Høring - Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner av og med mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom og deres pårørende, og representerer til sammen nesten 350 000 medlemmer. Mange har utfordringer med å få et godt tilbud i skolen, noe som får ringvirkninger resten av livet. 24 av våre medlemsorganisasjoner deltar aktivt i FFOs nettverk for skole- og oppvekstfeltet, og vi har gjennomført høringsmøte om gjeldende høring. Noen av medlemsorganisasjonene våre vil også komme med egne høringsinnspill.
Våre kommenterer vil være knyttet til den delen av forslaget som handler om retningslinjer for tilskuddsordningen om lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Forslaget til retningslinjer er en oppfølging av forslag i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, blant annet om endringer i og nytt mandat for Statped. Tanken er at spesialpedagogisk kompetansen skal være tettere på og finnes/utvikles nærmere elevene og barnehagene/skolene, og til dels overføres fra Statped. Statped skal spisses til å bistå kommuner og fylkeskommuner med kompetanse på områder som det ikke kan forventes at de har kompetanse på selv, små og særlig spesialiserte spesialpedagogiske fagområder innenfor syn, hørsel, ervervet hjerneskade (EHS) og kombinerte hørsels- og synsvansker (døvblindhet).
Det forventes at kommuner og fylkeskommuner tar et større ansvar for også disse gruppene, og har grunnleggende kompetanse i dette, mens Statped skal bistå med spisskompetanse og tjenester innenfor disse områdene. I tillegg skal kommuner og fylkeskommuner ha kompetanse til å gi et godt tilrettelagt tilbud til barn og elever med språk- eller talevansker og sammensatte lærevansker (SLV). Men også her skal Statped bidra med spisskompetanse i særlig komplekse saker der barn, elever og voksne trenger varige og/eller omfattende tiltak. Grensegangen mellom kommuner og fylkeskommuners ansvar og Statpeds er uklar for oss, det samme gjelder hva som reelt er endret i Statpeds ansvar. Vi viser til vårt innspill om dette i møte med KD fredag 20 november om Statpeds nye mandat, og vårt skriftlige innspill etter møtet. Det må ses i sammenheng med denne høringsuttalelsen.
Et annet mål med endringene som foreslås er at andelen elever med spesialundervisning, som man mener i dag er for høy, skal ned og at disse elevene skal få et bedre tilbud.
Som et ledd i å sikre dette, foreslås en satsing på lokal kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner, blant annet innen spesialpedagogikk. Det er retningslinjene for dette som nå er på høring.
FFO har vært kritisk til kuttene i Statped, både i portefølje og ressurser. Vi mener ingen elever må slippes av Statped før de er sikret oppfølging lokalt, og det er en lang vei frem dit. Vi er også spørrende til hvordan Statped skal gjennomføre endringene som er nødvendig i sin organisasjon, følge opp elevgrupper de fortsatt har ansvar for, og bidra i kompetanseoverføring samtidig som det skal kuttes årlig i midlene deres. Det er ikke det som er tema for denne høringen, og vi skal la det ligge – men det er svært viktig for de elevene som er i spill at retningslinjene er gode, tydelige og sikrer en best mulig lokal kompetanseutvikling. Vi har noen synspunkter på dette.
Manglende beskrivelser
Vi vil først trekke frem noen områder der beskrivelsene er mangelfulle eller mangler helt. Det ene er kollektiv kompetanse . Målet for tilskuddsordningene er styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom samarbeid med universitet eller høyskole. Det er ikke nærmere beskrevet hva kollektiv kompetanse er, hvordan den skal utvikles og brukes, og hvorfor den er viktig. Vi savner dette.
Vi savner også en beskrivelse av hvilke elevgrupper som skal ivaretas av forslaget, og mer konkret hvem disse elevene er. Ut fra forslaget kan det oppfattes som at målgruppen er «alle elever», og ikke de med behov for tilpasset opplæring og spesialpedagogisk støtte særskilt. Det er disse kommunene, fylkeskommunene, barnehagene og skolene må ha kompetanse til å følge bedre opp, og økt spesialpedagogisk kompetanse er helt essensielt for at de skal kunne gjøre dette. Det må komme tydelig frem i retningslinjene.
I tillegg, og det er viktig, savner vi en beskrivelse av hvordan de det gjelder skal involveres. Bruker- og pårørendeorganisasjoner som FFO og Unge funksjonshemmede har mye kunnskap og kan gi verdifulle innspill rundt behovet og situasjonen lokalt. Vi mener brukerinvolvering og -medvirkning må tas inn retningslinjene, og vi tenker paraplyorganisasjonene må være obligatorisk deltager i samarbeidsforumene. Andre stemmer det er viktig å lytte til kan være elevene selv, deres foreldre gjennom FAU, og de kommunale rådene for mennesker med funksjonsnedsettelse.
Generelle bemerkninger
For at dette skal bli vellykket for elever som har behov for spesialpedagogisk oppfølging må Statpeds kompetanse kunne gjenfinnes lokalt/regionalt. Her er det viktig å ha med seg at selv med det Statped vi har i dag, er det svakheter i tilbudet til disse elevene som ikke er dekket opp. Med et mer spisset Statped, og mer ansvar for spesialpedagogisk oppfølging lagt til kommunene (som strever med å ta det ansvaret de allerede har) er det stor fare for at dette glipper og går enda mer ut over de som trenger støtte mest. Det er disse elevene vi mener vil være i spill med de endringene som er på gang.
Den nødvendige kompetansebyggingen som forutsettes er en stor utfordring for kommunene og fylkeskommunene. Dette gjelder i særlig grad for små kommuner som ikke ligger i sentrale strøk av landet. De vil ha utfordringer både med hensyn til å rekruttere spisskompetent personale, samt lite erfaring med lavfrekvente vansker. Vi legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner må ha utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å møte forventningene til lokal spesialpedagogisk kompetanse.
Det kommunene og fylkeskommuner forventes å ha kompetanse innen er omfattende og krevende – både når det gjelder å gjenkjenne, tilrettelegge, vurdere og endre. Det vil ta mange år å bygge opp for hvert fagområde. Nytt mandat med de forventningene som stilles til kommunal/ fylkeskommunal kompetanse viser et for høyt ambisjonsnivå som det ikke er realistisk å gjennomføre gjennom omstillingsperioden 2020-2024 – og kanskje ikke i det hele tatt. Vi er derfor sterkt bekymret for om barn, unge og voksnes vil få den opplæringen og tilretteleggingen de etter loven har rett til, samt om barnets beste blir ivaretatt.
Vi mener måloppnåelsen er for uklart beskrevet, og for lite målrettet. Det samme gjelder hvordan god og tidlig innsats skal sikres, og hvilken kompetanse som skal finnes. Dette må beskrives tydelige minimumskrav til kompetanse kommuner og fylkeskommuner skal ha i retningslinjene. Det må også lages gode veiledere og støttemateriell til arbeidet. I tillegg mener vi det er en forutsetning for et godt resultat at Statped deltar som obligatorisk medlem i samarbeidsforumene.
Tydelige krav til hva kommuner, fylkeskommuner, PPT og andre som skal bidra inn i laget rundt elevenes spesialpedagogiske oppfølging vil også gi barnehage/skoleeier et bedre grunnlag for å analysere sitt behov, hva som mangler, og hva som må utvikles gjennom Dekomp/Rekomp-modellen. Vi viser til at også KS har vært tydelig på dette. Det må også være klare kriterier for hva de skal måles på, og hva som skal evalueres. Etter vår mening må de måles på reell kompetansebygging, og ikke bare på gjennomførte tiltak. Slik forslaget er, er det stor fare for at det er det siste og ikke det første som vil skje, og at måling og evaluering skjer på organisering, og ikke innhold. Det må også stilles krav til tverrsektoriell oppfølging og kompetanse, for å sikre at de ulike aktørene jobber sammen rundt elevene.
Tilbakemelding på KDs særlige spørsmål:
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Etter vår vurdering gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene stort rom for tilpasning til lokale kompetansebehov. Vi ser viktigheten av at de lokale behovene kommer frem, ivaretas og utvikles lokalt, men hvis det lokale rommet blir for stort kan resultatet og kvaliteten bli for varierende mellom regionene. Vi tror heller ikke at UH-miljøene rundt om i landet har samme forutsetninger, og at alle har god nok kompetanse innen det spesialpedagogiske feltet til å imøtekomme manglene og behovene lokalt.
For å sikre god kvalitet over hele landet er det viktig med tydelige nasjonale krav til kompetanse. Det må på plass retningslinjer som sikrer minimumskompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det må også stilles krav om at det hentes inn kompetanse og ekspertise som mangler. Statpeds kompetanse inn i lokal kompetanseutvikling må sikres gjennom obligatorisk deltagelse i samarbeidsforumene. Det er ikke nok at de tas inn i vurdering av behovet, slik retningslinjene legger opp til. Brukermedvirkning kan også bidra til å sikre god kvalitet på resultatet.
Til sist under dette punktet vil vi legge til at vi opplever at beskrivelsene av mål og måloppnåelse handler mye om hvorvidt lærere og kommuner har fått økt kompetanse, og i for liten grad om hvorvidt elevene opplever at de har fått et godt tilbud. Det er jo det siste som først og fremst må være målet, og vi anbefaler at målene justeres ut fra dette.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Det er gode beskrivelser av ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i regelverket, men etter vår mening er det litt uklart hvilken rolle PPT skal ha. Vi mener både de og Statped må inn som obligatorisk aktør i samarbeidsforumene. Statpeds kompetanse må tilflyte de andre aktørene, og spesielt PPT. Da er det viktig at de deltar sammen der kompetanseoverføringen og utviklingen skal skje. Meldingen Tett på! har jo også særlig oppmerksomhet på kompetanseløft i PP-tjenesten. Det er også viktig at de bidrar inn i kartleggingen av behovet i barnehager og skoler, og ikke minst hos seg selv. De trenger eksempelvis ny kompetanse for å kunne ivareta forventningen om at de skal bistå barnehager, skoler og kommuner mer på systemnivå. Vi viser også til det vi har beskrevet om at vi savner en aktør inn i dette – nemlig brukeren. Beskrivelse av brukerinvolvering og -medvirkning må inn i retningslinjene.
Det henvises gjennomgående i retningslinjene til barnehageeier og skoleeier, og deres ansvar. Slik vi oppfatter det er barnehage- og skoleeier (med unntak av private barnehager og skoler) kommunen – det vil si kommunestyre og byråd. Barnehage- og skoleledelses rolle og ansvar er ikke beskrevet. Det er mulig denne instansen inngår i utøvelsen av det som ligger i eiers ansvar, men etter vår mening bør det beskrives at barnehage/skoleeier har en rolle i og et ansvar for å definere sitt behov og for å dekke behovet gjennom å trekke inn nødvendig kompetanse. De er tettere på virkeligheten og nærmere barna/elevene og kjenner dette bedre enn barnehage/skoleeier.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Dette er et svært viktig spørsmål, og vi mener kravene til rapportering og evaluering slik de presenteres i forslaget ikke vil gi et godt nok grunnlag for evaluering av måloppnåelse. Kravene her vil mer gi et svar på om tiltak er gjennomført, enn på resultat og kvaliteten på resultatet. Vi mener kravene til evalueringen er for tynne, og det er også en svakhet at universiteter og høyskoler skal evaluere seg selv. Det bør være en uavhengig instans som evaluerer, for eksempel Fylkesmannen.
Vi mener det også må være brukermedvirkning i evalueringen, og at elever, foreldre og organisasjoner som representerer dem må få bidra inn i evalueringen og si noe om resultatet slik de oppfatter det. Det er de som er mottager og målgruppen for endringene og kan si noe om hvordan de treffer. Og hva med lærernes/barnehagepedagogenes rolle? Vi viser her til Forslag 20 i stortingets innstilling til Tett på:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Dekomp for i større grad å sikre intensjonen i ordningen med utvikling nedenfra, slik at lærere og rektorer i større grad får være med å definere behovene og kompetanseutviklingstiltakene, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Vi kan ikke se at voksenopplæring er en del av den lokale kompetansehevingen, selv om området ligger under grunnskolen og Statpeds ansvar. Det er forskjell på opplæring av voksne og barn, og vi etterlyser en vurdering av og beskrivelse rundt dette.
Til slutt vil vi vise til den nylige høringen om bedre velferdstjenester for barn og unge med behov for et sammensatt tjenestetilbud, herunder barnekoordinator. Koordinator er viktig for alle barn med en funksjonshemming, og må også ses som en del av det som er på høring her. Under punkt 7.2 Samarbeidsforumets innstilling (side 6) Koordinatorfunksjon og omtale, står det: For kompetanseløftet er det anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon for brede og omfattende tiltak.
Vi er interessert i å vite mer om hva departementet tenker om forholdet mellom koordinatorordning lokalt og/eller innenfor Statped. Vi viser til vår høringsuttalelse om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud, samt til våre medlemsorganisasjoner Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund uttalelser til samme høring, og til gjeldende høring, for utdypninger rundt koordinatorfunksjonen og viktigheten av denne.
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON
E va Buschmann Lilly Ann Elvestad
Styreleder G eneralsekretær
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er paraplyorganisasjon for 84 organisasjoner av og med mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom og deres pårørende, og representerer til sammen nesten 350 000 medlemmer. Mange har utfordringer med å få et godt tilbud i skolen, noe som får ringvirkninger resten av livet. 24 av våre medlemsorganisasjoner deltar aktivt i FFOs nettverk for skole- og oppvekstfeltet, og vi har gjennomført høringsmøte om gjeldende høring. Noen av medlemsorganisasjonene våre vil også komme med egne høringsinnspill.
Våre kommenterer vil være knyttet til den delen av forslaget som handler om retningslinjer for tilskuddsordningen om lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Forslaget til retningslinjer er en oppfølging av forslag i Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, blant annet om endringer i og nytt mandat for Statped. Tanken er at spesialpedagogisk kompetansen skal være tettere på og finnes/utvikles nærmere elevene og barnehagene/skolene, og til dels overføres fra Statped. Statped skal spisses til å bistå kommuner og fylkeskommuner med kompetanse på områder som det ikke kan forventes at de har kompetanse på selv, små og særlig spesialiserte spesialpedagogiske fagområder innenfor syn, hørsel, ervervet hjerneskade (EHS) og kombinerte hørsels- og synsvansker (døvblindhet).
Det forventes at kommuner og fylkeskommuner tar et større ansvar for også disse gruppene, og har grunnleggende kompetanse i dette, mens Statped skal bistå med spisskompetanse og tjenester innenfor disse områdene. I tillegg skal kommuner og fylkeskommuner ha kompetanse til å gi et godt tilrettelagt tilbud til barn og elever med språk- eller talevansker og sammensatte lærevansker (SLV). Men også her skal Statped bidra med spisskompetanse i særlig komplekse saker der barn, elever og voksne trenger varige og/eller omfattende tiltak. Grensegangen mellom kommuner og fylkeskommuners ansvar og Statpeds er uklar for oss, det samme gjelder hva som reelt er endret i Statpeds ansvar. Vi viser til vårt innspill om dette i møte med KD fredag 20 november om Statpeds nye mandat, og vårt skriftlige innspill etter møtet. Det må ses i sammenheng med denne høringsuttalelsen.
Et annet mål med endringene som foreslås er at andelen elever med spesialundervisning, som man mener i dag er for høy, skal ned og at disse elevene skal få et bedre tilbud.
Som et ledd i å sikre dette, foreslås en satsing på lokal kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner, blant annet innen spesialpedagogikk. Det er retningslinjene for dette som nå er på høring.
FFO har vært kritisk til kuttene i Statped, både i portefølje og ressurser. Vi mener ingen elever må slippes av Statped før de er sikret oppfølging lokalt, og det er en lang vei frem dit. Vi er også spørrende til hvordan Statped skal gjennomføre endringene som er nødvendig i sin organisasjon, følge opp elevgrupper de fortsatt har ansvar for, og bidra i kompetanseoverføring samtidig som det skal kuttes årlig i midlene deres. Det er ikke det som er tema for denne høringen, og vi skal la det ligge – men det er svært viktig for de elevene som er i spill at retningslinjene er gode, tydelige og sikrer en best mulig lokal kompetanseutvikling. Vi har noen synspunkter på dette.
Manglende beskrivelser
Vi vil først trekke frem noen områder der beskrivelsene er mangelfulle eller mangler helt. Det ene er kollektiv kompetanse . Målet for tilskuddsordningene er styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom samarbeid med universitet eller høyskole. Det er ikke nærmere beskrevet hva kollektiv kompetanse er, hvordan den skal utvikles og brukes, og hvorfor den er viktig. Vi savner dette.
Vi savner også en beskrivelse av hvilke elevgrupper som skal ivaretas av forslaget, og mer konkret hvem disse elevene er. Ut fra forslaget kan det oppfattes som at målgruppen er «alle elever», og ikke de med behov for tilpasset opplæring og spesialpedagogisk støtte særskilt. Det er disse kommunene, fylkeskommunene, barnehagene og skolene må ha kompetanse til å følge bedre opp, og økt spesialpedagogisk kompetanse er helt essensielt for at de skal kunne gjøre dette. Det må komme tydelig frem i retningslinjene.
I tillegg, og det er viktig, savner vi en beskrivelse av hvordan de det gjelder skal involveres. Bruker- og pårørendeorganisasjoner som FFO og Unge funksjonshemmede har mye kunnskap og kan gi verdifulle innspill rundt behovet og situasjonen lokalt. Vi mener brukerinvolvering og -medvirkning må tas inn retningslinjene, og vi tenker paraplyorganisasjonene må være obligatorisk deltager i samarbeidsforumene. Andre stemmer det er viktig å lytte til kan være elevene selv, deres foreldre gjennom FAU, og de kommunale rådene for mennesker med funksjonsnedsettelse.
Generelle bemerkninger
For at dette skal bli vellykket for elever som har behov for spesialpedagogisk oppfølging må Statpeds kompetanse kunne gjenfinnes lokalt/regionalt. Her er det viktig å ha med seg at selv med det Statped vi har i dag, er det svakheter i tilbudet til disse elevene som ikke er dekket opp. Med et mer spisset Statped, og mer ansvar for spesialpedagogisk oppfølging lagt til kommunene (som strever med å ta det ansvaret de allerede har) er det stor fare for at dette glipper og går enda mer ut over de som trenger støtte mest. Det er disse elevene vi mener vil være i spill med de endringene som er på gang.
Den nødvendige kompetansebyggingen som forutsettes er en stor utfordring for kommunene og fylkeskommunene. Dette gjelder i særlig grad for små kommuner som ikke ligger i sentrale strøk av landet. De vil ha utfordringer både med hensyn til å rekruttere spisskompetent personale, samt lite erfaring med lavfrekvente vansker. Vi legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner må ha utstrakt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å møte forventningene til lokal spesialpedagogisk kompetanse.
Det kommunene og fylkeskommuner forventes å ha kompetanse innen er omfattende og krevende – både når det gjelder å gjenkjenne, tilrettelegge, vurdere og endre. Det vil ta mange år å bygge opp for hvert fagområde. Nytt mandat med de forventningene som stilles til kommunal/ fylkeskommunal kompetanse viser et for høyt ambisjonsnivå som det ikke er realistisk å gjennomføre gjennom omstillingsperioden 2020-2024 – og kanskje ikke i det hele tatt. Vi er derfor sterkt bekymret for om barn, unge og voksnes vil få den opplæringen og tilretteleggingen de etter loven har rett til, samt om barnets beste blir ivaretatt.
Vi mener måloppnåelsen er for uklart beskrevet, og for lite målrettet. Det samme gjelder hvordan god og tidlig innsats skal sikres, og hvilken kompetanse som skal finnes. Dette må beskrives tydelige minimumskrav til kompetanse kommuner og fylkeskommuner skal ha i retningslinjene. Det må også lages gode veiledere og støttemateriell til arbeidet. I tillegg mener vi det er en forutsetning for et godt resultat at Statped deltar som obligatorisk medlem i samarbeidsforumene.
Tydelige krav til hva kommuner, fylkeskommuner, PPT og andre som skal bidra inn i laget rundt elevenes spesialpedagogiske oppfølging vil også gi barnehage/skoleeier et bedre grunnlag for å analysere sitt behov, hva som mangler, og hva som må utvikles gjennom Dekomp/Rekomp-modellen. Vi viser til at også KS har vært tydelig på dette. Det må også være klare kriterier for hva de skal måles på, og hva som skal evalueres. Etter vår mening må de måles på reell kompetansebygging, og ikke bare på gjennomførte tiltak. Slik forslaget er, er det stor fare for at det er det siste og ikke det første som vil skje, og at måling og evaluering skjer på organisering, og ikke innhold. Det må også stilles krav til tverrsektoriell oppfølging og kompetanse, for å sikre at de ulike aktørene jobber sammen rundt elevene.
Tilbakemelding på KDs særlige spørsmål:
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Etter vår vurdering gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene stort rom for tilpasning til lokale kompetansebehov. Vi ser viktigheten av at de lokale behovene kommer frem, ivaretas og utvikles lokalt, men hvis det lokale rommet blir for stort kan resultatet og kvaliteten bli for varierende mellom regionene. Vi tror heller ikke at UH-miljøene rundt om i landet har samme forutsetninger, og at alle har god nok kompetanse innen det spesialpedagogiske feltet til å imøtekomme manglene og behovene lokalt.
For å sikre god kvalitet over hele landet er det viktig med tydelige nasjonale krav til kompetanse. Det må på plass retningslinjer som sikrer minimumskompetanse i kommuner og fylkeskommuner. Det må også stilles krav om at det hentes inn kompetanse og ekspertise som mangler. Statpeds kompetanse inn i lokal kompetanseutvikling må sikres gjennom obligatorisk deltagelse i samarbeidsforumene. Det er ikke nok at de tas inn i vurdering av behovet, slik retningslinjene legger opp til. Brukermedvirkning kan også bidra til å sikre god kvalitet på resultatet.
Til sist under dette punktet vil vi legge til at vi opplever at beskrivelsene av mål og måloppnåelse handler mye om hvorvidt lærere og kommuner har fått økt kompetanse, og i for liten grad om hvorvidt elevene opplever at de har fått et godt tilbud. Det er jo det siste som først og fremst må være målet, og vi anbefaler at målene justeres ut fra dette.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Det er gode beskrivelser av ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i regelverket, men etter vår mening er det litt uklart hvilken rolle PPT skal ha. Vi mener både de og Statped må inn som obligatorisk aktør i samarbeidsforumene. Statpeds kompetanse må tilflyte de andre aktørene, og spesielt PPT. Da er det viktig at de deltar sammen der kompetanseoverføringen og utviklingen skal skje. Meldingen Tett på! har jo også særlig oppmerksomhet på kompetanseløft i PP-tjenesten. Det er også viktig at de bidrar inn i kartleggingen av behovet i barnehager og skoler, og ikke minst hos seg selv. De trenger eksempelvis ny kompetanse for å kunne ivareta forventningen om at de skal bistå barnehager, skoler og kommuner mer på systemnivå. Vi viser også til det vi har beskrevet om at vi savner en aktør inn i dette – nemlig brukeren. Beskrivelse av brukerinvolvering og -medvirkning må inn i retningslinjene.
Det henvises gjennomgående i retningslinjene til barnehageeier og skoleeier, og deres ansvar. Slik vi oppfatter det er barnehage- og skoleeier (med unntak av private barnehager og skoler) kommunen – det vil si kommunestyre og byråd. Barnehage- og skoleledelses rolle og ansvar er ikke beskrevet. Det er mulig denne instansen inngår i utøvelsen av det som ligger i eiers ansvar, men etter vår mening bør det beskrives at barnehage/skoleeier har en rolle i og et ansvar for å definere sitt behov og for å dekke behovet gjennom å trekke inn nødvendig kompetanse. De er tettere på virkeligheten og nærmere barna/elevene og kjenner dette bedre enn barnehage/skoleeier.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Dette er et svært viktig spørsmål, og vi mener kravene til rapportering og evaluering slik de presenteres i forslaget ikke vil gi et godt nok grunnlag for evaluering av måloppnåelse. Kravene her vil mer gi et svar på om tiltak er gjennomført, enn på resultat og kvaliteten på resultatet. Vi mener kravene til evalueringen er for tynne, og det er også en svakhet at universiteter og høyskoler skal evaluere seg selv. Det bør være en uavhengig instans som evaluerer, for eksempel Fylkesmannen.
Vi mener det også må være brukermedvirkning i evalueringen, og at elever, foreldre og organisasjoner som representerer dem må få bidra inn i evalueringen og si noe om resultatet slik de oppfatter det. Det er de som er mottager og målgruppen for endringene og kan si noe om hvordan de treffer. Og hva med lærernes/barnehagepedagogenes rolle? Vi viser her til Forslag 20 i stortingets innstilling til Tett på:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Dekomp for i større grad å sikre intensjonen i ordningen med utvikling nedenfra, slik at lærere og rektorer i større grad får være med å definere behovene og kompetanseutviklingstiltakene, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»
Vi kan ikke se at voksenopplæring er en del av den lokale kompetansehevingen, selv om området ligger under grunnskolen og Statpeds ansvar. Det er forskjell på opplæring av voksne og barn, og vi etterlyser en vurdering av og beskrivelse rundt dette.
Til slutt vil vi vise til den nylige høringen om bedre velferdstjenester for barn og unge med behov for et sammensatt tjenestetilbud, herunder barnekoordinator. Koordinator er viktig for alle barn med en funksjonshemming, og må også ses som en del av det som er på høring her. Under punkt 7.2 Samarbeidsforumets innstilling (side 6) Koordinatorfunksjon og omtale, står det: For kompetanseløftet er det anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon for brede og omfattende tiltak.
Vi er interessert i å vite mer om hva departementet tenker om forholdet mellom koordinatorordning lokalt og/eller innenfor Statped. Vi viser til vår høringsuttalelse om bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud, samt til våre medlemsorganisasjoner Norges Blindeforbund og Hørselshemmedes Landsforbund uttalelser til samme høring, og til gjeldende høring, for utdypninger rundt koordinatorfunksjonen og viktigheten av denne.
FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON
E va Buschmann Lilly Ann Elvestad
Styreleder G eneralsekretær