Høring forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
· Felles besvarelse fra kommuner og fylkeskommunen i Vestfold og Telemark
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å komme med generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger med retningslinjene, og særlig besvare følgende spørsmål:
1.Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
a) Kommunene bør kunne se på alle tre ordningene under ett uten å måtte forholde seg til 3 forskjellige ordninger/ potter. «Helhet og Sammenheng» må være et nøkkelord fordi det motsatte fører til at kompetanseheving i ett sektorområde som etterstreber helhetlig oppvekst for barn og unge, blir for oppstykket og delt. Økonomien i ordningene oppleves i dag som komplisert, uryddig og med stort tolkningsrom for Fylkesmannen. Økonomiske «rammer» og tydelig handlingsrom for UH/ aktører er viktig. Kommunene ønsker fleksibilitet, langsiktighet og dialog. Viktig å utvikle gode partnerskap der likeverd og innretting mot felles mål er viktige stikkord. . Kommunene har behov for en god lærerutdanning som utdanner gode lærere til skole og barnehage like mye som UH-sektor trenger gode barnehager og skoler for læring i praksis. Å sette seg inn i og å administrere ordningene er tid- og ressurskrevende
b) Beregningsmodellen mellom fylkene er ikke beskrevet. Bør den også være ute til høring for å sikre opplevelse av rettferdig?
c) Fordeling av ressursene mellom barnehage- og skoleeier og UH bør skje gjennom tettdialog. Fortrinnsvis kan UH sin andel ligge mellom 30 og 70 %. Viktig å poengtere at selve jobben skal gjennomføres i lærende fellesskap i barnehager og skoler.
d) Viktig for kommuner og fylkeskommuner å kunne ha tilgang til UH som har ressurser og kapasitet som ivaretar kommuner og fylkeskommunens behov
e) Viktig at det er barnehage- og skoleeier som har stemmerett i Samarbeidsforaene. Det er mange “andre aktører” i Samarbeidsforaene og det blir feil om skole- og barnehageeier kommer i mindretall.
f) Vi er skeptiske til ordlyden «felles plan». Det stemmer ikke overens med at de lokale
behovene – godt forankret- er viktigst. Viktig at alle ordningene er skolebasert/barnehage/ kommunebasert og skreddersydd. Kommunene har ulike erfaringer med de ulike ordningene i så henseende.
Ny formulering kan f. eks være: «Prioriteringen av de langsiktige tiltakene i kommuner og regioner i fylket, samles i ett dokument slik at man skaper oversikt innad i fylket og på tvers av fylker. Dette for å kunne lære av hverandre og dele erfaringer på tvers.» Viktig at kommunene får utvikle seg ut fra sitt ståsted. Ordningene må ikke være sentral-styrte og byråkratiske.
g) Kommunene er skeptiske til at midlene kan brukes til koordinatorfunksjon. Kan fort bli et byråkratisk og dyrt ledd som tar enda mer ressurser til administrasjon av ordningen, ikke faktisk brukes til kompetanseheving i kommunene og UH-sektor
h) Fylkeskommunen mener det er ønskelig at ordningen ikke må gå gjennom Fylkesmannen.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
a) Viktig at det er eierne og virksomhetene som definerer behovene for kompetanseutvikling. Behovene skal framkomme og avstemmes som følge at tett og god dialog mellom UH og kommunene og fylkeskommunen og ikke en meny av tilbud laget av UH-sektor vil ikke dekke et omforent behov.
b) Greit at FM har sekretariatsansvar for Samarbeidsforum, men det er viktig å presisere at arbeidet skal skje i dialog.
c) Viktig at kommunenes overordnede myndighetsrolle ivaretas. Gjelder særlig barnehage. Tidligere ordning gjorde det enklere for kommunene å ha de private barnehagene naturlig med i satsninger. Dersom private bh melder seg ut av Regional ordning, ikke kartlegger behov mv, så er det viktig at kommunene som myndighet kan ta dette opp og at det formelt ligger til rette for det.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av
måloppnåelse av ordningene?
a) Mal for evaluering og rapportering finner vi ikke i høringsdokumentet. Viktig at dette blir presist, nyttige og lite tids- og arbeidskrevende for kommuner og eiere.
b) Barnehage- / skoleåret bør legges til grunn, og ikke kalenderår.
Lederforum for oppvekst i Vestfold og Telemark
· Felles besvarelse fra kommuner og fylkeskommunen i Vestfold og Telemark
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å komme med generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger med retningslinjene, og særlig besvare følgende spørsmål:
1.Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
a) Kommunene bør kunne se på alle tre ordningene under ett uten å måtte forholde seg til 3 forskjellige ordninger/ potter. «Helhet og Sammenheng» må være et nøkkelord fordi det motsatte fører til at kompetanseheving i ett sektorområde som etterstreber helhetlig oppvekst for barn og unge, blir for oppstykket og delt. Økonomien i ordningene oppleves i dag som komplisert, uryddig og med stort tolkningsrom for Fylkesmannen. Økonomiske «rammer» og tydelig handlingsrom for UH/ aktører er viktig. Kommunene ønsker fleksibilitet, langsiktighet og dialog. Viktig å utvikle gode partnerskap der likeverd og innretting mot felles mål er viktige stikkord. . Kommunene har behov for en god lærerutdanning som utdanner gode lærere til skole og barnehage like mye som UH-sektor trenger gode barnehager og skoler for læring i praksis. Å sette seg inn i og å administrere ordningene er tid- og ressurskrevende
b) Beregningsmodellen mellom fylkene er ikke beskrevet. Bør den også være ute til høring for å sikre opplevelse av rettferdig?
c) Fordeling av ressursene mellom barnehage- og skoleeier og UH bør skje gjennom tettdialog. Fortrinnsvis kan UH sin andel ligge mellom 30 og 70 %. Viktig å poengtere at selve jobben skal gjennomføres i lærende fellesskap i barnehager og skoler.
d) Viktig for kommuner og fylkeskommuner å kunne ha tilgang til UH som har ressurser og kapasitet som ivaretar kommuner og fylkeskommunens behov
e) Viktig at det er barnehage- og skoleeier som har stemmerett i Samarbeidsforaene. Det er mange “andre aktører” i Samarbeidsforaene og det blir feil om skole- og barnehageeier kommer i mindretall.
f) Vi er skeptiske til ordlyden «felles plan». Det stemmer ikke overens med at de lokale
behovene – godt forankret- er viktigst. Viktig at alle ordningene er skolebasert/barnehage/ kommunebasert og skreddersydd. Kommunene har ulike erfaringer med de ulike ordningene i så henseende.
Ny formulering kan f. eks være: «Prioriteringen av de langsiktige tiltakene i kommuner og regioner i fylket, samles i ett dokument slik at man skaper oversikt innad i fylket og på tvers av fylker. Dette for å kunne lære av hverandre og dele erfaringer på tvers.» Viktig at kommunene får utvikle seg ut fra sitt ståsted. Ordningene må ikke være sentral-styrte og byråkratiske.
g) Kommunene er skeptiske til at midlene kan brukes til koordinatorfunksjon. Kan fort bli et byråkratisk og dyrt ledd som tar enda mer ressurser til administrasjon av ordningen, ikke faktisk brukes til kompetanseheving i kommunene og UH-sektor
h) Fylkeskommunen mener det er ønskelig at ordningen ikke må gå gjennom Fylkesmannen.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
a) Viktig at det er eierne og virksomhetene som definerer behovene for kompetanseutvikling. Behovene skal framkomme og avstemmes som følge at tett og god dialog mellom UH og kommunene og fylkeskommunen og ikke en meny av tilbud laget av UH-sektor vil ikke dekke et omforent behov.
b) Greit at FM har sekretariatsansvar for Samarbeidsforum, men det er viktig å presisere at arbeidet skal skje i dialog.
c) Viktig at kommunenes overordnede myndighetsrolle ivaretas. Gjelder særlig barnehage. Tidligere ordning gjorde det enklere for kommunene å ha de private barnehagene naturlig med i satsninger. Dersom private bh melder seg ut av Regional ordning, ikke kartlegger behov mv, så er det viktig at kommunene som myndighet kan ta dette opp og at det formelt ligger til rette for det.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av
måloppnåelse av ordningene?
a) Mal for evaluering og rapportering finner vi ikke i høringsdokumentet. Viktig at dette blir presist, nyttige og lite tids- og arbeidskrevende for kommuner og eiere.
b) Barnehage- / skoleåret bør legges til grunn, og ikke kalenderår.
Lederforum for oppvekst i Vestfold og Telemark