Høringssvar fra Færder kommune
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Utkastet til retningslinje ser i stor grad ut til å dekke tjenestenes fremtidig kompetansebehov i et overordnet perspektiv, men detaljeringsgraden bør være større på enkelte områder.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Færder kommune vurderer at utkastet ivaretar brukernes framtidig behov for kompetanse med unntak av to områder:
Det erfares at brukernes behov for foreldreveiledning er økende, hvordan imøtekomme dette?
Behovet for psykososial oppfølging av barn og unge er også økende. Her har endrede overordnede føringen på feltet (som prioriteringsveilederen for psykisk helsevern barn og unge, og pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten), bidratt til en forskyving av oppgaver til kommunen. Dette påvirker helsesykepleiers rolle og kompetansebehov, og bør ivaretas tydeligere i forskrift til helsesykepleierutdanning.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Færder kommune vurderer at detaljeringsgraden er for åpen på enkelte områder. Handlingsrommet lokalt bør ha litt tydeligere hjørneflagg i form av kompetansebeskrivelser eller utbyttebeskrivelser. Eksempelvis gjennomføres opplæring i samtaleverktøy veldig ulike fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon. Omgang og innhold vektlegges svært ulikt. Det betyr at studentene må ivaretas i tidlig profesjonalisering på en altfor omfattende måte. Dette gjelder også kunnskapsbaserte metoder innen foreldreveiledning.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Innen flere områder eksisterer ulike fagretninger. Det betyr at du kan komme ut fra en UH-institusjon med et ganske annerledes holdnings- og verdigrunnlag når du skal starte i jobben din. Her bør en se til opplæringslov og læreplanarbeid for skole, der en felles retning beskrives i overordnede dokumenter. Tilsvarende bør legges til grunn i forkant av utbyttebeskrivelsene Menneskesyn som ligger til grunn for eksempel for ulike program, bør som et minimum tematiseres.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Det er et krav i retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjeneste at: « Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det.» Ferdigheter på dette område bør gjenspeiles i retningslinje, eksempelvis at helsesykepleiere får innføring i didaktikk og pedagogikk.
Et annet vesentlig område som mangler i høringsutkastet, er skolehelsetjenestens arbeid med barn og ungdom med psykiske plager. I retningslinje står det at helsesykepleier bør " tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper» . Forskriften bør ivareta dette feltet tydeligere og legge føringer for anbefalte og kunnskapsbaserte metoder, eksempelvis samtaleverktøy basert på kognitiv atferdsterapi.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Utdanningsinstitusjonene tar for lite ansvar for utbyttebeskrivelsene i praksis. Ivaretakelse av læringsutbytte må i for stor grad sikres av praksisstedet. Det er forbundet med for høy risiko og vil føre til kvalitetsforskjeller at det er slik.
Praksisveileder skal ha god faglig kunnskap og som hovedregel veilederkompetanse. Dette kan være vanskelig å ivareta mange steder og bør i så fall, prioriteres.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Med de runde formuleringene som framkommer i forslaget, er det mulig, men dersom vår anbefaling om tydeligere utbyttebeskrivelser tas til følge, vil dette måtte vurderes på nytt.
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Utkastet til retningslinje ser i stor grad ut til å dekke tjenestenes fremtidig kompetansebehov i et overordnet perspektiv, men detaljeringsgraden bør være større på enkelte områder.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Færder kommune vurderer at utkastet ivaretar brukernes framtidig behov for kompetanse med unntak av to områder:
Det erfares at brukernes behov for foreldreveiledning er økende, hvordan imøtekomme dette?
Behovet for psykososial oppfølging av barn og unge er også økende. Her har endrede overordnede føringen på feltet (som prioriteringsveilederen for psykisk helsevern barn og unge, og pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten), bidratt til en forskyving av oppgaver til kommunen. Dette påvirker helsesykepleiers rolle og kompetansebehov, og bør ivaretas tydeligere i forskrift til helsesykepleierutdanning.
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Færder kommune vurderer at detaljeringsgraden er for åpen på enkelte områder. Handlingsrommet lokalt bør ha litt tydeligere hjørneflagg i form av kompetansebeskrivelser eller utbyttebeskrivelser. Eksempelvis gjennomføres opplæring i samtaleverktøy veldig ulike fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon. Omgang og innhold vektlegges svært ulikt. Det betyr at studentene må ivaretas i tidlig profesjonalisering på en altfor omfattende måte. Dette gjelder også kunnskapsbaserte metoder innen foreldreveiledning.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Innen flere områder eksisterer ulike fagretninger. Det betyr at du kan komme ut fra en UH-institusjon med et ganske annerledes holdnings- og verdigrunnlag når du skal starte i jobben din. Her bør en se til opplæringslov og læreplanarbeid for skole, der en felles retning beskrives i overordnede dokumenter. Tilsvarende bør legges til grunn i forkant av utbyttebeskrivelsene Menneskesyn som ligger til grunn for eksempel for ulike program, bør som et minimum tematiseres.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Det er et krav i retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjeneste at: « Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det.» Ferdigheter på dette område bør gjenspeiles i retningslinje, eksempelvis at helsesykepleiere får innføring i didaktikk og pedagogikk.
Et annet vesentlig område som mangler i høringsutkastet, er skolehelsetjenestens arbeid med barn og ungdom med psykiske plager. I retningslinje står det at helsesykepleier bør " tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper» . Forskriften bør ivareta dette feltet tydeligere og legge føringer for anbefalte og kunnskapsbaserte metoder, eksempelvis samtaleverktøy basert på kognitiv atferdsterapi.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Utdanningsinstitusjonene tar for lite ansvar for utbyttebeskrivelsene i praksis. Ivaretakelse av læringsutbytte må i for stor grad sikres av praksisstedet. Det er forbundet med for høy risiko og vil føre til kvalitetsforskjeller at det er slik.
Praksisveileder skal ha god faglig kunnskap og som hovedregel veilederkompetanse. Dette kan være vanskelig å ivareta mange steder og bør i så fall, prioriteres.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Med de runde formuleringene som framkommer i forslaget, er det mulig, men dersom vår anbefaling om tydeligere utbyttebeskrivelser tas til følge, vil dette måtte vurderes på nytt.