Nordre Follo kommune er positiv til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen, men ønsker en utdyping og presisering av praksisstudier, ferdighetstrening og veiledningskompetanse.
I tråd med samfunnsutviklingen har helsesykepleiers oppgaver endret seg de siste årene. Kompetansebehovet og helsesykepleiers oppgaver i helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har øket i omfang. For å ivareta behovet for øket kompetanse i tjenesten øker utdanningens minimumslengde fra 60 til 90 studiepoeng. Det er mulig å avslutte studieprogrammet etter 90 studiepoeng, også der det tilbys masterutdanning på 120 studiepoeng.
Et utviklingsarbeid startet i 2017 for å utvikle nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene. Formålet med retningslinjen for helsesykepleierutdanningen er at utdanningen skal kvalifisere kandidater som kan utøve helsefremmende-, (sykdoms-) forebyggende og endringsfokusert arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå.
Kompetanseområdene i retningslinjen er:
• Barn, unge og deres familier
• Kommunikasjon, relasjon og samhandling
• Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
• Forskning, formidling og fagutvikling
Praksis er viktig i helsesykepleierutdanningen. Gjennom praksis skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Praksisveileder bør ha veiledningskompetanse.
Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Retningslinjene er en del av et styringssystem som har som mål at utdanningene er fremtidsrettet og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. Utviklingsarbeidet består av tre faser. Retningslinjene i fase 1 og 2 er vedtatt, mens retningslinjenes i fase 3 er under utvikling.
Retningslinjen for helsesykepleierutdanningen er i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov. Utfordringen kan bli å rekruttere de riktige studentene som klarer å oppfylle alle kravene. Gode karakterer og egnet praksis er avgjørende i dagens opptaksregler. Konkurransen for å komme inn på studiet er stor og det er mange søkere for hver studieplass. Kandidaten skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenester i takt med demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.
Målet er å fremme gode helsevalg, mestring og livskvalitet, samt identifisere skjevutvikling, omsorgssvikt og sykdom tidlig. Helsesykepleier skal iverksette endringstiltak og henvise videre ved behov og er en sentral aktør i kommunens folkehelse- og smittevernarbeid og premissleverandør på helsefaglige og helsepolitiske områder. Helsesykepleier tar ansvar for og gjør selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger. Helsesykepleier skal også skape trygge relasjoner gjennom kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig samarbeid. Det er også ønskelig med et bredere fokus på hvilke sider ved skoleundervisning- og miljø som fører til god eller mindre god mental helse.
Ved utvelgelse av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Praksistilbyderen har ansvaret for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studenten. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.
Gjennom praksisstudiet skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Forskriften skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres, men samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestens, brukernes og studentenes behov for forutsigbarhet. Det finnes flere høyskoler som utdanner helsesykepleiere, både på deltid og heltid.
Forskrift om nasjonal retningslinje sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Utdanningsinstitusjonenes rett til autonomi og lokal tilpasning ivaretas i retningslinjen. Behovet for nasjonal standardisering er imidlertid viktig, da kompleksiteten i yrket er stor. Noen prinsipper er også grunnleggende uavhengig av problemstilling. Familien som en helhet er helt grunnleggende for helsesykepleier. Det samme gjelder tverrfaglig samarbeid. Den enkeltes utfordringer er ofte sammensatt og en del av en helhet. Helsesykepleier jobber selvstendig, både alene og i team og tar blant annet ansvar i koordinering av tjenester til brukere med sammensatte behov.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven) definerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen har ansvar for. En av disse er helsetjeneste i skole og helsestasjonstjeneste. Helsesykepleier har ansvar for denne tjenesten. Retningslinjene for helsesykepleierutdanningen skal blant annet inneholde formålsbeskrivelse, læringsbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til studiets oppbygging herunder praksisstudier. Nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, sammen med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger skal definere de nasjonale rammene for helse- og sosialutdanningene. Økonomiske konsekvenser Kommunen har hvert år helsesykepleiere under utdanning i praksis primært fra omkringliggende utdanningsinstitusjoner. Disse helsesykepleierne blir ofte rekruttert til ledige stillinger. Helsesykepleiere som tar master må lønnes deretter for at kommunen skal være konkurransedyktig på kompetanse, og dette vil kunne håndteres innenfor virksomhetsområdets gjeldende økonomiske rammer. I dag er det ikke et krav om veiledningskompetanse for helsesykepleier som praksisveileder. Veiledningskompetanse kan imidlertid bidra til å høyne kvaliteten på praksis for studentene. Veiledningskompetanse for praksisveiledere kan bli en økonomisk kostnad for kommunen, i den grad det blir et krav. Dette kan håndteres innenfor virksomhetsområdets økonomiske rammer.
Nordre Follo kommune ser positivt på forslaget til retningslinje for helsesykepleierutdanningen for å møte fremtidens kompetansebehov. Utfordringen kan imidlertid være å få tak i de kandidatene som egner seg til yrket.
Rådmannen vurderer at et opptak basert på intervju i tråd med egnethet for kravene i retningslinjen kan være betimelig. De riktige søkerne må komme inn på studiet. Samfunnet trenger de som er motiverte for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det å jobbe helsefremmende og forebyggende er komplekst og lite målbart. Vesentlig i utdanningen av helsesykepleiere er praksis. I retningslinjen står det at praksisstudiet skal utgjøre minimum ti uker. Videre står det at ferdighetstrening kommer i tillegg. Rådmannen anbefaler at det vurderes om dette er tilstrekkelig tid. Det er også ønskelig å tilføye smittevern som eget punkt under praksis. Smittevern er en selvstendig tjeneste og man bør ha praksiserfaring fra den tjenesten for å opparbeide seg forståelse for kompleksiteten i tjenesten.
Rådmannen ser positivt på formell veiledningskompetanse for praksisveileder. Det er imidlertid ønskelig med en presisering om hvordan dette er tenkt gjennomført. Det vil ta tid for helsesykepleiere i kommunene å opparbeide seg veiledningskompetanse ved siden av full jobb. Kan man i en overgangsperiode være veileder for helsesykepleierstudenter uten veiledningskompetanse? Vanlig praksis i kommunene er at det går på rundgang å ha studenter. Er det en fordel at noen få helsesykepleiere skal opparbeide seg veiledningskompetanse og stå for opplæringen av studentene? Dette bør retningslinjene gi føringer for.
Rådmannen ønsker at innholdet i ferdighetstrening presiseres i retningslinjen. Det å ta opp vanskelige tema er en utfordring og det er ikke like lett å få mengdetrening før studiet er ferdig. Rådmannen anbefaler at digitale metoder kan benyttes. Ferdighetstrening kan for eksempel foregå digitalt ved å skape realistiske situasjoner i et visuelt rom. På den måten kan helsesykepleierstudenten få mengdetrening før utdanningen er ferdig. Det samme kan tenkes for eksempel rundt observasjon av samspill mellom foreldre og barn. Ulike utfordrende situasjoner kan øves på digitalt. Ulike didaktiske metoder, som undervisning, kan også øves på for å opparbeide mengdetrening og trygghet i studietiden.
Rådmannen er positiv til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen, men ønsker en utdyping og presisering av nevnte punkter; praksisstudier, veiledningskompetanse og ferdighetstrening
I tråd med samfunnsutviklingen har helsesykepleiers oppgaver endret seg de siste årene. Kompetansebehovet og helsesykepleiers oppgaver i helsestasjonen, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har øket i omfang. For å ivareta behovet for øket kompetanse i tjenesten øker utdanningens minimumslengde fra 60 til 90 studiepoeng. Det er mulig å avslutte studieprogrammet etter 90 studiepoeng, også der det tilbys masterutdanning på 120 studiepoeng.
Et utviklingsarbeid startet i 2017 for å utvikle nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene. Formålet med retningslinjen for helsesykepleierutdanningen er at utdanningen skal kvalifisere kandidater som kan utøve helsefremmende-, (sykdoms-) forebyggende og endringsfokusert arbeid på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå.
Kompetanseområdene i retningslinjen er:
• Barn, unge og deres familier
• Kommunikasjon, relasjon og samhandling
• Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
• Forskning, formidling og fagutvikling
Praksis er viktig i helsesykepleierutdanningen. Gjennom praksis skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Praksisveileder bør ha veiledningskompetanse.
Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Retningslinjene er en del av et styringssystem som har som mål at utdanningene er fremtidsrettet og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. Utviklingsarbeidet består av tre faser. Retningslinjene i fase 1 og 2 er vedtatt, mens retningslinjenes i fase 3 er under utvikling.
Retningslinjen for helsesykepleierutdanningen er i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov. Utfordringen kan bli å rekruttere de riktige studentene som klarer å oppfylle alle kravene. Gode karakterer og egnet praksis er avgjørende i dagens opptaksregler. Konkurransen for å komme inn på studiet er stor og det er mange søkere for hver studieplass. Kandidaten skal kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenester i takt med demografiske, sosiale, miljømessige og teknologiske endringer.
Målet er å fremme gode helsevalg, mestring og livskvalitet, samt identifisere skjevutvikling, omsorgssvikt og sykdom tidlig. Helsesykepleier skal iverksette endringstiltak og henvise videre ved behov og er en sentral aktør i kommunens folkehelse- og smittevernarbeid og premissleverandør på helsefaglige og helsepolitiske områder. Helsesykepleier tar ansvar for og gjør selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger. Helsesykepleier skal også skape trygge relasjoner gjennom kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig samarbeid. Det er også ønskelig med et bredere fokus på hvilke sider ved skoleundervisning- og miljø som fører til god eller mindre god mental helse.
Ved utvelgelse av praksistilbydere skal utdanningsinstitusjonene forsikre seg om at det tilbys relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere. Praksistilbyderen har ansvaret for den daglige veiledningen og oppfølgingen av studenten. Praksisveileder skal ha relevant faglig kunnskap og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.
Gjennom praksisstudiet skal studenten få variert erfaring i arbeid med ulike aldersgrupper, målgrupper og problemstillinger innen helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Forskriften skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres, men samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestens, brukernes og studentenes behov for forutsigbarhet. Det finnes flere høyskoler som utdanner helsesykepleiere, både på deltid og heltid.
Forskrift om nasjonal retningslinje sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Utdanningsinstitusjonenes rett til autonomi og lokal tilpasning ivaretas i retningslinjen. Behovet for nasjonal standardisering er imidlertid viktig, da kompleksiteten i yrket er stor. Noen prinsipper er også grunnleggende uavhengig av problemstilling. Familien som en helhet er helt grunnleggende for helsesykepleier. Det samme gjelder tverrfaglig samarbeid. Den enkeltes utfordringer er ofte sammensatt og en del av en helhet. Helsesykepleier jobber selvstendig, både alene og i team og tar blant annet ansvar i koordinering av tjenester til brukere med sammensatte behov.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgsloven) definerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen har ansvar for. En av disse er helsetjeneste i skole og helsestasjonstjeneste. Helsesykepleier har ansvar for denne tjenesten. Retningslinjene for helsesykepleierutdanningen skal blant annet inneholde formålsbeskrivelse, læringsbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til studiets oppbygging herunder praksisstudier. Nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, sammen med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger skal definere de nasjonale rammene for helse- og sosialutdanningene. Økonomiske konsekvenser Kommunen har hvert år helsesykepleiere under utdanning i praksis primært fra omkringliggende utdanningsinstitusjoner. Disse helsesykepleierne blir ofte rekruttert til ledige stillinger. Helsesykepleiere som tar master må lønnes deretter for at kommunen skal være konkurransedyktig på kompetanse, og dette vil kunne håndteres innenfor virksomhetsområdets gjeldende økonomiske rammer. I dag er det ikke et krav om veiledningskompetanse for helsesykepleier som praksisveileder. Veiledningskompetanse kan imidlertid bidra til å høyne kvaliteten på praksis for studentene. Veiledningskompetanse for praksisveiledere kan bli en økonomisk kostnad for kommunen, i den grad det blir et krav. Dette kan håndteres innenfor virksomhetsområdets økonomiske rammer.
Nordre Follo kommune ser positivt på forslaget til retningslinje for helsesykepleierutdanningen for å møte fremtidens kompetansebehov. Utfordringen kan imidlertid være å få tak i de kandidatene som egner seg til yrket.
Rådmannen vurderer at et opptak basert på intervju i tråd med egnethet for kravene i retningslinjen kan være betimelig. De riktige søkerne må komme inn på studiet. Samfunnet trenger de som er motiverte for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det å jobbe helsefremmende og forebyggende er komplekst og lite målbart. Vesentlig i utdanningen av helsesykepleiere er praksis. I retningslinjen står det at praksisstudiet skal utgjøre minimum ti uker. Videre står det at ferdighetstrening kommer i tillegg. Rådmannen anbefaler at det vurderes om dette er tilstrekkelig tid. Det er også ønskelig å tilføye smittevern som eget punkt under praksis. Smittevern er en selvstendig tjeneste og man bør ha praksiserfaring fra den tjenesten for å opparbeide seg forståelse for kompleksiteten i tjenesten.
Rådmannen ser positivt på formell veiledningskompetanse for praksisveileder. Det er imidlertid ønskelig med en presisering om hvordan dette er tenkt gjennomført. Det vil ta tid for helsesykepleiere i kommunene å opparbeide seg veiledningskompetanse ved siden av full jobb. Kan man i en overgangsperiode være veileder for helsesykepleierstudenter uten veiledningskompetanse? Vanlig praksis i kommunene er at det går på rundgang å ha studenter. Er det en fordel at noen få helsesykepleiere skal opparbeide seg veiledningskompetanse og stå for opplæringen av studentene? Dette bør retningslinjene gi føringer for.
Rådmannen ønsker at innholdet i ferdighetstrening presiseres i retningslinjen. Det å ta opp vanskelige tema er en utfordring og det er ikke like lett å få mengdetrening før studiet er ferdig. Rådmannen anbefaler at digitale metoder kan benyttes. Ferdighetstrening kan for eksempel foregå digitalt ved å skape realistiske situasjoner i et visuelt rom. På den måten kan helsesykepleierstudenten få mengdetrening før utdanningen er ferdig. Det samme kan tenkes for eksempel rundt observasjon av samspill mellom foreldre og barn. Ulike utfordrende situasjoner kan øves på digitalt. Ulike didaktiske metoder, som undervisning, kan også øves på for å opparbeide mengdetrening og trygghet i studietiden.
Rådmannen er positiv til nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen, men ønsker en utdyping og presisering av nevnte punkter; praksisstudier, veiledningskompetanse og ferdighetstrening