Trondheim kommunev/kommunedirektøren vil spesielt svare ut punkt 1, 2, og 5.
1 I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Trondheim kommune vurderer at sosial ulikhet er en av de største utfordringene kommunen står overfor. Barnehage, skole og barne- og familietjenesten, herunder helsetjenester, må gjennom kjennskap til barn, unge og deres foresatte bidra til god helse, gode oppvekstvilkår, et godt læringsutbytte og hindre utenforskap. De siste årene har andelen innbyggere med minoritetsbakgrunn økt, og uten tidlig innsats og samarbeid på tvers av kommunens enheter og i samarbeid med politi og frivillige organisasjoner, vil dette øke de sosiale ulikhetene.
Mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen, og altfor mange rapporterer om psykiske helseplager. Forebygging av psykiske helseproblemer hos barn på et tidlig tidspunkt vil ha stor betydning for resten av livene deres. God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer, da må hjelpetilbudene også være det, på tidspunkt som passer for unge.
Retningslinjen bør i større grad vektlegge kompetanse for tverrfaglig samarbeid og kultursensitivitet tilnærming overfor minoritetsspråklige barn, unge og familier. Tjenestene skal bidra til å redusere sosiale ulikheter(FNs bærekraftmål 10)
2 I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Retningslinjen bør i større grad vise til behovet for kunnskap om barseltid, spebarn og amming. Mange familier er uten et tett familienettverk i det daglige, mange er mionoritetsspråklige, og de har behov for råd og veiledning, særlig i nyfødtperioden. Helsesykepleiere har hovedansvaret for oppfølging av nyfødte og familiene gjennom fastlagte konsultasjoner, men det er også behov for mer generell oppfølging i småbarnsperioden. Kompetanse på dette området bør styrkes for helsestasjon og skolehesletjeneste.
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling er viktig. Studentene trenger kompetanse til og evne til å stå i tøffe situasjoner. Studenter skal bruke metoder for å fange opp vold og omsorgssvikt og må ha svært god kompetanse på samtaler som kan oppleves som vond og vanskelig. Gode kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å veilede familier i krise, enten det er skilsmisse, vold, overgrep eller rus. Veiledningskompetanse må fremheves.
Tjenesten er blitt mer tverrfaglig oghar mange interne og eksterne samarbeidspartnere. Helsesykepleiere må være sterk faglige også i samhandling med andre faggrupper.
5. Er det noen typer kompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje.
Økt innbyggerinvolvering er et viktig tema i Trondheim kommune. Mange familier kan søke opp og skaffe seg informasjon via nettet, som kan utfordre vår kompetanse. Vår veiledning og kompetanse må legges tilrette på en slik måte at vi bygger tillit og at barnets og familiens medvirkning, fortelling og behov for hjelp kommer fram og blir tillagt betydning når hjelpen settes inn. Studentene må ha kompetanse på å formidle helseinformasjon til elever både på klassenivå og i grupper, foresatte og andre ansatte i skolen, samt samarbeidspartnere. Dette innebærer at de trenger god kompetanse på pedagogiske metoder, og presentasjonsteknikker, også bruk av digitale verktøy i denne sammenhengen.
Det er videre behov for kunnskap om samarbeidspartneres hovedfunksjoner og kompetanseområde, såsom fysioterapeut, ergoterapeut, lege, PPT, barnevern- dette for å kunne samarbeide på en hensiktsmessig og god måte til det beste for barn, unge og deres familier, og være trygg på egen rolle og oppdrag i samarbeidet.
Betydningen av dokumentasjon i fagsystemer må også vektlegges.
1 I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Trondheim kommune vurderer at sosial ulikhet er en av de største utfordringene kommunen står overfor. Barnehage, skole og barne- og familietjenesten, herunder helsetjenester, må gjennom kjennskap til barn, unge og deres foresatte bidra til god helse, gode oppvekstvilkår, et godt læringsutbytte og hindre utenforskap. De siste årene har andelen innbyggere med minoritetsbakgrunn økt, og uten tidlig innsats og samarbeid på tvers av kommunens enheter og i samarbeid med politi og frivillige organisasjoner, vil dette øke de sosiale ulikhetene.
Mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen, og altfor mange rapporterer om psykiske helseplager. Forebygging av psykiske helseproblemer hos barn på et tidlig tidspunkt vil ha stor betydning for resten av livene deres. God tilgjengelighet er viktig for at barn og unge skal oppsøke hjelpetilbud. Barn er til stede på digitale plattformer, da må hjelpetilbudene også være det, på tidspunkt som passer for unge.
Retningslinjen bør i større grad vektlegge kompetanse for tverrfaglig samarbeid og kultursensitivitet tilnærming overfor minoritetsspråklige barn, unge og familier. Tjenestene skal bidra til å redusere sosiale ulikheter(FNs bærekraftmål 10)
2 I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Retningslinjen bør i større grad vise til behovet for kunnskap om barseltid, spebarn og amming. Mange familier er uten et tett familienettverk i det daglige, mange er mionoritetsspråklige, og de har behov for råd og veiledning, særlig i nyfødtperioden. Helsesykepleiere har hovedansvaret for oppfølging av nyfødte og familiene gjennom fastlagte konsultasjoner, men det er også behov for mer generell oppfølging i småbarnsperioden. Kompetanse på dette området bør styrkes for helsestasjon og skolehesletjeneste.
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling er viktig. Studentene trenger kompetanse til og evne til å stå i tøffe situasjoner. Studenter skal bruke metoder for å fange opp vold og omsorgssvikt og må ha svært god kompetanse på samtaler som kan oppleves som vond og vanskelig. Gode kommunikasjonsferdigheter er avgjørende for å veilede familier i krise, enten det er skilsmisse, vold, overgrep eller rus. Veiledningskompetanse må fremheves.
Tjenesten er blitt mer tverrfaglig oghar mange interne og eksterne samarbeidspartnere. Helsesykepleiere må være sterk faglige også i samhandling med andre faggrupper.
5. Er det noen typer kompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje.
Økt innbyggerinvolvering er et viktig tema i Trondheim kommune. Mange familier kan søke opp og skaffe seg informasjon via nettet, som kan utfordre vår kompetanse. Vår veiledning og kompetanse må legges tilrette på en slik måte at vi bygger tillit og at barnets og familiens medvirkning, fortelling og behov for hjelp kommer fram og blir tillagt betydning når hjelpen settes inn. Studentene må ha kompetanse på å formidle helseinformasjon til elever både på klassenivå og i grupper, foresatte og andre ansatte i skolen, samt samarbeidspartnere. Dette innebærer at de trenger god kompetanse på pedagogiske metoder, og presentasjonsteknikker, også bruk av digitale verktøy i denne sammenhengen.
Det er videre behov for kunnskap om samarbeidspartneres hovedfunksjoner og kompetanseområde, såsom fysioterapeut, ergoterapeut, lege, PPT, barnevern- dette for å kunne samarbeide på en hensiktsmessig og god måte til det beste for barn, unge og deres familier, og være trygg på egen rolle og oppdrag i samarbeidet.
Betydningen av dokumentasjon i fagsystemer må også vektlegges.