Dato: 02.09.2020 Handikappede barns foreldreforening (HBF) er en landsforening inn under Norges Handikapforbund og representerer ca 2000 meromsorgsfamilier fordelt over hele landet. Vi takker for muligheten til å komme med innspill vedrørende økning i omfang av utdanning og rammeplan for helsesykepleiere. Vi erfarer at helsesykepleiere har en viktig rolle i kommunehelsetjenesten og er ofte kommunens “spisse ende” i familienes møte med kommunen og gode kommunale tjenester. Kunnskapsdepartementet ber spesielt om tilbakemelding på tjenestens fremtidige kompetansebehov og brukernes behov i tjenestene. HBF representerer i denne sammenheng en tydelig gruppe av brukerne. Vi vil derfor konsentrere oss om høringsspørsmålene 1, 2 og 5 (uthevet) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov? I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning? I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje? Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar? I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen? Helsedirektoratet har påpekt at helsesykepleiere ofte er koordiatorer av ansvarsgrupper og tilretteleggere for individuell plan. I ressursplanleggingsverktøyet for helsestasjoner publisert høsten 2019 anslår de gjennomsnittlig tidsbruk på dette arbeidet tilsvarende 30 timer per barn med behov, men også at det er enkelte koordineringsoppgaver som krever over 100 timer per år. Normtallet må derfor åpne for lokal tilpasning og utvidelse der det trengs. Det er også nasjonal høring på at man skal styrke koordinatorrollen gjennom å innlemme rett til barnekoordinator med å utvide helse- og omsorgstjenesteloven med ny § 7-2a. Det synes åpenbart at svært mange helsesykepleiere vil få denne koordinatorrollen som en del av sitt virke. I tillegg er det og nasjonalt fokus på styrket pårørendestøtte gjennom tidligere endring i samme lov §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til c, 3-6 og 3-8.Det finnes ikke god oversikt over antall barn med behov, men ca 3 prosent av befolkningen 0-17 år er innvilget hjelpestønad gjennom folketrygden. Over ⅔ av de med hjelpestønad har innvilget forhøyet sats. Ifølge Norges Sykepleierforbund, er anbefalt normtall for helsestasjon 0-5 år 65 barnefødsler per år pr stillingshjemmel. Det betyr ca 325 barn per hjemmel i helsestasjon. Gitt at ca 3 prosent har behov tilsvarende helsedirektoratets modell, medfører det gjennomsnittlig 300 timer av et årsverk per år knyttet til ansvarsgrupper og barn med behov. Dette utgjør i volum en vesentlig del av arbeidsmengden en helsesykepleier forventes å ha i profesjon. Det er da å forvente at utdanningen som ligger til grunn for yrkesutøvelsen har klare kompetansemål om funksjonshemming. Handikappede barns foreldreforening har gått gjennom forslaget til rammeplan og har vansker med å finne at det i utdanningen er kunnskap om funksjonshemming og samfunn, kunnskap om utviklingshemming og hvilke konsekvenser funksjonsnedsettelse har for barna det gjelder, søsken og familiene. Vi legger videre til grunn tidligere kunngjort forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning, og ei heller her finnes rammeplan festede kompetansemål om forståelsen av funksjonshemming. Det betyr, slik forslaget nå foreligger, at en kan oppleve en ferdig utdannet helsesykepleier uten formell direkte kompetanse om vår gruppe barn. Det er avgjørende for å kunne gjøre en god innsats i ansvarsgruppearbeid og arbeid med individuell plan at kandidaten kan redegjøre for de ulike forståelsene av funksjonshemming. En eldre modell bygger på en medisinsk/individuell forståelse av funksjonshemming. Grunnlaget til funksjonshemmingen ble sett på som en egenskap ved en person. Denne medisinske modellen ble senere utfordret av en sosial modell hvor fokuset ble flyttet fra individnivå til samfunnsnivå, og man knyttet funksjonshemming til samfunnsskapte barrierer. I denne modellen er funksjonshemmingen altså noe som oppstår fordi samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt for alle. I dag har vi en relasjonell tilnærming, hvor vi ser funksjonshemming som noe som oppstår fordi det er et misforhold mellom en persons forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Handikappede barns foreldreforening anser det som avgjørende for å kunne gjøre en god innsats som helsesykepleier at utdanningen har læringsutbyttebeskrivelser som sikrer grunnleggende og oppdatert forståelse av funksjonshemming. I tillegg har helsesykepleieren et fagansvar for å sikre god pårørendestøtte. Det overordende ansvaret ligger hos kommunen, og HBF erfarer at det er stor variasjon på kvalitet og omfang på ulike kommunale tilbud. Dette arbeidet krever også kontinuerlig innovasjon og utvikling, da vi ikke kjenner morgendagens rammebetingelser for meromsorgsfamiliene. Kommunene har stor frihet i hvordan de velger å organisere sine tjenester, og det er derfor viktig at morgendagens helsesykepleiere har faglig grunnkompetanse til å kunne utvikle disse tjenestene godt. Om dette ikke inngår i nasjonale læringsutbyttebeskrivelser, vil en det være tilfeldig om en utdannet helsesykepleier har tilstrekkelig kunnskap til å kunne sikre god oppfølging av meromsorgsfamilier. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
