Høringsuttalelse til forskrift om retningslinjer for helsesykepleierutdanning
Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet ved master i klinisk sykepleie, spesialisering helsesykepleier, ved Høgskulen på Vestlandet.
Oppdraget for programgruppen har vært å utarbeide masterstudium på 120 studiepoeng med mulighet for å avslutte tidligere med utdanning som helsesykepleier. Vi hadde ventet at oppdraget fra departementet ville vært å utarbeide et masterstudium på 120 studiepoeng, jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, tilpasset Bolognaprosessen. Det er uheldig at helsesykepleierutdanningen ikke nå blir en enhetlig masterutdanning, blant annet på bakgrunn av at sentrale samarbeidspartnere som jordmødre og lærere har mastergrad. Det er heller ikke så lett å forstå at Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) nå er forskriftsfestet som masterutdanning uten avstigningsmuligheter, samt at det utarbeides master i psykisk helse- og rusarbeid «for å møte samfunnets kompetansebehov».
Helsesykepleierutdanningen utvides fra 60 til 90 studiepoeng, med samme argument som over, - «tjenestens behov for kompetanse skal møtes». Vi støtter en utvidelse, men etterlyser begrunnelsen for ikke å utarbeide en enhetlig master i helsesykepleie på 120 studiepoeng.
Kunnskapsdepartementet ber særlig om innspill på følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
I formålet er det viktig å få frem rollen som premissleverandør i helsefremmende og forebyggende og helsefremmende arbeid på individ, gruppe og systemnivå. Selv om det nevnes i § 4 mener vi dette bør løftes frem i formålet. Vi savner også at helsesykepleier skal bidra til å fremme gode oppvekstsvilkår.
Det er positivt at det legges vekt på informasjons- og velferdsteknologi, e-helse og innovasjon. Evt. sette sosiale medier inn her.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige kompetansebehov?
I § 7 c bør familien som ressurs vektlegges.
Det helsefremmende og forebyggende aspektet bør komme tydeligere frem, jfr, § 8 b, c.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonen rett til autonomi og lokal tilpasning?
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Slik forskriften foreligger er det mulig med stor grad av autonomi og lokal tilpasning. Utvidelsen fra 60 til 90 studiepoeng kan også åpne for mulige valgemner ut fra lokale behov. Liten grad av detaljering medfører at det vil bli vanskelig å ivareta nasjonal standardisering uten et utstrakt samarbeid mellom utdanningene.
5. Er det noen type kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Dersom retningslinjen blir for detaljert vil den være lite fremtidsrettet. Muligens skulle vaksinasjonsprogrammet vært nevnt, på lik linje med prevensjonsmidler (§ 8c). Dette er en oppgave i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som er forskriftsfestet.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Vi mener at praksisstudiet skal være på 10 uker. Vi savner læringsutbyttebeskrivelse i praksisstudiet, evt. noe mer konkretisering av innholdet. Praksisstudiet er en sentral læringsarena, men vi er ikke i den situasjon at vi kan «velge ut praksistilbydere». Vi har heller ikke mulighet til å kreve formell veilederkompetanse. Det er derfor greit å formulere det «bør som hovedregel ha….». Det er ønskelig at praksisveiledning i kommunehelsetjenesten tas opp med Helse- og omsorgsdepartementet.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanning?
Det har lenge vært spørsmål om utvidelse av utdanningen som følge av at det er stort arbeidsområde, og gjennom nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2017 er arbeidsfeltet ytterligere utvidet med konkrete krav til helsesykepleierne i praksisfeltet. En utvidelse på 30 studiepoeng vil gi et større faglig handlingsrom, selv om deler av denne utvidelsen vil gå til vitenskapsteori og metode knyttet til masteroppgaven.
Språklig er det noe gjentakelser. Se f.eks. under Formål, der likeverdige tjenester gjentas. Det er også varierende nivå, fra detaljert til svært overordnet.
Her bør også ulike perspektiver på helse inn, f. eks. «….har inngående kunnskap om ulike perspektiver på helse, og helsefremmende og ……»
Under Generell kompetanse savner vi kritisk refleksjon, f.eks. «….studenten kan kritisk reflektere over strategier, mål og virkemidler knyttet til folkehelse og helsefremmende arbeid»
Hva ligger i § 5c: Kan identifisere behov for, kartlegge og initiere smittevernarbeid.
Under Generell kompetanse; evt. punkt om smittevernarbeid?
Ifølge forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 f) skal vi samarbeide med skolen om «tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk læringsmiljø»,- vi savner miljørettet helsevern i forskriften.
Vi synes også bruk av sosiale medier bør løftes frem, f.eks. i § 11 Ferdigheter: « …… inkludert bruk av sosiale medier». Dette kan også løftes frem under § 12 Generell kompetanse: «kan kritisk vurdere bruk av sosiale medier
Vi mener også at det bør være et punkt om pedagogikk. Vi skal inn i både barnehage og skole på system -og gruppenivå, og det er behov for pedagogisk kompetanse, jfr, forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 c)
Pasientsikkerhet er lite dekkende, vurdere å bruke «…. Ivareta sikkerhetskultur i tjenestene»
§ 18 Hva menes med å formidle eget fag? Er det ikke kunnskap og forskning som skal formidles? Forslag: “formidle kunnskap og forskning innen helsefremmede og forebyggende arbeid”
Kap. 7 gjelder for de siste 30 studiepoeng, masteroppgaven. Det vil si at all opplæring i vitenskapsteori og metode, samt utarbeiding av prosjektplan må inngå i kap.2 – 6. Vi vurderer at § 19 a bør flyttes til § 16, og at disse må tilpasses /skrives om.
§ 20: Vi mener her at «avgrenset» kan tas bort.
Første setning sier ikke så mye om studiet oppbygging.
Vi har her gitt innspill på spørsmål i høringsbrevet. Valg av begreper og hvilke fagområder og tema som løftes frem i forskriften er særdeles viktig, da dette vil gi retning for tjenesten i lang tid. Vi har forventninger om at der blir justeringer etter høringsinnspill og følger spent arbeidet videre.
Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med fagmiljøet ved master i klinisk sykepleie, spesialisering helsesykepleier, ved Høgskulen på Vestlandet.
Oppdraget for programgruppen har vært å utarbeide masterstudium på 120 studiepoeng med mulighet for å avslutte tidligere med utdanning som helsesykepleier. Vi hadde ventet at oppdraget fra departementet ville vært å utarbeide et masterstudium på 120 studiepoeng, jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, tilpasset Bolognaprosessen. Det er uheldig at helsesykepleierutdanningen ikke nå blir en enhetlig masterutdanning, blant annet på bakgrunn av at sentrale samarbeidspartnere som jordmødre og lærere har mastergrad. Det er heller ikke så lett å forstå at Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) nå er forskriftsfestet som masterutdanning uten avstigningsmuligheter, samt at det utarbeides master i psykisk helse- og rusarbeid «for å møte samfunnets kompetansebehov».
Helsesykepleierutdanningen utvides fra 60 til 90 studiepoeng, med samme argument som over, - «tjenestens behov for kompetanse skal møtes». Vi støtter en utvidelse, men etterlyser begrunnelsen for ikke å utarbeide en enhetlig master i helsesykepleie på 120 studiepoeng.
Kunnskapsdepartementet ber særlig om innspill på følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
I formålet er det viktig å få frem rollen som premissleverandør i helsefremmende og forebyggende og helsefremmende arbeid på individ, gruppe og systemnivå. Selv om det nevnes i § 4 mener vi dette bør løftes frem i formålet. Vi savner også at helsesykepleier skal bidra til å fremme gode oppvekstsvilkår.
Det er positivt at det legges vekt på informasjons- og velferdsteknologi, e-helse og innovasjon. Evt. sette sosiale medier inn her.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige kompetansebehov?
I § 7 c bør familien som ressurs vektlegges.
Det helsefremmende og forebyggende aspektet bør komme tydeligere frem, jfr, § 8 b, c.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonen rett til autonomi og lokal tilpasning?
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Slik forskriften foreligger er det mulig med stor grad av autonomi og lokal tilpasning. Utvidelsen fra 60 til 90 studiepoeng kan også åpne for mulige valgemner ut fra lokale behov. Liten grad av detaljering medfører at det vil bli vanskelig å ivareta nasjonal standardisering uten et utstrakt samarbeid mellom utdanningene.
5. Er det noen type kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Dersom retningslinjen blir for detaljert vil den være lite fremtidsrettet. Muligens skulle vaksinasjonsprogrammet vært nevnt, på lik linje med prevensjonsmidler (§ 8c). Dette er en oppgave i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som er forskriftsfestet.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Vi mener at praksisstudiet skal være på 10 uker. Vi savner læringsutbyttebeskrivelse i praksisstudiet, evt. noe mer konkretisering av innholdet. Praksisstudiet er en sentral læringsarena, men vi er ikke i den situasjon at vi kan «velge ut praksistilbydere». Vi har heller ikke mulighet til å kreve formell veilederkompetanse. Det er derfor greit å formulere det «bør som hovedregel ha….». Det er ønskelig at praksisveiledning i kommunehelsetjenesten tas opp med Helse- og omsorgsdepartementet.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanning?
Det har lenge vært spørsmål om utvidelse av utdanningen som følge av at det er stort arbeidsområde, og gjennom nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2017 er arbeidsfeltet ytterligere utvidet med konkrete krav til helsesykepleierne i praksisfeltet. En utvidelse på 30 studiepoeng vil gi et større faglig handlingsrom, selv om deler av denne utvidelsen vil gå til vitenskapsteori og metode knyttet til masteroppgaven.
Språklig er det noe gjentakelser. Se f.eks. under Formål, der likeverdige tjenester gjentas. Det er også varierende nivå, fra detaljert til svært overordnet.
Her bør også ulike perspektiver på helse inn, f. eks. «….har inngående kunnskap om ulike perspektiver på helse, og helsefremmende og ……»
Under Generell kompetanse savner vi kritisk refleksjon, f.eks. «….studenten kan kritisk reflektere over strategier, mål og virkemidler knyttet til folkehelse og helsefremmende arbeid»
Hva ligger i § 5c: Kan identifisere behov for, kartlegge og initiere smittevernarbeid.
Under Generell kompetanse; evt. punkt om smittevernarbeid?
Ifølge forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 f) skal vi samarbeide med skolen om «tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk læringsmiljø»,- vi savner miljørettet helsevern i forskriften.
Vi synes også bruk av sosiale medier bør løftes frem, f.eks. i § 11 Ferdigheter: « …… inkludert bruk av sosiale medier». Dette kan også løftes frem under § 12 Generell kompetanse: «kan kritisk vurdere bruk av sosiale medier
Vi mener også at det bør være et punkt om pedagogikk. Vi skal inn i både barnehage og skole på system -og gruppenivå, og det er behov for pedagogisk kompetanse, jfr, forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 c)
Pasientsikkerhet er lite dekkende, vurdere å bruke «…. Ivareta sikkerhetskultur i tjenestene»
§ 18 Hva menes med å formidle eget fag? Er det ikke kunnskap og forskning som skal formidles? Forslag: “formidle kunnskap og forskning innen helsefremmede og forebyggende arbeid”
Kap. 7 gjelder for de siste 30 studiepoeng, masteroppgaven. Det vil si at all opplæring i vitenskapsteori og metode, samt utarbeiding av prosjektplan må inngå i kap.2 – 6. Vi vurderer at § 19 a bør flyttes til § 16, og at disse må tilpasses /skrives om.
§ 20: Vi mener her at «avgrenset» kan tas bort.
Første setning sier ikke så mye om studiet oppbygging.
Vi har her gitt innspill på spørsmål i høringsbrevet. Valg av begreper og hvilke fagområder og tema som løftes frem i forskriften er særdeles viktig, da dette vil gi retning for tjenesten i lang tid. Vi har forventninger om at der blir justeringer etter høringsinnspill og følger spent arbeidet videre.