Einar Strømstad, Kilenotfisker i Drammensfjorden

Dato: 20.04.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra en Kilenotfisker i Drammensfjorden 0. INNLEDNING OG KONKLUSJON Kilenotfisket bør tillates videreført med dagens bestandsrettede forvaltningsregime der Miljødirektoratet gir forskrifter som fastsetter hvor, når og med hvilke redskap det kan fiskes etter anadrome laksefisk. Kilenotfisket bør tillates også i det som defineres som nullfiskeområde 1 (Indre fjord). En videreføring av kilenotfiske vil ikke på noen måte kunne svekke effektene av de øvrige tiltak som er ute på høring. Et forbud mot kilenotfiske gir ingen effekt til den samlede pakke med tiltak. Det er ingen usikkerhet knyttet til effekten av et forbud mot kilenotfiske. Et forbud mot kilenotfiske vil med sikkerhet ikke gi noen bidrag til å nå målene for tiltaksplanen. De foreslåtte endring av " §4 Fiske med kilenot og lakseverp " i " Utkast til forskrift om endringer i forskrift 15. mars 2021 nr. 797 om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen " bør ikke settes i kraft. De relevante vurderinger må være: Om kilenotfisket etter anadrome laksefisk er en del av årsakene til problemene med redusert biologisk mangfold? Om et forbud mot kilenotfiske kan bidra til å løse problemene med redusert biologisk mangfold? Om kilenotfisket etter anadrome laksefisk allerede er tilfredsstillende regulert i dag? Om kilenotfisket etter anadrome laksefisk er tilfredsstillende overvåket og kontrollert? På side 15 i høringsnotatet fastslås det: " Forvaltningen av anadrome laksefisk er bestandsrettet, og den enkelte bestand skal i utgangspunktet ha et høstbart overskudd før det kan vurderes å tillate et fiske på bestanden. " Gjeldende regulering av fiske og fangst av anadrome laksefisker er nøye gjennomarbeidet for å ivareta hver enkelt bestand. Dagens forvaltningsregime er både basert på faglig kompetanse og oppdaterte fakta med høyt presisjonsnivå. Det er i høringsnotatet ikke fremsatt noe kritikk av dagens forvaltningsregime. Hverken i høringsnotatet eller i høringssvarene fremkommer opplysninger som indikerer at kilenotfisket har noen som helst negative effekter for arter som ønskes vernet, biotoper som ønskes ivaretatt eller forurensningsnivået i Oslofjorden. Implikasjonen av høringsnotatets vurdering av de faktiske forhold må derfor være at et forbud mot kilenotfiske ikke vil gi noe bidrag til å løse de problemene som fiskeritiltakene er ment å bidra til å løse. Det anføres at kilenotfisket bør tillates videreført med dagens forvaltningsregime, fordi: Kilenotfisket er ikke årsak til problemene med redusert biologisk mangfold Forbud mot kilenotfiske vil ikke i noen grad bidra til å løse noe problem Kilenotfisket er allerede strengt regulert av kompetente myndigheter Kilenotfisket er allerede godt kontrollert slik at regelverket etterleves i praksis Det ovenstående vil utdypes i det følgende. 1. KILENOTFISKET ER IKKE ÅRSAK TIL PROBLEMENE MED REDUSERT BIOLOGISK MANGFOLD På side 3 i høringsnotatet står det: " Bestandene av torsk og annen bunnfisk er nedadgående i fjorden, mens flere av de pelagiske bestandene er i relativt god tilstand. " På side 4 i høringsnotatet står det " Videre tilsier situasjonen i Oslofjorden at det også er behov for å vurdere tiltak som i større grad kan bidra til bredere økosystemeffekter. Dette kan være tiltak som reduserer bunnpåvirkning fra fiskeri og som reduserer uttaket av sentrale arter i næringssystemet, slik som brisling ." Problemet med biologisk mangfold er med andre ord knyttet til fangst av bunnlevende arter som torsk, fangst av pelagiske arter som er viktige i næringskjeden, som brisling, og aktiviteter som kan skade økosystemer og oppvekstområder, samt aktiviteter som kan forstyrre gyting. Kilenoten er et fangstredskap som er utviklet for å fange laks. En kilenot og dens ledegarn, settes i overflaten, og er ikke egnet til å fange bunnlevende arter som torsk. Pelagiske arter som brisling kan ikke fanges i en kilenot, siden maskevidden er så stor at stimene av disse fiskearter uforstyrret går gjennom garnet. Maskevidden i selve nota er typisk 60 mm, mens maskevidden i ledegarnet typisk er 90 til 125 millimeter. En kilenot står fast gjennom hele fangstsesongen (15. juni til 4. august), og det forårsakes ingen skader i bunnen eller i vegetasjonen langs bunnen. Kilenoten og ledegarnet tas på land for rengjøring flere ganger gjennom sesongen, men overflatetau og ankere står fast gjennom hele sesongen. Utenom sesongen er det ikke noe utstyr i sjøen. Det settes ingen kilenot i de kjente gyteplasser for torsk, og fisket med kilenot skjer uansett heller ikke i gyteperioden i årets fire første måneder. Beiteområder og oppvekstområder blir dermed ikke skadet eller forstyrret. På side 4 i høringsnotatet står det " I en risikoanalyse av ytre del av Oslofjorden har Havforskningsinstituttet kommet frem til at det på fiskeriområdet er fritidsfiske som bidrar mest til samlet risiko for økosystemet. " Risikoene som er knyttet til fritidsfisket er relatert til hvorvidt fritidsfiskerne kjenner og følger reglene for fisket, samt at det samlede uttaket fra fritidsfisket ikke registreres. Det finnes med andre ord ikke et presist faktagrunnlag for å vurdere hvilke arter og i hvilket omfang fritidsfiskere beskatter bestandene. Problemene knyttet til fritidsfiske gjelder ikke for kilenotfisket. Reglene for kilenotfisket er vel kjent og etterleves. Reglene repeteres før hver eneste sesong når fiskeren søker Statsforvalteren om årets løyve til å fiske med kilenot. At reglene etterleves kontrolleres gjennom jevnlige uanmeldte besøk av oppsynsfartøy fra Fiskeridirektoratet og Statens Naturoppsyn. Fangstene rapporteres på detaljert nivå av hver enkelt fisker, slik at myndighetene ikke bare kjenner uttaket, men også kjenner antallet fisk som er fanget, størrelsen på fisken som er fanget, hvilken dag fisken er fanget, hvilken kilenot fisken ble fanget i, hvilke dager kilenoten har fisket uten fangst og selvfølgelig også totalt uttak av biomasse gjennom sesongen. Det er ingen indikasjoner som tyder på at det foregår et uregulert fiske med kilenot og det er all grunn til å stole på at fangstene som rapporteres gir et korrekt bilde av fisken som fanges. Med unntak av Sjøørret er det ingen fangst av andre arter i kilenøtene i Drammensfjorden. Problemet med bifangst er dermed ikke-eksisterende. På side 15 i høringsnotatet står det " Det er fiske etter sjøørret som er det dominerende fisket etter anadrom laksefisk i Oslofjorden. Til tross for at tilstanden for livet i Oslofjorden er alvorlig, er status for noen fiskebestander rundt Oslofjorden god, som sjøørret og makrell. Hva angår sjøørreten er det nok gytefisk til at sjøørret-bestandene oppnår sin produksjonskapasitet. Strengere reguleringer i fritidsfisket etter sjøørret er derfor ikke et nødvendig tiltak for å sikre mulighetene for fremtidig sjøørretfiske i fjorden. " Dagens regler for kilenotfiske i Drammensfjorden fastslår at sjøørret skal settes tilbake i sjøen. Da disse reglene ble fastsatt for 2022-sesongen hadde Miljødirektoratet vurdert de historiske fangster av sjøørret i kilenot i Drammensfjorden. Til tross for at fangstene av sjøørret i en kilenot i snitt bare var fire fisker i året, og attpåtil at det årlige antallet var på en nedadgående trend, ble det bestemt at sjøørret ikke skulle tas i land fra Kilenot. Situasjonen i dag er dermed at det er dobbelt grunn til at hensynet til sjøørreten ikke gir grunnlag for å forby fiske med kilenot i Drammensfjorden. Bestanden av sjøørret er bærekraftig og bestanden beskattes ikke av kilenotfisket. 2. FORBUD MOT KILENOTFISKE VIL IKKE I NOEN GRAD BIDRA TIL Å LØSE NOE PROBLEM På side 2 i høringsnotatet står det: " Målene med tiltaksplanen er at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, viktige naturverdier skal restaureres, det biologiske mangfoldet i fjorden skal ivaretas, og et aktivt friluftsliv skal fremmes. Å nå disse målene forutsetter en samordnet bruk av virkningsfulle tiltak mot de viktigste påvirkningene ." Tiltakene er med andre ord hjemlet i at tiltakene kan behandle symptomene på, og kurere årsakene til, problemene. På side 15 i høringsnotatet står det: " Etter en helhetsvurdering konkluderte Miljødirektoratet med at fiskeforbudet i nullfiskeområdene bør inkludere anadrom laksefisk . " og " Direktoratet peker på at arbeidet med Oslofjorden understreker viktigheten av helhetlig tilnærming og samkjørte tiltak i alle sektorer ." Videre på side 16 i høringsnotatet står det: " Departementet foreslår etter en samlet vurdering å ikke åpne for fiske etter anadrome laksefisk ved etablering av foreslåtte nullfiskeområder i Oslofjorden . " Argumentene " helhetsvurdering " og " samlet vurdering " er vage og lar seg ikke etterprøve. Man kan derfor spørre seg om denne argumentasjonen indikerer at det ikke finnes noen rasjonelle konkrete grunner til å forby fangst av laks med kilenot i Drammensfjorden. På side 11 i høringssvaret fra Fiskeridirektoratet står det: " Det er viktig at fiskeforbudet i nullfiskeområdene inkluderer anadrome laksefisk for å sikre legitimitet. Formålet med nullfiskeområdene er at økosystemet skal få være i fred for gjenoppbygging, og et fiske etter anadrom laksefisk er ikke forenelig med dette formålet ." Argumentet " sikre legitimitet " er vagt og lar seg ikke etterprøve. Man kan derfor spørre seg om argumentasjonen indikerer at det ikke finnes noen rasjonelle konkrete grunner til å forby fangst av laks med kilenot i Drammensfjorden. På den annen side synes det også mulig at både høringsnotatet og høringssvaret med "… fiske etter anadrom laksefisk …" ikke har kilenotfisket i tankene, men først og fremst viser til "… fiske etter sjøørret som er det dominerende fisket etter anadrom laksefisk i Oslofjorden ." Siden kilenotfisket ikke bidrar til problemene med redusert biologisk mangfold men derimot lar økosystemer få være i fred, følger det logisk at et forbud mot kilenotfiske ikke i noen grad vil bidra til å løse noe problem. 3. KILENOTFISKET ER ALLEREDE STRENGT REGULERT AV KOMPETENTE MYNDIGHETER Hvert år gjennomgår myndighetene tilstanden i hver enkelt bestand av anadrome laksefisk og fastsetter reguleringer for å beskytte sårbare bestander. Myndighetene følger med på de løpende fangstrapporter og kan på kort varsel innføre innstramninger i regelverket. Dette så vi eksempler på over hele landet i 2024. Da ble regelverket endret på kort varsel når innsiget av laks viste seg å være svakere enn ventet. Det som styrer reguleringen av fiske med kilenot i Drammensfjorden er hensynet til laksebestandene i Drammens- og Lierelva. For øyeblikket er bestandene i begge elver plaget av parasitten Gyrodactylus salaris. Av hensyn til den langsiktige forvaltningen av de lokale bestander av anadrom laksefisk er det etablert en ambisjon om å få utryddet Gyro'en fra elvene. I forkant av behandlingen mot Gyro er det et delmål at fiskebestanden i vassdragene er så liten som mulig, slik at behandlingen skal bli så effektiv som mulig. Det er altså hensynet til hva som er best for den lokale laksestamme som har medført at det har vært åpnet for laksefiske med Kilenot i Drammensfjorden siden 2022. Sesongen for fiske med kilenot varer fra 15. juni til 4. august. Fisket er stengt i helgene. Helgefredningen gjelder fra fredag klokken 18:00 til mandag klokken 18:00. En kilenot fisker dermed bare fire døgn i uken, og 28 døgn totalt gjennom sesongen. 4. KILENOTFISKET ER ALLEREDE GODT KONTROLLERT Hver eneste kilenot fisker på løyve fra Statsforvalteren. Plasseringen for hver eneste kilenot er eksakt registrert hos statsforvalteren, og inntegnet på kontrollmyndighetenes kart. Hver enkelt kilenot er registrert med hvor den har landfeste og hver enkelt kilenot er gitt et registreringsnummer som skal settes opp, slik at nummeret er synlig på lang avstand. Kilenøtene får hver sesong flere uanmeldte besøk av oppsynsfartøy fra Fiskeridirektoratet og Statens Naturoppsyn. I tillegg forekommer også sporadiske uanmeldte oppsynsbesøk av fartøy fra Politiet og Kystvakten. Oppsynet kontrollerer at garnet står der det har løyve, at det er riktig satt, at maskevidden er rett og – hvis kontrollen skjer utenom dagene det kan fiskes – at garnet er forsvarlig stengt. Etter undertegnedes erfaring finner ikke oppsynet feil ved kilenøtene, fordi fiskerne konsekvent følger reglene. Riset bak speilet er at tildeling av det årlige løyvet betinger at reglene etterleves. Brudd på reglene kan medføre tap av løyve. Det er det ingen kilenotfiskere som vil risikere tap av løyve. På sin ferd fra kilenot til kilenot hender det stadig at oppsynsfartøyet kommer over annet ulovlig fangstredskap. Oppsyn med kilenøtene har dermed en positiv effekt utover at kilenøtene kontrolleres. En kilenot er godt synlig nært land og det er lett å se om kilenoten står åpen på dager det ikke skal fiskes. Ulovlig fiske med kilenot kan derfor forventes å medføre tips fra publikum, som myndighetene kan følge opp og kontrollere. En kilenot er godt synlig fra luften, og det er lett å se om kilenoten står åpen på dager det ikke skal fiskes. Kontroll kan gjennomføres effektivt med fly eller droner, dersom myndighetene ønsker å benytte seg av luftbåret oppsyn. 5. AVSLUTNING Undertegnede har 20. april 2025 gjennomgått samtlige 139 høringsuttalelser som da var publisert. Høringsuttalelsene kommer fra ulike hold og med ulik motivasjon. Noen mener at forslagene er for vidtrekkende, mens andre mener at forslagene ikke er strenge nok. Felles er at alle er enige om formålet om at miljøet i Oslofjorden bør forbedres. Et annet fellestrekk er at ingen påpeker noen uønskede effekter av fisket med kilenot og ingen gir konkret støtte til forbudet mot fiske med kilenot. med vennlig hilsen Einar Strømstad Kilenotfisker i Drammensfjorden Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"