Høringssvar Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddordning for lokal kompetanseutvikling
Sámi lohkanguovddáš – Sáme låhkåmguovdásj – Saemien Lohkemejarnge - Nasjonalt senter for samisk i opplæringa (SLG/SLJ) viser til Kunnskapsdepartementets forslag til tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis og lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Tilskuddordningene skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner, og hos universiteter og høyskoler. Styrket kunnskap og kompetanse skal bidra til et likeverdig tilbud som fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. Forslaget omfatter disse ordninger:
- Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
- Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
- Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
- Desentralisert ordning for kompetanseutvikling innen yrkesfag.
Alle disse ordningene vektlegger lokale kompetansebehov og forankring i den enkelte skole og barnehage, og styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler. Ordningene forutsetter samarbeid med universitet og høgskole, og dette samarbeidet mellom universiteter/høyskoler og praksisfeltet skal komme lærerutdanningene ved UH-sektoren til gode. Samarbeidsforum med representanter fra både praksisfeltet og UH-sektoren gir en årlig innstilling til hvordan midlene skal fordeles. SLG/SLJ fokuserer sitt høringssvar på hvordan forslagene ivaretar behovene innen samisk opplæring og økonomisk forutsigbarhet for UH-sektoren.
SLG/SLJ ser at verken mål, målgruppe, kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for tildeling av midler er godt nok tilpasset samisk opplæring og behovet for kompetanseheving hos samiske lærere og barnehageansatte. Vi viser til Hjertespråket NOU 2016:18, der det kommer fram at opplæringsmiljøet i barnehage og skolesektoren er lite og fragmentert i sørsamiske områder, og vil her peke på at det også gjelder de andre samiske språkene. Vi viser også til Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Dokument 3:5 (2019-2020)), der det pekes på at statlige virkemidler i det samiske opplæringstilbudet er mange og små, og spredt på mange aktører. Det fins mange skoler og kommuner i Norge der det er en eller to lærere som underviser i samisk. Når behov for kompetanseheving skal kartlegges lokalt, så er det ikke sikkert at disse lærernes særegne behov for kompetanseheving innen samisk opplæring vil fanges opp. Ordningene tar lite hensyn til at det ved mange skoler jobber lærere som kan ha andre behov for kompetanseheving enn resten av kollegiet. Dette vil også gjelde norske barnehager med samisk avdeling og norske barnehager med samiske barn. I det lokale kartleggingsarbeidet vil det bli stort fokus på allmenne behov for kompetanseheving, og det er slett ikke sikkert at det engang spørres om samiske temaer. Hvordan skal disse lærernes og barnehageansattes behov for kompetanseheving ivaretas i en ordning som framhever lokal forankring og kollektive prosesser på arbeidsplassen?
Ordningene tar heller ikke høyde for at de samiske lærerne også inngår i et eget kollegium av samiske lærere, og at de deler kompetansebehov med både sine medarbeidere ved den enkelte skole/barnehage, og med sine samiske kolleger andre plasser i landet. Slik ordningene er lagt opp, med forskjellige samarbeidsregioner og samarbeidsforum innad i fylkene, vil den samiske opplæringen fragmenteres ytterligere. Ordningene bidrar ikke til å samle samisk opplæring eller til å bygge en overbygning for lærere som er spredt over forskjellige barnehager, skoler, kommuner og fylker. Nytten som lærerutdanningene skal få gjennom tett kontakt med praksisfeltet, blir også redusert for de samiske lærerutdanningene. Innenfor disse ordningene skal de samiske lærerutdanningene samarbeide med sine regionale samarbeidspartnere, og mister dermed muligheten til å følge opp og lære av samisklærere og barnehageansatte i andre regioner, som kan ha annen organisering av samisktilbudet. Det vil si at de samiske lærerutdanningene ikke får med seg mangfoldet i samiskoplæring, og får dermed ikke en like god mulighet til jevnlig å tilpasse lærerutdanningene etter praksisfeltet. Dermed får verken den samiske læreren, barnehageansatte og samiske lærerutdanninger samme nytte av ordningen som de øvrige målgruppene. Dette bidrar igjen til at samiske barn ikke får et likeverdig tilbud, slik målet er for tilskuddordningen.
SLG/SLJ foreslår at det samiske får et eget avsnitt i ordningen. Dette skal blant annet synliggjøre at det finnes samiske elever som får opplæring også utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I overordnet del i læreplanen er betegnelsen “den samiske skolen” benyttet om opplæring som følger et samisk parallelt likeverdig læreplanverk. Det er presisert at dette læreplanverket også gjelder for elever som har rett til opplæring på samisk språk i landet for øvrig. Det er nødvendig at “den samiske skolen” også benyttes som betegnelse innenfor ordninger for kompetanseheving for lærere og barnehageansatte. På den måten får man inkludert kompetansebehovene til samiske lærere og barnehageansatte i disse ordningene, uavhengig av hvor i landet disse arbeider. Vi foreslår at Sápmi ses som en egen enhet i disse ordningene, og at Sámi allaskuvla, UiT Norges arktiske universitet og Nord Universitet defineres som lokal UH for den samiske skolen og barnehagen. Dagens organisering der samiske opplæring er fordelt over flere regioner, har en rekke uheldige konsekvenser. Sámi allaskuvla har blant annet en partnerskapsavtale med region for Midt-Finnmark, med kommunene Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Gamvik og Lebesby. Dette innebærer at det finnes kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, som ikke har Sámi allaskuvla som sin lokale UH, f.eks. Deatnu og Unjárga. Sámi allaskuvla og SLG/SLJ får henvendelser fra lærere og barnehageansatte i regioner rundt i Norge som ikke har samarbeidsavtale med oss. De følges opp av annen UH i Rekomp og Dekomp arbeidet, men får ikke dekt sitt behov for kompetanseløft i samiske temaer. SLG/SLJ følger opp disse lærerne og barnehageansatte som en del av vår virksomhet som et nasjonalt senter med et nasjonalt ansvar, men dette kommer da utenfor de etablerte ordningene. En slik praksis er uheldig for rapportering av måloppnåelse innenfor ordningene, da det vil kunne se ut som om de samiske lærerne og barnehageansatte ikke deltar i kompetansehevingstiltak.
Vi viser også til artikkel 27 i ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Der slås det fast at urfolk skal sikres medbestemmelse i utforming av sine utdanningsprogram og utdanningstilbud. Det er vanskelig å se for seg at de samiske stemmene skal gjøre seg gjeldende i samarbeidsforum rundt om i Norge. Samarbeidsforum består blant annet av representanter for barnehage- og skoleeiere, og vi er redde for at de samiske lærerne og barnehageansatte ikke får sin stemme hørt. Dette er uheldig, da det er samarbeidsforum som skal levere sin innstilling til bruk av midlene. Vi synes det er beklagelig at samiske barns, elevers og læreres opplærings-og utdanningsbehov blir underlagt lokale prioriteringer på denne måten. Vi foreslår derfor at de samiske språkområdene blir organisert i egne samarbeidsforum, der også Sametinget og SEAD er samarbeidsparter. Vi ser det som naturlig at Sametinget er sterkt involvert i kompetanseheving av samiske lærere og barnehageansatte. Sametinget kan sikre at det gjennomføres felles kompetanseløft for alle samiske lærere og barnehageansatte, f.eks. i sterke språkopplæringsmodeller, og man kan sikre at forskjellige behov i de forskjellige språkene blir ivaretatt innenfor eksisterende ordninger. At Sametinget har en tydelig rolle innenfor disse ordningene er med på å sikre samisk medbestemmelse over egne utdanningstilbud, og på å forebygge ytterligere fragmentering av samisk opplæring.
Sametingets prosjekt SaMOS er et godt eksempel på felles kompetansehevingstiltak på tvers av de samiske språkområdene. Sametinget har satt i gang arbeidet med å utvikle samisk pedagogikk for barnehageområdet, og med å utvikle sterke språkmodeller som metode for barnehagene. De har valgt ut pilotbarnehager, og forskningsmiljøer er involvert i arbeidet. Prosjektet skal komme både barnehagene, barnehagelærerutdanningene og forskningen til gode. Det er behov for lignende tiltak og felles innsats for kompetanseheving blant lærere og skoleforskning i den samiske skolen.
Når det gjelder tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, ser vi også behov for et eget avsnitt om samisk språk og samiske fag, som reindrift og duodji. Vi merker oss at opplæringskontorene ikke er nevnt som målgruppe eller som del av samarbeidsforum. Vi mener det er viktig at opplæringskontoret for reindrift og duodji blir inkludert i dette, slik at de samiske fagene har en stemme i ordningen. Vi merker oss også at Fylkeskommunen innenfor denne ordningen selv kan velge hvem de ønsker et nært samarbeid med. Det betyr at de ikke trenger å velge lokal UH. En slik frihet kan slå uheldig ut for samisk språk og samiske fag. Vi synes også at noen av kjennetegnene på måloppnåelse er lite konkrete og målbare. Dette gjelder blant annet punkt tre, der det står at tiltakene er planlagt og gjennomført i samarbeid mellom fylkeskommunen, arbeidslivet og andre tilbydere av kompetanseutvikling. Hvordan skal man f.eks. tolke “i samarbeid med” og hvordan skal man måle om bedriften har deltatt i kompetansefremmende tiltak? Det er ikke konkret nok med tanke på involvering av de ulike aktørene. Aktører som gir opplæring i bedrift må sikres en reell påvirkningsmulighet for tidspunkt og gjennomføring av tiltak. Det må være tilpasningsmuligheter som gjør at man kan delta på kompetansetiltak, og det må ligge et godt samarbeid til grunn.
Økonomisk forutsigbarhet for UH-sektoren
Det foreslås at UH-sektoren skal få tildelt minst 50% av midlene i ordningene for barnehage og grunnopplæring. Innstillingen fra samarbeidsforum skal foreligge innen 15. mars og midlene skal være tildelt innen 15. april. Årlige tildelinger er ikke med på å sikre forutsigbarhet i UH-sektoren, og kan komme i konflikt med langtidsplanlegging av tilbud innen ordinær lærerutdanning og videreutdanningstilbud til lærere. UH-sektoren må få anledning til å bygge opp og opprettholde et apparat til å ivareta de forpliktelser som ligger i samarbeidsavtalene, og til å lage en langsiktig plan for oppfølging av sine samarbeidspartnere.
Sámi lohkanguovddáš – Sáme låhkåmguovdásj – Saemien Lohkemejarnge - Nasjonalt senter for samisk i opplæringa (SLG/SLJ) viser til Kunnskapsdepartementets forslag til tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis og lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. Tilskuddordningene skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner, og hos universiteter og høyskoler. Styrket kunnskap og kompetanse skal bidra til et likeverdig tilbud som fremmer utvikling, læring og trivsel hos alle barn og unge. Forslaget omfatter disse ordninger:
- Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage
- Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole
- Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
- Desentralisert ordning for kompetanseutvikling innen yrkesfag.
Alle disse ordningene vektlegger lokale kompetansebehov og forankring i den enkelte skole og barnehage, og styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler. Ordningene forutsetter samarbeid med universitet og høgskole, og dette samarbeidet mellom universiteter/høyskoler og praksisfeltet skal komme lærerutdanningene ved UH-sektoren til gode. Samarbeidsforum med representanter fra både praksisfeltet og UH-sektoren gir en årlig innstilling til hvordan midlene skal fordeles. SLG/SLJ fokuserer sitt høringssvar på hvordan forslagene ivaretar behovene innen samisk opplæring og økonomisk forutsigbarhet for UH-sektoren.
SLG/SLJ ser at verken mål, målgruppe, kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for tildeling av midler er godt nok tilpasset samisk opplæring og behovet for kompetanseheving hos samiske lærere og barnehageansatte. Vi viser til Hjertespråket NOU 2016:18, der det kommer fram at opplæringsmiljøet i barnehage og skolesektoren er lite og fragmentert i sørsamiske områder, og vil her peke på at det også gjelder de andre samiske språkene. Vi viser også til Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Dokument 3:5 (2019-2020)), der det pekes på at statlige virkemidler i det samiske opplæringstilbudet er mange og små, og spredt på mange aktører. Det fins mange skoler og kommuner i Norge der det er en eller to lærere som underviser i samisk. Når behov for kompetanseheving skal kartlegges lokalt, så er det ikke sikkert at disse lærernes særegne behov for kompetanseheving innen samisk opplæring vil fanges opp. Ordningene tar lite hensyn til at det ved mange skoler jobber lærere som kan ha andre behov for kompetanseheving enn resten av kollegiet. Dette vil også gjelde norske barnehager med samisk avdeling og norske barnehager med samiske barn. I det lokale kartleggingsarbeidet vil det bli stort fokus på allmenne behov for kompetanseheving, og det er slett ikke sikkert at det engang spørres om samiske temaer. Hvordan skal disse lærernes og barnehageansattes behov for kompetanseheving ivaretas i en ordning som framhever lokal forankring og kollektive prosesser på arbeidsplassen?
Ordningene tar heller ikke høyde for at de samiske lærerne også inngår i et eget kollegium av samiske lærere, og at de deler kompetansebehov med både sine medarbeidere ved den enkelte skole/barnehage, og med sine samiske kolleger andre plasser i landet. Slik ordningene er lagt opp, med forskjellige samarbeidsregioner og samarbeidsforum innad i fylkene, vil den samiske opplæringen fragmenteres ytterligere. Ordningene bidrar ikke til å samle samisk opplæring eller til å bygge en overbygning for lærere som er spredt over forskjellige barnehager, skoler, kommuner og fylker. Nytten som lærerutdanningene skal få gjennom tett kontakt med praksisfeltet, blir også redusert for de samiske lærerutdanningene. Innenfor disse ordningene skal de samiske lærerutdanningene samarbeide med sine regionale samarbeidspartnere, og mister dermed muligheten til å følge opp og lære av samisklærere og barnehageansatte i andre regioner, som kan ha annen organisering av samisktilbudet. Det vil si at de samiske lærerutdanningene ikke får med seg mangfoldet i samiskoplæring, og får dermed ikke en like god mulighet til jevnlig å tilpasse lærerutdanningene etter praksisfeltet. Dermed får verken den samiske læreren, barnehageansatte og samiske lærerutdanninger samme nytte av ordningen som de øvrige målgruppene. Dette bidrar igjen til at samiske barn ikke får et likeverdig tilbud, slik målet er for tilskuddordningen.
SLG/SLJ foreslår at det samiske får et eget avsnitt i ordningen. Dette skal blant annet synliggjøre at det finnes samiske elever som får opplæring også utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I overordnet del i læreplanen er betegnelsen “den samiske skolen” benyttet om opplæring som følger et samisk parallelt likeverdig læreplanverk. Det er presisert at dette læreplanverket også gjelder for elever som har rett til opplæring på samisk språk i landet for øvrig. Det er nødvendig at “den samiske skolen” også benyttes som betegnelse innenfor ordninger for kompetanseheving for lærere og barnehageansatte. På den måten får man inkludert kompetansebehovene til samiske lærere og barnehageansatte i disse ordningene, uavhengig av hvor i landet disse arbeider. Vi foreslår at Sápmi ses som en egen enhet i disse ordningene, og at Sámi allaskuvla, UiT Norges arktiske universitet og Nord Universitet defineres som lokal UH for den samiske skolen og barnehagen. Dagens organisering der samiske opplæring er fordelt over flere regioner, har en rekke uheldige konsekvenser. Sámi allaskuvla har blant annet en partnerskapsavtale med region for Midt-Finnmark, med kommunene Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Gamvik og Lebesby. Dette innebærer at det finnes kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, som ikke har Sámi allaskuvla som sin lokale UH, f.eks. Deatnu og Unjárga. Sámi allaskuvla og SLG/SLJ får henvendelser fra lærere og barnehageansatte i regioner rundt i Norge som ikke har samarbeidsavtale med oss. De følges opp av annen UH i Rekomp og Dekomp arbeidet, men får ikke dekt sitt behov for kompetanseløft i samiske temaer. SLG/SLJ følger opp disse lærerne og barnehageansatte som en del av vår virksomhet som et nasjonalt senter med et nasjonalt ansvar, men dette kommer da utenfor de etablerte ordningene. En slik praksis er uheldig for rapportering av måloppnåelse innenfor ordningene, da det vil kunne se ut som om de samiske lærerne og barnehageansatte ikke deltar i kompetansehevingstiltak.
Vi viser også til artikkel 27 i ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Der slås det fast at urfolk skal sikres medbestemmelse i utforming av sine utdanningsprogram og utdanningstilbud. Det er vanskelig å se for seg at de samiske stemmene skal gjøre seg gjeldende i samarbeidsforum rundt om i Norge. Samarbeidsforum består blant annet av representanter for barnehage- og skoleeiere, og vi er redde for at de samiske lærerne og barnehageansatte ikke får sin stemme hørt. Dette er uheldig, da det er samarbeidsforum som skal levere sin innstilling til bruk av midlene. Vi synes det er beklagelig at samiske barns, elevers og læreres opplærings-og utdanningsbehov blir underlagt lokale prioriteringer på denne måten. Vi foreslår derfor at de samiske språkområdene blir organisert i egne samarbeidsforum, der også Sametinget og SEAD er samarbeidsparter. Vi ser det som naturlig at Sametinget er sterkt involvert i kompetanseheving av samiske lærere og barnehageansatte. Sametinget kan sikre at det gjennomføres felles kompetanseløft for alle samiske lærere og barnehageansatte, f.eks. i sterke språkopplæringsmodeller, og man kan sikre at forskjellige behov i de forskjellige språkene blir ivaretatt innenfor eksisterende ordninger. At Sametinget har en tydelig rolle innenfor disse ordningene er med på å sikre samisk medbestemmelse over egne utdanningstilbud, og på å forebygge ytterligere fragmentering av samisk opplæring.
Sametingets prosjekt SaMOS er et godt eksempel på felles kompetansehevingstiltak på tvers av de samiske språkområdene. Sametinget har satt i gang arbeidet med å utvikle samisk pedagogikk for barnehageområdet, og med å utvikle sterke språkmodeller som metode for barnehagene. De har valgt ut pilotbarnehager, og forskningsmiljøer er involvert i arbeidet. Prosjektet skal komme både barnehagene, barnehagelærerutdanningene og forskningen til gode. Det er behov for lignende tiltak og felles innsats for kompetanseheving blant lærere og skoleforskning i den samiske skolen.
Når det gjelder tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, ser vi også behov for et eget avsnitt om samisk språk og samiske fag, som reindrift og duodji. Vi merker oss at opplæringskontorene ikke er nevnt som målgruppe eller som del av samarbeidsforum. Vi mener det er viktig at opplæringskontoret for reindrift og duodji blir inkludert i dette, slik at de samiske fagene har en stemme i ordningen. Vi merker oss også at Fylkeskommunen innenfor denne ordningen selv kan velge hvem de ønsker et nært samarbeid med. Det betyr at de ikke trenger å velge lokal UH. En slik frihet kan slå uheldig ut for samisk språk og samiske fag. Vi synes også at noen av kjennetegnene på måloppnåelse er lite konkrete og målbare. Dette gjelder blant annet punkt tre, der det står at tiltakene er planlagt og gjennomført i samarbeid mellom fylkeskommunen, arbeidslivet og andre tilbydere av kompetanseutvikling. Hvordan skal man f.eks. tolke “i samarbeid med” og hvordan skal man måle om bedriften har deltatt i kompetansefremmende tiltak? Det er ikke konkret nok med tanke på involvering av de ulike aktørene. Aktører som gir opplæring i bedrift må sikres en reell påvirkningsmulighet for tidspunkt og gjennomføring av tiltak. Det må være tilpasningsmuligheter som gjør at man kan delta på kompetansetiltak, og det må ligge et godt samarbeid til grunn.
Økonomisk forutsigbarhet for UH-sektoren
Det foreslås at UH-sektoren skal få tildelt minst 50% av midlene i ordningene for barnehage og grunnopplæring. Innstillingen fra samarbeidsforum skal foreligge innen 15. mars og midlene skal være tildelt innen 15. april. Årlige tildelinger er ikke med på å sikre forutsigbarhet i UH-sektoren, og kan komme i konflikt med langtidsplanlegging av tilbud innen ordinær lærerutdanning og videreutdanningstilbud til lærere. UH-sektoren må få anledning til å bygge opp og opprettholde et apparat til å ivareta de forpliktelser som ligger i samarbeidsavtalene, og til å lage en langsiktig plan for oppfølging av sine samarbeidspartnere.