FATTIGNETTVERKET NORGE:
Høringsnotat fra Fattignettverket Norge til Arbeids- og sosialdepartementet:
Forskrift om tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom
Fattignettverket Norge (FnN) ble etablert i 2015 og har siden hatt AV-dir sine fattigdomsmidler som hovedfinansieringskilde. For 2016 og 2017 fikk vi driftstilskudd og de tre siste årene har vi fått både drifts- og prosjekttilskudd. FnN er godt fornøyd med de to tilskuddsordningene som har gitt oss mulighet til å bygge opp organisasjonen og gjennomføre våre tre prosjekter.
Fattignettverket Norge har hatt god nytte av todelingen av tilskuddsordningen der vi både har kunnet bygge opp og drive organisasjonen, og i tillegg kunne gjennomføre tidsbestemte prosjekter. Det er arbeidet med å planlegge prosjektene, skrive prosjektbeskrivelser og prosjektsøknader, gjennomføre prosjektene, evaluere prosjektene og ferdigstille prosjektrapportene som har inspirert oss til høyere aktivitet, bedre problemstillinger og større måloppnåelse. FnN håper derfor sammenslåingen av de to tilskuddsordningene blir gjort på en måte som gjør det mulig å opprettholde denne typen prosjekter.
På denne bakgrunnen kan Fattignettverket godta en sammenslåing av de to tilskuddsordningen under tittelen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom».
Fattignettverket Norge er en organisasjon hvor etableringen i høy grad har blitt stimulert av driftstilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. I våre møter og prosjekter prøver vi å få fram at det er mulig å danne nye grupper eller organisasjoner som kan arbeide med ulike sider av fattigdomsproblematikken. FnN håper derfor at det blir en lav terskel for at nyetablerte organisasjoner kan få tilskudd tidlig i startfasen og at det tas hensyn til spesielle problemer som organisasjonene opplever underveis. Det må være mulig å prøve og feile, og ordningen må være generøs.
Hovedmålet med forenklingsreformen er at det skal være enkelt å starte og drive en frivillig organisasjon. Det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke, ta imot og rapportere på offentlig støtte. Digitalisering og effektiv statlig forvaltning er viktige virkemidler for å oppnå den ønskede forenklingen.
Fattignettverket er enig i at tilskudd til Batteriene og til Samarbeidsforum mot fattigdom tas ut av tilskuddsordningen, og i at disse tiltakene derfor tas ut i forslaget til forskrift. Disse to ligger over nivået for frivillige organisasjoner og nærmere nivået for halvstatlige institusjoner og derfor bør de være finansiert over statsbudsjettet.
Flere av FnNs medlemsorganisasjoner er medlem i Frivillighet Norge og har deltatt i arbeidet med å vurdere ulike tilskuddsordninger under flere departementer. Frivillighet Norge jobber for bedre forutsigbarhet for organisasjonene, bla for at statlige tilskudd til organisasjoner skal gis som driftsmidler og ikke prosjektmidler. Frivillighet Norge jobber for at mest mulig tid skal gå til organisasjoners kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering. Forenkling er et viktig verktøy i denne jobben. Det samme er arbeidet for at statlige tilskudd i større grad skal gis som frie driftsmidler, heller enn prosjektmidler. Prosjekttilskudd er mindre forutsigbare og krever mer arbeid både når det gjelder søknad og rapportering.
Fattignettverket Norge mener derfor at det er viktig at Frivillighet Norge konsulteres i utarbeidelsen av forskriften. Det er de som sitter på mest kompetanse og ekspertise når det gjelder tilskuddsordninger fra ulike departementer i Norge, og de har best kjennskap til både store og små organisasjoner i Norge.
Regjeringen vil foreslå en foreningslov. Det finnes ingen foreningslov i dag og for oss er det viktig at arbeidet med en ny lov ikke overser den ekspertisen som finnes i de frivillige organisasjonene og i Frivillighet Norge.
FnN mener at forskriften til tilskuddsordningen må være fleksibel og den må kunne justeres i forhold til en eventuell ny foreningslov.
FnN støtter intensjonen i §1, men foreslår følgende tillegg i første avsnitt, etter siste setning: « Tilskuddsordningen skal bidra til etablering av faktisk fattigdomsbekjempende tiltak ». Dette for å legge press på organisasjonslivet til å reelt bidra til fattigdomsreduksjon. Da dette er en offentlig tilskuddsordning er det viktig at ordningen legger opp til faktiske resultater og forbedring av det norske samfunn. Fattignettverket er svært positive til at man i § 6-1 legger opp til en treårig prioriteringsperiode. Det er etter vår mening uheldig med kortsiktig finansiering med uforutsigbare bevilgninger år for år. Vi vil også se det positivt om perioden blir fire år og følger Stortingets valgperiode.
FnN er skeptisk til at det bør utvikles mer målbare kriterier for måloppnåelse. Det er i utkast til forskrift § 2 innarbeidet forslag til mulige kriterier for måloppnåelse. I § 7-2 er det også tatt inn at tilskuddsmottaker i årsrapporten skal gi en vurdering av hvordan og i hvilken grad organisasjonens aktiviteter har bidratt til målene for tilskuddsordningen i henhold til kriteriene for måloppnåelse. Vi mener at dersom det settes opp for detaljerte kriterier for måloppnåelse kan dette føre til at tellbare og konkrete mål får forrang foran kvalitative mål og samfunnspolitiske resultater som ikke er målbare på samme måte.
Fattignettverket ønsker at prioriteringskriteriet om at organisasjoner som har fått tilskudd gjennom vedtak i Stortinget skal bli tatt ut av forslaget til forskrift, fordi det virker ufornuftig å la enkelte partiers populære saker til enhver tid bli førende for utviklingen av fattigdomsbekjempelsen. Slik vi ser det er Arbeids- og velferdsdirektoratet faginstansen som har ekspertise og kompetanse til å se helhetlig på prioriteringene og utvise et godt skjønn i utvelgelsen blant søknadene som kommer inn. Det er viktig å fortsatt legge vekt på kontinuitet for organisasjonene som samarbeider med direktoratet om bekjempelse av fattigdom i Norge.
FnN er enig i at organisasjoner som hovedsakelig driver humanitært arbeid, rehabiliteringsrettede tiltak eller arbeidsrettede tiltak for målgruppen faller utenfor ordningen. Tilskuddet skal heller ikke toppfinansiere organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre tilskuddsordninger. Men tilskudd til slike organisasjoner kan eventuelt bare gis for en avgrenset periode til aktiviteter som støtter opp om målet med denne ordningen og for samarbeidsprosjekter som kan styrke fattigdomsorganisasjonene.
Fattignettverket Norge takker for anledningen til å uttale seg om forslaget til Forskrift om tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom. Vi har vært svært fornøyde med at den tidligere ordningen har gjort det mulig for oss å gi et vesentlig bidrag til bekjempelse av fattigdommen i Norge. FnN har tro på at vi kan klare å fungere litt bedre under den nye ordningen.
For Fattignettverket Norge 25.11.2020: Per Magnus Øgård (Styreleder) Rolf Solvang (Økonomiansvarlig)
Høringsnotat fra Fattignettverket Norge til Arbeids- og sosialdepartementet:
Forskrift om tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom
Fattignettverket Norge (FnN) ble etablert i 2015 og har siden hatt AV-dir sine fattigdomsmidler som hovedfinansieringskilde. For 2016 og 2017 fikk vi driftstilskudd og de tre siste årene har vi fått både drifts- og prosjekttilskudd. FnN er godt fornøyd med de to tilskuddsordningene som har gitt oss mulighet til å bygge opp organisasjonen og gjennomføre våre tre prosjekter.
Fattignettverket Norge har hatt god nytte av todelingen av tilskuddsordningen der vi både har kunnet bygge opp og drive organisasjonen, og i tillegg kunne gjennomføre tidsbestemte prosjekter. Det er arbeidet med å planlegge prosjektene, skrive prosjektbeskrivelser og prosjektsøknader, gjennomføre prosjektene, evaluere prosjektene og ferdigstille prosjektrapportene som har inspirert oss til høyere aktivitet, bedre problemstillinger og større måloppnåelse. FnN håper derfor sammenslåingen av de to tilskuddsordningene blir gjort på en måte som gjør det mulig å opprettholde denne typen prosjekter.
På denne bakgrunnen kan Fattignettverket godta en sammenslåing av de to tilskuddsordningen under tittelen «Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom».
Fattignettverket Norge er en organisasjon hvor etableringen i høy grad har blitt stimulert av driftstilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. I våre møter og prosjekter prøver vi å få fram at det er mulig å danne nye grupper eller organisasjoner som kan arbeide med ulike sider av fattigdomsproblematikken. FnN håper derfor at det blir en lav terskel for at nyetablerte organisasjoner kan få tilskudd tidlig i startfasen og at det tas hensyn til spesielle problemer som organisasjonene opplever underveis. Det må være mulig å prøve og feile, og ordningen må være generøs.
Hovedmålet med forenklingsreformen er at det skal være enkelt å starte og drive en frivillig organisasjon. Det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke, ta imot og rapportere på offentlig støtte. Digitalisering og effektiv statlig forvaltning er viktige virkemidler for å oppnå den ønskede forenklingen.
Fattignettverket er enig i at tilskudd til Batteriene og til Samarbeidsforum mot fattigdom tas ut av tilskuddsordningen, og i at disse tiltakene derfor tas ut i forslaget til forskrift. Disse to ligger over nivået for frivillige organisasjoner og nærmere nivået for halvstatlige institusjoner og derfor bør de være finansiert over statsbudsjettet.
Flere av FnNs medlemsorganisasjoner er medlem i Frivillighet Norge og har deltatt i arbeidet med å vurdere ulike tilskuddsordninger under flere departementer. Frivillighet Norge jobber for bedre forutsigbarhet for organisasjonene, bla for at statlige tilskudd til organisasjoner skal gis som driftsmidler og ikke prosjektmidler. Frivillighet Norge jobber for at mest mulig tid skal gå til organisasjoners kjernevirksomhet og aktiviteter, og minst mulig til administrasjon og rapportering. Forenkling er et viktig verktøy i denne jobben. Det samme er arbeidet for at statlige tilskudd i større grad skal gis som frie driftsmidler, heller enn prosjektmidler. Prosjekttilskudd er mindre forutsigbare og krever mer arbeid både når det gjelder søknad og rapportering.
Fattignettverket Norge mener derfor at det er viktig at Frivillighet Norge konsulteres i utarbeidelsen av forskriften. Det er de som sitter på mest kompetanse og ekspertise når det gjelder tilskuddsordninger fra ulike departementer i Norge, og de har best kjennskap til både store og små organisasjoner i Norge.
Regjeringen vil foreslå en foreningslov. Det finnes ingen foreningslov i dag og for oss er det viktig at arbeidet med en ny lov ikke overser den ekspertisen som finnes i de frivillige organisasjonene og i Frivillighet Norge.
FnN mener at forskriften til tilskuddsordningen må være fleksibel og den må kunne justeres i forhold til en eventuell ny foreningslov.
FnN støtter intensjonen i §1, men foreslår følgende tillegg i første avsnitt, etter siste setning: « Tilskuddsordningen skal bidra til etablering av faktisk fattigdomsbekjempende tiltak ». Dette for å legge press på organisasjonslivet til å reelt bidra til fattigdomsreduksjon. Da dette er en offentlig tilskuddsordning er det viktig at ordningen legger opp til faktiske resultater og forbedring av det norske samfunn. Fattignettverket er svært positive til at man i § 6-1 legger opp til en treårig prioriteringsperiode. Det er etter vår mening uheldig med kortsiktig finansiering med uforutsigbare bevilgninger år for år. Vi vil også se det positivt om perioden blir fire år og følger Stortingets valgperiode.
FnN er skeptisk til at det bør utvikles mer målbare kriterier for måloppnåelse. Det er i utkast til forskrift § 2 innarbeidet forslag til mulige kriterier for måloppnåelse. I § 7-2 er det også tatt inn at tilskuddsmottaker i årsrapporten skal gi en vurdering av hvordan og i hvilken grad organisasjonens aktiviteter har bidratt til målene for tilskuddsordningen i henhold til kriteriene for måloppnåelse. Vi mener at dersom det settes opp for detaljerte kriterier for måloppnåelse kan dette føre til at tellbare og konkrete mål får forrang foran kvalitative mål og samfunnspolitiske resultater som ikke er målbare på samme måte.
Fattignettverket ønsker at prioriteringskriteriet om at organisasjoner som har fått tilskudd gjennom vedtak i Stortinget skal bli tatt ut av forslaget til forskrift, fordi det virker ufornuftig å la enkelte partiers populære saker til enhver tid bli førende for utviklingen av fattigdomsbekjempelsen. Slik vi ser det er Arbeids- og velferdsdirektoratet faginstansen som har ekspertise og kompetanse til å se helhetlig på prioriteringene og utvise et godt skjønn i utvelgelsen blant søknadene som kommer inn. Det er viktig å fortsatt legge vekt på kontinuitet for organisasjonene som samarbeider med direktoratet om bekjempelse av fattigdom i Norge.
FnN er enig i at organisasjoner som hovedsakelig driver humanitært arbeid, rehabiliteringsrettede tiltak eller arbeidsrettede tiltak for målgruppen faller utenfor ordningen. Tilskuddet skal heller ikke toppfinansiere organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre tilskuddsordninger. Men tilskudd til slike organisasjoner kan eventuelt bare gis for en avgrenset periode til aktiviteter som støtter opp om målet med denne ordningen og for samarbeidsprosjekter som kan styrke fattigdomsorganisasjonene.
Fattignettverket Norge takker for anledningen til å uttale seg om forslaget til Forskrift om tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom. Vi har vært svært fornøyde med at den tidligere ordningen har gjort det mulig for oss å gi et vesentlig bidrag til bekjempelse av fattigdommen i Norge. FnN har tro på at vi kan klare å fungere litt bedre under den nye ordningen.
For Fattignettverket Norge 25.11.2020: Per Magnus Øgård (Styreleder) Rolf Solvang (Økonomiansvarlig)