3.6.1 Innledning
Vi er enig i at bestemmelsene om retningslinjene ikke utvides til å gjelde selskaper notert på f eks regulerte markeder.
Vi er enig i at det er opp til styrene å vurdere hva som skal regnes som godtgjørelse, innenfor det forskriften legger opp til.
Vi er enig i at forskriften ikke skal regulere størrelsen på godtgjørelser eller hvordan selskapene benytter ordninger med godtgjørelser til ledere.
Vi er enig i at det er opp til styrene å vurdere hva som skal regnes som godtgjørelse, innenfor det forskriften legger opp til.
Vi er enig i at forskriften ikke skal regulere størrelsen på godtgjørelser eller hvordan selskapene benytter ordninger med godtgjørelser til ledere.
3.6.2 Selskapets overordnede målsetninger og forretningsstrategi
Det er foreslått (§ 4 første ledd nr. 1) at retningslinjene selv skal "forklare" sammenhengen mellom retningslinjene og de forholdene som er nevnt i SRD II artikkel 9a nr. 6. Forholdene vil for det meste være fremtidige, og det vil dermed være vanskelig å "forklare" noe. Mer treffende enn "forklaring", vil antagelig "beskrivelse" e.l. være. Ender man med "forklaring" i forskriften, bør "bidrar til" erstattes med "er tenkt å bidra til" e.l.
3.6.3 Ulike typer godtgjørelser
Vi mener "oversikt" kan sløyfes i § 4 første ledd nr. 2. Det er uklart hva en "oversikt" skal gi, utover en "beskrivelse".
Regelen bør rette seg mot selskapet som yter godtgjørelse, i stedet for ledende personer som mottar godtgjørelse.
Forslaget til § 4 første ledd nr. 2: I høringsnotatet er "pedagogiske hensyn" anført som begrunnelse for å gruppere godtgjørelsene, i § 2 første ledd. Denne begrunnelsen og henvisningen i § 4 første ledd nr. 2 kan forstås slik at selskapene er nødt til å gruppere på samme måte.
For hver ledende person skal det angis hvor stor andel – eventuelt som et spenn – vedkommende kan motta av godtgjørelsen i hver av de fem gruppene. Nederst på side 12 angir departementet eksempler på grupperinger, som blant annet inneholder naturalytelser, som ikke er nevnt i § 2 første ledd. Følger departementet opp dette, bør regelen om de "forholdsmessige andeler av samlet godtgjørelse" bør bli tydeligere.
I det svenske lovforslaget ( Prop. 2018/19:56, side 125 ) er direktivet beskrevet gjennomført slik at "riktlinjerna ska innehålla en beskrivning av de olika former av ersättning som kan komma att utgå till de ledande befattningshavarna med angivande av varje ersättningsforms relativa andel av den totala ersättningen".
Vi mener det er en naturlig forståelse at artikkel 9a nr. 6 første avsnitt at "indicate their relative proportion" viser til andelene " components of fixed and variable remuneration", og ikke til "den enkelte ledende person", slik det norske forslaget går ut på.
Den svenske løsningen gir aksjeeierne tilstrekkelig informasjon til å bedømme sammenhengen mellom særlig fast og variabel godtgjørelse. Selv om det norske forslaget gir mulighet til å angi et spenn for den enkelte, mener vi at det gir for liten fleksibilitet for styret til å justere godtgjørelsene til enkeltpersoner.
Vi oppfatter at det danske forslaget er beskrevet ganske nært det svenske, blant annet uten henvisning til enkeltpersoner.
Slik vi forstår den danske løsningen, er det ikke fastsatt hvordan ulike godtgjørelser skal grupperes ( Lovforslag nr. L 157 ):
Forslaget til § 4 første ledd nr. 2 fremstår etter dette som unødvendig komplisert.
Departementet skriver at retningslinjene må endres før styret " kan avtale … godtgjørelse som ikke er angitt i retningslinjene". Vi mener forskriften ikke kan hindre slike avtaler hvis de blir inngått med forbehold at generalforsamlingen endrer retningslinjene.
Regelen bør rette seg mot selskapet som yter godtgjørelse, i stedet for ledende personer som mottar godtgjørelse.
Forslaget til § 4 første ledd nr. 2: I høringsnotatet er "pedagogiske hensyn" anført som begrunnelse for å gruppere godtgjørelsene, i § 2 første ledd. Denne begrunnelsen og henvisningen i § 4 første ledd nr. 2 kan forstås slik at selskapene er nødt til å gruppere på samme måte.
For hver ledende person skal det angis hvor stor andel – eventuelt som et spenn – vedkommende kan motta av godtgjørelsen i hver av de fem gruppene. Nederst på side 12 angir departementet eksempler på grupperinger, som blant annet inneholder naturalytelser, som ikke er nevnt i § 2 første ledd. Følger departementet opp dette, bør regelen om de "forholdsmessige andeler av samlet godtgjørelse" bør bli tydeligere.
I det svenske lovforslaget ( Prop. 2018/19:56, side 125 ) er direktivet beskrevet gjennomført slik at "riktlinjerna ska innehålla en beskrivning av de olika former av ersättning som kan komma att utgå till de ledande befattningshavarna med angivande av varje ersättningsforms relativa andel av den totala ersättningen".
Vi mener det er en naturlig forståelse at artikkel 9a nr. 6 første avsnitt at "indicate their relative proportion" viser til andelene " components of fixed and variable remuneration", og ikke til "den enkelte ledende person", slik det norske forslaget går ut på.
Den svenske løsningen gir aksjeeierne tilstrekkelig informasjon til å bedømme sammenhengen mellom særlig fast og variabel godtgjørelse. Selv om det norske forslaget gir mulighet til å angi et spenn for den enkelte, mener vi at det gir for liten fleksibilitet for styret til å justere godtgjørelsene til enkeltpersoner.
Vi oppfatter at det danske forslaget er beskrevet ganske nært det svenske, blant annet uten henvisning til enkeltpersoner.
Slik vi forstår den danske løsningen, er det ikke fastsatt hvordan ulike godtgjørelser skal grupperes ( Lovforslag nr. L 157 ):
Forslaget til § 4 første ledd nr. 2 fremstår etter dette som unødvendig komplisert.
Departementet skriver at retningslinjene må endres før styret " kan avtale … godtgjørelse som ikke er angitt i retningslinjene". Vi mener forskriften ikke kan hindre slike avtaler hvis de blir inngått med forbehold at generalforsamlingen endrer retningslinjene.
3.6.5 Tidfesting og langsiktige ytelser
Slik artikkel 9a nr. 6 femte avsnitt er foreslått gjennomført i forskriften, gjelder det i realiteten inngåtte avtaler. Det er ulogisk at informasjonen skal gå frem av et dokument generalforsamlingen skal stemme over.
Vi mener videre det ikke er treffende at dette er "regulering av slike ordninger i retningslinjene", slik departementet skriver. Informasjonen hører etter vår vurdering hjemme i en rapport.
Vi mener § 4 første ledd nr. 4 i stedet bør gå ut på å beskrive de retningslinjene selskapet benytter når det inngår avtaler som gjelder de forholdene som er nevnt i artikkel 9a nr. 6 femte avsnitt.
Vi mener videre det ikke er treffende at dette er "regulering av slike ordninger i retningslinjene", slik departementet skriver. Informasjonen hører etter vår vurdering hjemme i en rapport.
Vi mener § 4 første ledd nr. 4 i stedet bør gå ut på å beskrive de retningslinjene selskapet benytter når det inngår avtaler som gjelder de forholdene som er nevnt i artikkel 9a nr. 6 femte avsnitt.
3.6.6 Midlertidig fravikelse ved særlige omstendigheter
Det går frem av loven at det må foreligge "særlige omstendigheter" for at styret kan fravike retningslinjene midlertidig.
Selskapene kan få umiddelbare behov for å fravike retningslinjene, for eksempel når transaksjoner endrer selskapene eller ved endringer blant ledende personer, både tillitsvalgte og ansatte.
Det følger av loven at fravikelse av retningslinjene er betinget av at de " angir de prosessuelle betingelsene for å fravike retningslinjene og hvilke deler av retningslinjene det er adgang til å fravike". Det er neppe nødvendig å gjenta dette i forskriften.
Det er uklart hva utkastet sikter til med "materielle vilkår", utover det som følger av kravet om "særlige omstendigheter". Vi mener det ikke er nødvendig å vise til "materielle vilkår" i forskriften.
Vi antar at forskriften bør gi tydelig uttrykk for hva som regnes som "særlige omstendigheter". Deretter bør den oppstille kravene til innholdet i retningslinjene, herunder de prosessuelle betingelsene for fravikelse og de delene av retningslinjene som i tilfelle kan fravikes.
Selskapene kan få umiddelbare behov for å fravike retningslinjene, for eksempel når transaksjoner endrer selskapene eller ved endringer blant ledende personer, både tillitsvalgte og ansatte.
Det følger av loven at fravikelse av retningslinjene er betinget av at de " angir de prosessuelle betingelsene for å fravike retningslinjene og hvilke deler av retningslinjene det er adgang til å fravike". Det er neppe nødvendig å gjenta dette i forskriften.
Det er uklart hva utkastet sikter til med "materielle vilkår", utover det som følger av kravet om "særlige omstendigheter". Vi mener det ikke er nødvendig å vise til "materielle vilkår" i forskriften.
Vi antar at forskriften bør gi tydelig uttrykk for hva som regnes som "særlige omstendigheter". Deretter bør den oppstille kravene til innholdet i retningslinjene, herunder de prosessuelle betingelsene for fravikelse og de delene av retningslinjene som i tilfelle kan fravikes.
3.6.7.2 Tildeling av variabel godtgjørelse og bruk av resultatkriterier
Vi mener at "varied" i artikkel 9a nr. 6 tredje avsnitt bør oversettes med "varierte" e.l., som i Danmark og Sverige, i stedet for "fullverdige".
Det er forslått at informasjon om variabel godtgjørelse skal være knyttet til "resultatkriterier", som ifølge høringsnotatet er "et resultat vedkommende belønnes for". I artikkel 9a nr. 6 tredje avsnitt blir "performance criteria" brukt. Ved bruk av "resultat", ser det ut til at man utelukker kriterier som er knyttet til for eksempel innsats. Vi er i tvil om det er hensiktsmessig. Utgangspunktet i loven – og endringsdirektivet – er at "retningslinjene skal … bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne". Det er ikke gitt at bare resultatkriterier bidrar til dette. I det danske lovforslaget er "overholdelse af interne regler og procedurer samt overholdelse af aktieselskabets retningslinjer og forretningsgange" nevnt som eksempler på kriterier som kan gjelde for variabel godtgjørelse.
For øvrig gjelder NUES' anbefaling om godtgjørelse til ledende ansatte blant annet "resultatavhengig" godtgjørelse, der ordningene er anbefalt å være "prestasjonsrettede og forankret i målbare forhold som den ansatte kan påvirke".
Det er foreslått å tydeliggjøre at selskapets "miljøpåvirkning" kan være et relevant resultatkriterium. Begrunnelsen er at det er "hensiktsmessig". Det heter videre at "dette tydeliggjør også betydningen av selskapets miljøpåvirkning som en faktor selskapets ledelse bør hensynta ved inngåelse av avtaler om resultatbasert godtgjørelse". Vi er selvsagt ikke imot at selskapet tar slike hensyn. Det er for tiden mange initiativer – blant annet i EU – som gjelder bærekraft mv. og selskapenes ansvar. Vi mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å fremheve ett av flere mulige bærekraftaspekter i forskriften nå.
Det er forslått at informasjon om variabel godtgjørelse skal være knyttet til "resultatkriterier", som ifølge høringsnotatet er "et resultat vedkommende belønnes for". I artikkel 9a nr. 6 tredje avsnitt blir "performance criteria" brukt. Ved bruk av "resultat", ser det ut til at man utelukker kriterier som er knyttet til for eksempel innsats. Vi er i tvil om det er hensiktsmessig. Utgangspunktet i loven – og endringsdirektivet – er at "retningslinjene skal … bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne". Det er ikke gitt at bare resultatkriterier bidrar til dette. I det danske lovforslaget er "overholdelse af interne regler og procedurer samt overholdelse af aktieselskabets retningslinjer og forretningsgange" nevnt som eksempler på kriterier som kan gjelde for variabel godtgjørelse.
For øvrig gjelder NUES' anbefaling om godtgjørelse til ledende ansatte blant annet "resultatavhengig" godtgjørelse, der ordningene er anbefalt å være "prestasjonsrettede og forankret i målbare forhold som den ansatte kan påvirke".
Det er foreslått å tydeliggjøre at selskapets "miljøpåvirkning" kan være et relevant resultatkriterium. Begrunnelsen er at det er "hensiktsmessig". Det heter videre at "dette tydeliggjør også betydningen av selskapets miljøpåvirkning som en faktor selskapets ledelse bør hensynta ved inngåelse av avtaler om resultatbasert godtgjørelse". Vi er selvsagt ikke imot at selskapet tar slike hensyn. Det er for tiden mange initiativer – blant annet i EU – som gjelder bærekraft mv. og selskapenes ansvar. Vi mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å fremheve ett av flere mulige bærekraftaspekter i forskriften nå.
3.6.7.4 Tilbakekreving av variabel godtgjørelse
Departementet foreslår at retningslinjene skal omtale selskapets mulighet til å kreve tilbake variabel godtgjørelse. Vi er enig i dette.
Vi er enig i at forskriften ikke bør regulere den materielle tilbakekrevingsadgangen for selskapene. En slik tilbakekrevingsadgang vil allerede være regulert av norsk rett. Kontraktsrettslig regulering av tilbakekrevingsadgang vil kunne være ganske komplisert, idet de gir risiko også for den som mottar godtgjørelsen.
I kommentarene til NUES' anbefaling sies det for øvrig at " Selskapet bør søke å sikre adgang til å kreve tilbake resultatbasert godtgjørelse som er tildelt på åpenbart feilaktig grunnlag eller villedende opplysninger fra vedkommende".
Vi er enig i at forskriften ikke bør regulere den materielle tilbakekrevingsadgangen for selskapene. En slik tilbakekrevingsadgang vil allerede være regulert av norsk rett. Kontraktsrettslig regulering av tilbakekrevingsadgang vil kunne være ganske komplisert, idet de gir risiko også for den som mottar godtgjørelsen.
I kommentarene til NUES' anbefaling sies det for øvrig at " Selskapet bør søke å sikre adgang til å kreve tilbake resultatbasert godtgjørelse som er tildelt på åpenbart feilaktig grunnlag eller villedende opplysninger fra vedkommende".
3.6.9 Vesentlige endringer i retningslinjer
I § 5 er det foreslått at "aksjeeiernes syn på retningslinjene" skal beskrives og forklares i retningslinjene når styret foreslår å endre dem. Dette har sammenheng med "the votes and views of shareholders" i artikkel 9a nr. 6. Slik forslaget er formulert, må styret ta hensyn til "aksjeeiernes syn" som kommer til uttrykk også utenfor generalforsamlingene. Dette vil det i så fall kunne bli vanskelig for styret å forholde seg til, ettersom slike syn kan komme fra mange aksjeeiere og på mange måter.
Vi mener at styret må kunne forholde seg til stemmetall på generalforsamlingen og de eventuelle kommentarer som fremkommer der, se også asal. § 6-16 b tredje ledd. Dette går frem også av direktivets henvisning til "the general meeting", se også svenske Ds. 2015: 18 side 346: " Det innebär att styrelsens skyldigheter att redovisa vidtagna åtgärder är begränsade till de synpunkter som framförs i samband med stämman. Således finns det inte någon skyldighet att vidta åtgärder eller redovisa synpunkter som framförs i andra sammanhang".
Vi mener at styret må kunne forholde seg til stemmetall på generalforsamlingen og de eventuelle kommentarer som fremkommer der, se også asal. § 6-16 b tredje ledd. Dette går frem også av direktivets henvisning til "the general meeting", se også svenske Ds. 2015: 18 side 346: " Det innebär att styrelsens skyldigheter att redovisa vidtagna åtgärder är begränsade till de synpunkter som framförs i samband med stämman. Således finns det inte någon skyldighet att vidta åtgärder eller redovisa synpunkter som framförs i andra sammanhang".
4.5.1 Innledning
Vi er enig i vurderingen av at virkeområdet ikke blir utvidet.
Departementet ber om synspunkter på detaljeringsgraden i forskriften. Den bør i alle fall ikke være høyere enn det er lagt opp til. Det går frem av høringsnotatet at både svenskene og danskene ligger tett opp til eller legger direktivets minimumskrav til grunn. Norske selskaper har lang erfaring med å utarbeide rapporter, basert på norske behov. Vi mener derfor at direktivet ikke bør foranledige andre endringer i reglene enn det som er helt nødvendig.
Departementet ber om synspunkter på detaljeringsgraden i forskriften. Den bør i alle fall ikke være høyere enn det er lagt opp til. Det går frem av høringsnotatet at både svenskene og danskene ligger tett opp til eller legger direktivets minimumskrav til grunn. Norske selskaper har lang erfaring med å utarbeide rapporter, basert på norske behov. Vi mener derfor at direktivet ikke bør foranledige andre endringer i reglene enn det som er helt nødvendig.
4.5.2 Rapportens hovedinnhold
Når det gjelder utkastet til | 4 annet ledd nr. 1 og 2 (om "fordelt på bestanddel" og "forholdsmessige andel"), viser vi til kommentarene om retningslinjene.
4.5.3 Særlig om variabel godtgjørelse
Vi er enig med departementet i at det er uhensiktsmessig å detaljregulere samlebegrepet «variabel godtgjørelse».
De nye reglene trådte ikke i kraft 1. juli 2020, slik departementet foreslo i høringsnotatet. Den tiden selskapene nå får til å tilpasse seg, vil bli mye kortere enn den "noe tid" – ett år og tre måneder – departementet har lagt opp til.
Selskapene holder generalforsamling i hovedsak i perioden mars til mai. I forkant av dette skal styrene skal bruke tid til å behandle spørsmålet om lederlønn og innkalling skal sendes ut. Det kan også hende at selskaper ser seg nødt til å reforhandle avtaler med personer som er omfattet av retningslinjene. Styrets endelige beslutning skal for noens vedkommende foreligge i starten av mars, før ordinær generalforsamling.
Departementet skriver at selskapene kan holde ekstraordinær generalforsamling høsten 2021 for å vedta retningslinjene. For en del selskaper kan dette muligens være en løsning. For de større selskapene, med svært mange aksjonærer, er det ressurskrevende, og det er ikke noe godt alternativ å holde ekstraordinær generalforsamling kun for én sak. Til dette kommer at det er byrdefullt også for aksjonærene å måtte forholde seg til én ekstra generalforsamling for å treffe vedtak i én sak. Særlig mer profesjonelle aksjonærer vil måtte bruke ressurser på å forholde seg til ett slikt møte, i tillegg til den ordinære generalforsamlingen.
Den reelle tilpasningsperioden ville, selv med ikrafttredelse 1. juli 2020, derfor vært langt kortere enn ett år og tre måneder.
Realiteten i ikrafttredelsen, for eksempel fra 1. januar 2021, er nå at selskapene kan ende med å ha så kort tid som drøyt to måneder på seg for å behandle spørsmålet om retningslinjer for lederlønn. Rett nok har innholdet i direktivet vært kjent i en tid. Henvisningene ovenfor til svensk og dansk rett viser imidlertid at det er ulike måter å gjennomføre regelverket på. Det har derfor ikke vært kjent for selskapene før høringen hvordan departementet vil foreslå å gjennomføre det i forskrift i Norge.
Avhengig av hvilket tidspunkt departementet fastsetter ikrafttredelsen fra, ber vi departementet fastsette overgangsregler som gjør at selskapene kan velge å benytte dagens ordning for retningslinjer også i generalforsamlingene i 2021.
En meningsfull rapport kan bare gis på grunnlag av retningslinjer etter de nye reglene. Departementet bør derfor vurdere en overgangsordning også for rapporter, som tilsvarer den vi mener bør gjelde for retningslinjer.
Forøvrig ble selskaper med statlige eierandeler i brev 3. juli 2019 invitert av departementet til å gi innspill til revisjon av statens retningslinjer for lederlønn. Noe av bakgrunnen for invitasjonen var nettopp gjennomføringen av endringsdirektivet. Etter det vi forstår, er revisjonsarbeidet ikke ferdigstilt. Selskapene vil trenge tid til å forholde seg til også disse endrede retningslinjene, når de kommer, både i forberedelsen i styrene og foreleggelsen for generalforsamlingen. Det er åpenbart uhensiktsmessig at selskapene forbereder (og aksjonærene vedtar) retningslinjer i 2021, enten det er for ett eller flere år, etter de kravene som følger av lov og forskrift, for deretter å måtte revidere dem allerede året etter. Det vil være uhensiktsmessig også for aksjonærene i selskapene, som i tilfelle må ta stilling til retningslinjene to år på rad. Vi understreker at dette dreier seg om selskaper som samlet har en stor andel av alle aksjonærene på Oslo Børs.
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON
De nye reglene trådte ikke i kraft 1. juli 2020, slik departementet foreslo i høringsnotatet. Den tiden selskapene nå får til å tilpasse seg, vil bli mye kortere enn den "noe tid" – ett år og tre måneder – departementet har lagt opp til.
Selskapene holder generalforsamling i hovedsak i perioden mars til mai. I forkant av dette skal styrene skal bruke tid til å behandle spørsmålet om lederlønn og innkalling skal sendes ut. Det kan også hende at selskaper ser seg nødt til å reforhandle avtaler med personer som er omfattet av retningslinjene. Styrets endelige beslutning skal for noens vedkommende foreligge i starten av mars, før ordinær generalforsamling.
Departementet skriver at selskapene kan holde ekstraordinær generalforsamling høsten 2021 for å vedta retningslinjene. For en del selskaper kan dette muligens være en løsning. For de større selskapene, med svært mange aksjonærer, er det ressurskrevende, og det er ikke noe godt alternativ å holde ekstraordinær generalforsamling kun for én sak. Til dette kommer at det er byrdefullt også for aksjonærene å måtte forholde seg til én ekstra generalforsamling for å treffe vedtak i én sak. Særlig mer profesjonelle aksjonærer vil måtte bruke ressurser på å forholde seg til ett slikt møte, i tillegg til den ordinære generalforsamlingen.
Den reelle tilpasningsperioden ville, selv med ikrafttredelse 1. juli 2020, derfor vært langt kortere enn ett år og tre måneder.
Realiteten i ikrafttredelsen, for eksempel fra 1. januar 2021, er nå at selskapene kan ende med å ha så kort tid som drøyt to måneder på seg for å behandle spørsmålet om retningslinjer for lederlønn. Rett nok har innholdet i direktivet vært kjent i en tid. Henvisningene ovenfor til svensk og dansk rett viser imidlertid at det er ulike måter å gjennomføre regelverket på. Det har derfor ikke vært kjent for selskapene før høringen hvordan departementet vil foreslå å gjennomføre det i forskrift i Norge.
Avhengig av hvilket tidspunkt departementet fastsetter ikrafttredelsen fra, ber vi departementet fastsette overgangsregler som gjør at selskapene kan velge å benytte dagens ordning for retningslinjer også i generalforsamlingene i 2021.
En meningsfull rapport kan bare gis på grunnlag av retningslinjer etter de nye reglene. Departementet bør derfor vurdere en overgangsordning også for rapporter, som tilsvarer den vi mener bør gjelde for retningslinjer.
Forøvrig ble selskaper med statlige eierandeler i brev 3. juli 2019 invitert av departementet til å gi innspill til revisjon av statens retningslinjer for lederlønn. Noe av bakgrunnen for invitasjonen var nettopp gjennomføringen av endringsdirektivet. Etter det vi forstår, er revisjonsarbeidet ikke ferdigstilt. Selskapene vil trenge tid til å forholde seg til også disse endrede retningslinjene, når de kommer, både i forberedelsen i styrene og foreleggelsen for generalforsamlingen. Det er åpenbart uhensiktsmessig at selskapene forbereder (og aksjonærene vedtar) retningslinjer i 2021, enten det er for ett eller flere år, etter de kravene som følger av lov og forskrift, for deretter å måtte revidere dem allerede året etter. Det vil være uhensiktsmessig også for aksjonærene i selskapene, som i tilfelle må ta stilling til retningslinjene to år på rad. Vi understreker at dette dreier seg om selskaper som samlet har en stor andel av alle aksjonærene på Oslo Børs.
NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON