Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ( www.erfaringskompetanse.no ) har i oppgave å samle, systematisere og formidle brukeres- og pårørendes erfaringer. På bakgrunn av vårt arbeid gjennom snart 15 år, og særlig vårt arbeid med å løfte frem behovene til barn som pårørende ønsker vi å gi noen kommentarer på spørsmålene 2 og 5.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi forstår at retningslinjene må formuleres på et hensiktsmessig detaljeringsnivå, og at det kan argumenteres for at våre innspill allerede er dekket av ordlyden i teksten. Samtidig er det kanskje enkelte sentrale begrep og forhold vi her viser til, som bør vurderes om skal tas med i retningslinjene:
Vi mener det bør komme enda tydeligere frem i kompetanseområde beskrivelsene (godt beskrevet i retningslinjenes formål §2) at Helsesykepleiere bør ha god kompetanse på å avdekke vansker tidlig hos barn og unge, det være seg sosiale problemer, psykiske problemer og lidelser som psykose, eller rusproblemer. Tidlig intervensjon er sentralt ved flere tilstander.
Videre mener vi det under kompetanseområde Folkehelsearbeid, §6 c bør utdypes og fremkomme enda tydeligere at Helsesykepleiere skal bidra til å redusere sosial ulikhet i helse, blant annet ved å synliggjøre de faktorer som bidrar til denne ulikheten for både politikere og for allmennheten. Det er viktig at Helsesykepleiere ikke blir for individfokuserte i sin forståelse og tiltak når unge har vansker.
Vi viser også til anbefalinger om hvordan se og ivareta barn som pårørende til mennesker med psykiske vansker og/eller rusproblem fra et bredt sammensatt Toppmøte 2018: https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2019/08/anbefalinger-2018.pdf
Relevant for Helsesykepleierutdanningen er særlig betydningen av at Helsesykepleiere har god kompetanse på barn som pårørende generelt, og på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Å ha høy kompetanse på anvendelse av taushetspliktreglene for å kunne samarbeide godt med andre til beste for barnet/ungdommen er sentralt. Videre at Helsesykepleiere har god kompetanse til å fungere som en koordinator og en trygg, ryddig kontaktperson for barnet og familien der flere instanser er involvert. Hjelpen må være individuelt tilpasset, helhetlig og systematisk og primært gis i barnets- og familiens hverdagsliv. Det er nødvendig at også helsesykepleiere bidrar med folkeopplysning om barn som pårørende, og arbeider mot stigma og fordommer.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi forstår at retningslinjene må formuleres på et hensiktsmessig detaljeringsnivå, og at det kan argumenteres for at våre innspill allerede er dekket av ordlyden i teksten. Samtidig er det kanskje enkelte sentrale begrep og forhold vi her viser til, som bør vurderes om skal tas med i retningslinjene:
Vi mener det bør komme enda tydeligere frem i kompetanseområde beskrivelsene (godt beskrevet i retningslinjenes formål §2) at Helsesykepleiere bør ha god kompetanse på å avdekke vansker tidlig hos barn og unge, det være seg sosiale problemer, psykiske problemer og lidelser som psykose, eller rusproblemer. Tidlig intervensjon er sentralt ved flere tilstander.
Videre mener vi det under kompetanseområde Folkehelsearbeid, §6 c bør utdypes og fremkomme enda tydeligere at Helsesykepleiere skal bidra til å redusere sosial ulikhet i helse, blant annet ved å synliggjøre de faktorer som bidrar til denne ulikheten for både politikere og for allmennheten. Det er viktig at Helsesykepleiere ikke blir for individfokuserte i sin forståelse og tiltak når unge har vansker.
Vi viser også til anbefalinger om hvordan se og ivareta barn som pårørende til mennesker med psykiske vansker og/eller rusproblem fra et bredt sammensatt Toppmøte 2018: https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2019/08/anbefalinger-2018.pdf
Relevant for Helsesykepleierutdanningen er særlig betydningen av at Helsesykepleiere har god kompetanse på barn som pårørende generelt, og på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Å ha høy kompetanse på anvendelse av taushetspliktreglene for å kunne samarbeide godt med andre til beste for barnet/ungdommen er sentralt. Videre at Helsesykepleiere har god kompetanse til å fungere som en koordinator og en trygg, ryddig kontaktperson for barnet og familien der flere instanser er involvert. Hjelpen må være individuelt tilpasset, helhetlig og systematisk og primært gis i barnets- og familiens hverdagsliv. Det er nødvendig at også helsesykepleiere bidrar med folkeopplysning om barn som pårørende, og arbeider mot stigma og fordommer.