Høring Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Norsk kulturskoleråd setter pris på å få være høringsinstans i denne saken. Som høringsnotatet sier skal tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling ha et overordnet mål om å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. I tillegg er det tydeliggjort at målgruppene for kompetansetiltakene skal være ansatte i barnehager og skole og andre i organisasjonen som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge.
For Norsk kulturskoleråd vil det i denne sammenheng være viktig å påpeke at også kulturskolene, som lovfestet opplæringstilbud hjemlet i Opplæringsloven § 13-6 i alle kommuner, må innbefattes i tilskuddsordningen.
Kulturskolen som målgruppe i ordningen
Med bakgrunn i høringsnotatet vil Norsk kulturskoleråd være tydelig på at kulturskolene må bli tatt inn som en spesifisert målgruppe i definisjonen av målgrupper under punkt 1.2 i forslaget. Kulturskolene er en del av «organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge».
I regjeringens strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang for styrking av praktiske og estetiske fag og innhold i skole og barnehage (PE-strategien) er kulturskolen fremholdt som en vesentlig ressurs i kommunene, og det foreslås et tettere samarbeid mellom kulturskole og grunnskole, bl.a. gjennom utlysning av kombinerte stillinger. Dette er nå fulgt opp av Udir gjennom kartlegging i GSI – Grunnskolens Statistikk og Informasjonssystem fra inneværende skoleår. I PE-strategien påpekes det at dette kan være en god måte å utnytte ressursene på, og at det vil være enklere å få høyt kvalifiserte søkere om man lyser ut fulle stillinger. Tilsvarende underviser mange kulturskolelærere også på musikk/dans/drama-linjer på videregående skole, samtidig som kulturskolen er en viktig forutdanningsarena for disse fordypningsretningene.
Flere lærerutdanninger innenfor praktiske og estetiske fag benytter kulturskolen som praksisarena, og har partnerskapsavtaler med kulturskolen. For flere av landets universiteter og høgskoler, som har studietilbud innen estetiske fag, er kulturskolen en viktig praksisarena. Dette danner igjen et kompetansegrunnlag for å søke studiespesialisering Musikk, dans og drama og senere, høyrere kunstutdanning. Et gjensidig forpliktende partnerskap skal ifølge strategien Lærerutdanning 2025 inkludere og oppfordrer til kompetanseutvikling av lærere ved praksisarena i større grad. Ved å utelate kulturskolen i ordningen, vanskeliggjøres disse intensjonene i partnerskap med kulturskolen.
For Norsk kulturskoleråd og kulturskolerådets medlemmer, kommunene, er det vesentlig at kulturskolene blir inkludert i alle satsninger som gjøres for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kulturskolen er et lovfestet skoleslag, og en viktig arena for barn og unge. Norsk kulturskoleråd påpeker at kulturskolens ansatte, lærere og ledere, nå er innlemmet i strategien Kompetanse for kvalitet. I tillegg kan kulturskolen benyttes som praksisarena (50%) i PPU-utdanningen, og er også er en arena for offentlig PhD-ordningen. Dermed er kulturskolen, slik det er tydeliggjort i PE-strategien ansett som en viktig samarbeidspartner med grunnskole og barnehage.
På denne måten kan kommunene realisere, utnytte og utvikle den komplementære kompetansen de har til rådighet - til det beste for alle barn og unge. Her må også lærerutdanningene være tett koblet på, siden de er kompetansetilbyderne både for barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole.
Norsk kulturskoleråd har registrert at kulturskolene er eksplisitt nevnt som samarbeidspart med lærerutdanningene i ekstrabevilgningen som kom våren 2020: https://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2020/mai/tatt-inn-i-satsing-pa-samarbeid-i-laererutdanningene
I regjeringens supplerende tildelingsbrev - statsbudsjettet 2020 kap. 275.21 - partnerskap i lærerutdanning er følgende formulering å finne: «Partnerskapene skal inkludere forskning og utøvende praksis i skole og barnehage, og kan også omfatt kulturskole». Pr i dag er det er ikke mange slike samarbeidsprosjekter, og en anser at slike samarbeid vil være krevende å igangsette hvis ikke tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling også har kulturskolene som målgruppe.
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Nei. Som vi viser til i vår generelle høringssvar er kulturskolen naturlig part i samarbeidet mellom grunnskolen, barnehager, lærerutdanningene og andre organisasjoner om estetiske fag, men er altså ikke eksplisitt definert som målgruppe og inkludert i kriteriene. Kulturskolen må derfor inntenkes i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og defineres som målgruppe.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Generelt ja, men innen estetiske fag, nei, av samme grunn som i 1. Som vi viser til i vårt generelle høringssvar er kulturskolen naturlig part i samarbeidet mellom grunnskolen, barnehager, lærerutdanningene og andre organisasjoner om estetiske fag, men er altså ikke eksplisitt definert som målgruppe. Kulturskolen må derfor inntenkes i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og defineres som målgruppe og gis en tydeligere rollebeskrivelse.
På dette grunnlaget ber Norsk kulturskoleråd derfor om at ansatte i Kulturskolen tas inn som eksplisitt målgruppe for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen, formulert i forskriftens pkt. 1.2 «Målgruppe», på linje med ansatte i barnehager og skoler.
Når det gjelder målgrupper for kompetansetiltakene i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ber Norsk kulturskoleråd om at kulturskoleeier og ansatte i kulturskolen som med bakgrunn i sin utdanning, eksempelvis musikkterapeuter, inngår i laget rundt barnet og eleven, tas inn som eksplisitte målgrupper for tilskuddsordningen.
Norsk kulturskoleråd setter pris på å få være høringsinstans i denne saken. Som høringsnotatet sier skal tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling ha et overordnet mål om å styrke kunnskap og kompetanse som bidrar til et likeverdig tilbud og fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. I tillegg er det tydeliggjort at målgruppene for kompetansetiltakene skal være ansatte i barnehager og skole og andre i organisasjonen som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge.
For Norsk kulturskoleråd vil det i denne sammenheng være viktig å påpeke at også kulturskolene, som lovfestet opplæringstilbud hjemlet i Opplæringsloven § 13-6 i alle kommuner, må innbefattes i tilskuddsordningen.
Kulturskolen som målgruppe i ordningen
Med bakgrunn i høringsnotatet vil Norsk kulturskoleråd være tydelig på at kulturskolene må bli tatt inn som en spesifisert målgruppe i definisjonen av målgrupper under punkt 1.2 i forslaget. Kulturskolene er en del av «organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge».
I regjeringens strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang for styrking av praktiske og estetiske fag og innhold i skole og barnehage (PE-strategien) er kulturskolen fremholdt som en vesentlig ressurs i kommunene, og det foreslås et tettere samarbeid mellom kulturskole og grunnskole, bl.a. gjennom utlysning av kombinerte stillinger. Dette er nå fulgt opp av Udir gjennom kartlegging i GSI – Grunnskolens Statistikk og Informasjonssystem fra inneværende skoleår. I PE-strategien påpekes det at dette kan være en god måte å utnytte ressursene på, og at det vil være enklere å få høyt kvalifiserte søkere om man lyser ut fulle stillinger. Tilsvarende underviser mange kulturskolelærere også på musikk/dans/drama-linjer på videregående skole, samtidig som kulturskolen er en viktig forutdanningsarena for disse fordypningsretningene.
Flere lærerutdanninger innenfor praktiske og estetiske fag benytter kulturskolen som praksisarena, og har partnerskapsavtaler med kulturskolen. For flere av landets universiteter og høgskoler, som har studietilbud innen estetiske fag, er kulturskolen en viktig praksisarena. Dette danner igjen et kompetansegrunnlag for å søke studiespesialisering Musikk, dans og drama og senere, høyrere kunstutdanning. Et gjensidig forpliktende partnerskap skal ifølge strategien Lærerutdanning 2025 inkludere og oppfordrer til kompetanseutvikling av lærere ved praksisarena i større grad. Ved å utelate kulturskolen i ordningen, vanskeliggjøres disse intensjonene i partnerskap med kulturskolen.
For Norsk kulturskoleråd og kulturskolerådets medlemmer, kommunene, er det vesentlig at kulturskolene blir inkludert i alle satsninger som gjøres for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kulturskolen er et lovfestet skoleslag, og en viktig arena for barn og unge. Norsk kulturskoleråd påpeker at kulturskolens ansatte, lærere og ledere, nå er innlemmet i strategien Kompetanse for kvalitet. I tillegg kan kulturskolen benyttes som praksisarena (50%) i PPU-utdanningen, og er også er en arena for offentlig PhD-ordningen. Dermed er kulturskolen, slik det er tydeliggjort i PE-strategien ansett som en viktig samarbeidspartner med grunnskole og barnehage.
På denne måten kan kommunene realisere, utnytte og utvikle den komplementære kompetansen de har til rådighet - til det beste for alle barn og unge. Her må også lærerutdanningene være tett koblet på, siden de er kompetansetilbyderne både for barnehage, grunnskole, videregående skole og kulturskole.
Norsk kulturskoleråd har registrert at kulturskolene er eksplisitt nevnt som samarbeidspart med lærerutdanningene i ekstrabevilgningen som kom våren 2020: https://www.kulturskoleradet.no/nyheter/2020/mai/tatt-inn-i-satsing-pa-samarbeid-i-laererutdanningene
I regjeringens supplerende tildelingsbrev - statsbudsjettet 2020 kap. 275.21 - partnerskap i lærerutdanning er følgende formulering å finne: «Partnerskapene skal inkludere forskning og utøvende praksis i skole og barnehage, og kan også omfatt kulturskole». Pr i dag er det er ikke mange slike samarbeidsprosjekter, og en anser at slike samarbeid vil være krevende å igangsette hvis ikke tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling også har kulturskolene som målgruppe.
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Nei. Som vi viser til i vår generelle høringssvar er kulturskolen naturlig part i samarbeidet mellom grunnskolen, barnehager, lærerutdanningene og andre organisasjoner om estetiske fag, men er altså ikke eksplisitt definert som målgruppe og inkludert i kriteriene. Kulturskolen må derfor inntenkes i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og defineres som målgruppe.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Generelt ja, men innen estetiske fag, nei, av samme grunn som i 1. Som vi viser til i vårt generelle høringssvar er kulturskolen naturlig part i samarbeidet mellom grunnskolen, barnehager, lærerutdanningene og andre organisasjoner om estetiske fag, men er altså ikke eksplisitt definert som målgruppe. Kulturskolen må derfor inntenkes i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og defineres som målgruppe og gis en tydeligere rollebeskrivelse.
På dette grunnlaget ber Norsk kulturskoleråd derfor om at ansatte i Kulturskolen tas inn som eksplisitt målgruppe for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen, formulert i forskriftens pkt. 1.2 «Målgruppe», på linje med ansatte i barnehager og skoler.
Når det gjelder målgrupper for kompetansetiltakene i kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ber Norsk kulturskoleråd om at kulturskoleeier og ansatte i kulturskolen som med bakgrunn i sin utdanning, eksempelvis musikkterapeuter, inngår i laget rundt barnet og eleven, tas inn som eksplisitte målgrupper for tilskuddsordningen.