Høringssvar fra Fredrikstad kommune – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning
Høringsspørsmål Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Under §3 Kompetanseområder: I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten, er det fokus på «helsefremmende og forebyggende arbeid». Dette er noe som er særskilt for Helsesykepleier yrket. Men det står ikke som et eget punkt her. Alle jobber med Folkehelsearbeid og skal ha fokus på dette. Ikke alle jobber med fokus på Helsefremmende og forebyggende arbeid, på lik linje som ved helsestasjon-/skolehelsetjenesten.
I tillegg er det et punkt hvor det står «Kommunikasjon, relasjon og samhandling.» Er det vurdert å benytte begrepet «Tverrfaglig samarbeid?» I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten er overskriften på den ene fellesdelen «Samhandling og samarbeid.» Når man går videre inn i teksten benyttes begrepene samarbeid/tverrfaglig samarbeid i mye større grad enn samhandlingsbegrepet.
Når det refereres til helse, med dagens utvikling med økning i utfordringer i forhold til psykisk helse, hadde det vært bra å få dette mer presisert i retningslinjen.
Nasjonale retningslinjer legger opp til mer systemiske og universelle tiltak, med mer undervisning i klasser og grupper. Det oppleves en økt etterspørsel etter kompetanse innen noe pedagogisk metode, noe mer praksisnært.
I kapittel 6 og 7 står lik overskrift: Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, formidling og fagutvikling. Det ser ut som dette kompetanseområdet vektlegges likt med de andre områdene. Er det riktig utnyttelse av opplæringsperioden? Er det vurdert godt nok i forhold til utøvelsen av yrket. Skal man tenke mer av forsknings temaet for de som velger en master utdanning?
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Fredrikstad kommune opplever det positivt at man uavhengig av utdanningsinstitusjon tilegner seg nødvendig og tilnærmet lik kompetanse. På den andre siden oppleves ikke forslag til retningslinjer så detaljert at det ikke gir rom for lokale tilpasninger.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
I kapittel 5 oppleves det som for høye forventninger til nyutdannede helsesykepleiere. Der står blant annet man skal ha inngående kunnskap. Hva defineres som inngående kunnskap?
Med tanke på målene her, vurderer Fredrikstad kommune det som at praksis på 10 uker er marginalt for å tilegne seg denne kompetansen, i tillegg til alt det andre.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Se svar under spørsmål 1.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Det er mange områder de skal ha kunnskap og ferdigheter på. Fredrikstad kommune stiller spørsmålstegn ved om 10 uker praksis er nok. Når teoridelen økes, kanskje vurdere øke praksisdelen i tilsvarende grad?
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Fredrikstad kommune stiller spørsmål ved inntakskrav: Erfaring versus karakterer. Helsesykepleiere jobber veldig selvstendig, noe som er utfordrende særlig for de med liten praksiserfaring. Et mål med utdanningen kan være å ha fokus på det å jobbe selvstendig, ta selvstendige beslutninger/prioritering, og ansvar for egen arbeidshverdag. Det vises til ledelse, og da er det kanskje også med tanke på selvledelse?
Det vises til at praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Hva legges i «formell veiledningskompetanse?» Har utdanningsinstitusjonen ansvar for å tilby praksisveiledere kompetanseheving for å imøtekomme det kravet?
Fredrikstad kommune vurderer det positivt at det kommer en ny forskrift for helsesykepleierutdanningen. Forslag om å utvide utdanningen for å imøtekomme et økende behov for og krav om kompetanse som svarer til utviklingen i utfordringsbildet, er noe vi anerkjenner og støtter fullt ut.
Høringsspørsmål Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Under §3 Kompetanseområder: I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten, er det fokus på «helsefremmende og forebyggende arbeid». Dette er noe som er særskilt for Helsesykepleier yrket. Men det står ikke som et eget punkt her. Alle jobber med Folkehelsearbeid og skal ha fokus på dette. Ikke alle jobber med fokus på Helsefremmende og forebyggende arbeid, på lik linje som ved helsestasjon-/skolehelsetjenesten.
I tillegg er det et punkt hvor det står «Kommunikasjon, relasjon og samhandling.» Er det vurdert å benytte begrepet «Tverrfaglig samarbeid?» I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten er overskriften på den ene fellesdelen «Samhandling og samarbeid.» Når man går videre inn i teksten benyttes begrepene samarbeid/tverrfaglig samarbeid i mye større grad enn samhandlingsbegrepet.
Når det refereres til helse, med dagens utvikling med økning i utfordringer i forhold til psykisk helse, hadde det vært bra å få dette mer presisert i retningslinjen.
Nasjonale retningslinjer legger opp til mer systemiske og universelle tiltak, med mer undervisning i klasser og grupper. Det oppleves en økt etterspørsel etter kompetanse innen noe pedagogisk metode, noe mer praksisnært.
I kapittel 6 og 7 står lik overskrift: Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, formidling og fagutvikling. Det ser ut som dette kompetanseområdet vektlegges likt med de andre områdene. Er det riktig utnyttelse av opplæringsperioden? Er det vurdert godt nok i forhold til utøvelsen av yrket. Skal man tenke mer av forsknings temaet for de som velger en master utdanning?
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Fredrikstad kommune opplever det positivt at man uavhengig av utdanningsinstitusjon tilegner seg nødvendig og tilnærmet lik kompetanse. På den andre siden oppleves ikke forslag til retningslinjer så detaljert at det ikke gir rom for lokale tilpasninger.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
I kapittel 5 oppleves det som for høye forventninger til nyutdannede helsesykepleiere. Der står blant annet man skal ha inngående kunnskap. Hva defineres som inngående kunnskap?
Med tanke på målene her, vurderer Fredrikstad kommune det som at praksis på 10 uker er marginalt for å tilegne seg denne kompetansen, i tillegg til alt det andre.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Se svar under spørsmål 1.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Det er mange områder de skal ha kunnskap og ferdigheter på. Fredrikstad kommune stiller spørsmålstegn ved om 10 uker praksis er nok. Når teoridelen økes, kanskje vurdere øke praksisdelen i tilsvarende grad?
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Fredrikstad kommune stiller spørsmål ved inntakskrav: Erfaring versus karakterer. Helsesykepleiere jobber veldig selvstendig, noe som er utfordrende særlig for de med liten praksiserfaring. Et mål med utdanningen kan være å ha fokus på det å jobbe selvstendig, ta selvstendige beslutninger/prioritering, og ansvar for egen arbeidshverdag. Det vises til ledelse, og da er det kanskje også med tanke på selvledelse?
Det vises til at praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse. Hva legges i «formell veiledningskompetanse?» Har utdanningsinstitusjonen ansvar for å tilby praksisveiledere kompetanseheving for å imøtekomme det kravet?
Fredrikstad kommune vurderer det positivt at det kommer en ny forskrift for helsesykepleierutdanningen. Forslag om å utvide utdanningen for å imøtekomme et økende behov for og krav om kompetanse som svarer til utviklingen i utfordringsbildet, er noe vi anerkjenner og støtter fullt ut.