i Forskrift om fartsgrenser i sjøen om generell fartsgrense for fritidsfartøy på maksimalt 5 knop innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer og skjær synlige over vannflaten, samt varige konstruksjoner og anlegg (eksempelvis kaier, brygger og anlegg for akvakultur), mener jeg må fjernes i sin helhet. Det begrunner jeg med følgende:
- Å benytte store deler av innenskjærs farvann langs norskekysten for effektiv transport og reisemulighet med bruk av fritidsfartøy, gjøres unødvendig vanskelig. Ikke alle bruker sjøen bare for rekreasjon med slike fartøy. Noen pendler fast til og fra arbeid, skole, utdanning og lignende ved å benytte seg av fritdsfartøy, og enkelte må i båt for møter, fritidsaktiviteter, handling av dagligvarer osv.
- For å unngå dårlig vær kan det i flere tilfeller være lurt for et fritidsfartøy å øke farten for å komme seg unna dette og dermed øke sikkerheten for de om bord og for selve fartøyet. Et slikt effektivt sikkerhetstiltak vil nå hindres, og risikoen for skade på menneske, materiell og miljø kan øke. I tillegg kan man for å unngå brudd på § 5 i den nye foreslåtte fartsforskriften, tvinges til å ferdes mer utenskjærs med høyere risiko ved motorstans, eller andre tekniske problemer, enn ved å seile i mer beskyttet farvann.
- Brudd på regel 9 i sjøveisreglene ( Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen ) kan oppstå ved at et fritidsfartøy ikke holder så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbord side ved seilas i en trang lei eller et trangt løp for å unngå å redusere farten til maksimalt 5 knop innenfor 100 meter fra land, øyer, holmer osv. Dette kan i sin tur øke faren for sammenstøt ved at et møtende fartøy, eller et fartøy som blir innhentet, gjør det samme. Konfliktnivået med fartøy i næring kan også bli høyere som en konsekvens av dette.
- Faren for å bryte § 5 i den nye foreslåtte fartsforskriften kan medføre at et fritidsfartøy ikke tør å øke farten om nødvendig for å unngå fare for sammenstøt med et annet fritidsfartøy, og ikke minst faren for sammenstøt med større fartøy i næring. Regel 6 i sjøveisreglene om sikker fart blir da ikke overholdt. Denne regelen gir mulighet til å redusere eller øke farten for å unngå sammenstøt.
- § 2 i gjeldende Forskrift om fartsbegrensninger i sjø som sier at Fører av fartøy skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter farvannsforholdene og fartøyets størrelse, konstruksjon og manøvreringsevne, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg og omgivelsene for øvrig. , i kombinasjon med sjøveisregel 6, gjør den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen unødvendig. Strengt tatt gjør den også alle lokale fartsforskrifter mer eller mindre overflødige. Men den blir dessverre ikke fulgt av alle, og i motsetning til hva arbeidsgruppen for den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen mener, er min erfaring at nåværende Forskrift om fartsbegrensninger i sjø ikke er godt nok kjent blant hverken fritidsbåtførere eller navigatører på fartøy i næring. Massive informasjons- og holdningskampanjer i media inkludert fjernsyn og sosiale medium, kunne ha medvirket til å øke kunnskapen og bedre holdningene.
- Det kan være vanskelig for brukere av fritidsfartøy å vite om de er nærmere enn 100 meter fra land, øyer, holmer osv. og å ha oversikt over hvilken fart de holder. For å kunne vite dette med rimelig grad av sikkerhet, må det være navigasjonsutstyr om bord med mulighet for måling av fart samt avstandsmåling, eksempelvis kartplotter, radar og/eller PC eller smarttelefon med navigasjonsprogramvare osv. Dette er det ikke offisielle krav om for fritidsfartøy. Mange kartplottere for slike fartøy har dessuten ikke mulighet til å vise avstandsring(-er) innstilt på 100 meter eller mer, og flere slike kartplottere viser avstand i feet(fot) eller yards for målinger under 0,1 nautisk mil. Det må da regnes om til meter. Planlagte ruter med kurser på papirkart og/eller elektroniske kart med minimum avstand 100 meter til land, øyer, holmer osv. for å kunne holde mer enn 5 knops fart, er nærmest utopisk å kunne kreve av fritidsfartøy. Det må huskes på at mange fritidsfartøy er små og åpne fartøy med utenbordsmotor som kanskje bare brukes for kos og hygge når været er bra, men hvor man vil raskt og sikkert tilbake til havn før solgangsbrisen eller varslet uvær gjør alvor av seg.
- Det er stor fare for at mange brukere av fritidsfartøy ikke forstår eller ser hensikten med den nye foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen , jamfør dessuten min argumentasjon frem til nå. Store deler av innenskjærs farvann langs norskekysten er dessuten relativt øde og grisgrendt. Det kan føre til at forskriften ikke blir fulgt i særlig grad. En uheldig konsekvens av dette er at disse mange brukere av fritidsfartøy blir kriminalisert. Er det ønskelig? Og forskrifter og lover som ikke blir fulgt om de føles urimelige eller lite hensiktsmessige, kan føre til forakt for disse og andre forskrifter og lover samt overfor politikere som vedtar de. Det blir dessuten vanskelig for politi å håndheve denne forskriften langs vår langstrakte kyst grunnet dagens ressurssituasjon.
- En forenkling og harmonisering av gjeldende lokale fartsforskrifter bør vurderes før innføring av den foreslåtte Forskrift om fartsgrenser i sjøen , jamfør argumentasjonen over. Slike lokale forskrifter bør dessuten gjøres lettere tilgjengelig digitalt. Da mange båtbrukere, og andre, etter hvert har tatt i bruk smarttelefoner, er appen BåtFart en glimrende mulighet for å kunne overholde de til enhver tid gjeldende lokale fartsforskrifter. Denne appen kan bidra til at alt fra små til store fritidsfartøy kan slippe å måtte ha dyrt navigasjonsutstyr for farts- og avtandsmåling. Kystinfo på Kystverkets hjemmeside er betydelig mer tungvint å bruke, og også ukjent for en god del brukere av fritidsfartøy, men en grei måte å få oversikt over lokale fartsforskrifter for særlig planleggingsformål.