Det vises til høringsbrev datert 23.10.20 om forslag til midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. KRUS er for det meste positive til forslagene. Se våre kommentarer nedenfor. Til pkt. 3 Videreføring av strgjfl. § 45 a om besøk i fengsel Vi støtter forslaget om å videreføre bestemmelsen om besøk i fengsel. Vi ser behovet for å kunne redusere antall besøk for å hindre smitte i fengslene. Vi stiller oss positive til at besøksnekt må skje etter en konkret vurdering og at det skal legges til rette for kontakt via fjernkommunikasjon. Til pkt. 4. Hjemmel for å utelukke en innsatt fra fellesskapet med andre innsatte av smittevernhensyn Vi støtter forslaget om en egen hjemmel for utelukkelse fra fellesskapet av smittevernhensyn, da dagens § 37 ikke synes å fange opp slike situasjoner. Det er positivt at lovteksten legger opp til en konkret, individuell vurdering og at det presiseres at innsatte som utelukkes skal ha tilbud om kompenserende tiltak i minst to timer i døgnet. Det er behov for nærmere redegjørelse i retningslinjer, der det bl.a. klart fremgår at bestemmelsen ikke omfatter rutinemessig isolasjon av nyinnsatte. Til pkt. 5. Tiltak for å kunne tilpasse antall innsatte til kapasiteten i kriminalomsorgen
Vi ser behovet for å kunne redusere antall innsatte av smittevernhensyn. Vi støtter forslaget om at innsatte, etter 1/3 gjennomføringstid, i en begrenset periode kan overføres til hjemmesoning med eller uten elektronisk kontroll, selv om det gjenstår mer enn seks måneder til forventet løslatelse. Vi er enig i at det ikke bør stilles like strenge krav til overføring som etter §§ 16 og 16a, slik at overføring kan skje uavhengig av om det vil være hensiktsmessig for å sikre en positiv/særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
Vi er imidlertid av den oppfatning at de begrensningen som følger av forskriften § 7-2 fjerde og femte ledd (lovbruddskategori, uoppgjorte saker og utvisningsvedtak) også må gjelde overføringer som følge av kapasiteten i kriminalomsorgen. Her vil det være snakk om overføringer på et tidligere tidspunkt enn normalt, og det vil være uvisst hvor lenge oppholdet i egen bolig vil vare, fordi man ikke vet hvor lenge det foreligger kapasitetsutfordringer. Det vil kunne stride mot straffens formål og den alminnelige rettsoppfatning dersom ikke samme begrensning gjelder i slike situasjoner. Det kan også være krevende å håndtere regelverket i praksis, hvis man opererer med to ulike begrensninger avhengig av hva som er årsaken til overføringen.
En slik begrensning kan eventuelt reguleres i forskrift i medhold av § 45 c fjerde ledd, men det anses uheldig dersom bare noen av lovbruddskategoriene som utelukkes omtales i lovteksten.
Selv med samme begrensning som gjelder for overføring etter §§ 16 og 16a, antar vi at det vil være tilstrekkelig antall innsatte som faller inn under målgruppen, slik at man uansett får redusert belegget i tilstrekkelig grad. Antall innsatte vil også kunne justeres gjennom begrenset soningsinnkalling og fremskutt løslatelse.
Til pkt. 6 Straffavbrudd ved straffegjennomføring i samfunnet
Vi støtter forslaget om at det kan gis straffavbrudd ved gjennomføring av straff i samfunnet dersom avtalte oppdrag som følge av covid-19 ikke lar seg gjennomføre. For at domfelte som allerede har påbegynt straffegjennomføringen skal fanges opp, anbefales det å bruke begrepet «utsette eller avbryte gjennomføringen av straff» i stedet for bare «utsette».
Til pkt. 7 Nektelse av permisjon eller frigang fra fengselsstraff
Vi støtter forslaget om hjemmel for å kunne nekte eller omgjøre beslutning om permisjon eller frigang av smittevernhensyn. Det er positivt at lovteksten presiserer at nekt av permisjon eller frigang skal skje etter en konkret vurdering og at den velferdsmessige betydningen av utgangen må veies opp mot aktuell smittefare. Det bør utarbeides retningslinjer hvor det klart fremgår at bestemmelsen ikke åpner for en rutinemessig nektelse av permisjon eller frigang.
Kristina Lægreid direktør Birgitte L. Storvik førstelektor
Vi ser behovet for å kunne redusere antall innsatte av smittevernhensyn. Vi støtter forslaget om at innsatte, etter 1/3 gjennomføringstid, i en begrenset periode kan overføres til hjemmesoning med eller uten elektronisk kontroll, selv om det gjenstår mer enn seks måneder til forventet løslatelse. Vi er enig i at det ikke bør stilles like strenge krav til overføring som etter §§ 16 og 16a, slik at overføring kan skje uavhengig av om det vil være hensiktsmessig for å sikre en positiv/særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet.
Vi er imidlertid av den oppfatning at de begrensningen som følger av forskriften § 7-2 fjerde og femte ledd (lovbruddskategori, uoppgjorte saker og utvisningsvedtak) også må gjelde overføringer som følge av kapasiteten i kriminalomsorgen. Her vil det være snakk om overføringer på et tidligere tidspunkt enn normalt, og det vil være uvisst hvor lenge oppholdet i egen bolig vil vare, fordi man ikke vet hvor lenge det foreligger kapasitetsutfordringer. Det vil kunne stride mot straffens formål og den alminnelige rettsoppfatning dersom ikke samme begrensning gjelder i slike situasjoner. Det kan også være krevende å håndtere regelverket i praksis, hvis man opererer med to ulike begrensninger avhengig av hva som er årsaken til overføringen.
En slik begrensning kan eventuelt reguleres i forskrift i medhold av § 45 c fjerde ledd, men det anses uheldig dersom bare noen av lovbruddskategoriene som utelukkes omtales i lovteksten.
Selv med samme begrensning som gjelder for overføring etter §§ 16 og 16a, antar vi at det vil være tilstrekkelig antall innsatte som faller inn under målgruppen, slik at man uansett får redusert belegget i tilstrekkelig grad. Antall innsatte vil også kunne justeres gjennom begrenset soningsinnkalling og fremskutt løslatelse.
Til pkt. 6 Straffavbrudd ved straffegjennomføring i samfunnet
Vi støtter forslaget om at det kan gis straffavbrudd ved gjennomføring av straff i samfunnet dersom avtalte oppdrag som følge av covid-19 ikke lar seg gjennomføre. For at domfelte som allerede har påbegynt straffegjennomføringen skal fanges opp, anbefales det å bruke begrepet «utsette eller avbryte gjennomføringen av straff» i stedet for bare «utsette».
Til pkt. 7 Nektelse av permisjon eller frigang fra fengselsstraff
Vi støtter forslaget om hjemmel for å kunne nekte eller omgjøre beslutning om permisjon eller frigang av smittevernhensyn. Det er positivt at lovteksten presiserer at nekt av permisjon eller frigang skal skje etter en konkret vurdering og at den velferdsmessige betydningen av utgangen må veies opp mot aktuell smittefare. Det bør utarbeides retningslinjer hvor det klart fremgår at bestemmelsen ikke åpner for en rutinemessig nektelse av permisjon eller frigang.
Kristina Lægreid direktør Birgitte L. Storvik førstelektor