Høring forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
NLA Høgskolen vil gi følgende høringssvar.
Retningslinjene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring omfatter de tre ordningene for statlig tilskudd til kvalitetsutvikling i barnehage- og skolesektoren:
desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole, regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, og kompetanseløftet spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Det er i denne sammenhengen NLA Høgskolen har noen generelle tilbakemeldinger
Vi registrerer at bakgrunnen for disse ordningene er m.a. Meld. St. 6
Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, med Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Vi finner det underlig at dette framstår så gjennomgående løsrevet fra resten av ordningen, all den tid et overordnet mål for hele ordningen er « å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge». D enne nye «strategien» burde være bedre integrert i hele kompetanseløftet, samt at PPTs plass i bildet kommer tydeligere fram.
Uten en slik styrket integrering blir det lett mer av det vi så langt har sett som er det vanlige: barnehage- og skoleutvikling går sin gang løsrevet fra det som gjelder utvikling av spesialpedagogisk praksis. Konkret ser vi for oss at skolens såkalte spesialpedagogikkteam fungerer som en egen virksomhet, mens skolens utviklingsteam tar seg av skoleutviklingen ellers. Blir det slik kan vi vanskelig se at dette kan bidra til likeverd og inkludering for alle!
Hva kan så gjøres med dette?
Erfaringene med Dekomp fra NLA sin side er at det jobbes med mange ulike tematikker. For noen tema har tangeringen til det spesialpedagogiske feltet vært tydelig, mens det i forhold til andre tema har vært mindre relevant å tenke overlapp med det spesialpedagogiske. Rammeverksmodellen som er utviklet i Forum for oppvekst i Sunnhordland (FOS) er derimot bygget opp helhetlig der laget rundt barnet inngår som en naturlig del av all skoleutviklingsvirksomhet. Her vil det være kunstig å skille ordningene fra hverandre.
Samtidig er det gjennom Dekomp tydelig at det er skolen som er hovedaktøren. PPT, BUP, U/H m.fl. er først og fremst en del av laget rundt. Med egne midler knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk åpner det kanskje opp for utviklingsarbeid der PPT er i sentrum, og der skolen/Bh selvsagt er en del av bildet, men likevel litt i bakgrunnen. Ut ifra en slik tenkning vil separate «potter» kanskje være fornuftig. Dette vil i så fall kreve at de ulike kommunene har en helhetlig tenkning i alt som er knyttet til ordningene, og det er en slik helhetlig tenkning vi er usikre på om de klarer. Denne tenkningen må komme klart fram i de overordnede nasjonale retningslinjene som fylkesmannen har ansvar for å følge opp ved å bidra til samarbeid og sammenheng på tvers av ulike kompetansetiltak i embetet.
NLA Høgskolen er ellers glad for at Private barnehager og private skoler godkjent etter friskoleloven § 2-1 omfattes av ordningen på lik linje med offentlige barnehager og skoler, slik at det ikke reises tvil om dette.
Når flere instanser skal samarbeide, der det kan være ulike både økonomiske og faglige interesser, så er det nødvendig med en «oppmann» slik fylkesmannen nå skal fungere som forvalter . Det er da viktig at de lokale aktørene i målgruppen ikke blir overkjørt i utformingen av sine behov og at samarbeidet med U/H sektoren virkelig bidrar til å videreutvikle lærerutdanningene.
NLA Høgskolen vil gi følgende høringssvar.
Retningslinjene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring omfatter de tre ordningene for statlig tilskudd til kvalitetsutvikling i barnehage- og skolesektoren:
desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole, regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage, og kompetanseløftet spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Det er i denne sammenhengen NLA Høgskolen har noen generelle tilbakemeldinger
Vi registrerer at bakgrunnen for disse ordningene er m.a. Meld. St. 6
Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, med Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Vi finner det underlig at dette framstår så gjennomgående løsrevet fra resten av ordningen, all den tid et overordnet mål for hele ordningen er « å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge». D enne nye «strategien» burde være bedre integrert i hele kompetanseløftet, samt at PPTs plass i bildet kommer tydeligere fram.
Uten en slik styrket integrering blir det lett mer av det vi så langt har sett som er det vanlige: barnehage- og skoleutvikling går sin gang løsrevet fra det som gjelder utvikling av spesialpedagogisk praksis. Konkret ser vi for oss at skolens såkalte spesialpedagogikkteam fungerer som en egen virksomhet, mens skolens utviklingsteam tar seg av skoleutviklingen ellers. Blir det slik kan vi vanskelig se at dette kan bidra til likeverd og inkludering for alle!
Hva kan så gjøres med dette?
Erfaringene med Dekomp fra NLA sin side er at det jobbes med mange ulike tematikker. For noen tema har tangeringen til det spesialpedagogiske feltet vært tydelig, mens det i forhold til andre tema har vært mindre relevant å tenke overlapp med det spesialpedagogiske. Rammeverksmodellen som er utviklet i Forum for oppvekst i Sunnhordland (FOS) er derimot bygget opp helhetlig der laget rundt barnet inngår som en naturlig del av all skoleutviklingsvirksomhet. Her vil det være kunstig å skille ordningene fra hverandre.
Samtidig er det gjennom Dekomp tydelig at det er skolen som er hovedaktøren. PPT, BUP, U/H m.fl. er først og fremst en del av laget rundt. Med egne midler knyttet til kompetanseløftet for spesialpedagogikk åpner det kanskje opp for utviklingsarbeid der PPT er i sentrum, og der skolen/Bh selvsagt er en del av bildet, men likevel litt i bakgrunnen. Ut ifra en slik tenkning vil separate «potter» kanskje være fornuftig. Dette vil i så fall kreve at de ulike kommunene har en helhetlig tenkning i alt som er knyttet til ordningene, og det er en slik helhetlig tenkning vi er usikre på om de klarer. Denne tenkningen må komme klart fram i de overordnede nasjonale retningslinjene som fylkesmannen har ansvar for å følge opp ved å bidra til samarbeid og sammenheng på tvers av ulike kompetansetiltak i embetet.
NLA Høgskolen er ellers glad for at Private barnehager og private skoler godkjent etter friskoleloven § 2-1 omfattes av ordningen på lik linje med offentlige barnehager og skoler, slik at det ikke reises tvil om dette.
Når flere instanser skal samarbeide, der det kan være ulike både økonomiske og faglige interesser, så er det nødvendig med en «oppmann» slik fylkesmannen nå skal fungere som forvalter . Det er da viktig at de lokale aktørene i målgruppen ikke blir overkjørt i utformingen av sine behov og at samarbeidet med U/H sektoren virkelig bidrar til å videreutvikle lærerutdanningene.