Det er positivt at retningslinjene forsøker å klargjøre hvem som er målgrupper, mål for ordningen, hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling og at det etableres rutiner for evaluering og rapportering. Fylkesmannen i Rogaland har en del konkrete forslag til endringer som vi mener vil klargjøre disse områdene enda bedre.
Spørsmål 1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Etter vår vurdering gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling rom for lokal tilpasning. Vi har likevel noen merknader til enkelte av punktene som vi mener kan gi mer rom for lokal tilpasning samt gjøre beskrivelsene tydeligere og bedre.
Mål, målgrupper og kjennetegn på måloppnåelse:
Fylkesmannen i Rogaland (FMRO) synes at rammene og overordnet mål er bra, og at koblingen til sektormål er en god løsning.
Det står i innledningen at også UH skal få økt kompetanse. Et bærende prinsipp fram til nå har vært at det skal være et partnerskap mellom UH og barnehager/skoler. Når det i pkt 1.1 brukes ordet samarbeid , vurderer vi at dette svekker en sentral intensjon med ordningen.
Slik vi forstår det gjelder målet i første kulepunktet under 1.1. Mål også Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (kompetanseløftet). Når hele ordningen omtales i entall, skaper det forvirring at kompetanseløftet skilles ut med et eget mål. Det er fornuftig å operere med flere mål, men vi mener at det vil skape mer helhet og sammenheng å ikke skille kompetanseordningen ut med egen målformulering.
Tilsvarende gjelder for definisjonen av målgrupper. Når kompetanseløftet innlemmes i ordningen, følger det at målgruppen bør være lik for hele tilskuddsordningen.
Vi opplever ikke at kjennetegn på måloppnåelse tar opp i seg det overordnede målet om å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge . Kjennetegn på måloppnåelse beskriver aktiviteter som deltakelse, forankring og samarbeid, mens ingen av kjennetegna er knyttet til oppnådde resultater eller endringer av praksis. Dette er etter vår vurdering en svakhet ved kjennetegnene.
Vi har videre følgende merknader til kjennetegn på måloppnåelse:
I kulepunkt 2 mener vi at de lokale prosessene også bør involvere elever
I kulepunkt 3 og 4 er både samarbeid og partnerskap brukt. Vi ønsker oss primært en konsekvent bruk av begrepet partnerskap. Alternativt bør det defineres klarere hvilke forventninger det er til samarbeid/partnerskap mellom UH og skole/barnehage.
I kulepunkt 4 om måloppnåelse for samarbeidende UH, synes vi målet om at erfaringene gjennom partnerskapet også bidrar til å videreutvikle lærerutdanningen , blir for vagt og lite målbart. Dersom UH skal ha 50 % av tilskuddet, må det føre til økt kvalitet, mer praksisnær undervisning og relevant forskning.
I tillegg mener vi at det burde være et kjennetegn at kompetansetiltakene fører til en endring av praksis som gagner barna og elevene
Etter vår vurdering viderefører tildelingskriteriene i hovedsak nåværende kriterier, og vi er derfor stort sett enige i beskrivelsene. Men, også her mener vi at det bør være krav om partnerskap mellom UH og sektor. I tillegg mener vi at kravet om regionale planer og en langsiktig plan også bør være med i kriteriene.
Vi ser det som en utfordring at tilskuddet skal fordeles til barnehageeiere. Før regional ordning ble etablert tildelte Fylkesmannen kompetansetilskudd til barnehagemyndigheten, som viderefordelte til barnehagene i sin kommune. Dette ble i Rogaland videreført i dagens regionale ordning. Det å fordele direkte til alle barnehageeiere vil føre til svært mange vedtak (alternativt ett stort og detaljert vedtak), og det vil kunne bli mange små beløp. Dette kan igjen medføre at helheten i kommune/region/fylke ikke blir godt nok ivaretatt.
Videre vil det være svært utfordrende å ivareta alle barnehageeiere på en god måte i samarbeidsforum. Forskriften bør adressere dette ved å presisere barnehagemyndighetens rolle for å sikre likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager.
Sammensetning av samarbeidsforum
Det er etablert to samarbeidsfora i Rogaland. Ett for barnehage og ett for skole. Vi forutsetter at hvert fylke fremdeles kan operere med mer enn ett forum. Det er Fylkesmannen som har etablert disse og i samarbeid med kommunene bestemt hvem som er representert i tråd med intensjonene i ordningen. Vi ser at det kan bli en utfordring i det videre når retningslinjene er så tydelige på hvem som skal være representert. Vår erfaring er at den representasjonen vi har i dag oppleves som effektiv og beslutningsdyktig. Vi vurderer også at informasjonsflyten mellom samarbeidsforum og partnerskapene i regionene og nettverkene fungerer stadig bedre. Vi ønsker å videreføre dagens representasjon og håper at forskriften vil åpne for at Fylkesmannen både kan være sekretariat og lede forumene. I forslaget til forskrift savner vi en avklaring på om dagens forum kan videreføres, eller om det må etableres nye forum.
Spesielt ser vi utfordringer knyttet til representasjon av private barnehager. Vi har løst det i Rogaland med at barnehagemyndigheten tar ansvar for sine barnehager i sin kommune, mens PBL deltar i forumet for å sikre at de private barnehagene blir ivaretatt. Vi er usikre på om dette er en mulig løsning i fortsettelsen.
I Rogaland har vi svært god erfaring med ha leder i elevorganisasjonen i samarbeidsforum for skole. Vi savner elevstemmen i forslaget.
Vi leser i forslaget til mandat for samarbeidsforum at det foreslås det skal årlig utnevnes en leder av forumet. Selv om Fylkesmannens rolle som sekretariat for forumet gjør at vi vil utføre det meste av arbeidet, tror vi det kan bli utfordrende å finne nye ledere hvert år. Vi foreslår derfor at ledelsen av samarbeidsforum legges til Fylkesmannens rolle som sekretariat.
Spørsmål 2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rolledeling mellom aktørene i ordningen?
Som nevnt under spørsmål 1 mener FMRO at ordbruken som beskriver samarbeidet mellom UH og skoleeier/barnehageeier bør være konsekvent. Vi mener videre at partnerskap er det begrepet som best vil ivareta intensjonene i ordningen.
Retningslinjene gir klare føringer for roller og ansvar, men vi stiller spørsmål ved hvor fornuftig det er å redusere Fylkesmannens rolle til sekretariat på nåværende tidspunkt. Dette er det flere grunner til. Vi er usikre på om samarbeidskonstellasjonene foreløpig er robuste nok til at de enkelte regionene og samarbeidsforum vil kunne ivareta intensjonene i ordningen. Videre reiser ansvars- og rollefordelingen prinsipielle spørsmål knyttet til aktørenes myndighet som representant for andre kommuner/private eiere. Til slutt er vi usikre på om det er mulig å ivareta Fylkesmannens rolle som både sekretariat og den som fatter vedtak om tilskudd på en god måte. Når samarbeidsforum skal lage en omforent innstilling ut fra beskrivelsene i kap 2 og 3, og det er så mange aktører involvert, vil det være en omfattende oppgave. Vi tror at samarbeidsforum vil være avhengig av bidrag fra sekretariatet i dette arbeidet. Fylkesmannen vil da havne i en uheldig dobbeltrolle når vi også skal fatte vedtak om tildeling. Enda mer krevende blir det hvis samarbeidsforum klager på et avslag.
Det er foreslått at samarbeidsforum kan klage på Fylkesmannens beslutning om avslag. Også dette forslaget skaper praktiske utfordringer. Hvordan skal forumet forholde seg til enkeltaktører som ønsker å klage (eks. private eiere)? Hvis vi ser for oss arbeidsgangen kan det illustrere mulige utfordringer: FM som sekretariat har koordinert forumets arbeid med årlig innstilling. Når innstillingen skal være omforent og ta hensyn til beskrivelsene og kriteriene i kap 2 og 3, vil dette være en omfattende prosess og vi tror at det blir FM som må ha hånden på rattet og skrive innstillingen. Dersom samarbeidsforum klager blir det sannsynligvis FM som må koordinere arbeidet med klagen, før FM må se på klagen og forberede den for klageinstansen. I sum tror vi dette blir svært krevende i praksis.
Rollen som barnehagemyndighet er ikke beskrevet i retningslinjene. Vi er klar over at den rollen barnehagemyndigheten har i vårt nåværende samarbeidsforum, der myndigheten tar ansvar også for kompetansetiltak i de private barnehagene, sannsynligvis ikke kan hjemles i barnehageloven. Samtidig er dette en effektiv måte å gjøre det på, det sikrer god bruk av UH i regionene og det ivaretar en god helhet i regionene og fylket. Det er i dag allerede stor forskjell i kapasitet og kompetanse mellom ulike kommuner. Forskjellen mellom store og små private barnehager er sannsynligvis enda større.
Spørsmål 3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Det kommer tydelig fram at det er kjennetegn på måloppnåelse som skal evalueres og rapporteres. Det er derfor mulig at kravene gir et godt grunnlag for å evaluere måloppnåelse, men som vi tidligere har påpekt synes vi at målene er for aktivitetsorienterte og lite forpliktende.
Dersom det blir slik at alle barnehage- og skoleeiere skal rapportere, blir det en svært omfattende rapportering.
Også for evaluering og rapportering savner vi elevstemmen/vurdering av måloppnåelse knyttet til endring for barn og elevenes beste.
Dokumentet er elektronisk godkjent
Spørsmål 1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Etter vår vurdering gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling rom for lokal tilpasning. Vi har likevel noen merknader til enkelte av punktene som vi mener kan gi mer rom for lokal tilpasning samt gjøre beskrivelsene tydeligere og bedre.
Mål, målgrupper og kjennetegn på måloppnåelse:
Fylkesmannen i Rogaland (FMRO) synes at rammene og overordnet mål er bra, og at koblingen til sektormål er en god løsning.
Det står i innledningen at også UH skal få økt kompetanse. Et bærende prinsipp fram til nå har vært at det skal være et partnerskap mellom UH og barnehager/skoler. Når det i pkt 1.1 brukes ordet samarbeid , vurderer vi at dette svekker en sentral intensjon med ordningen.
Slik vi forstår det gjelder målet i første kulepunktet under 1.1. Mål også Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis (kompetanseløftet). Når hele ordningen omtales i entall, skaper det forvirring at kompetanseløftet skilles ut med et eget mål. Det er fornuftig å operere med flere mål, men vi mener at det vil skape mer helhet og sammenheng å ikke skille kompetanseordningen ut med egen målformulering.
Tilsvarende gjelder for definisjonen av målgrupper. Når kompetanseløftet innlemmes i ordningen, følger det at målgruppen bør være lik for hele tilskuddsordningen.
Vi opplever ikke at kjennetegn på måloppnåelse tar opp i seg det overordnede målet om å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge . Kjennetegn på måloppnåelse beskriver aktiviteter som deltakelse, forankring og samarbeid, mens ingen av kjennetegna er knyttet til oppnådde resultater eller endringer av praksis. Dette er etter vår vurdering en svakhet ved kjennetegnene.
Vi har videre følgende merknader til kjennetegn på måloppnåelse:
I kulepunkt 2 mener vi at de lokale prosessene også bør involvere elever
I kulepunkt 3 og 4 er både samarbeid og partnerskap brukt. Vi ønsker oss primært en konsekvent bruk av begrepet partnerskap. Alternativt bør det defineres klarere hvilke forventninger det er til samarbeid/partnerskap mellom UH og skole/barnehage.
I kulepunkt 4 om måloppnåelse for samarbeidende UH, synes vi målet om at erfaringene gjennom partnerskapet også bidrar til å videreutvikle lærerutdanningen , blir for vagt og lite målbart. Dersom UH skal ha 50 % av tilskuddet, må det føre til økt kvalitet, mer praksisnær undervisning og relevant forskning.
I tillegg mener vi at det burde være et kjennetegn at kompetansetiltakene fører til en endring av praksis som gagner barna og elevene
Etter vår vurdering viderefører tildelingskriteriene i hovedsak nåværende kriterier, og vi er derfor stort sett enige i beskrivelsene. Men, også her mener vi at det bør være krav om partnerskap mellom UH og sektor. I tillegg mener vi at kravet om regionale planer og en langsiktig plan også bør være med i kriteriene.
Vi ser det som en utfordring at tilskuddet skal fordeles til barnehageeiere. Før regional ordning ble etablert tildelte Fylkesmannen kompetansetilskudd til barnehagemyndigheten, som viderefordelte til barnehagene i sin kommune. Dette ble i Rogaland videreført i dagens regionale ordning. Det å fordele direkte til alle barnehageeiere vil føre til svært mange vedtak (alternativt ett stort og detaljert vedtak), og det vil kunne bli mange små beløp. Dette kan igjen medføre at helheten i kommune/region/fylke ikke blir godt nok ivaretatt.
Videre vil det være svært utfordrende å ivareta alle barnehageeiere på en god måte i samarbeidsforum. Forskriften bør adressere dette ved å presisere barnehagemyndighetens rolle for å sikre likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager.
Sammensetning av samarbeidsforum
Det er etablert to samarbeidsfora i Rogaland. Ett for barnehage og ett for skole. Vi forutsetter at hvert fylke fremdeles kan operere med mer enn ett forum. Det er Fylkesmannen som har etablert disse og i samarbeid med kommunene bestemt hvem som er representert i tråd med intensjonene i ordningen. Vi ser at det kan bli en utfordring i det videre når retningslinjene er så tydelige på hvem som skal være representert. Vår erfaring er at den representasjonen vi har i dag oppleves som effektiv og beslutningsdyktig. Vi vurderer også at informasjonsflyten mellom samarbeidsforum og partnerskapene i regionene og nettverkene fungerer stadig bedre. Vi ønsker å videreføre dagens representasjon og håper at forskriften vil åpne for at Fylkesmannen både kan være sekretariat og lede forumene. I forslaget til forskrift savner vi en avklaring på om dagens forum kan videreføres, eller om det må etableres nye forum.
Spesielt ser vi utfordringer knyttet til representasjon av private barnehager. Vi har løst det i Rogaland med at barnehagemyndigheten tar ansvar for sine barnehager i sin kommune, mens PBL deltar i forumet for å sikre at de private barnehagene blir ivaretatt. Vi er usikre på om dette er en mulig løsning i fortsettelsen.
I Rogaland har vi svært god erfaring med ha leder i elevorganisasjonen i samarbeidsforum for skole. Vi savner elevstemmen i forslaget.
Vi leser i forslaget til mandat for samarbeidsforum at det foreslås det skal årlig utnevnes en leder av forumet. Selv om Fylkesmannens rolle som sekretariat for forumet gjør at vi vil utføre det meste av arbeidet, tror vi det kan bli utfordrende å finne nye ledere hvert år. Vi foreslår derfor at ledelsen av samarbeidsforum legges til Fylkesmannens rolle som sekretariat.
Spørsmål 2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rolledeling mellom aktørene i ordningen?
Som nevnt under spørsmål 1 mener FMRO at ordbruken som beskriver samarbeidet mellom UH og skoleeier/barnehageeier bør være konsekvent. Vi mener videre at partnerskap er det begrepet som best vil ivareta intensjonene i ordningen.
Retningslinjene gir klare føringer for roller og ansvar, men vi stiller spørsmål ved hvor fornuftig det er å redusere Fylkesmannens rolle til sekretariat på nåværende tidspunkt. Dette er det flere grunner til. Vi er usikre på om samarbeidskonstellasjonene foreløpig er robuste nok til at de enkelte regionene og samarbeidsforum vil kunne ivareta intensjonene i ordningen. Videre reiser ansvars- og rollefordelingen prinsipielle spørsmål knyttet til aktørenes myndighet som representant for andre kommuner/private eiere. Til slutt er vi usikre på om det er mulig å ivareta Fylkesmannens rolle som både sekretariat og den som fatter vedtak om tilskudd på en god måte. Når samarbeidsforum skal lage en omforent innstilling ut fra beskrivelsene i kap 2 og 3, og det er så mange aktører involvert, vil det være en omfattende oppgave. Vi tror at samarbeidsforum vil være avhengig av bidrag fra sekretariatet i dette arbeidet. Fylkesmannen vil da havne i en uheldig dobbeltrolle når vi også skal fatte vedtak om tildeling. Enda mer krevende blir det hvis samarbeidsforum klager på et avslag.
Det er foreslått at samarbeidsforum kan klage på Fylkesmannens beslutning om avslag. Også dette forslaget skaper praktiske utfordringer. Hvordan skal forumet forholde seg til enkeltaktører som ønsker å klage (eks. private eiere)? Hvis vi ser for oss arbeidsgangen kan det illustrere mulige utfordringer: FM som sekretariat har koordinert forumets arbeid med årlig innstilling. Når innstillingen skal være omforent og ta hensyn til beskrivelsene og kriteriene i kap 2 og 3, vil dette være en omfattende prosess og vi tror at det blir FM som må ha hånden på rattet og skrive innstillingen. Dersom samarbeidsforum klager blir det sannsynligvis FM som må koordinere arbeidet med klagen, før FM må se på klagen og forberede den for klageinstansen. I sum tror vi dette blir svært krevende i praksis.
Rollen som barnehagemyndighet er ikke beskrevet i retningslinjene. Vi er klar over at den rollen barnehagemyndigheten har i vårt nåværende samarbeidsforum, der myndigheten tar ansvar også for kompetansetiltak i de private barnehagene, sannsynligvis ikke kan hjemles i barnehageloven. Samtidig er dette en effektiv måte å gjøre det på, det sikrer god bruk av UH i regionene og det ivaretar en god helhet i regionene og fylket. Det er i dag allerede stor forskjell i kapasitet og kompetanse mellom ulike kommuner. Forskjellen mellom store og små private barnehager er sannsynligvis enda større.
Spørsmål 3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Det kommer tydelig fram at det er kjennetegn på måloppnåelse som skal evalueres og rapporteres. Det er derfor mulig at kravene gir et godt grunnlag for å evaluere måloppnåelse, men som vi tidligere har påpekt synes vi at målene er for aktivitetsorienterte og lite forpliktende.
Dersom det blir slik at alle barnehage- og skoleeiere skal rapportere, blir det en svært omfattende rapportering.
Også for evaluering og rapportering savner vi elevstemmen/vurdering av måloppnåelse knyttet til endring for barn og elevenes beste.
Dokumentet er elektronisk godkjent