Høringsvar med merknad fra FIKS (enhet for arbeid med kompetanseutvikling i skolen, UiO)
FIKS (Forskning, Innovasjon og Kompetanseutvikling i Skolen) er en enhet ved det Utdanningsvitenskapelige Fakultet (UV) ved Universitetet i Oslo (UiO) som arbeider innenfor desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole (Dekomp).
FIKS gir derfor høringssvar til forslag til retningslinjer for «Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæringen». FIKS har primært etablert partnerskap med skoleeiere knyttet til grunnopplæringen og gir dette høringssvaret med utgangspunkt i erfaringer med Dekomp. Vi gir først generelle innspill om høringsnotatet før vi kommenterer noe av det konkrete innholdet i hvert kapittel.
I høringsnotatet brukes begrepene partnerskap og samarbeid for å beskrive innholdet i ordningen. I Stortingsmelding 21, 2016-2017, som introduserer denne ordningen, står det bl.a.: « Det er et mål å skape gjensidig forpliktende og utviklende partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler og barnehager .» (Mld. St. 21, 2016-2017, s. 14). Tilskuddsordningene skal sikre at skoler og skoleeiere etablerer langvarige partnerskap med universiteter og høyskoler med et mål om å «øke kompetanse og kvalitet» hos partene. Den skal ikke bestå i at universiteter og høyskoler utelukkende «leverer» kurs og opplæring til ansatte.
Vi tror den utstrakte bruken av begrepet samarbeid og den begrensede bruken av begrepet partnerskap i høringsnotatet kan underbygge en forståelse av ordningen som en «bestiller-utfører-modell». Vi anbefaler at høringsnotatet tydeliggjør at denne ordningen skal skape langvarige, gjensidige partnerskap over flere år. Ordningen bør også inneholde evalueringer av selve partnerskapene i tillegg til evaluering av de tiltakene som er gjennomført. Dette arbeidet bør skje i samarbeid mellom skoleeierne og UH. Høringsnotatet bør åpne for dette.
Vi er innforstått med at ordningen ikke skal finansiere forskningsprosjekter. Samtidig ligger UH-sektorens kompetanse og styrke nettopp i dens krav til systematikk og analyse for å bygge forskningsbasert kunnskap og utvikle denne. For å oppfylle potensialet som ligger i partnerskapsmodellen mener vi at møtepunktet mellom praksisfeltets kompleksitet og forskningsfeltets systematikk må anerkjennes. Et partnerskap innebærer ikke bare gjensidighet, men også felles forpliktelser. Vi mener at en slik forpliktelse betyr en felles forpliktelse til å anerkjenne at forskning og praksis representerer to ulike, men likeverdige kilder til kunnskap og at begge er viktige for å videretutvikle grunnopplæringen i norsk skole.
Kompetanseutvikling forutsetter et solid kunnskapsgrunnlag, og partnerskapet mellom skoler, skoleeiere og universiteter og høyskoler kan bidra til økt kunnskap. Et partnerskap skal gi utbytte for begge parter, og utvikling av erfaringsbasert kunnskap utgjør det potensielle utbyttet for universiteter og høyskoler i et slikt partnerskap. Hverken dagens ordning eller høringsnotatet åpner for noen form for systematisk kunnskapsutvikling gjennom forskning eller FoU-prosjekter. Vi anbefaler at ordningen åpner for en mulig finansiering av dette.
En stor utfordring ved ordningen til nå er at bevilgningene har vært gitt på årlig basis. Dersom universiteter og høyskoler skal delta over tid med forskningsbasert kunnskap må institusjonene planlegge og handle langsiktig, bl.a. når det gjelder ansettelser. Dette er svært vanskelig så lenge midlene bevilges kun for et år om gangen. Vi anbefaler at finansieringen endres slik at den gir større forutsigbarhet for alle parter, for eksempel at deler av tildelingen gjøres for tre år om gangen.
Vi vil nedenfor kommentere det konkrete innholdet i høringsnotatet.
Vi støtter målformuleringen om at ordningen skal styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler og at målgruppen for tiltakene er alle ansatte i skoler. Vi tolker dette dithen at tiltak kan rette seg mot både ansatte og ledere. Dette er i tråd med målformuleringen om at ordningen skal styrke skolens kollektive kompetanse. Vi tolker dette også dithen at tiltak finansiert gjennom denne ordningen må involvere mange ansatte på en skole. Dette kan tydeliggjøres i notatet. Vi foreslår nedenfor, under kap. 3, en formuleringsendring som tydeliggjør dette.
Skoleeier er ikke angitt som en målgruppe for ordningen. Vi støtter at notatet presiserer at tiltak skal rettes mot ansatte på skolene. Vi erfarer imidlertid at en ikke ubetydelig del av vårt arbeid og kommunikasjon innenfor dagens dekomp-ordning retter seg mot skoleeierleddet. Dette fordi mange skoleeiere har behov for å systematisere hvilke behov de har for kompetanse hos sine ansatte. Ordningen må åpne for at både kartlegging av skolers behov og planlegging og tilrettelegging av tiltak forutsetter et utstrakt samarbeid og tidsbruk mellom skoleeier og universiteter og høyskoler. Dette arbeidet må planlegges i god tid før meldingsfristen. Høringsnotatet bør presisere dette tydeligere.
Vi støtter de kjennetegnene på måloppnåelse som er foreslått. Kjennetegnene etterspør imidlertid ikke kvalitet ved tiltakene, bare at de er forankret lokalt, gjennomført i samarbeid og at ansatte har deltatt.
Høringsnotatet påpeker både under kap. 1 og kap. 2 at partnerskapet mellom universiteter og høyskoler og praksisfeltet skal bidra til å styrke og videreutvikle lærerutdanningen. Vi anbefaler at dette ses i sammenheng med vårt innspill ovenfor om at ordningen må anerkjenne og utnytte møtepunktet mellom praksisfeltets kompleksitet og forskningsfeltets systematikk.
Ordningen kan bidra til å styrke og videreutvikle lærerutdanningen nettopp ved å bringe erfaringsbasert kunnskap inn i lærerutdanningen. Denne kunnskapen må imidlertid systematiseres og knyttes til forskningsbasert kunnskap, og dette kan skje gjennom systematisk kunnskapsutvikling bl.a. gjennom FoU-prosjekter der også studenter involveres.
Vi støtter at tildelingene kan deles mellom skoleeier og universiteter og høyskoler (UH) på følgende vilkår:
· Minimum 80 prosent av midlene må tilfalle UH, og skoleeier kan ikke motta mer enn 20 prosent av tildelte midler. Vi anbefaler at teksten endres til: «Universiteter og høyskolers andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 80 prosent.»
· Dersom skoleeier skal motta en andel av midlene, må skoleeier dokumentere at disse midlene brukes til tiltak og planlegging innenfor denne ordningen. Vi anbefaler at den eventuelle andelen som skoleeier får av tildelingene, må brukes på skolene, f.eks. til frikjøp av utviklingsledere og/eller lærere, og at denne må komme i tillegg til de 30 prosent egenandel som skoleeier i dag må stille med innenfor ordningen. Det bør presiseres i høringsnotatet at skoleeiers egenandel på 30 prosent bør brukes i skoleeierleddet til koordinering og møter.
· Vi foreslår at skoleeier i større grad oppfordres til å samarbeide eller drøfte bruken av tildelte midler med sine UH-partnere. Dette for på sikre at de samlede midlene brukes konsistent selv om ulike instanser mottar midler fra ordningen.
Et av kriteriene for tildeling av midler lyder: «Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele barnehagen og skolen.» Vi foreslår at siste del av setningen endres til «...som utvikler alle eller en stor andel av de ansatte i barnehagen og skolen».
Et samarbeid mellom skoler, skoleeiere og universiteter og høyskoler utvikles over tid. For at tiltakene i ordningen skal gi kompetanseheving på skolene, må partene bruke tid på planlegging og avklaringer. Dette bør tydeliggjøres, og vi foreslår et nytt punkt under samme overskrift:
· Tildelte midler kan brukes både til å systematisk kartlegge og avklare kompetansebehov, avklare og planlegge tiltak på både kort og lang sikt og å gjennomføre tiltak for ansatte på skolene.
Vi støtter at det etableres tidsfrister for innstilling og fordeling av midler slik notatet foreslår.
FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling), UiO.
FIKS (Forskning, Innovasjon og Kompetanseutvikling i Skolen) er en enhet ved det Utdanningsvitenskapelige Fakultet (UV) ved Universitetet i Oslo (UiO) som arbeider innenfor desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole (Dekomp).
FIKS gir derfor høringssvar til forslag til retningslinjer for «Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæringen». FIKS har primært etablert partnerskap med skoleeiere knyttet til grunnopplæringen og gir dette høringssvaret med utgangspunkt i erfaringer med Dekomp. Vi gir først generelle innspill om høringsnotatet før vi kommenterer noe av det konkrete innholdet i hvert kapittel.
I høringsnotatet brukes begrepene partnerskap og samarbeid for å beskrive innholdet i ordningen. I Stortingsmelding 21, 2016-2017, som introduserer denne ordningen, står det bl.a.: « Det er et mål å skape gjensidig forpliktende og utviklende partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler og barnehager .» (Mld. St. 21, 2016-2017, s. 14). Tilskuddsordningene skal sikre at skoler og skoleeiere etablerer langvarige partnerskap med universiteter og høyskoler med et mål om å «øke kompetanse og kvalitet» hos partene. Den skal ikke bestå i at universiteter og høyskoler utelukkende «leverer» kurs og opplæring til ansatte.
Vi tror den utstrakte bruken av begrepet samarbeid og den begrensede bruken av begrepet partnerskap i høringsnotatet kan underbygge en forståelse av ordningen som en «bestiller-utfører-modell». Vi anbefaler at høringsnotatet tydeliggjør at denne ordningen skal skape langvarige, gjensidige partnerskap over flere år. Ordningen bør også inneholde evalueringer av selve partnerskapene i tillegg til evaluering av de tiltakene som er gjennomført. Dette arbeidet bør skje i samarbeid mellom skoleeierne og UH. Høringsnotatet bør åpne for dette.
Vi er innforstått med at ordningen ikke skal finansiere forskningsprosjekter. Samtidig ligger UH-sektorens kompetanse og styrke nettopp i dens krav til systematikk og analyse for å bygge forskningsbasert kunnskap og utvikle denne. For å oppfylle potensialet som ligger i partnerskapsmodellen mener vi at møtepunktet mellom praksisfeltets kompleksitet og forskningsfeltets systematikk må anerkjennes. Et partnerskap innebærer ikke bare gjensidighet, men også felles forpliktelser. Vi mener at en slik forpliktelse betyr en felles forpliktelse til å anerkjenne at forskning og praksis representerer to ulike, men likeverdige kilder til kunnskap og at begge er viktige for å videretutvikle grunnopplæringen i norsk skole.
Kompetanseutvikling forutsetter et solid kunnskapsgrunnlag, og partnerskapet mellom skoler, skoleeiere og universiteter og høyskoler kan bidra til økt kunnskap. Et partnerskap skal gi utbytte for begge parter, og utvikling av erfaringsbasert kunnskap utgjør det potensielle utbyttet for universiteter og høyskoler i et slikt partnerskap. Hverken dagens ordning eller høringsnotatet åpner for noen form for systematisk kunnskapsutvikling gjennom forskning eller FoU-prosjekter. Vi anbefaler at ordningen åpner for en mulig finansiering av dette.
En stor utfordring ved ordningen til nå er at bevilgningene har vært gitt på årlig basis. Dersom universiteter og høyskoler skal delta over tid med forskningsbasert kunnskap må institusjonene planlegge og handle langsiktig, bl.a. når det gjelder ansettelser. Dette er svært vanskelig så lenge midlene bevilges kun for et år om gangen. Vi anbefaler at finansieringen endres slik at den gir større forutsigbarhet for alle parter, for eksempel at deler av tildelingen gjøres for tre år om gangen.
Vi vil nedenfor kommentere det konkrete innholdet i høringsnotatet.
Vi støtter målformuleringen om at ordningen skal styrke den kollektive kompetansen i barnehager og skoler og at målgruppen for tiltakene er alle ansatte i skoler. Vi tolker dette dithen at tiltak kan rette seg mot både ansatte og ledere. Dette er i tråd med målformuleringen om at ordningen skal styrke skolens kollektive kompetanse. Vi tolker dette også dithen at tiltak finansiert gjennom denne ordningen må involvere mange ansatte på en skole. Dette kan tydeliggjøres i notatet. Vi foreslår nedenfor, under kap. 3, en formuleringsendring som tydeliggjør dette.
Skoleeier er ikke angitt som en målgruppe for ordningen. Vi støtter at notatet presiserer at tiltak skal rettes mot ansatte på skolene. Vi erfarer imidlertid at en ikke ubetydelig del av vårt arbeid og kommunikasjon innenfor dagens dekomp-ordning retter seg mot skoleeierleddet. Dette fordi mange skoleeiere har behov for å systematisere hvilke behov de har for kompetanse hos sine ansatte. Ordningen må åpne for at både kartlegging av skolers behov og planlegging og tilrettelegging av tiltak forutsetter et utstrakt samarbeid og tidsbruk mellom skoleeier og universiteter og høyskoler. Dette arbeidet må planlegges i god tid før meldingsfristen. Høringsnotatet bør presisere dette tydeligere.
Vi støtter de kjennetegnene på måloppnåelse som er foreslått. Kjennetegnene etterspør imidlertid ikke kvalitet ved tiltakene, bare at de er forankret lokalt, gjennomført i samarbeid og at ansatte har deltatt.
Høringsnotatet påpeker både under kap. 1 og kap. 2 at partnerskapet mellom universiteter og høyskoler og praksisfeltet skal bidra til å styrke og videreutvikle lærerutdanningen. Vi anbefaler at dette ses i sammenheng med vårt innspill ovenfor om at ordningen må anerkjenne og utnytte møtepunktet mellom praksisfeltets kompleksitet og forskningsfeltets systematikk.
Ordningen kan bidra til å styrke og videreutvikle lærerutdanningen nettopp ved å bringe erfaringsbasert kunnskap inn i lærerutdanningen. Denne kunnskapen må imidlertid systematiseres og knyttes til forskningsbasert kunnskap, og dette kan skje gjennom systematisk kunnskapsutvikling bl.a. gjennom FoU-prosjekter der også studenter involveres.
Vi støtter at tildelingene kan deles mellom skoleeier og universiteter og høyskoler (UH) på følgende vilkår:
· Minimum 80 prosent av midlene må tilfalle UH, og skoleeier kan ikke motta mer enn 20 prosent av tildelte midler. Vi anbefaler at teksten endres til: «Universiteter og høyskolers andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 80 prosent.»
· Dersom skoleeier skal motta en andel av midlene, må skoleeier dokumentere at disse midlene brukes til tiltak og planlegging innenfor denne ordningen. Vi anbefaler at den eventuelle andelen som skoleeier får av tildelingene, må brukes på skolene, f.eks. til frikjøp av utviklingsledere og/eller lærere, og at denne må komme i tillegg til de 30 prosent egenandel som skoleeier i dag må stille med innenfor ordningen. Det bør presiseres i høringsnotatet at skoleeiers egenandel på 30 prosent bør brukes i skoleeierleddet til koordinering og møter.
· Vi foreslår at skoleeier i større grad oppfordres til å samarbeide eller drøfte bruken av tildelte midler med sine UH-partnere. Dette for på sikre at de samlede midlene brukes konsistent selv om ulike instanser mottar midler fra ordningen.
Et av kriteriene for tildeling av midler lyder: «Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele barnehagen og skolen.» Vi foreslår at siste del av setningen endres til «...som utvikler alle eller en stor andel av de ansatte i barnehagen og skolen».
Et samarbeid mellom skoler, skoleeiere og universiteter og høyskoler utvikles over tid. For at tiltakene i ordningen skal gi kompetanseheving på skolene, må partene bruke tid på planlegging og avklaringer. Dette bør tydeliggjøres, og vi foreslår et nytt punkt under samme overskrift:
· Tildelte midler kan brukes både til å systematisk kartlegge og avklare kompetansebehov, avklare og planlegge tiltak på både kort og lang sikt og å gjennomføre tiltak for ansatte på skolene.
Vi støtter at det etableres tidsfrister for innstilling og fordeling av midler slik notatet foreslår.
FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling), UiO.