1. Generelle kommentarer
Fylkesmannen i Oslo og Viken ser det som svært positivt at det lages felles retningslinjer gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.
I tillegg til de konkrete høringsspørsmålene har vi også enkelte generelle kommentarer som vi vil nevne innledningsvis.
For at retningslinjene skal være så klare som mulig er det viktig at begrepsbruken er konsekvent og i noen tilfeller mener vi det også vil være hensiktsmessig å definere begrepene som brukes.
· I retningslinjene brukes både « partnerskap » og « samarbeid » i omtalen av forholdet mellom barnehage og skole på den ene siden og universitet og høgskoler på den andre. Etter vår oppfatning ligger det ikke helt det samme i disse begrepene. «Partnerskap» oppfattes trolig som noe mer formelt og kanskje også mer regulert enn «samarbeid». Hvis begrepet «partnerskap» skal brukes om denne samarbeidsrelasjonen, mener vi det vil være fornuftig å bruke det konsekvent.
Uansett valg av begrep er det viktigste at retningslinjene er tydelige på at det forventes et tett samarbeid mellom partene, men at dette selvsagt kan se ulikt ut.
· I retningslinjene punkt 3.2 står det: « Det skal etableres ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke ». «Fylke» bør erstattes med «embete» for at det også skal være dekkende for Oslo og Viken.
· Universitet og høgskoler kan være tilskuddsmottakere. Her vil det være en fordel å tydeliggjøre hvilken status eventuelt andre kompetansemiljøer har. Dersom andre kompetansemiljøer kan være aktuelle som tilskuddsmottakere, bør dette i så fall presiseres.
· Det bør fremgå tydelig av retningslinjene at også private universitet/høgskoler kan være tilskuddsmottakere.
· Vi er positive til at det åpnes opp for flere enn «lokale» universitet og høgskoler som partnere i tiltakene i ordningene.
2. Høringsspørsmålene
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom
for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
I hovedsak oppfatter vi at dette er godt ivaretatt, men ønsker å trekke frem enkelte momenter som bør klargjøres.
3.3. Kriterier for tildeling av tilskuddsmidler:
· Det er noen særskilte kriterier knyttet til barnehage, pkt.3.3, fjerde avsnitt. Samarbeidsforum kan i sin innstilling velge å prioritere 30 prosent av midlene til bestemte kompetansetiltak. Samtidig fremkommer det av retningslinjene at universiteter og høgskolers andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 50 prosent (pkt. 3.1).
Det må fremgå tydelig av retningslinjene at det her er snakk om minimum 50 prosent av midlene til barnehagebasert kompetanseutvikling .
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i
Overordnet fremgår ansvars- og rollefordelingen tydelig av retningslinjene, men på noen punkter kunne det vært en fordel med en tydeliggjøring;
Sammensetningen av samarbeidsforum (og regionale nettverk/arbeidsgrupper) er i liten grad spesifisert med tanke på størrelse og representativitet. Det er store beløp som forvaltes gjennom disse ordningene og uklarheter knyttet til representativitet kan utvilsomt skape utfordringer når midlene skal fordeles.
På hvilken måte skal de involveres? Skal de kun delta når det er tiltak knyttet til Kompetanseløftet som skal vurderes, jf. punkt 3. 2., siste setning?
Vi mener Statped og PPT skal involveres i nødvendig grad i vurderingen av kompetansebehov knyttet til Kompetanseløftet.
o PPT opererer på lokalt nivå, og skal etter intensjonen i Kompetanseløftet integreres i det helhetlige arbeidet med lokal kompetanseutvikling. Kompetanseløftet krever at kommunen har et tett samarbeid lokalt med aktørene som utgjør «laget rundt barnet» når de skal melde behov i denne ordningen, herunder spesielt PPT.
o Når det gjelder Statpeds rolle i Kompetanseløftet, så skal de bl.a. delta i UH-nettverk for kompetansebygging på området samt samarbeide med Udir om kartlegging og utvikling av nettressurser på området. Videre skal Statped bidra med kompetanse til tiltakene i ordningene i samarbeid med UH, og i enkelttilfeller også som samarbeidspartner direkte for kommunene i ordningen. Kontakten til Statped skal gå via universitet- og høgskolesektoren, dvs. universitet- og høgskoler skal formidle kontakt til Statped der dette er nødvendig for barnehage- og skoleeiere.
Vi oppfatter saksgangen knyttet til frister, avslag, klage og utbetaling som uklar på enkelte punkter.
« Fylkesmannen fatter vedtak og fastsetter tilskudd i tråd med samarbeidsforumets innstilling.»
Vi er kjent med at det er avklart at beslutningene om fordeling av midler vil være et enkeltvedtak, så vi skjønner bruken av det juridiske begrepet «vedtak» ovenfor. Vi stiller likevel spørsmål ved om begrepet «vedtak» er det beste å bruke i denne sammenhengen. Etter vår oppfatning kunne man kanskje heller bruke begrepet «beslutning» og ha vedtak i parentes «beslutning (vedtak)».
«Fylkesmannen kan avslå hele eller deler av innstillingen dersom den ikke oppfyller tildelingskriteriene, jf. punkt 3.3. Ved avslag skal samarbeidsforum levere ny innstilling for den delen av innstillingen som er avslått. »
Det er, etter vår vurdering, uklart om samarbeidsforum kan klage på Fylkesmannens «første» avslag, og om denne klagen i så fall skal gå rett til Udir. Vår erfaring tilsier at dersom det er uenighet i samarbeidsforum, løses dette i første hånd gjennom dialog. En klage til Udir vil derfor først være aktuelt dersom det ikke oppnås enighet etter en eventuell «andre» innstilling.
«Alle forutsetninger for utbetaling av tilskudd skal være oppfylt før tilskudd utbetales»
Vil dette si at dersom Fylkesmannen får en klage som skal behandles av Udir, må alle tilskudd holdes tilbake? Man må jo være sikker på å ha nok midler dersom klager får medhold.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av
måloppnåelse av ordningene?
· Vi legger til grunn at en eier alltid er å betrakte som tilskuddsmottaker selv om alle midlene eventuelt skal tildeles samarbeidende universitet eller høgskole, og at eier derfor også skal rapportere. Dette innebærer at både eier og universitet/høgskole må rapportere.
· Det fremkommer ikke av retningslinjene om samarbeidspartene (eier og universitet/høgskole) skal rapportere samlet eller hver for seg.
· Dersom partene skal rapportere hver for seg bør det kanskje klargjøres hvilke kjennetegn på måloppnåelse den enkelte aktør skal rapportere på.
· Det er viktig at krav til rapportering er kjent for alle involverte allerede når tilskuddet blir utbetalt. Dersom Udir utarbeider mal for tilsagnsbrev bør dette innarbeides som fast standard.
Fylkesmannen i Oslo og Viken ser det som svært positivt at det lages felles retningslinjer gjennom tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.
I tillegg til de konkrete høringsspørsmålene har vi også enkelte generelle kommentarer som vi vil nevne innledningsvis.
For at retningslinjene skal være så klare som mulig er det viktig at begrepsbruken er konsekvent og i noen tilfeller mener vi det også vil være hensiktsmessig å definere begrepene som brukes.
· I retningslinjene brukes både « partnerskap » og « samarbeid » i omtalen av forholdet mellom barnehage og skole på den ene siden og universitet og høgskoler på den andre. Etter vår oppfatning ligger det ikke helt det samme i disse begrepene. «Partnerskap» oppfattes trolig som noe mer formelt og kanskje også mer regulert enn «samarbeid». Hvis begrepet «partnerskap» skal brukes om denne samarbeidsrelasjonen, mener vi det vil være fornuftig å bruke det konsekvent.
Uansett valg av begrep er det viktigste at retningslinjene er tydelige på at det forventes et tett samarbeid mellom partene, men at dette selvsagt kan se ulikt ut.
· I retningslinjene punkt 3.2 står det: « Det skal etableres ett eller flere samarbeidsfora i hvert fylke ». «Fylke» bør erstattes med «embete» for at det også skal være dekkende for Oslo og Viken.
· Universitet og høgskoler kan være tilskuddsmottakere. Her vil det være en fordel å tydeliggjøre hvilken status eventuelt andre kompetansemiljøer har. Dersom andre kompetansemiljøer kan være aktuelle som tilskuddsmottakere, bør dette i så fall presiseres.
· Det bør fremgå tydelig av retningslinjene at også private universitet/høgskoler kan være tilskuddsmottakere.
· Vi er positive til at det åpnes opp for flere enn «lokale» universitet og høgskoler som partnere i tiltakene i ordningene.
2. Høringsspørsmålene
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom
for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
I hovedsak oppfatter vi at dette er godt ivaretatt, men ønsker å trekke frem enkelte momenter som bør klargjøres.
3.3. Kriterier for tildeling av tilskuddsmidler:
· Det er noen særskilte kriterier knyttet til barnehage, pkt.3.3, fjerde avsnitt. Samarbeidsforum kan i sin innstilling velge å prioritere 30 prosent av midlene til bestemte kompetansetiltak. Samtidig fremkommer det av retningslinjene at universiteter og høgskolers andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 50 prosent (pkt. 3.1).
Det må fremgå tydelig av retningslinjene at det her er snakk om minimum 50 prosent av midlene til barnehagebasert kompetanseutvikling .
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i
Overordnet fremgår ansvars- og rollefordelingen tydelig av retningslinjene, men på noen punkter kunne det vært en fordel med en tydeliggjøring;
Sammensetningen av samarbeidsforum (og regionale nettverk/arbeidsgrupper) er i liten grad spesifisert med tanke på størrelse og representativitet. Det er store beløp som forvaltes gjennom disse ordningene og uklarheter knyttet til representativitet kan utvilsomt skape utfordringer når midlene skal fordeles.
På hvilken måte skal de involveres? Skal de kun delta når det er tiltak knyttet til Kompetanseløftet som skal vurderes, jf. punkt 3. 2., siste setning?
Vi mener Statped og PPT skal involveres i nødvendig grad i vurderingen av kompetansebehov knyttet til Kompetanseløftet.
o PPT opererer på lokalt nivå, og skal etter intensjonen i Kompetanseløftet integreres i det helhetlige arbeidet med lokal kompetanseutvikling. Kompetanseløftet krever at kommunen har et tett samarbeid lokalt med aktørene som utgjør «laget rundt barnet» når de skal melde behov i denne ordningen, herunder spesielt PPT.
o Når det gjelder Statpeds rolle i Kompetanseløftet, så skal de bl.a. delta i UH-nettverk for kompetansebygging på området samt samarbeide med Udir om kartlegging og utvikling av nettressurser på området. Videre skal Statped bidra med kompetanse til tiltakene i ordningene i samarbeid med UH, og i enkelttilfeller også som samarbeidspartner direkte for kommunene i ordningen. Kontakten til Statped skal gå via universitet- og høgskolesektoren, dvs. universitet- og høgskoler skal formidle kontakt til Statped der dette er nødvendig for barnehage- og skoleeiere.
Vi oppfatter saksgangen knyttet til frister, avslag, klage og utbetaling som uklar på enkelte punkter.
« Fylkesmannen fatter vedtak og fastsetter tilskudd i tråd med samarbeidsforumets innstilling.»
Vi er kjent med at det er avklart at beslutningene om fordeling av midler vil være et enkeltvedtak, så vi skjønner bruken av det juridiske begrepet «vedtak» ovenfor. Vi stiller likevel spørsmål ved om begrepet «vedtak» er det beste å bruke i denne sammenhengen. Etter vår oppfatning kunne man kanskje heller bruke begrepet «beslutning» og ha vedtak i parentes «beslutning (vedtak)».
«Fylkesmannen kan avslå hele eller deler av innstillingen dersom den ikke oppfyller tildelingskriteriene, jf. punkt 3.3. Ved avslag skal samarbeidsforum levere ny innstilling for den delen av innstillingen som er avslått. »
Det er, etter vår vurdering, uklart om samarbeidsforum kan klage på Fylkesmannens «første» avslag, og om denne klagen i så fall skal gå rett til Udir. Vår erfaring tilsier at dersom det er uenighet i samarbeidsforum, løses dette i første hånd gjennom dialog. En klage til Udir vil derfor først være aktuelt dersom det ikke oppnås enighet etter en eventuell «andre» innstilling.
«Alle forutsetninger for utbetaling av tilskudd skal være oppfylt før tilskudd utbetales»
Vil dette si at dersom Fylkesmannen får en klage som skal behandles av Udir, må alle tilskudd holdes tilbake? Man må jo være sikker på å ha nok midler dersom klager får medhold.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av
måloppnåelse av ordningene?
· Vi legger til grunn at en eier alltid er å betrakte som tilskuddsmottaker selv om alle midlene eventuelt skal tildeles samarbeidende universitet eller høgskole, og at eier derfor også skal rapportere. Dette innebærer at både eier og universitet/høgskole må rapportere.
· Det fremkommer ikke av retningslinjene om samarbeidspartene (eier og universitet/høgskole) skal rapportere samlet eller hver for seg.
· Dersom partene skal rapportere hver for seg bør det kanskje klargjøres hvilke kjennetegn på måloppnåelse den enkelte aktør skal rapportere på.
· Det er viktig at krav til rapportering er kjent for alle involverte allerede når tilskuddet blir utbetalt. Dersom Udir utarbeider mal for tilsagnsbrev bør dette innarbeides som fast standard.