NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR AMMING:
HØRINGSSVAR TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NASJONAL RETNINGSLINJE FOR HELSESYKEPLEIERUTDANNING
Takk for forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning. Nasjonal kompetansetjeneste for amming vil avgrense høringssvaret til det som er vårt nasjonale ansvar
og til spørsmålet: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
En nasjonal faglig retningslinje vil måtte være av overordnet karakter, men noen områder er likevel spesifisert i det foreliggende utkastet, f.eks. psykososiale belastninger, omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og rusmisbruk og prevensjon. Amming/ ernæring vil til enhver tid være et kjerneområde som også bør spesifiseres i retningslinjen, vi foreslår derfor følgende tilføyelser:
Vi foreslår å inkludere at helsesykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å kunne arbeide for å nå FNs bærekraftsmål.
§ 8 Barn, unge og deres familier – Ferdigheter
Vi foreslår at det, liksom for prevensjon, er et eget punkt om kjerneområdet amming, ernæring og vekst:
kan bruke relevante metoder for selvstendig veiledning om ernæring, amming og vekst for å forebygge problemer, identifisere avvik og behov for ekstra oppfølging.
Helsesykepleiere er kommunens nøkkelpersonell i arbeidet for å fremme folkehelsen. Basert på sykdomsbyrdeanalyser fant Folkehelseinstituttet i 2019 at usunt kosthold er en av de store helseutfordringene i Norge. Amming er viktig for forebygging av bl.a. overvekt/ fedme, diabetes type 2, og flere kreftformer. Forebygging av sykdom må begynne allerede fra spedbarnsalder, og amming bidrar blant annet il å forebygge disse sykdommene og infeksjoner, samt fremmer hjernens utvikling. I følge regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen er amming et av de mest effektive tiltak for å fremme en god folkehelse. Amming er også essensielt for å nå flere av FNs bærekraftsmål innen 2030; ikke bare det andre målet om ernæring, men også det tredje målet om helse for barn og mor, samt det første målet (utrydde fattigdom), fjerde målet (god utdanning), trettende målet (stopp klimaendringer) (Kilde: Victora et al: The Lancet 2016; 387: 475-490).
Amming, ernæring og vekst er kjerneområder som bør spesifiseres i retningslinjen av følgende grunner:
Ammingens betydning for folkehelsen og oppnåelse av FNs bærekraftsmål .
Med stadig kortere liggetid etter fødsel på sykehus, har helsesykepleiere nå et hovedansvar for oppfølging i nyfødtperioden der etablering av amming og vekst er det sentrale temaet. Statens helsetilsyns forrige kartlegging i 2010 av fødeinstitusjonenes og kommunenes oppfølging av mødre og nyfødte barn fant store geografiske forskjeller og svikt i samhandling. I 2017 gjennomførte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder et tilsyn med barselomsorgen ved Arendal helsestasjon og fant avvik i oppfølgingen av mor og barn etter utskriving fra sykehus: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder/2017/arendal-helsestasjon-barselomsorgen-2017/ .
Svikt i amming/ tidlig ernæring kan føre til for stor vektnedgang hos nyfødte. Dette øker risikoen for alvorlig dehydrering og hypernatremi, som i alvorlige tilfeller kan gi varig skade eller ha dødelig utgang. Tjora og medarbeidere undersøkte antall re-innleggelser på Haukeland sykehus av nyfødte på grunn av alvorlig vektnedgang i perioden 2002-2010. De fant at 1 av 1000 spedbarn ble reinlagt på grunn av for stort vekttap ved median alder 6 dager, men anså det som sannsynlig at dette utgjorde «toppen av et isfjell». Det var en økning i antallet reinnleggelser i perioden sammenfallende med en reduksjon i liggetid på barsel (Tjora et al.Acta Paediatr, 2010).
Amming, ernæring og vekst er et hovedtema hele det første leveåret da det er flest helsestasjonskonsultasjoner.
Undersøkelse av tilfredshet med ammeveiledning på helsestasjonen finner at en betydelig andel brukere ikke er fornøyde.
Amming/ernæring er sentralt for målene i helsestasjonsprogrammet : at foreldre opplever mestring i foreldrerollen; å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn; å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn, å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig, samt å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.
I alt 98% av norske kvinner begynner å amme, men mindre enn halvparten av barn i Norge ammes i tråd med anbefalingene . En stor andel mødre opplever ammeproblemer som i mange tilfeller kunne vært forebygget eller løst. Manglende oppdatert kompetanse om amming i helsetjenesten må ikke være en barriere for amming.
Videreutdanningen må sørge for at helsesykepleiere får en sluttkompetanse slik at de kan arbeide i tråd med den nasjonale faglige standarden for Ammekyndig helsestasjon .
Ernæring/ amming er et kjerneområde som er like grunnleggende i dag som da de første helsestasjonene ble etablert med dette som hovedoppgave.
HØRINGSSVAR TIL FORSLAG TIL FORSKRIFT OM NASJONAL RETNINGSLINJE FOR HELSESYKEPLEIERUTDANNING
Takk for forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning. Nasjonal kompetansetjeneste for amming vil avgrense høringssvaret til det som er vårt nasjonale ansvar
og til spørsmålet: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
En nasjonal faglig retningslinje vil måtte være av overordnet karakter, men noen områder er likevel spesifisert i det foreliggende utkastet, f.eks. psykososiale belastninger, omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og rusmisbruk og prevensjon. Amming/ ernæring vil til enhver tid være et kjerneområde som også bør spesifiseres i retningslinjen, vi foreslår derfor følgende tilføyelser:
Vi foreslår å inkludere at helsesykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidaten til å kunne arbeide for å nå FNs bærekraftsmål.
§ 8 Barn, unge og deres familier – Ferdigheter
Vi foreslår at det, liksom for prevensjon, er et eget punkt om kjerneområdet amming, ernæring og vekst:
kan bruke relevante metoder for selvstendig veiledning om ernæring, amming og vekst for å forebygge problemer, identifisere avvik og behov for ekstra oppfølging.
Helsesykepleiere er kommunens nøkkelpersonell i arbeidet for å fremme folkehelsen. Basert på sykdomsbyrdeanalyser fant Folkehelseinstituttet i 2019 at usunt kosthold er en av de store helseutfordringene i Norge. Amming er viktig for forebygging av bl.a. overvekt/ fedme, diabetes type 2, og flere kreftformer. Forebygging av sykdom må begynne allerede fra spedbarnsalder, og amming bidrar blant annet il å forebygge disse sykdommene og infeksjoner, samt fremmer hjernens utvikling. I følge regjeringens handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen er amming et av de mest effektive tiltak for å fremme en god folkehelse. Amming er også essensielt for å nå flere av FNs bærekraftsmål innen 2030; ikke bare det andre målet om ernæring, men også det tredje målet om helse for barn og mor, samt det første målet (utrydde fattigdom), fjerde målet (god utdanning), trettende målet (stopp klimaendringer) (Kilde: Victora et al: The Lancet 2016; 387: 475-490).
Amming, ernæring og vekst er kjerneområder som bør spesifiseres i retningslinjen av følgende grunner:
Ammingens betydning for folkehelsen og oppnåelse av FNs bærekraftsmål .
Med stadig kortere liggetid etter fødsel på sykehus, har helsesykepleiere nå et hovedansvar for oppfølging i nyfødtperioden der etablering av amming og vekst er det sentrale temaet. Statens helsetilsyns forrige kartlegging i 2010 av fødeinstitusjonenes og kommunenes oppfølging av mødre og nyfødte barn fant store geografiske forskjeller og svikt i samhandling. I 2017 gjennomførte Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder et tilsyn med barselomsorgen ved Arendal helsestasjon og fant avvik i oppfølgingen av mor og barn etter utskriving fra sykehus: https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/aust--og-vest-agder/2017/arendal-helsestasjon-barselomsorgen-2017/ .
Svikt i amming/ tidlig ernæring kan føre til for stor vektnedgang hos nyfødte. Dette øker risikoen for alvorlig dehydrering og hypernatremi, som i alvorlige tilfeller kan gi varig skade eller ha dødelig utgang. Tjora og medarbeidere undersøkte antall re-innleggelser på Haukeland sykehus av nyfødte på grunn av alvorlig vektnedgang i perioden 2002-2010. De fant at 1 av 1000 spedbarn ble reinlagt på grunn av for stort vekttap ved median alder 6 dager, men anså det som sannsynlig at dette utgjorde «toppen av et isfjell». Det var en økning i antallet reinnleggelser i perioden sammenfallende med en reduksjon i liggetid på barsel (Tjora et al.Acta Paediatr, 2010).
Amming, ernæring og vekst er et hovedtema hele det første leveåret da det er flest helsestasjonskonsultasjoner.
Undersøkelse av tilfredshet med ammeveiledning på helsestasjonen finner at en betydelig andel brukere ikke er fornøyde.
Amming/ernæring er sentralt for målene i helsestasjonsprogrammet : at foreldre opplever mestring i foreldrerollen; å bidra til godt samspill mellom foreldre og barn; å fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos sped- og småbarn, å avdekke fysiske og psykiske utviklingsavvik tidlig, samt å bidra til at barn får oppfølging og henvises videre ved behov.
I alt 98% av norske kvinner begynner å amme, men mindre enn halvparten av barn i Norge ammes i tråd med anbefalingene . En stor andel mødre opplever ammeproblemer som i mange tilfeller kunne vært forebygget eller løst. Manglende oppdatert kompetanse om amming i helsetjenesten må ikke være en barriere for amming.
Videreutdanningen må sørge for at helsesykepleiere får en sluttkompetanse slik at de kan arbeide i tråd med den nasjonale faglige standarden for Ammekyndig helsestasjon .
Ernæring/ amming er et kjerneområde som er like grunnleggende i dag som da de første helsestasjonene ble etablert med dette som hovedoppgave.