Høringssvar fra Drammen kommune
Administrativ skoleeier ved barnehage, skole og PPT i Drammen kommune har samarbeidet om høringssvaret.
Drammen kommune er opptatt av gode systemer for kompetanseheving for ansatte i barnehage, skole, PP-tjenesten og oppvekstsektoren generelt. Godt kvalifiserte medarbeidere er en viktig nøkkel til å oppfylles kommunens samfunnsoppdrag i barnehage og skole.
I det kontinuerlige arbeidet med kompetanseutvikling er den lokale forankringen helt sentral. Det er viktig at tiltakene treffer så målrettet som mulig. Det er kommunen selv, og de som jobber i barnehage, skole og oppvekstsektoren som best kjenner dette behovet. Samtidig bør også kompetansetiltakene være i tråd med nasjonale og lokale styringsdokumenter samt forskningen.
Innenfor Dekomp-ordningen har Drammen kommune jobbet målrettet med å utvikle et system for å undersøke kompetansen til ansatte i skolene. De ansatte blir spurt om hva de opplever at de har behov for når det gjelder kompetanseutvikling. Sammen med lokalt UH (USN) har vi analysert resultater og hatt god dialog for å utvikle tiltak som skal treffe så målrettet som mulig. Systemet gir også mulighet for å måle effekt og endringer over tid. Drammen kommune mener at ordninger for lokale kompetanseutviklingstiltak må ha gode systemer for behovsundersøkelser.
Innen Dekomp-ordningen, og også i Rekomp, har partnerskapstanken stått sterkt. Det investeres tid og ressurser for å utvikle gode partnerskap som skal komme begge institusjoner til gode. Praksisfeltet får mulighet til å utvikle seg i tråd med forskningsfeltet, og utdanningsinstitusjonene får mulighet til å bli mer praksisnære. Vi ønsker å videreføre tenkningen rundt gode lærende partnerskap.
En utfordring med større ordninger som omfatter mange ulike aktører, er faren for unødig byråkratisering. Det er tid- og ressurskrevende å koordinere godt på tvers av ulike miljøer, både internt i kommunesektoren og på tvers med eksterne fagmiljøer. Det er viktig at det er gode strukturer og rammer for dette, men samtidig er det en fare at det blir for mye byråkrati slik at ressursene ikke når fram dit de er tenkt.
Vi opplever at det gis gode beskrivelser av målgrupper. Drammen kommune mener det er bra at ikke midler i skole kun må gå til lærere, men også til viktige kompetansetiltak for andre grupper som jobber i laget rundt barnet. Dette kan eksempelvis være miljøterapeuter, helsesykepleiere, pedagogiske medarbeideres etc. For at et utviklingsprosjekt skal lykkes er det viktig med bred deltakelse og involvering. Det vil si at alle yrkesgrupper som jobber med barn må være representert. I Drammen har vi erfaring med at den kollektive kraften er mye sterkere enn om man jobber fragmentert innad i skole og barnehage. For at utvikling skal skje er det viktig at alle ansatte føler eierskap til prosjektet.
Det gis også rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene.
Drammen kommune er opptatt av at ordningen må være forutsigbar slik at det er mulig med langsiktig planlegging. Dette er ikke minst viktig når det skal jobbes i et partnerskap med andre UH-institusjoner. Her er det viktig at ikke midlene kun gis for ett år om gangen, med krav om at de skal brukes inneværende år, men kan sees i et lengre løp og være noe fleksibelt.
Det står i høringsutkastet at «Behovene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale analyser og faglig dialog med universitet eller høyskole». Drammen kommune støtter at i et partnerskap er nettopp tanken om at det skal være god dialog mellom samarbeidspartnerne vesentlig. Imidlertid ser vi det som mest hensiktsmessig at det er skole- og barnehageeier som har ansvaret for å ha et system for å undersøke og definere de lokale kompetanseutviklingsbehovene som kommunen har. I den videre prosessen med hvilke kompetansehevingstiltak som skal igangsettes på bakgrunn av kompetansebehovene er det viktig med god faglig dialog. UH- kan også være viktige støttespiller i et lokalt analysearbeid av kompetansebehov, men det er kommunen som bør være den som vurderer og prioriterer behovene.
Setningen i høringsutkastet «Eiere og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler» bør presiseres tydeligere. Slik det står nå kan «samarbeid om å vurdere kompetansebehov» tolkes slik at det ikke er kommunen selv som har ansvaret for vurdering og prioritering av egne kompetansebehov.
I Drammen kommune har vi jobbet mye med utvikling av et godt partnerskap med lokalt UH. Dette er en prosess som krever tid og ressurser, men som vi ser gir gode resultater når vi får jobbet sammen over tid. Vi opplever at partnerskapsbegrepet kommer mindre fram i denne høringsteksten. Drammen kommune ønsker å fortsette å utvikle et godt lokalt partnerskap, og vi ønsker en tydeliggjøring av hva som ligger i partnerskapsbegrepet som noe annet/mer enn et samarbeid.
Drammen kommune mener at det ofte kan være hensiktsmessig å knytte kontakter og utvikle partnerskap med lokal UH, men mener at dette ikke bør være et krav i ordningen. Det bør gis rom for å kunne samarbeide med andre relevante UH og fagmiljøer. Kommunen bør kunne stå fritt til å samarbeide med flere ulike fagmiljøer.
Drammen kommune ser at det kan være en utfordring med Fylkesmannens rolle i en ordning som skal være desentralisert. Dette gjelder særlig for Oslo og Viken. Faren er om avgjørelser og prioriteringer tas for langt unna det som skulle være den lokale forankringen.
I et partnerskap er det viktig å fremheve det likeverdige samarbeidet, der erfaringsbasert og forskningsbasert kompetanse møtes. Målet til utdanningen er at de skal få en mer praksisnær kompetanse. Det er viktig at kompetanseutviklingstiltakene i samarbeidet er godt forankret i hele linjen. Det vil si at det er godt forankret både hos ledelsen innen samarbeidsinstitusjonene, samt hos de ansatte og mellomledere.
PP-tjenestens rolle som aktør i kompetanseutviklingen må defineres tydeligere. Det bør sies noe om hvordan PP-tjenesten kan få utviklet sin kompetanse slik at de kan ivareta rollen sin som utviklingsaktør.
Det er allerede en fare for mye byråkratisering innen ordningene for barnehage og skole i dag. Om ordningene skal knyttes tettere sammen er det da viktig at det gjøres på måter slik at det ikke fører til enda mer byråkrati.
Kommunene og de lokale universitetsmiljøene skal sammen forvalte tildelte midler til de regionale og desentraliserte ordningene på beste måte for begge parter.
Drammen kommune støtter at det må utvikles gode systemer for evaluering og rapportering innen ordningene. Dette gjelder for evaluering av lokale tiltak og at det utvikles systemer lokalt for å vurdere i hvilken grad tiltakene har en effekt. Det gjelder også ikke minst rapportering av bruk av midler slik at dette er transparent for begge partene gjennom hele samarbeidsprosessen.
Tiltakene i ordningen skal bidra til en bedre barnehage- og lærerutdanning. Det bør utvikles tydelige kriterier for hvordan samarbeidet og tiltakene faktisk fører til bedre kvalitet for begge parter gjennom gode systemer for evaluering av måloppnåelse.
Det bør være en egen evaluering knyttet til hvordan partnerskapet og samarbeidet mellom kommuner og UH fungerer. Dette vil kunne bidra til å styrke arbeidet med å bygge gode, lærende lokale partnerskap.
Administrativ skoleeier ved barnehage, skole og PPT i Drammen kommune har samarbeidet om høringssvaret.
Drammen kommune er opptatt av gode systemer for kompetanseheving for ansatte i barnehage, skole, PP-tjenesten og oppvekstsektoren generelt. Godt kvalifiserte medarbeidere er en viktig nøkkel til å oppfylles kommunens samfunnsoppdrag i barnehage og skole.
I det kontinuerlige arbeidet med kompetanseutvikling er den lokale forankringen helt sentral. Det er viktig at tiltakene treffer så målrettet som mulig. Det er kommunen selv, og de som jobber i barnehage, skole og oppvekstsektoren som best kjenner dette behovet. Samtidig bør også kompetansetiltakene være i tråd med nasjonale og lokale styringsdokumenter samt forskningen.
Innenfor Dekomp-ordningen har Drammen kommune jobbet målrettet med å utvikle et system for å undersøke kompetansen til ansatte i skolene. De ansatte blir spurt om hva de opplever at de har behov for når det gjelder kompetanseutvikling. Sammen med lokalt UH (USN) har vi analysert resultater og hatt god dialog for å utvikle tiltak som skal treffe så målrettet som mulig. Systemet gir også mulighet for å måle effekt og endringer over tid. Drammen kommune mener at ordninger for lokale kompetanseutviklingstiltak må ha gode systemer for behovsundersøkelser.
Innen Dekomp-ordningen, og også i Rekomp, har partnerskapstanken stått sterkt. Det investeres tid og ressurser for å utvikle gode partnerskap som skal komme begge institusjoner til gode. Praksisfeltet får mulighet til å utvikle seg i tråd med forskningsfeltet, og utdanningsinstitusjonene får mulighet til å bli mer praksisnære. Vi ønsker å videreføre tenkningen rundt gode lærende partnerskap.
En utfordring med større ordninger som omfatter mange ulike aktører, er faren for unødig byråkratisering. Det er tid- og ressurskrevende å koordinere godt på tvers av ulike miljøer, både internt i kommunesektoren og på tvers med eksterne fagmiljøer. Det er viktig at det er gode strukturer og rammer for dette, men samtidig er det en fare at det blir for mye byråkrati slik at ressursene ikke når fram dit de er tenkt.
Vi opplever at det gis gode beskrivelser av målgrupper. Drammen kommune mener det er bra at ikke midler i skole kun må gå til lærere, men også til viktige kompetansetiltak for andre grupper som jobber i laget rundt barnet. Dette kan eksempelvis være miljøterapeuter, helsesykepleiere, pedagogiske medarbeideres etc. For at et utviklingsprosjekt skal lykkes er det viktig med bred deltakelse og involvering. Det vil si at alle yrkesgrupper som jobber med barn må være representert. I Drammen har vi erfaring med at den kollektive kraften er mye sterkere enn om man jobber fragmentert innad i skole og barnehage. For at utvikling skal skje er det viktig at alle ansatte føler eierskap til prosjektet.
Det gis også rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene.
Drammen kommune er opptatt av at ordningen må være forutsigbar slik at det er mulig med langsiktig planlegging. Dette er ikke minst viktig når det skal jobbes i et partnerskap med andre UH-institusjoner. Her er det viktig at ikke midlene kun gis for ett år om gangen, med krav om at de skal brukes inneværende år, men kan sees i et lengre løp og være noe fleksibelt.
Det står i høringsutkastet at «Behovene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale analyser og faglig dialog med universitet eller høyskole». Drammen kommune støtter at i et partnerskap er nettopp tanken om at det skal være god dialog mellom samarbeidspartnerne vesentlig. Imidlertid ser vi det som mest hensiktsmessig at det er skole- og barnehageeier som har ansvaret for å ha et system for å undersøke og definere de lokale kompetanseutviklingsbehovene som kommunen har. I den videre prosessen med hvilke kompetansehevingstiltak som skal igangsettes på bakgrunn av kompetansebehovene er det viktig med god faglig dialog. UH- kan også være viktige støttespiller i et lokalt analysearbeid av kompetansebehov, men det er kommunen som bør være den som vurderer og prioriterer behovene.
Setningen i høringsutkastet «Eiere og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler» bør presiseres tydeligere. Slik det står nå kan «samarbeid om å vurdere kompetansebehov» tolkes slik at det ikke er kommunen selv som har ansvaret for vurdering og prioritering av egne kompetansebehov.
I Drammen kommune har vi jobbet mye med utvikling av et godt partnerskap med lokalt UH. Dette er en prosess som krever tid og ressurser, men som vi ser gir gode resultater når vi får jobbet sammen over tid. Vi opplever at partnerskapsbegrepet kommer mindre fram i denne høringsteksten. Drammen kommune ønsker å fortsette å utvikle et godt lokalt partnerskap, og vi ønsker en tydeliggjøring av hva som ligger i partnerskapsbegrepet som noe annet/mer enn et samarbeid.
Drammen kommune mener at det ofte kan være hensiktsmessig å knytte kontakter og utvikle partnerskap med lokal UH, men mener at dette ikke bør være et krav i ordningen. Det bør gis rom for å kunne samarbeide med andre relevante UH og fagmiljøer. Kommunen bør kunne stå fritt til å samarbeide med flere ulike fagmiljøer.
Drammen kommune ser at det kan være en utfordring med Fylkesmannens rolle i en ordning som skal være desentralisert. Dette gjelder særlig for Oslo og Viken. Faren er om avgjørelser og prioriteringer tas for langt unna det som skulle være den lokale forankringen.
I et partnerskap er det viktig å fremheve det likeverdige samarbeidet, der erfaringsbasert og forskningsbasert kompetanse møtes. Målet til utdanningen er at de skal få en mer praksisnær kompetanse. Det er viktig at kompetanseutviklingstiltakene i samarbeidet er godt forankret i hele linjen. Det vil si at det er godt forankret både hos ledelsen innen samarbeidsinstitusjonene, samt hos de ansatte og mellomledere.
PP-tjenestens rolle som aktør i kompetanseutviklingen må defineres tydeligere. Det bør sies noe om hvordan PP-tjenesten kan få utviklet sin kompetanse slik at de kan ivareta rollen sin som utviklingsaktør.
Det er allerede en fare for mye byråkratisering innen ordningene for barnehage og skole i dag. Om ordningene skal knyttes tettere sammen er det da viktig at det gjøres på måter slik at det ikke fører til enda mer byråkrati.
Kommunene og de lokale universitetsmiljøene skal sammen forvalte tildelte midler til de regionale og desentraliserte ordningene på beste måte for begge parter.
Drammen kommune støtter at det må utvikles gode systemer for evaluering og rapportering innen ordningene. Dette gjelder for evaluering av lokale tiltak og at det utvikles systemer lokalt for å vurdere i hvilken grad tiltakene har en effekt. Det gjelder også ikke minst rapportering av bruk av midler slik at dette er transparent for begge partene gjennom hele samarbeidsprosessen.
Tiltakene i ordningen skal bidra til en bedre barnehage- og lærerutdanning. Det bør utvikles tydelige kriterier for hvordan samarbeidet og tiltakene faktisk fører til bedre kvalitet for begge parter gjennom gode systemer for evaluering av måloppnåelse.
Det bør være en egen evaluering knyttet til hvordan partnerskapet og samarbeidet mellom kommuner og UH fungerer. Dette vil kunne bidra til å styrke arbeidet med å bygge gode, lærende lokale partnerskap.