Svar på høring om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning
Bufetat region sør viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev datert 14.08.2020 Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen.
Nasjonale retningslinjer er viktig for å sikre at studentene får en utdanning som gir likt læringsutbytte på tvers av utdanningsinstitusjonene. Bufetat region sør støtter at krav om læringsutbytte for helsesykepleierutdanningen forskriftsfestes.
Bufetat region sør svarer på de høringsspørsmålene vi mener er viktige i perspektiv av barne- og familievernet. Våre merknader er i hovedsak knyttet til departementets høringsspørsmål nummer 2 og 5 og behandles samlet i det følgende.
Innledningsvis har vi en kommentar til formålsparagrafens tredje ledd, tredje setning. Vi savner at tverrsektorielt samarbeid nevnes eksplisitt.
Bufetat region sør vil bemerke at forslaget til forskrift gjennomgående benytter «familie» som begrep, uten nærmere definisjon eller begrepsavklaring. Til tross for at et stort flertall av barn i Norge vokser opp i sine familier, mener vi at forskriften ikke kan legge dette til grunn for samtlige kompetansekrav til helsesykepleierutdanningen. Ved utgangen av 2019 bodde nesten 15 000 barn og unge i Norge i fosterhjem eller på institusjon. Vi ønsker å problematisere overskriften til kapittel 3 «læringsutbytte for barn, unge og deres familier.» Særlig vil vi bemerke at kapittelet ikke tar i seg kunnskap om barn og unge som bor utenfor hjemmet. Vi foreslår at det legges til et nytt kunnskapsmål under § 7 slik at kandidatenes utdanningsforløp også inkluderer kompetanse om denne gruppen barn og unge. Betydningen av disse barnas offentlige nettverk, og private nettverk utenom biologisk familie, må inngå som en del av opplæringen.
Ved alle samlivsbrudd må foreldre møte til lovpålagt mekling dersom de har barn under 16 år. Mekling foregår som oftest ved familievernkontorene, men kan også skje hos ekstern godkjent mekler. Bufetat region sør erfarer at helsesykepleier har samtale med mange barn som opplever samlivsbrudd i hjemmet. Vi ser et særlig potensial i det tverrsektorielle samarbeidet mellom helsesykepleier og familievernet for å få frem barnets stemme i meklinger. Vi foreslår at kandidaten må inneha særlig kunnskap om samtale med barn i krise, om konsekvenser for barn som lever i konflikt og kjenne til innholdet i meklingsarbeidet.
Videre vil Bufetat region sør påpeke at opplæring i meldeplikt og opplysningsplikt etter barnevernlovens bestemmelser, samt avvergeplikten etter bestemmelser i straffeloven må inngå som kompetansekrav. Vi savner også en særlig spesifisering av krav til kompetanse om barns rettigheter slik de er fastsatt i FNs barnekonvensjon, barneloven, barnevernloven og andre aktuelle lovverk. Utdanningen må sikre at kandidaten både kjenner til regelverket og kan anvende det.
Ferdighetskravet i § 8 om å kunne «bruke relevante metoder for selvstendig å identifisere psykososiale belastninger, omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og rusmisbruk og iverksette relevante tiltak» støttes. Bufetat region sør vil imidlertid påpeke at ordlyden «og iverksette relevante tiltak» framstår lite spesifikk og krever vidtfavnende kompetanse. Vi foreslår at det presiseres i retningslinjene at kandidaten skal ha kunnskap om både det kommunale og statlige tiltaksapparatet.
Mangelfull samhandling mellom ulike deler av tjenesteapparatet medfører risiko for at barn og ungdom ikke får den oppfølgingen og hjelpen de har krav på. Vi ser særlig positivt på kravene stilt i forskriftens § 10 bokstav b) om at kandidaten skal ha spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe-, og systemnivå. Godt tverrsektorielt arbeid forutsetter imidlertid at ulike instanser kjenner til hverandres oppgaver og myndighetsområder. Opplæring i dette bør inngå i utdanningen og kan sees i sammenheng med kompetanse om barns rettigheter og forvaltningskompetanse.
Bufetat region sør ser det som positivt at kommunikasjon, relasjon og samhandling er definert som eget kompetanseområde. Avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjon er trukket frem som et krav til kandidaten i forskriftens § 10 bokstav a). I lys av både barne- og familievernvernets erfaringer, ønsker vi konflikthåndtering eksplisitt trukket frem under samme bestemmelse. Vi foreslår derfor at bokstav a) bør lyde «har avansert kunnskap om relasjon, kommunikasjon og konflikthåndtering.»
Avslutningsvis har vi noen kommentarer til § 22 Praksisstudier. Vi stiller spørsmål ved ordlyden i paragrafens andre ledd, andre setning: «I tillegg kommer eventuell ferdighetstrening». Vår oppfatning er at det ikke bør tilrettelegges for at utdanningsinstitusjonene kan velge bort ferdighetstrening fra studieforløpet. Bufetat region sør mener at ferdighetstrening er viktig for utvikling av kandidatens evne til selvrefleksjon og selvbevissthet, og at dette bør være et krav under utdanningen.
Nasjonale retningslinjer er viktig for å sikre at studentene får en utdanning som gir likt læringsutbytte på tvers av utdanningsinstitusjonene. Bufetat region sør støtter at krav om læringsutbytte for helsesykepleierutdanningen forskriftsfestes.
Bufetat region sør svarer på de høringsspørsmålene vi mener er viktige i perspektiv av barne- og familievernet. Våre merknader er i hovedsak knyttet til departementets høringsspørsmål nummer 2 og 5 og behandles samlet i det følgende.
Innledningsvis har vi en kommentar til formålsparagrafens tredje ledd, tredje setning. Vi savner at tverrsektorielt samarbeid nevnes eksplisitt.
Bufetat region sør vil bemerke at forslaget til forskrift gjennomgående benytter «familie» som begrep, uten nærmere definisjon eller begrepsavklaring. Til tross for at et stort flertall av barn i Norge vokser opp i sine familier, mener vi at forskriften ikke kan legge dette til grunn for samtlige kompetansekrav til helsesykepleierutdanningen. Ved utgangen av 2019 bodde nesten 15 000 barn og unge i Norge i fosterhjem eller på institusjon. Vi ønsker å problematisere overskriften til kapittel 3 «læringsutbytte for barn, unge og deres familier.» Særlig vil vi bemerke at kapittelet ikke tar i seg kunnskap om barn og unge som bor utenfor hjemmet. Vi foreslår at det legges til et nytt kunnskapsmål under § 7 slik at kandidatenes utdanningsforløp også inkluderer kompetanse om denne gruppen barn og unge. Betydningen av disse barnas offentlige nettverk, og private nettverk utenom biologisk familie, må inngå som en del av opplæringen.
Ved alle samlivsbrudd må foreldre møte til lovpålagt mekling dersom de har barn under 16 år. Mekling foregår som oftest ved familievernkontorene, men kan også skje hos ekstern godkjent mekler. Bufetat region sør erfarer at helsesykepleier har samtale med mange barn som opplever samlivsbrudd i hjemmet. Vi ser et særlig potensial i det tverrsektorielle samarbeidet mellom helsesykepleier og familievernet for å få frem barnets stemme i meklinger. Vi foreslår at kandidaten må inneha særlig kunnskap om samtale med barn i krise, om konsekvenser for barn som lever i konflikt og kjenne til innholdet i meklingsarbeidet.
Videre vil Bufetat region sør påpeke at opplæring i meldeplikt og opplysningsplikt etter barnevernlovens bestemmelser, samt avvergeplikten etter bestemmelser i straffeloven må inngå som kompetansekrav. Vi savner også en særlig spesifisering av krav til kompetanse om barns rettigheter slik de er fastsatt i FNs barnekonvensjon, barneloven, barnevernloven og andre aktuelle lovverk. Utdanningen må sikre at kandidaten både kjenner til regelverket og kan anvende det.
Ferdighetskravet i § 8 om å kunne «bruke relevante metoder for selvstendig å identifisere psykososiale belastninger, omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og rusmisbruk og iverksette relevante tiltak» støttes. Bufetat region sør vil imidlertid påpeke at ordlyden «og iverksette relevante tiltak» framstår lite spesifikk og krever vidtfavnende kompetanse. Vi foreslår at det presiseres i retningslinjene at kandidaten skal ha kunnskap om både det kommunale og statlige tiltaksapparatet.
Mangelfull samhandling mellom ulike deler av tjenesteapparatet medfører risiko for at barn og ungdom ikke får den oppfølgingen og hjelpen de har krav på. Vi ser særlig positivt på kravene stilt i forskriftens § 10 bokstav b) om at kandidaten skal ha spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe-, og systemnivå. Godt tverrsektorielt arbeid forutsetter imidlertid at ulike instanser kjenner til hverandres oppgaver og myndighetsområder. Opplæring i dette bør inngå i utdanningen og kan sees i sammenheng med kompetanse om barns rettigheter og forvaltningskompetanse.
Bufetat region sør ser det som positivt at kommunikasjon, relasjon og samhandling er definert som eget kompetanseområde. Avansert kunnskap om kommunikasjon og relasjon er trukket frem som et krav til kandidaten i forskriftens § 10 bokstav a). I lys av både barne- og familievernvernets erfaringer, ønsker vi konflikthåndtering eksplisitt trukket frem under samme bestemmelse. Vi foreslår derfor at bokstav a) bør lyde «har avansert kunnskap om relasjon, kommunikasjon og konflikthåndtering.»
Avslutningsvis har vi noen kommentarer til § 22 Praksisstudier. Vi stiller spørsmål ved ordlyden i paragrafens andre ledd, andre setning: «I tillegg kommer eventuell ferdighetstrening». Vår oppfatning er at det ikke bør tilrettelegges for at utdanningsinstitusjonene kan velge bort ferdighetstrening fra studieforløpet. Bufetat region sør mener at ferdighetstrening er viktig for utvikling av kandidatens evne til selvrefleksjon og selvbevissthet, og at dette bør være et krav under utdanningen.