Dato: 21.03.2025 Svartype: Med merknad I næringsrike (eutrofe) innsjøer er det et velkjent fenomen at det tidvis oppstår akutt og svært omfattende fiskedød på grunn av massive algeoppblomstringer. Det skjer når det tilføres for mye næringsstoffer fra kloakkoverløp og jordbruk etter styrtregn, i kombinasjon med passende lysmengde og temperatur («den perfekte storm»). Da blir det plutselig altfor mye alger for fisken i vannet. Algene blokkerer enten for oksygenopptaket i fiskens gjeller, bruker opp oksygenet, eller frigir giftstoffer når de dør, og da dør det store mengder fisk. Ofte nesten all fisken i vannet. Det er også typisk at det er all den store og mellomstore fisken, den som trenger mest oksygen, som er mest sårbar for dette. I f.eks. Akersvatnet og Østensjøvannet har dette skjedd flere ganger. Plutselig dør så godt som all den store fisken i disse vannene akutt, og det er kun noen få ungfisk som overlever. Det gir som resultat fullstendig fiskemangel, påfølgende økologisk kollaps, gjengroing av planter, og en «syk» situasjon som varer i mange år. Man kan si at disse «innsjøene er syke», slik man gjerne hører om Oslofjorden nå. Slik ekstrem fiskedød i innsjøer har ingenting med verken sportsfiske eller yrkesfiske å gjøre. I Østensjøvannet så er det ikke engang lov til å fiske om sommeren pga. fuglelivet. I ferskvann så er det flere typer alger som er problematiske. I sjøen er det også en rekke alger som er problematiske, når det blir for høye tettheter av dem. Jeg under meg derfor over at tilsvarende fiskedød på grunn av massive algeoppblomstringer ikke for mye mer fokus blant forskerne som konkluderer rundt årsakene til problemene i denne brakkvannsfjorden. Alt tilsier at akutte algeoppblomstringer er hovedårsaken til at så mye av den større fisken er borte. Svak vannutskiftning er allerede velkjent. Tilførselen av næringsstoffer er helt ekstrem. Alle forhold ligger helt perfekt til rette for slike akutte algeoppblomstringer som kan utradere alt av større fisk. I 2024 varte den normale våroppblomstringen av alger (den som gir brunt vann) til langt ut på sensommeren. Det er ikke normalt at den perioden skal vare så lenge! Det er verdt å merke seg at på dypere vann, i hvert fall rundt Drøbak, så er forholdene mye bedre for fisken enn på grunna. På ekkoloddet så ser jeg mye fisk over kuperte bunnområder dypere enn 80 meter. Der nede er det ingen algeoppblomstringer på grunn av det svake lyset. Og da blir det raskt mye bedre forhold og mer stor fisk. Jeg tror derfor at denne nedgangen i fiskebestandene i fjorden skyldes tidvis og stedvis massiv fiskedød på grunn av altfor store algeoppblomstringer. Dette skjer som en direkte følge av for store nitrogenutslipp. Jeg mener at tilbakegangen ikke har noe med fisking å gjøre. Enkelte områder, og særlig pelagialen, virker tidvis å være så godt som «kjemisk renset» for større, oksygenkrevende fisk, og en slik type effekt får man rett og slett ikke av å drive fiske. Det er umulig å få til det i den skalaen som fisket har foregått i fjorden. Det har alltid blitt drevet normalt, tradisjonelt fiske, og i langt større omfang, og det har gått helt problemfritt. Dette som har skjedd nå skyldes noe fullstendig annet. Og det er kloakkutslippene som har gått langt over tålegrensen. Det eneste type fiskemetode som kan gi en slik tilstand som man ser nå, er enten å bruke gift eller sprengstoff. Massiv fiskedød på grunn av alger, eller oksygenmangel, passer derfor helt perfekt inn i dette bildet. Grunnen til at jeg er overbevist om at det er slike akutte, dødelige algeoppblomstringer som er forklaringen, er en spesiell hendelse som oppstod for rundt 3 år siden. Det skjedde samtidig på både Oslofjordens Marinbiologiske senter / Akvariet i Drøbak og på NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand. Jeg mener denne hendelsen beviser min påstand om at fisken dør på grunn av algene som eksploderer i antall på grunn av nitrogenutslippene. En spesiell værsituasjon hadde da brått gitt mye iskaldt smeltevann til fjorden. Overflatevannet ble raskt nedkjølt og sank ned i vannmassene. Både Akvariet og Forsøksstasjonen pumper kontinuerlig inn store mengder sjøvann fra 30-60 meters dyp til fiskene som går i store bassenger. I Akvariet så man plutselig at inntaksvannet var litt blakket i fargen. Med ett var all den store fisken i utstillingene sjanseløse. Sei på 7-8 kilo hadde ikke nubbesjanse, de fikk panikk og døde akutt. De døde med gapende munn og sprikende gjeller av oksygenmangel. Gjellene ble blokkert av algene i vannet. Det var verdt å merke seg at mindre fisk og skalldyr i Akvariet, slik som leppefisk, ulker, kutlinger, flyndrer, reker, krabber, hummer, etc, klarte seg helt problemfritt. Det var den mellomstore og store oksygenkrevende, aktive fisken (les: den typiske «matfisken») som døde av dette. Akvariebestyreren ringte umiddelbart til NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand som ligger et stykke lengre ut i fjorden, for å spørre om hva som var galt med inntaksvannet. Da fikk han høre at de også hadde store dødelighetsproblemer med fisken sin. De mistet mye laks. De hadde tatt prøver av sjøvannet, og det viste seg at den akutte fiskedøden skyltes helt vanlige kieselalger. Dette var svært overraskende siden disse algene i utgangspunktet er ufarlige. Problemet skyltes at konsentrasjonen var unormalt høy. Det var plutselig blitt så mange av dem at vannet ble blakket. Da tettet de til gjellene på fisken og kvalte dem. Kielselagene hadde visstnok «spisse kanter» som festet seg fast og ødela hele funksjonen til gjellene. Etter et par dager klarnet inntaksvannet opp igjen, og denne akutte oppblomstringen var over like fort som den oppstod. De store fiskene i Akvariet var da døde. I ettertid var det heller ikke en «matfisk» å få på stang i sjøen i nærområdet! Det er ganske langt fra Drøbak til Solbergstrand. Det var blitt sjokkerende dødt helt fra overflaten ned til 60 meter i dette store området. Det var omtrent som om det skulle vært kjemisk renset for fisk eller sluppet en bombe. Ikke en eneste større fisk å se på ekkoloddet. Når slik akutt fiskedød skjer samtidig på to ulike stasjoner i fjorden som ligger såpass langt fra hverandre, så må det ha vært helt vanvittige mengder av kieselalger i sjøen disse få dagene. Det var en ren tilfeldighet at dette fenomenet ble oppdaget. Det er merkelig at dette ikke fikk mye mer oppmerksomhet. Når forskerne kommer ut på prøvefisketokt med studenter flere måneder senere, så konkluderes det kanskje med at dette fraværet av den store «matfisken» heller skyldes tenkt overfiske eller tråling? Dette til tross for at torsken allerede var fredet mot fiske, og at det omtrent ikke har vært fisket i det hele tatt. Jeg kan ikke se at denne hendelsen med akutt fiskedød på stor fisk, som i tillegg ble registrert på forskeres egen stasjon, er nevnt som en sannsynlig forklaring på tilstanden i fjorden i det hele tatt. Det er kjemperart. Det burde vel ha vært overalt i avisene? For meg så virker det nesten som at det ikke er noe særlig ønske å sette søkelys på dette fenomenet. Jeg har prøvd å stille spørsmålet til den bransjen som ønsker seg «nullfiskeområdene», men jeg får ikke noe godt svar på det. En forklaring kan kanskje være at de har mye å gjøre. Eller så mener de at fiskene i sjøen bare kan flykte til andre steder (eller vannlag) hvor det er færre alger. Men kan de egentlig det i en slik fjord? Hvis kloakkutslippene fører til at det blomstrer opp så ekstremt mye kieselalger at all den store fisken dør samtidig helt fra Drøbak til Solbergstrand, så rekker de vel ikke å flykte noe sted? Og tidvis er det så kraftige temperatursjikt at fiskene vegrer seg for å vandre vertikalt. Det som skjedde den gangen var at det brått nedkjølte overflatevannet som da sank, tok med seg kieselalger fra vannsøylen ned til 30-60 meter, slik at det ble et lag med ekstra kraftig konsentrasjon. Når dette dødelige «algeteppet» sank ned over alle fiskene i vannlagene, så ble all fisken som levde grunnere enn 30-60 meter berørt og fikk dette i gjellene. Det er også verdt å merke seg at forklaringen i Akvariet var at disse problematiske algene var «spisse», og at de derfor festet seg fast i gjellelamellene. Når de først hadde festet seg, så var skaden skjedd. Gjellene ble ikke kvitt dem, og de var ødelagt for godt. Da hjalp det vel ikke å prøve å flykte uansett, fordi algene satt seg fast i de fine lamellene? Jeg er overbevist om at det samme skjer i ulike områder av fjorden til ulike tider, og at disse akutte situasjonene forblir uoppdaget av forskningen. Det hele var over på kun et par dager. Da er slikt veldig vanskelig å oppdage. Fiskene som dør på slike dyp, vil synke til bunns (ikke flyte opp) og blir raskt borte. Jeg mener at slik massiv algeoppblomstring, som tidvis oppstår i ulike områder, også er den eneste logiske forklaringen på at denne fiskedøden har spredt seg rundt så brutalt og etappevis. Store områder som har hatt relativt godt med større fisk, blir nærmest fisketomme på svært kort tid. Det går altfor raskt til at tradisjonelt fiske (som allerede er begrenset) kan være forklaringen. Resultatet er altfor ekstremt. Det er også påfallende at reker, ulker, kutlinger, leppefisk, krabbe og hummer, etc, trives veldig godt i fjorden i dag. Det er masse av dette. Og de overlevde også den hendelsen i Akvariet! De artene tok ikke skade av det i det hele tatt. Jeg tror derfor at forskerne tar feil av selve årsaken, når de peker på fisking som et problem. Det er særlig de oksygenkrevende store «matfiskene» som er mest sårbare for alger og oksygenmangel. Da er det lett å tro at det må skyldes overfiske. Men fisking har alltid forekommet der, og tidligere i mye større omfang, og det gir ikke denne effekten man ser her. Dette er derimot påfallende likt det som det som skjer i de overnæringsrike innsjøene som totalkollapser på grunn av akutt algeoppblomstring. Da er det ikke en større fisk igjen etterpå. Jeg mener derfor det burde vært utredet mer kunnskap rundt dette fenomenet i sjøen. I alle fall før man innfører så ekstreme tiltak som slike nullfiskeområder med alle de store negative sideeffektene som det fører med seg. Når alle forholdene for algeoppblomstringer klaffer, i perioder med lav tidevannsutskiftning, så tror jeg at det samme vil skje igjen og igjen i alle de kommende 10 årene med fiskeforbud. Det skjer på relativt grunt vann og ned til ca. 80 meter. Hva er vitsen med inngripende nullfiskeområder da? Jeg mener det er rart at dette ikke blir nevnt mer av de utvalgte fagekspertene. I overnæringsrike ferskvann, så ville giftige alger vært den åpenbare forklaringen på en slik type fiskekollaps. Hvorfor kan ikke det samme skje i denne brakkvannsfjorden? Det finnes ikke noe svar å få. Jeg tenker at dette er så spesielt, at det må være lov å spørre om dette kanskje er en litt for «kjedelig» og enkel forklaring, som vil kreve at en langt større del av de økonomiske midlene heller går til kloakkrensing i kommunene isteden? Og kanskje gir det ikke gir nok oppmerksomhet, fokus og økonomiske tildelinger til de andre fagfeltene som enkelte helst ønsker å jobbe mest mulig med, uten forstyrrelser fra fisking, de neste 10 årene? Jeg prøvde å spørre om temaet i et møte om fjorden, men eksperten var mer opptatt av at det på veien ut hadde stått noen østeuropeere og fisket småfisk fra Ulvøybrua, og at dette måtte forbys snarest. Når ekspertene tror at slike bagateller er et problem for fjorden, så blir jeg målløs. Såkalte «nullfiskeområder» er noe nytt. Jeg synes også at noen virker å være i overkant «ivrige» etter å forvalte så bynær natur på denne ekstreme måten, og ikke bare bruke det som et siste krisetiltak. Dette er et meget inngripende tiltak mot befolkningen, mens det gir unike muligheter til å forske uforstyrret. Absolutt alt av fiske, sanking og fangst skal bli totalforbudt i 10 år helt fra Oslo havn til Moss. Har man tenkt nok på hva det faktisk innebærer? Det er hundrevis av arter av alt fra fisk til skjell. Hvordan skal dette håndheves i praksis? Hva skal straffene være og hvor skal grensene for «alt som er fredet» gå? Blir det forbudt å fiske strandkrabber? Hvem skal skrive dette regelverket? De som har foreslått det virker ikke å ta stilling til disse tingene, og kun opptatt av å jobbe med å undersøke utviklingen videre. Om nulfiskeområdet også hadde inkludert at det ikke lengre var lov til å tråle, skrape bunnen på kryss og tvers, sette garn og ruser i forskningsøyemed, så hadde nok ikke alle vært like ivrige. Jeg mener at det er helt vanvittig å innføre det tiltaket, Det er altfor inngripende, og det er ikke nok kunnskap om effekten av det. Jeg synes det minner mest om aktivisme. Skal myndighetene bruke det tiltaket der, som er det aller siste tiltaket som finnes i forvatningsskuffen (selve fallitterklæringen på at man ikke har kompetanse til å forvalte noen av de iboende ressursene på en annen måte enn fullstendig nedstengning), så må man ha forsøkt absolutt alt annet først. Jeg mener at man ikke har forsøkt alt enda. Først må det samles mye mer kunnskap om de problematiske algeoppblomstringene. Dette kan gjøres samtidig som det legges mye mer vekt på å gjøre noe med kloakkoverløpene. Nå er det brukt opp ekstremt mye ressurser på å få de ledende ekspertene til å utrede en rekke selvfølgeligheter ned til den minste detalj i årevis, for at man skulle få et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Og så ender man bare opp med det platteste og enkleste tiltaket ved «å bare totalforby absolutt alt og alle i minst 10 år uansett». Jeg synes ikke det er så veldig imponerende forvaltning av samfunnets ressurser. En slik nedstengning og utestengning av alle andre (unntatt forskerne selv som vil få full tilgang), vil umiddelbart utløse et voldsomt medietrykk og økt offentlig behov for å utrede og overvåke enda mer de neste 10 årene. Det må samles og opparbeides mest mulig kunnskap på utviklingen. Det er vel også noen som har egeninteresse og som på en eller annen måte tjener penger på nullfisketiltaket? Problemene med oversvømming av kloakkrørnettet i kommunene er i dag helt gigantisk. Dette har det ikke blitt gjort nok med. Det må gjøres mye mer jobb med dette før det er samfunnsmessig forsvarlig å innføre restriktive nullfiskeområder. Ved det minste regnskyll, eller litt smeltevann, så renner kloakkrørnettet over, og ufiltrert kloakk havner rett i fjorden. Det har blitt koblet på for mange husstander på systemene, og når det kommer inn ekstra ferskvann i tillegg, så flommer det over og havner rett i sjøen. Gå inn på VEAS sine sider og se, for eksempel ved Lysaker. Ett tilfelle derfra som er rapportert fra Veas kontrollrom den 25.02.2025. Da startet overløpet kl. 19.26 og overløpet sluttet 26.02.25 kl. 02:09. I løpet av disse få timene rant det ut 43 943 m3 urenset overløp til fjorden. Førtitretusennihundreførtitre kubikkmeter med urenset og ufiltrert møkkvann på noen få timer fra en enkelt lokasjon! Det blir helt vanvittige mengder kloakkutslipp i året. Er det tart at det blir for mye alger? Dette kjenner kommunene til, men det tar altfor lang tid å gjøre noe konkret som hjelper. I Drøbak flommer det ut urenset kloakk i store mengder straks det regner. Det er det et stort overløpsrør som går ut i fjorden rett sør for båthavnen som slipper dette ufiltrert ut på 10 meters dyp. Dopapir og alt mulig fosser ut av det røret nede på bunnen. Det har bare blitt verre og verre. Å dykke rundt der i dag er helt forferdelig. Når dette foregår slik i dag, uten at det er tatt tak i, så er det helt uvirkelig at det plutselig nå er snakk om å totalforby sportsfiske med stang helt ut til Moss i 10 år. Når det har blitt så mange folk som det bor rundt fjorden, så må kloakkproblemene fikses skikkelig først. Prøv med det i 10 år. Kom deretter tilbake med forslaget om nullfiskeområdene. Alle skylder på alle, forskerne skylder på fiskerne, fiskerne skylder på forskerne, sel og skarv. Det virker som at det er en strategi å gjøre årsaksforholdet mest mulig komplisert. Men hovedårsaken til hele problemet ligger hos kommunenes kloakksystem som har blitt overbelastet. Det er disse utslippene som det har blitt for mye av. Sett alt fokuset og alle pengene på det! Og hvor gjennomtenkt er det egentlig å borre tunell til Holsfjorden og hente enda mer ferskvann kunstig fra Drammensvassdraget over til Oslovassdraget? Da havner det enda mer avløpsvann til Indre Oslofjord, som fra naturens side heller aldri skulle ha vært der. Indre Oslofjordsystemet er da ikke tilpasset å håndtere ekstra ferskvann fra andre vassdrag? Skal man innføre det gigantiske nullfiskeområdet helt fra Oslo havn ut til Moss (!), som i praksis blir hele fjorden for folk flest, så må myndighetene først vite sikkert at slik total nedstengning og kriminalisering av å fiske faktisk gir en stor nok effekt. Det har allerede vært forsøkt å totalfrede torsk i mange år, og all annen saltvannsfisk har vært totalfredet fra 1. januar til 1. mai i enorme gyteområder. Det har ikke gitt noen merkbar effekt. Tilstanden har faktisk bare blitt dårligere etter at det tiltaket ble innført. Om tilstanden hadde derimot blitt bedre, så ville det raskt vært konkludert med at forbudet var årsaken til forbedringen, og at man derfor måtte gjøre mer av det. Men når det faktisk bare har blitt dårligere etter at det ble innført, så.. Så skal man altså likevel gjøre enda mer av det samme som man har sett at i praksis ikke har fungert i det hele tatt. Det blir for platt. Er dette virkelig de ledende ekspertene på feltet? Hvordan kan plutselig noen få og små reketrålere som alltid har kjørt frem og tilbake over flat mudder- eller leirebunn, i nøyaktig de samme dypsporene som sine forfedre har gjort, tusenvis av ganger i over 100 år, ikke være bærekraftig lengre? Det er bare noen få smale løyper som er dype nok til å tråle dypvannsreke her. Disse så ut som E6 for100 år siden. Ikke noe korallrev å ødelegge i disse løypene. På de leirebankene der så vil det ikke være mye ungtorsk heller. Det rekefisket som har pågått her virker, og har alltid vært, fullt bærekraftig etter min mening. Det beste naturvernet i bynære strøk oppnås via fornuftig bruk. Det er fullt mulig å få til. Å forby lysfiske og notfiske etter brisling er derimot på tide. Da lysbåtene holdt på som verst i Drøbaksundet, hele natten med brislingfiske, for rundt 20 år siden, virket sundet nærmest tomt både fisk og sjøfugl etter at de hadde vært på raid. Jeg bor der og hørte aggregatene som gikk hele natta. Sundet var flombelyst. All fisken ble lokket til lyset, og så ble det snurpet en gigantisk not rundt som fanget opp alt. Om morgenen var disse lysbåtene så fullastet at de lå dypt i sjøen. Det var overtydelig at de tok opp mye av føden til både rovfisk og fugler. En enkelt båt hadde dispensasjon til å fiske 1100 tonn med brisling med not i Oslofjorden i 2024 (ligger på NRK sine sider). Det er slik industrifangst av tonnevis av byttefisk som er «å fiske», og det har pågått til 2024. Fra å tillatte dette, så går man altså rett over til å forby alt. Inkludert en fluefisker i å kunne ta opp en sjøørret over minstemålet i de neste 10 årene. Og forby barn å fiske berggylt fra brygga i sommerferien. Det er liksom kun enten eller. Hva med litt fornuft? Berggylt og andre leppefisk har det bare blitt ekstremt mye mer av i de siste 10 årene. Det er helt håpløst å forby å stangfiske etter slike tallrike arter. Det vil ha null gevinst. Forvaltningen må ha tillittt til befolkningen om at de kan følge et regelverk. I denne situasjonen står jeg som sportsfisker av sjøørret og fritidsfisker av hummer og krabbe i fare for å miste enhver mulighet til å kunne benytte fjorden de neste 10 årene. Jeg blir nødt til å selge både båt og båtplass. Jeg føler dessverre at det har blitt nødvendig å minne om hvem det er som faktisk tjener penger på å innføre nullfiskeområder. Når jeg leser og hører på de som så ivrig anbefaler å stenge ned hele fjorden for alle (unntagen seg selv), så klarer jeg ikke å unngå å henge meg opp i det. I utgangspunktet er jeg en stor tilhenger av å høre på råd fra alle slike eksperter, men når det foreslås et så ekstremt tiltak som å totalforby absolutt alt for alle helt fra Oslo Havn til Moss i 10 år, så får jeg en dårlig følelse. Den forsterkes ved at noen er såpass «ivrige». Det virker som at nå skal alt "endelig" stoppes. Selv hummer og krabbefiske skal "endelig" bli stoppet fullstendig, selv om alle som kan nok om det, ser at de arten er bærekraftig forvaltet i dette området slik det er i dag. Selv er jeg utdannet naturforvalter fra Norges Landbrukshøgskole på Ås innen fisk, vilt og naturvern. Å forby absolutt alt på denne måten helt fra Oslo til Moss strider imot det jeg lærte da jeg studerte forvaltning. Det er flere attraktive arter her som er bærekraftige i dag. Flere attraktive arter har økt betydelig i antall de siste årene. Man skal derfor slett ikke utestenge de som bor i området fra hele fjorden på den måten i så bynære strøk. Da forsvinner også engasjementet, tradisjonene, kunnskapen og respekten for regelverket. Det er elementær grunnkunnskap innen naturvern. Så dette forslaget har jeg ikke noe sans for. For meg så virker det som at det er noen «moderne» aktører som sterkt ønsker å få innført slike ekstreme nullfiskeområder for å få mest mulig oppmerksomhet. Jeg stiller derfor spørsmålene. Noen av de som lever av å forske, publisere artikler, overvåke miljøtilstand, utrede miljøkonsekvenser, skrive konsulentrapporter, og utdanne studenter innen faget, i dette nærområdet, har vel selv nytte av at dette ekstreme tiltaket realiseres med full styrke? Disse yrkesgruppene får vel monopol på å bruke fjorden de neste 10 årene til sine egne tjenester som de selv lever av? Dette inngripende tiltaket vil åpenbart gi et konstant, enormt medietrykk, politisk oppmerksomhet, og et stort behov for å få inn mest mulig data. Det vil gi økt tildeling av økonomiske midler i minst 10 år fremover for å overvåke og utrede situasjonen og utviklingen. Det må skrives en rekke rapporter som skal presenteres, og følges opp med nye rapporter i kommende år. I tillegg åpner det opp for utallige muligheter for å forske på alt mulig av liv, og utviklingen til disse artene i 10 år, uten at det er fare for noe fisketrykk eller påvirkninger. Det er helt unikt, og er vel en drømmesituasjon for dem som driver med det? Dette vil gi en svært god mulighet for å publisere kvalitetsartikler i vitenskapelige tidsskrifter, få oppmerksomhet på både nasjonale og internasjonale seminarer. Et så ekstremt inngripende tiltak i de aller mest befolkede områdene, vil være av stor interesse for andre land å høre mer om, siden det er vanskelig å få gjennomslag for det hjemme. Og når det har gått 10 år, så vil det selvsagt være behov for å følge utviklingen nøye videre, slik at det ikke kollapser igjen. Jeg liker ikke å påpeke det, men når det nå er snakk om at jeg ikke lengre kan gå ned på stranda og ta noen kast med fluestanga, så vil jeg ta det opp. Tiltaket presenteres så moralsk som at nå «må alle bidra med sitt til denne dugnaden». I mine øyne er ikke den bransjen som lever av å selge slike tjenester i fjorden noe mer nøytrale, enn de yrkesfiskerne som også lever av fjorden, eller meg selv som vil fortsette å bruke litt fritid på å sportsfiske med en fluestang og bruke 10 hummerteiner. Jeg ønsker å ha tillitt til alle fageksperter, og er svært opptatt av å ta vare på mest mulig natur, men denne gangen her synes jeg de bommer fullstendig og er «vel ivrige». Jeg synes ikke at nivået på disse rådene, og beskrivelsene av alle bieffektene som de fører med seg, er gode nok. Den beste løsningen vil være å opprette en registeringsside på nett hvor alle som ønsker å drive sportsfiske i hele Oslofjorden må logge seg inn via bankid for å lese og godta et bærekraftig regelverk. Disse får så et deltagernummer. Fangst og tidsbruk må rapporteres ved årsslutt for å få fornye deltagernummer. Når det brukes så ekstremt mye penger på utredninger, så burde det også være mulig å få opprettet en slik side. Hvor vanskelig er det? Det burde være mulig å forvente noe mer nyansert fra forvaltningen i et slikt urbant område enn total utestengning. Da ville alle som ønsker å bruke litt fritid på å fiske få mulighet til det. Poenget med sportsfiske er ikke å fange mest mulig fisk. Det er muligheten til å kunne ta en tur ut og spenningen. Som regel får man ikke noe fisk, så trykket vil dermed begrense seg selv. Et registrert sportsfiske er ingen trussel mot fjorden, eller noen brems for utviklingen av den. Da ville også forskerne fått mer kunnskap. En siste sak. Nå har også noen ivrige hummereksperter fått inkludert enda strengere restriksjoner for hummerfiske, inn i tiltakene som bare skulle være ment for fisk. Det forsterker ytterligere mitt inntrykk om at nullfisketiltaket er litt «vel overivrig» og noe som flere har ventet lenge på. Hummer har klart seg veldig godt i fjorden, det er ingen nedgang i nyere tid. Jeg minner om at hummerne i Akvariet heller ikke hadde noen problemer med kieselalgevannet som drepte den store fisken der. Hummeren dør ikke av de problematiske algeoppblomstringene som dreper fisken. Det er ingen nedgang i hummerfangstene mine de siste 30 årene. Selv har jeg et inntrykk av at bestanden faktisk har økt betydelig der jeg fisker hummer. Det er i hvert fall vesentlig flere hummer å få nå enn for 20 år siden, og fisket på de samme plassene som jeg bruker er nå stabilt godt hver eneste sesong. Det er aldri dårlig. De vokser veldig fort i det varme vannet. Det er sjelden å se hummer med gammelt gjengrodd skall. Likevel har ekspertene fortalt meg at det er lite hummer der. Jeg ser at det ikke stemmer. Det er visstnok kjempestor bekymring for at det er altfor hardt fiske på hummer, og derfor burde det vært innført «enda flere restriksjoner oppå de gamle reglene». Eksperter har i mange år ytret ønske om både halvering av antall teiner og sesong. Jeg har fisket hummer i over 30 år, i det området som nå står i fare for å bli det gigantiske nullfiskeområde nr. 1. Det er absolutt ikke for lite av hummer der. Disse ekspertene har heldigvis ikke blitt hørt på av fiskerimyndighetene tidligere. Men nå forsøker de altså igjen å få innført begrensningene sine ved å snike de inn i tiltakene til fisken. De har dessuten klart å inkludere et totalforbud mot alt av hummer- og krabbefiske helt ut til Moss. Det er overhode ingen grunn til å verken totalforby, eller innføre enda strengere regler, for å fiske hummer, enn de strenge reglene som allerede gjelder i dag. Bestanden er bærekraftig, og den står ikke i fare for å bli skadet på noen måte. Målet er vel fortsatt at det skal kunne høstes av bærekraftig natur i Norge? Men den retten jeg har til det som nordmann, står nå i fare på grunn av at noen få «moderne» eksperter ønsker å verne mest mulig for å få bestandene slik de var i «riktig gamle dager». Hummerfiskereglene er allerede kjempestrenge, og de er som følger; De fleste av de aller beste områdene (der det er mest hummer) er totalfredet hele året som reservater. (Forskere rapporterer selv at det «kryr av» hummer i disse reservatene under prøvefisket sitt, og at larvene fra disse områdene spres effektivt som plankton med havstrømmene og sikrer hele fjorden med rekruttering). Kun i 8 uker av året er det ellers lov til å fiske hummer, og de skal kun tas i lovlige hummerteiner. Man må registrere seg på en offentlig innloggingsside for å godta et regelverk og få et deltagernummer (det samme ville vært en fornuftig løsning for å forvalte sportsfiske i Oslofjorden, ref. det OFA også skriver i sitt høringssvar). All hummer under 25 cm er totalfredet. All hummer over 32 cm er totalfredet. All hummer med utrogn er totalfredet uansett størrelse. Og man kan kun fiske med inntil 10 teiner. 10 stk. er ikke mange hummerteiner, når reglene gjør at man må forberede seg på å slippe ut igjen ca. 75 % av fangsten. Ekspertene virker likevel å ha hengt seg opp i at 10 teiner er «altfor mye». For en lovlydig hummerfisker, så er det derimot et absolutt minimum å kunne bruke 10 teiner hvis det skal være et poeng med å fiske. 5 teiner er ikke hensiktsmessig å bruke tid og ressurser på, når du samtidig må beregne å slippe ut igjen 75 % av fangsten. Retten til å fiske med 10 teiner, er derfor viktig for å beholde respekten for regelverket. Med så få teiner som 5, så tror jeg det blir mye mer sannsynlig med ulike brudd på de detaljerte reglene. Den foreslåtte halveringen av teiner vil dermed kunne virke mot sin hensikt. I forslaget som nå er på høring, så er det verdt å merke seg at det faktisk blir totalforbudt å fiske hummer i hele fjorden fra Oslo havn til Moss. Man skal visst helst ikke kunne fiske hummer eller taskekrabbe (som det bare blir mer og mer av!) i det hele tatt lengre. Det blir altså kun i noen små områder helt utenfor Moss, hvor det skal være mulig å fiske med teiner. Og der skal antallet teiner halveres til latterlige 5 stk. Det er altfor konstandskrevende, og for store bølger, til å kjøre småbåt helt ut til Moss, så i praksis blir det ikke mulig å fiske hummer heller lengre. Men det virker egentlig å være det skjulte formålet også. Det er jo allerede mange store hummerreservater. Men nå skal det innføres gigantiske fiskereservater med hummerforbud i disse også. Det er vanskelig å forholde seg til dette på noen annen måte, enn at det virker som at noen faktisk ønsker at alt skal være mest mulig forbudt. Det vises gjerne til at i «riktig gamle dager» (typ 100 år siden), da det omtrent ikke ble fisket hummer av andre enn noen yrkesfiskere, så var det så ekstremt mye mer hummer. Men det er vel ikke målet? Det er ikke målet for meg i hvert fall. Hvorfor skal det være enda mer hummer enn det er nå? Det er godt med hummer å få hvert år. Poenget er vel at det skal fiskes opp hummer, for at det er ønskelig å kunne høste av bestanden? Og da blir det jo åpenbart en mindre bestand enn for 100 år siden, fordi den kommer mer til nytte! Fisketrykket de siste 30 årene har vist at det er fullt ut bærekraftig å fortsette med å fiske med 10 teiner utenfor de gamle hummerreservatene. Det blir ikke færre hummere i mine fangster (eller alle de snakker med sine) fra år til år, det har faktisk bare blitt bedre og bedre. Det er ikke behov for en enda større bestand enn det er i dag. Det har også blitt veldig mye mer taskekrabbe rundt Drøbak de siste 10 årene. Hvis det ikke fiskes opp taskekrabbe på en effektiv måte, så blir det raskt så mange av dem at de renspiser bunnen. Det må opprettholdes å kunne fiske hummer i alle nullfiskeområdene med de samme reglene som før med 10 teiner og i 8 uker av året. Det er alltid noen eksperter som går ut i media når sesongen starter i oktober, og hevder at det settes «altfor mange» teiner. Selv når hummerfiskerne de siste årene har jublet i media over at de ikke har sett så godt med hummer på årtier, på de samme plassene som de alltid har fisket, så er svaret fra ekspertisen at de likevel mener at det er dårlig med hummer og at det bør vernes mer. At folk får hummer mer og mer i teinene forklares gjerne med at det er selve fangbarheten som er for høy på grunn av den gunstige vanntemperaturen. Selv om det er mye av noe, så er det liksom aldri mulig å få bekreftet noe som åpenbart er veldig positivt. Det er aldri godt nok, eller som er bærekraftig forvaltet i dag, for det er alltid mulig å vise til at det var mye bedre før. Det de også «glemmer» å nevne i media, er at nå må ca. 75 % av fangsten slippes ut igjen. Fordi de enten er for små, er for store, eller har rogn. De fleste hummerfiskerne går dessuten tom for både agn og tålmodighet ganske raskt. Antallet teiner reduseres av seg selv utover sesongen, i hvert fall når det blir kjøligere vær. Det er ikke så mange som orker å fortsette å snu teiner, når det blir sludd og snø. Hvorfor skal det ødelegges for en fullt ut bærekraftig tradisjon? Kunnskap og livsglede forsvinner. Starten på hummersesongen er årets høydepunkt for mange som bor ved sjøen. Det er så mye tradisjoner at det er hellig. Denne ressursen er 100 % bærekraftig forvaltet slik det er i dag. Å totalforby alt fiske av hummer og krabbe fra Oslo til Moss i 10 år er unødvendig. Noen forskere som driver og merker dem har også sagt at det er mye hummer, men i møter om fjorden så sier disse at hummerfiske likevel bør forbys i nullfiskeområdene siden teinene kan fange en fisk som bifangst. For noe sludder! Det er sjeldent med bifangst av torsk i hummerteinene, og de få torskene som skulle dukke opp kan jeg veldig enkelt slippe ut igjen. Jeg har aldri opplevd at det har vært en skadet fisk som ikke kunne slippes ut igjen fra mine 10 hummerteiner i de 30 årene jeg har fisket. Politikerne må avgjøre om vi skal bo i et nærområde hvor alt er forbudt, inkludert det å høste av enkelte naturressurser som er fullt ut bærekraftige i fjorden i dag. Hva skal straffen være for å fiske en makrell eller bergnebb fra brygga nå? Hva med å heller bruke alle midlene fremover på å redusere kloakkutslippene, slik at risikoen for de farlige algeoppblomstringene reduseres? Sørg for at kloakkkutslippene kommer ned på et nivå som sikrer for at det ikke blir oksygenmangel i vannet. Fisken vil da komme tilbake av seg selv som før, uten at det er behov for å innføre noen nullfiskeområder i det hele tatt. Det ekstreme rognantallet og formeringsstrategien til disse fiskeartene sørger for at det går helt fint av seg selv med strømmene, bare vannkvaliteten blir god nok. Og hvis man tror at disse ungfiskene ikke rekker å bli store på grunn av sportsfskerne, så får man heller øke minstemålet. Hilsen, Dag Øivind Ingierd Cand.agric. Naturforvalter fisk, NLH Ås Sportsfisker etter sjøørret Fritidsfisker etter hummer Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
