Arbeidsgruppens forslag om generell fartsgrense for fritidsfartøy bør forkastes
Arbeidsgruppen anbefaler at det innføres en generell fartsgrense for fritidsfartøy, og at denne settes til 5 knop 100 meter fra land. En slik generell fartsgrense for fritidsfartøy overalt langs kysten er unødvendig, lite hensiktsmessig, og vil kunne få store negative konsekvenser for fastboende, reiselivsnæringen og turister langs kysten. En generell fartsgrense på 5 knop 100 meter fra varige konstruksjoner og anlegg, som for eksempel kaier, brygger og anlegg for akvakultur, er fornuftig og ønskes velkommen.
Sognefjord Boating AS er en reiselivsbedrift som leier ut fritidsbåter og vannscootere, og tilbyr vannscootersafari med guide. Selskapet ble etablert i 2012, og har base i Hyllestad i Sogn. I tillegg til utleie og aktiviteter knyttet til egne båter, formidles leie av båter i andre deler av Vestlandet, for tiden i Rogaland. Våre kunder er i hovedsak norske og utenlandske privatpersoner, og mange av disse kommer igjen år etter år. Noen har egne fritidsboliger, andre leier dette. Felles for kundene er at de bidrar til viktige bi-inntekter for mange langs kysten i våre områder. Kunder som leier båt i Hyllestad benytter oftest båtene i de fire kystkommunene Hyllestad, Solund, Fjaler og Askvoll. Dette er relativt tynt befolkede kommuner med fellestrekk som mange øyer og smale sund, få fritidsbåter og liten båttrafikk.
Vi mener en generell fartsgrense for fritidsfartøy er unødvendig da det allerede eksisterer et regelverk som gir kommuner med stor fritidsbåttrafikk, og dertil mange fartsrelaterte ulykker eller uønskede hendelser, anledning til å regulere farten på sjøen. Det er ingen tvil om at fart kan være en medvirkende årsak til fritidsbåtulykker, men vi er ikke enige i at dette er en utfordring i grisgrendte strøk som i vårt område. I kommuner som for eksempel Sandefjord, der tettheten av fritidsbåter er svært høy, og farten erfaringsmessig ofte har vært høy, er det allerede innført kommunale fartsgrenser som er tydelig kommunisert til båtfolket. Vi håper og tror at kjøring med Nor-Tech båter o.l. i 60-70 knop imellom holmer, skjær og andre fritidsbåter, på bakgrunn av dette ikke lenger vil forekomme i Sandefjordsfjorden. Men, i stedet for å innføre en generell regel for hele landet, inkludert områder med svært liten båttrafikk, bør kommuner med lignende type trafikkmønster på sjøen som Sandefjord, oppfordres til å etablere lokale regelverk. Fartsbegrensningene kan dermed tilpasses reell tetthet av båter og reelle utfordringer i et fåtall av landets kommuner. Dette vil trolig oppleves som fornuftig av folk flest, og vil bidra til at regelverket overholdes. En generell fartsgrense derimot, vil være lite hensiktsmessig da den innebærer regulering av fart langs store deler av kysten der fart aldri har vært et nevneverdig problem.
Så til ulempene en generell fartsgrense vil føre med seg. Det vil være svært tidkrevende å komme seg ut av en trang fjord eller gjennom et område med mange øyer, dersom det innføres en generell fartsgrense på 5 knop 100 meter fra land. Dette vil i tillegg oppleves som meningsløst da det svært ofte verken vil være hus, hytter eller andre båter i nærheten av der en blir pålagt å kjøre i 5 knop. I noen tilfeller vil det kunne innebære en risiko, da en blir «tvunget» til å kjøre 100 meter fra land, der det både kan være mer båttrafikk fra større båter, og det kan være mer utsatt for vind og bølger. Ulempene inkluderer også at folk langs kysten som har stor glede av å bruke båter til rekreasjon, vil oppleve redusert livskvalitet på grunn av en uforståelig regel begrunnet ut fra et trafikkmønster som aldri har forekommet eller vil forekomme i ens eget kystområde.
Arbeidsgruppen argumenterer med at de har forsøkt å utarbeide et forskriftsforslag som kan bidra til forenkling av regelverket, slik at det blir enklere for båtførere å orientere seg om hvilke fartsgrenser som gjelder hvor. Arbeidsgruppen antar at en generell fartsgrense for fritidsfartøy kan bidra til slik forenkling. Samtidig argumenterer arbeidsgruppen for at den generelle fartsgrensen kan overstyres av den enkelte kommune. I praksis vil konsekvensene av dette ikke bli forenkling, men kaos for båtfolket. Eksempelvis kan vi da se for oss at en eller to av de fire kystkommunene nevnt ovenfor innfører eget regelverk som overstyrer den generelle regelen, men at de to andre kommunene ikke gjør det. I et slikt tilfelle er det ikke vanskelig å se for seg at båtfolk, både fastboende og turister, vil ha store utfordringer med å følge regelverket. Det er mange som ikke vil vite hvilken kommune de er i, og at fisketurister skal måtte følge nøye med på en app mens de kjører til og fra fiskeplassen er ikke lett å se for seg i praksis.
Forslaget til håndheving og bøtelegging støttes for sjøområder der den enkelte kommune på bakgrunn av reell risiko og reelle utfordringer har innført fartsbegrensninger (feks Sandefjord). At politiet skulle bruke ressurser på å ta fartssyndere i grisgrendte kystområder er ikke bare meningsløs bruk av politiressurser, det vil også, sammen med det at fritidsbåter nå vil bruke unødvendig lang tid for å komme seg fra A til B, kunne føre til at både fisketurister og andre som leier båt vil kunne miste interessen for å komme tilbake. En direkte konsekvens av forslaget vil dermed kunne være at både reiselivsnæringen og handelsnæringen langs kysten blir skadelidende. Norge som attraktiv destinasjon for fisketurisme vil definitivt kunne få et «skudd for baugen».
Vår k lare anbefaling er på bakgrunn av dette at arbeidsgruppens forslag til "Forskrift om fartsgrenser i sjøen" § 5 "Generell fartsgrense for fritidsfartøy" der det heter at «Fritidsfartøy skal ikke gå med høyere fart enn 5 knop innenfor 100 meter fra a) land, øyer, holmer og skjær som er synlige over vannflaten» forkastes.
Som nevnt ovenfor støtter vi ordlyden i § 5 bokstav b) der det foreslås «Fritidsfartøy skal ikke gå med høyere fart enn 5 knop innenfor 100 meter fra b) varige konstruksjoner og anlegg, som for eksempel kaier, brygger og anlegg for akvakultur. Sjømerker regnes ikke som varige konstruksjoner. Dette er et fornuftig forslag som er i tråd med våre anbefalinger overfor kunder og andre, og som kan ha vesentlig betydning både for private og næringsliv langs kysten.
Arbeidsgruppen anbefaler at det innføres en generell fartsgrense for fritidsfartøy, og at denne settes til 5 knop 100 meter fra land. En slik generell fartsgrense for fritidsfartøy overalt langs kysten er unødvendig, lite hensiktsmessig, og vil kunne få store negative konsekvenser for fastboende, reiselivsnæringen og turister langs kysten. En generell fartsgrense på 5 knop 100 meter fra varige konstruksjoner og anlegg, som for eksempel kaier, brygger og anlegg for akvakultur, er fornuftig og ønskes velkommen.
Sognefjord Boating AS er en reiselivsbedrift som leier ut fritidsbåter og vannscootere, og tilbyr vannscootersafari med guide. Selskapet ble etablert i 2012, og har base i Hyllestad i Sogn. I tillegg til utleie og aktiviteter knyttet til egne båter, formidles leie av båter i andre deler av Vestlandet, for tiden i Rogaland. Våre kunder er i hovedsak norske og utenlandske privatpersoner, og mange av disse kommer igjen år etter år. Noen har egne fritidsboliger, andre leier dette. Felles for kundene er at de bidrar til viktige bi-inntekter for mange langs kysten i våre områder. Kunder som leier båt i Hyllestad benytter oftest båtene i de fire kystkommunene Hyllestad, Solund, Fjaler og Askvoll. Dette er relativt tynt befolkede kommuner med fellestrekk som mange øyer og smale sund, få fritidsbåter og liten båttrafikk.
Vi mener en generell fartsgrense for fritidsfartøy er unødvendig da det allerede eksisterer et regelverk som gir kommuner med stor fritidsbåttrafikk, og dertil mange fartsrelaterte ulykker eller uønskede hendelser, anledning til å regulere farten på sjøen. Det er ingen tvil om at fart kan være en medvirkende årsak til fritidsbåtulykker, men vi er ikke enige i at dette er en utfordring i grisgrendte strøk som i vårt område. I kommuner som for eksempel Sandefjord, der tettheten av fritidsbåter er svært høy, og farten erfaringsmessig ofte har vært høy, er det allerede innført kommunale fartsgrenser som er tydelig kommunisert til båtfolket. Vi håper og tror at kjøring med Nor-Tech båter o.l. i 60-70 knop imellom holmer, skjær og andre fritidsbåter, på bakgrunn av dette ikke lenger vil forekomme i Sandefjordsfjorden. Men, i stedet for å innføre en generell regel for hele landet, inkludert områder med svært liten båttrafikk, bør kommuner med lignende type trafikkmønster på sjøen som Sandefjord, oppfordres til å etablere lokale regelverk. Fartsbegrensningene kan dermed tilpasses reell tetthet av båter og reelle utfordringer i et fåtall av landets kommuner. Dette vil trolig oppleves som fornuftig av folk flest, og vil bidra til at regelverket overholdes. En generell fartsgrense derimot, vil være lite hensiktsmessig da den innebærer regulering av fart langs store deler av kysten der fart aldri har vært et nevneverdig problem.
Så til ulempene en generell fartsgrense vil føre med seg. Det vil være svært tidkrevende å komme seg ut av en trang fjord eller gjennom et område med mange øyer, dersom det innføres en generell fartsgrense på 5 knop 100 meter fra land. Dette vil i tillegg oppleves som meningsløst da det svært ofte verken vil være hus, hytter eller andre båter i nærheten av der en blir pålagt å kjøre i 5 knop. I noen tilfeller vil det kunne innebære en risiko, da en blir «tvunget» til å kjøre 100 meter fra land, der det både kan være mer båttrafikk fra større båter, og det kan være mer utsatt for vind og bølger. Ulempene inkluderer også at folk langs kysten som har stor glede av å bruke båter til rekreasjon, vil oppleve redusert livskvalitet på grunn av en uforståelig regel begrunnet ut fra et trafikkmønster som aldri har forekommet eller vil forekomme i ens eget kystområde.
Arbeidsgruppen argumenterer med at de har forsøkt å utarbeide et forskriftsforslag som kan bidra til forenkling av regelverket, slik at det blir enklere for båtførere å orientere seg om hvilke fartsgrenser som gjelder hvor. Arbeidsgruppen antar at en generell fartsgrense for fritidsfartøy kan bidra til slik forenkling. Samtidig argumenterer arbeidsgruppen for at den generelle fartsgrensen kan overstyres av den enkelte kommune. I praksis vil konsekvensene av dette ikke bli forenkling, men kaos for båtfolket. Eksempelvis kan vi da se for oss at en eller to av de fire kystkommunene nevnt ovenfor innfører eget regelverk som overstyrer den generelle regelen, men at de to andre kommunene ikke gjør det. I et slikt tilfelle er det ikke vanskelig å se for seg at båtfolk, både fastboende og turister, vil ha store utfordringer med å følge regelverket. Det er mange som ikke vil vite hvilken kommune de er i, og at fisketurister skal måtte følge nøye med på en app mens de kjører til og fra fiskeplassen er ikke lett å se for seg i praksis.
Forslaget til håndheving og bøtelegging støttes for sjøområder der den enkelte kommune på bakgrunn av reell risiko og reelle utfordringer har innført fartsbegrensninger (feks Sandefjord). At politiet skulle bruke ressurser på å ta fartssyndere i grisgrendte kystområder er ikke bare meningsløs bruk av politiressurser, det vil også, sammen med det at fritidsbåter nå vil bruke unødvendig lang tid for å komme seg fra A til B, kunne føre til at både fisketurister og andre som leier båt vil kunne miste interessen for å komme tilbake. En direkte konsekvens av forslaget vil dermed kunne være at både reiselivsnæringen og handelsnæringen langs kysten blir skadelidende. Norge som attraktiv destinasjon for fisketurisme vil definitivt kunne få et «skudd for baugen».
Vår k lare anbefaling er på bakgrunn av dette at arbeidsgruppens forslag til "Forskrift om fartsgrenser i sjøen" § 5 "Generell fartsgrense for fritidsfartøy" der det heter at «Fritidsfartøy skal ikke gå med høyere fart enn 5 knop innenfor 100 meter fra a) land, øyer, holmer og skjær som er synlige over vannflaten» forkastes.
Som nevnt ovenfor støtter vi ordlyden i § 5 bokstav b) der det foreslås «Fritidsfartøy skal ikke gå med høyere fart enn 5 knop innenfor 100 meter fra b) varige konstruksjoner og anlegg, som for eksempel kaier, brygger og anlegg for akvakultur. Sjømerker regnes ikke som varige konstruksjoner. Dette er et fornuftig forslag som er i tråd med våre anbefalinger overfor kunder og andre, og som kan ha vesentlig betydning både for private og næringsliv langs kysten.