Høringssvar til nasjonale retningslinjer for helsesykepleierutdanningen.
Asker kommune, skolehelsetjeneste barn og ungdomshelse.
Hvordan skal fremtidens helsesykepleierutdanning være?
Kompetansebehov: Organiseringen og kompetansebehovet til helsesykepleierene har økt i omfang gjennom de siste tiår. Det har vært en gradvis økning av tilskudd til nye stillinger, som har hatt stor betydning for organiseringen og kompetansebehovet. Skolehelsetjenesten har bl.a. fått en større plass i kommunehelsetjenesten, brukerne er mer bevisste og de stiller krav til tjenesten samtidig som de fleste helsesykepleierene i dag blir spesialister innen sitt arbeidsområde (helsestasjon, skolebarn eller innen ungdom)
Det er riktig at det stilles høyere krav til helsesykepleierutdanningen. Det stilles i dag høye krav til helsesykepleierene ute i kommunene, og utdanningen må relateres til de utfordringer og problemstillinger helsesykepleierene møter i sin hverdag. Den individuelle oppfølgingen av det enkelte barn/ungdom er krevende både tidsmessig og faglig. De færreste elever som sliter psykisk hører ikke hjemme i spesialisthelsetjenesten, og vi mener helsesykepleier er/bør være kompetent til å ta hånd om elever på skolen eller ved helsestasjon for ungdom med lettere psykiske plager. Helsesykepleier er likeledes en viktig ressurs med tanke på å få gode overganger til spesialisthelsetjenesten. Helsesykepleier har det helsefaglige ansvaret for elevene mens de er på skolen selv når de går til behandling i spesialisthelsetjenesten, og det krever evne til samhandling og bevissthet i forhold til egen rolle og andres.
Skolehelsetjenesten må få mer plass i utdanningen. Utdanningen har i dag stort fokus på de minste barna. Utdanningen må fremover også ha fokus på de større barna / ungdommene Her under ligger også mer kunnskap om tverrfaglig samarbeid og psykisk helse. Psykiske plager manifesterer seg ofte i ungdomstiden. Utdanningen må jobbe tett opp mot praksis og de utfordringene helsesykepleierene møter. Hvilken rolle har helsesykepleier i det tverrfaglige samarbeidet? Det er svært ulike forventninger til helsesykepleierene ute på skolene. Dette må tydeliggjøres og få større plass i utdanningen. Nyutdannede helsesykepleiere savner mer opplæring i gruppeledelse, møteledelse, samtalemetodikk og samtaleverktøy.
Temaer som bør vektlegges i utdanningen : Konflikthåndtering er også viktig kunnskap i rollen som helsesykepleier mtp at vi har mange saker der vi melder til bv-tjenesten pga høykonflikt i familier og hvordan stå rustet til dette underveis og i ettertid.
Psykososialt arbeid med barn, unge og kjernefamilien er viktig for barnets utvikling og stå enda mer sentralt enn det til nå har gjort. NSF skriver at deres politikk rundt utdanning innebærer at utvikling av master må sikre sykepleiefaglig fordypning. Det kan jo tolkes hvorvidt psykososialt arbeid og foreldreveiledning er ren sykepleie eller om vi beveger oss nærmere profesjoner som sosionom, barnevernspedagog, familieterapeut. Likevel er det dette vi står i som helsesykepleiere ute på skolene, og da må også utdanningen gjenspeile det. Det er god primærforebygging å kunne gi foreldreveiledning ute på skolene. NSF må innse at en helsesykepleier gjør veldig mye annet som det ikke er lett å kalle sykepleie. Men forebygging er en del av sykepleie, men ordlyden helsefremming og sykdomsforebygging burde komme sterkere frem etter min mening.
Kunnskap om retorikk, altså hvordan legge frem gode argumenter for at familien eller skolen bør handle som vi tenker de bør gjøre ut fra vår fagkunnskap. I helsesøsterutdanningen har man blitt opplært til å veilede og la f eks moren på helsestasjonen komme frem til egne svar, men i tverrfaglige møter på skolene trenger vi også evnen til å kunne fronte fagkunnskapen vår, være tydelige og ha evnen til å få andre til å tro på at det vi sier er riktig og viktig. Ikke sjelden må vi argumentere skriftlig mot BUP i vedleggene for å sikre barnet riktig behandling.
Pedagogiske prinsipper: Samfunnsøkonomisk er det viktig at helsesykepleier får mulighet til å jobbe mer systemisk. Det innbefatter stadig mer av gruppeveiledning og undervisning av skoleelever. For å nå fram med budskapene er det viktig å kunne gjøre dette fengende og informativt. Det er derfor viktig å trekke inn pedagogiske prinsipper og sørge for at helsesykepleierstudentene blir drillet i å formidle og stå foran store grupper.
Helsesykepleier rollen må tydeliggjøres i utdanningen . Helsesykepleierene strever med å avklare sin rolle i forhold til samarbeidspartnere, foresatte og brukere. Spesielt gjelder dette skolehelsetjenesten. Faglig trygghet, identitet og stolthet må få større fokus i utdanningen. Det er sammen med andre faggrupper at vi finner gode løsninger.
Praksis – er en svært viktig del av utdanningen og bør være obligatorisk. Hvis utdanningen forlenges til 1,5 år bør praksisperioden også forlenges. Praksisstudiet bør økes til 12 uker (6+6) da det er i praksis studentene virkelig lærer og får satt teori inn i en sammenheng. Helsesykepleier jobber på mange ulike arenaer og det er viktig at studenten får med seg alle sider av yrket. I en ellers hektisk hverdag er det krevende men svært inspirerende å være studentveileder. Det å ha med seg en student krever organisering og planlegging for å finne gode læresituasjoner. Det skal også settes av tid til veiledning for at studenten skal få fullt utbytte av læresituasjoner. Vi må ha motiverte og kompetente veiledere. Vi mener at praksisveileder bør få kompensasjon for å ha med seg en student.
Hvis noe av praksisstudiet skal gjøres som simulering må dette være tekniske prosedyrer som for eksempel innlegging av P-stav, spiralinnsetting, blodprøvetaking etc. Det meste av studiet bør være ute i kommunene der studentene møter reelle læresituasjoner og brukere i samspill med andre aktører. Simulering ikke kan erstatte praksis slik den gjennomføres i dag, man mister det mellommenneskelige som bare kan oppfattes og kjennes i et rom med en annen person; kroppsspråk, blikk kontakt, at det skjer noe mellom to mennesker som man ikke kan forutse og hvordan man da får øvd på å tone seg inn og justere ordene sine, sitt eget kroppsspråk, blikk etc.
Det bør i utdanningen være enda større fokus på helsesykepleier som samfunnsaktør . Dette er en viktig rolle i et samfunn som stadig er i endring. Utdanningen og praksis må være faglig oppdatert.
Masterutdanningen – per i dag er det få kommuner som søker etter helsesykepleier med masterutdanning. Kommunene mangler helsesykepleiere, og vi mener at et masterløp ikke må bli obligatorisk men at det er mulighet for avstigning etter 90 studiepoeng. Kommunene bør utarbeide en plan for Masterstudentene og tydeliggjøre hvordan de i større grad kan samarbeide med kommunene for å utforske ulike sider ved helsesykepleiers praksis, og bidra med å evaluere praksis og metoder i tjenesten. Mange kommuner mangler / har ingen lønnskode som dekker kompensasjon for masterutdanning (Helsesykepleier med master), dette må på plass.
At utdanningen utvides fra 60 – 90 studiepoeng kan føre til færre søkere. Dette er en utdanning uten lønnskompensasjon, og for noen kan 1,5 år med studier være vanskelig å gjennomføre økonomisk. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og kommunene bør styrkes for bedre å imøtekomme kommunenes behov. Kommunene har stort behov for dyktige helsesykepleiere.
Teamkoordinator Jeanette Slenes Nilsen og helsesykeplier Hilde Toftøy-Lohne , skolehelsetjeneste barn og teamkoordinator Mildrid Stien, ungdomshelse.
Asker kommune, skolehelsetjeneste barn og ungdomshelse.
Hvordan skal fremtidens helsesykepleierutdanning være?
Kompetansebehov: Organiseringen og kompetansebehovet til helsesykepleierene har økt i omfang gjennom de siste tiår. Det har vært en gradvis økning av tilskudd til nye stillinger, som har hatt stor betydning for organiseringen og kompetansebehovet. Skolehelsetjenesten har bl.a. fått en større plass i kommunehelsetjenesten, brukerne er mer bevisste og de stiller krav til tjenesten samtidig som de fleste helsesykepleierene i dag blir spesialister innen sitt arbeidsområde (helsestasjon, skolebarn eller innen ungdom)
Det er riktig at det stilles høyere krav til helsesykepleierutdanningen. Det stilles i dag høye krav til helsesykepleierene ute i kommunene, og utdanningen må relateres til de utfordringer og problemstillinger helsesykepleierene møter i sin hverdag. Den individuelle oppfølgingen av det enkelte barn/ungdom er krevende både tidsmessig og faglig. De færreste elever som sliter psykisk hører ikke hjemme i spesialisthelsetjenesten, og vi mener helsesykepleier er/bør være kompetent til å ta hånd om elever på skolen eller ved helsestasjon for ungdom med lettere psykiske plager. Helsesykepleier er likeledes en viktig ressurs med tanke på å få gode overganger til spesialisthelsetjenesten. Helsesykepleier har det helsefaglige ansvaret for elevene mens de er på skolen selv når de går til behandling i spesialisthelsetjenesten, og det krever evne til samhandling og bevissthet i forhold til egen rolle og andres.
Skolehelsetjenesten må få mer plass i utdanningen. Utdanningen har i dag stort fokus på de minste barna. Utdanningen må fremover også ha fokus på de større barna / ungdommene Her under ligger også mer kunnskap om tverrfaglig samarbeid og psykisk helse. Psykiske plager manifesterer seg ofte i ungdomstiden. Utdanningen må jobbe tett opp mot praksis og de utfordringene helsesykepleierene møter. Hvilken rolle har helsesykepleier i det tverrfaglige samarbeidet? Det er svært ulike forventninger til helsesykepleierene ute på skolene. Dette må tydeliggjøres og få større plass i utdanningen. Nyutdannede helsesykepleiere savner mer opplæring i gruppeledelse, møteledelse, samtalemetodikk og samtaleverktøy.
Temaer som bør vektlegges i utdanningen : Konflikthåndtering er også viktig kunnskap i rollen som helsesykepleier mtp at vi har mange saker der vi melder til bv-tjenesten pga høykonflikt i familier og hvordan stå rustet til dette underveis og i ettertid.
Psykososialt arbeid med barn, unge og kjernefamilien er viktig for barnets utvikling og stå enda mer sentralt enn det til nå har gjort. NSF skriver at deres politikk rundt utdanning innebærer at utvikling av master må sikre sykepleiefaglig fordypning. Det kan jo tolkes hvorvidt psykososialt arbeid og foreldreveiledning er ren sykepleie eller om vi beveger oss nærmere profesjoner som sosionom, barnevernspedagog, familieterapeut. Likevel er det dette vi står i som helsesykepleiere ute på skolene, og da må også utdanningen gjenspeile det. Det er god primærforebygging å kunne gi foreldreveiledning ute på skolene. NSF må innse at en helsesykepleier gjør veldig mye annet som det ikke er lett å kalle sykepleie. Men forebygging er en del av sykepleie, men ordlyden helsefremming og sykdomsforebygging burde komme sterkere frem etter min mening.
Kunnskap om retorikk, altså hvordan legge frem gode argumenter for at familien eller skolen bør handle som vi tenker de bør gjøre ut fra vår fagkunnskap. I helsesøsterutdanningen har man blitt opplært til å veilede og la f eks moren på helsestasjonen komme frem til egne svar, men i tverrfaglige møter på skolene trenger vi også evnen til å kunne fronte fagkunnskapen vår, være tydelige og ha evnen til å få andre til å tro på at det vi sier er riktig og viktig. Ikke sjelden må vi argumentere skriftlig mot BUP i vedleggene for å sikre barnet riktig behandling.
Pedagogiske prinsipper: Samfunnsøkonomisk er det viktig at helsesykepleier får mulighet til å jobbe mer systemisk. Det innbefatter stadig mer av gruppeveiledning og undervisning av skoleelever. For å nå fram med budskapene er det viktig å kunne gjøre dette fengende og informativt. Det er derfor viktig å trekke inn pedagogiske prinsipper og sørge for at helsesykepleierstudentene blir drillet i å formidle og stå foran store grupper.
Helsesykepleier rollen må tydeliggjøres i utdanningen . Helsesykepleierene strever med å avklare sin rolle i forhold til samarbeidspartnere, foresatte og brukere. Spesielt gjelder dette skolehelsetjenesten. Faglig trygghet, identitet og stolthet må få større fokus i utdanningen. Det er sammen med andre faggrupper at vi finner gode løsninger.
Praksis – er en svært viktig del av utdanningen og bør være obligatorisk. Hvis utdanningen forlenges til 1,5 år bør praksisperioden også forlenges. Praksisstudiet bør økes til 12 uker (6+6) da det er i praksis studentene virkelig lærer og får satt teori inn i en sammenheng. Helsesykepleier jobber på mange ulike arenaer og det er viktig at studenten får med seg alle sider av yrket. I en ellers hektisk hverdag er det krevende men svært inspirerende å være studentveileder. Det å ha med seg en student krever organisering og planlegging for å finne gode læresituasjoner. Det skal også settes av tid til veiledning for at studenten skal få fullt utbytte av læresituasjoner. Vi må ha motiverte og kompetente veiledere. Vi mener at praksisveileder bør få kompensasjon for å ha med seg en student.
Hvis noe av praksisstudiet skal gjøres som simulering må dette være tekniske prosedyrer som for eksempel innlegging av P-stav, spiralinnsetting, blodprøvetaking etc. Det meste av studiet bør være ute i kommunene der studentene møter reelle læresituasjoner og brukere i samspill med andre aktører. Simulering ikke kan erstatte praksis slik den gjennomføres i dag, man mister det mellommenneskelige som bare kan oppfattes og kjennes i et rom med en annen person; kroppsspråk, blikk kontakt, at det skjer noe mellom to mennesker som man ikke kan forutse og hvordan man da får øvd på å tone seg inn og justere ordene sine, sitt eget kroppsspråk, blikk etc.
Det bør i utdanningen være enda større fokus på helsesykepleier som samfunnsaktør . Dette er en viktig rolle i et samfunn som stadig er i endring. Utdanningen og praksis må være faglig oppdatert.
Masterutdanningen – per i dag er det få kommuner som søker etter helsesykepleier med masterutdanning. Kommunene mangler helsesykepleiere, og vi mener at et masterløp ikke må bli obligatorisk men at det er mulighet for avstigning etter 90 studiepoeng. Kommunene bør utarbeide en plan for Masterstudentene og tydeliggjøre hvordan de i større grad kan samarbeide med kommunene for å utforske ulike sider ved helsesykepleiers praksis, og bidra med å evaluere praksis og metoder i tjenesten. Mange kommuner mangler / har ingen lønnskode som dekker kompensasjon for masterutdanning (Helsesykepleier med master), dette må på plass.
At utdanningen utvides fra 60 – 90 studiepoeng kan føre til færre søkere. Dette er en utdanning uten lønnskompensasjon, og for noen kan 1,5 år med studier være vanskelig å gjennomføre økonomisk. Samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og kommunene bør styrkes for bedre å imøtekomme kommunenes behov. Kommunene har stort behov for dyktige helsesykepleiere.
Teamkoordinator Jeanette Slenes Nilsen og helsesykeplier Hilde Toftøy-Lohne , skolehelsetjeneste barn og teamkoordinator Mildrid Stien, ungdomshelse.