Dato: 10.11.2020 HØRINGSSVAR - ENDRINGER I UTLÅNSREGULERINGEN Norges Bondelag viser til Finanstilsynets forslag til ny utlånsforskrift. Formålet med forskriften er å «bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak». 1. Landbrukseiendommer og enkeltpersonsforetak må ikke omfattes av begrensninger i adgangen til å ta opp boliglån I forskriftens § 2 fremgår det at virkeområdet er « finansforetak som yter lån med pant i bolig, herunder fritidseiendom, lån med pant i andre eiendeler og usikrede lån til privatpersoner. Med privatpersoner menes fysiske personer, herunder enkeltpersonforetak.» I motsetning til gjeldende boliglånsforskrift er det nå lagt opp til at også enkeltpersonforetak skal innbefattes i definisjonen av privatpersoner. Konsekvensene ved å inkludere enkeltpersonforetak i forskriftens virkeområde er i realiteten ikke utredet i høringsforslaget. Slik forskriftens § 2 er utformet, kan en få inntrykk av at alle lån opptatt av privatpersoner med pant i bolig og «andre eiendeler» omfattes. Hva som menes med «andre eiendeler» fremgår ikke av forskriftens ordlyd. Dette omtales nærmere i punkt 2 nedenfor. Det finnes om lag 350.000 enkeltpersonforetak i Norge. I norsk landbruk er så å si samtlige foretak et enkeltpersonforetak. Konsekvensene, dersom lån med pant i fast eiendom til disse foretakene blir omfattet av utlånsforskriften, vil bli enorme. Bolighus på norske landbrukseiendommer har ingen selvstendig panteverdi. Lån til utvikling av næringsvirksomhet tas opp med pant i landbrukseiendommen i sin helhet, ikke boligdelen spesifikt. Jordloven gir også, i tråd med landbrukspolitikken, sterke begrensninger for muligheten til å dele fra boligdelen av en landbrukseiendom. Norges Bondelag har på bakgrunn av den tvilen som forskriftens § 2 etterlater, rettet en forespørsel til Finansdepartementet med spørsmål om hva høringsforslaget legger i begrepet «andre eiendeler» og hvilke konsekvenser forslaget vil ha for konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Vi mottok følgende svar fra Finansmarkedsavdelingen den 22. oktober: «Lån som gis med pant i landbrukseiendommer som ikke er regulert til bolig faller utenfor dagens boliglånsforskrifts virkeområde, se vedlagte brev fra Finanstilsynet til Finans Norge. Finanstilsynet skriver videre at landbrukseiendommer som er konsesjonsfrie, normalt vil være å anse som boligeiendom. Utover å begrense virkeområdet til å gjelde lån til privatpersoner og enkeltpersonforetak, foreslår ikke Finanstilsynet endringer i virkeområdet for lån med pant i eiendom i forslaget til ny utlånsforskrift. Lån med pant i landbrukseiendom som faller utenfor dagens forskrifts virkeområde vil derfor ikke påvirkes av Finanstilsynets forslag. Forslaget om at samlet gjeld ikke skal overstige 4,5 ganger inntekt, vil kun være relevant for lån med pant i eiendom til privatpersoner eller enkeltpersonforetak som er omfattet av dagens forskrift». Svaret fra Finansdepartementet er dessverre ikke tilfredsstillende i lys av dagens situasjon i landbruket. Det er bra at utgangspunktet klargjøres, slik at Finanstilsynets forslag til ny utlånsforskrift ikke vil innebære endringer i virkeområdet for lån med pant i eiendom. Imidlertid vil Norges Bondelag understreke at det drives aktiv næringsvirksomhet, også på heltid, på mange landbrukseiendommer i Norge som har et areal under konsesjonsgrensen. Dette gjelder særlig i områder av landet med gjennomgående mindre bruk, som i Vest-Agder, Hordaland og Nord-Norge. De fleste bruk av denne størrelsen disponerer betydelige arealer med leiejord. Disse brukene har allerede en vanskelig kapitalsituasjon fordi erverv av tilleggsarealer er mer kostnadskrevende enn ellers på grunn av bruksstrukturen. Dersom disse brukene også skulle bli pålagt begrensninger i gjeldsgraden, vil utvikling av landbruksdriften bli nærmest umulig. En slik begrensning ville derfor effektivt bidra til å utfase disse regionene fra fremtidig landbruksdrift, i alle fall når det gjelder næringsdrift. Norges Bondelag mener på dette grunnlag prinsipalt at enkeltpersonsforetak ikke bør være omfattet av en forskrift som først og fremst er ment å regulere forbrukerspørsmål. Subsidiært må det gjøres et unntak for alle landbrukseiendommer, uavhengig av om det er aktiv drift på eiendommen eller ikke. Det bemerkes i den forbindelse at en landbrukseiendom per definisjon er en næringseiendom og at spørsmålet om drift på eiendommen i langt større grad avhenger av hvem som er eier, enn av eiendommens størrelse. Norges Bondelag vil ytterligere påpeke at det er viktig å presisere dette i forskriften for å unngå tvil blant de finansforetak som skal forholde seg til forskriften. 2. Enkeltpersonsforetak må ikke omfattes av begrensninger i adgangen til å etablere pant i «andre eiendeler» Norges Bondelag mener at regler som er både nødvendige og rasjonelle i forbrukerforhold, kan være både meningsløse og direkte skadelige for næringslivet, herunder enkeltpersonsforetak. De presiseringer som er gitt av Finansdepartementet og sitert under punkt 1 foran, viser at andre investeringer enn bolig på konsesjonspliktig landbrukseiendom, som regel ikke vil være omfattet av den lånetidsbegrensningen på fem år som er indikert i forskriften. Imidlertid er det fortsatt rom for tvil så lenge forskriften også omfatter enkeltpersonsforetak og erfaringsmessig vil en del finansieringsforetak avstå fra å yte kreditt i slike tilfeller. Lånetidsbegrensningen kan være en særlig utfordring for landbrukseiendommer med et areal som ikke overstiger konsesjonsgrensen, jf det som er sagt om dette under punkt 1 foran. Slike eiendommer kan derfor få en utfordring med å få lån til å oppføre ny driftsbygning og andre investeringer som er knyttet til den faste eiendommen. Også andre typer pant kan by på utfordringer så lenge forskriften omfatter enkeltpersonsforetak, for eksempel salgspant, pant i driftsløsøre, herunder maskinpark og melkerobot og pant i besetning. Slike eiendeler vil vanligvis ha en levetid på langt mer enn fem år og verdien på en livdyrbesetning vil også som regel øke over tid. Landbruket er dertil en næring med høy kapitalbinding og lav avkastning på innsatt kapital. Det er derfor behov for så lang nedskrivings- og nedbetalingstid som mulig på eiendelene. En nedbetalingstid på fem år vil umuliggjøre ordinær landbruksdrift på mange gårdsbruk. Dette er ytterligere et forhold som tilsier at enkeltpersonsforetak ikke må være omfattet av forskriften. Norges Bondelag ber etter dette om at henvisningen til enkeltpersonsforetak tas ut av forskriften. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
