Dato: 25.03.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar Hei, Geir S. Steffensen Eirik Thorsen Kragerø Vi vil fortelle litt av vår erfaring når det gjelder fravær av torsk i fjorden. Etter dette vil vi komme med innspill på hummer og krepsefiske. Vi begynner jo å dra på åra så de første fisketurer begynte allerede tidlig 70 tallet. Den gang var det mye torsk, lyr, sei, hvitting, kolje og lange inne i fjordene. Det skjedde noe rundt slutten av 80 tallet. Da ble det fort mye mindre fisk. Vi merket jo også spesielt mindre fisk når lysfiske etter brisling og sild hadde vært innom å tatt mengder av maten til torsken. Da måtte torsken spise hvitting og bunnfisk. Da det ble tomt for dette, så forsvant også torsken, for silde stammene var ødelagt. Fisket helt tomt stedvis. I 1991-94 hadde silda hentet seg litt inn igjen og jeg steglet fin sild helt til denne stammen ble revet vekk av noen kast fra lysfiske. Denne stammen ble utryddet! Det gikk kort tid etter dette at torsken forsvant helt. Det fiskes også hardt på leppefisk til laks og ørret industrien. Vi kan merke det er mindre leppefisk langs bryggene sommerstid og dette er også mat til torsken. Litt merkelig, men lyren klarer seg ganske bra i fjorden. Den ser ut til å fortsatt trives så lenge det er en brisling klatt her og der. Skal dere være med på å få torskebestanden opp inne i fjordene igjen så må det forbys kommersielt fiske etter sild inne i fjordene. Det må være mat der for at torsken og annen fisk skal ønske å være der. Når vi snakker om torsk så er det heller ikke noe Nordsjøtorsk som kommer inn til fjordene og gyter lenger. Litt av grunnen til at torsken vandret inn i fjorden var jo maten! Hva var den på jakt etter, jo silderogn. Nå fiskes det så hardt på nordsjøsild og brisling at den lille skvetten med sild som er igjen i Nordsjøen har ikke behov for å gå til indre fjorder å gyte, det er mer enn plass nok i Nordsjøen eller så er stammene helt ødelagt og de vet ikke de skal inn til fjordene?? Den er i hvert fall fraværende langs kysten vinterstid som det florerte av frem til ca. 2005. Tror dere må se litt større på årsakene til fraværet av fisken. Selvfølgelig må det være oksygen i vannet/sjøen for at fisken skal kunne leve. Utslipp fra industri og kloakk må det gjøres drastiske tiltak med hensyn til rensing av avløpsvann. Ett eksempel i Kragerøfjorden: på 70-80 tallet var det treforedlings industri som benyttet gift til å bleke tremassen. Denne giften ble sluppet ut i sjøen og ført ut i fjorden med elvestrømmen. Tang og tare, reker og krabber, bergnebb etc var fraværene. Det ble forbudt å benytte denne giften. Fra dette ble slutt tok det ca. 5 år så var tang og tare tilbake, reken og krabbene kom og det blomstret opp igjen. Så det å stoppe giftig dumping til sjø er svært viktig. Dessverre så har vi hatt flere gift bomber sluppet til sjø i Kragerø som har fått store konsekvenser for marint liv, men det har tatt seg opp igjen etter 10 år med selvrenselse. Jeg har sakset ut litt informasjon fra Norges Sildesalgslags fangster siste tid. Dette kun for å få dere til å forstå at ett kast på mange tonn brisling og sild kan medføre at en hel stamme blir eliminert! Da er den borte, håper dere forstår betydningen av dette. 2025 Publisert 21.01.2025 Det ble enda en god uke med nvg-sild i nord og status viser 21.937 tonn innmeldt. Selv om silden har gradvis begynt å trekke ut av fjorden, så har fisket fortsatt foregått i Kvænangen og nord for Arnøya. Det er nå fisket 26 prosent av årets nvg-sildekvote. Det betyr at 67.885 tonn er fisket av totalt 257.871 tonn, som er årets norske kvote. Uke 3 Kystbrisling: Når det gjelder kystbrisling, har Spjæringen fisket 37 tonn i Oslofjorden Nordsjøsild: Vi hadde også en utenlandsk båt med 430 tonn med nordsjøsild i forrige uke. Uke 4 2025 Nordsjøsild: Flere båter har gjennom januar lett etter sild i norsk sone. Før helgen fikk vi innmeldt fangster fra tre båter som har fisket i området 30 n.mil sør av Mandal. De har til sammen fisket 1.000 t med fangster fra 80 t til 700 t. Snittstørrelsene på silda varierer fra 125 – 158 gram. Ganske mange sild dette. Uke 5 2025 Nordsjøsild: Fem båter har også fisket nordsjøsild sist uke og meldt inn 223 tonn totalt. Uke 6 2025 NVG sild totalt 6.200 tonn sist uke. Fangstene her varierer fra 245 t til 1.450 t som største fangst. Silda har ikke hatt det travelt med å svømme sørover til gytefeltene. Fangstene er i hovedsak fisket rundt 30 n.mil nordvest av Torsvåg (Vannøya). Snittstørrelsene på silda varierer fra 190 g til knappe 290 g. Den største silda er den som er først «i køen» på sin vandring mot gytefeltene. Det er også tatt ett par mindre fangster på Helgelandskysten med sild i størrelsen 220-230 gram. Det er nå fisket knappe 106.000 t av årets kvote på 258.000 t 2024 NVG-sild-sesong. Totalkvoten på 251 760 tonn er nå fisket og de fleste er i ferd med å bli ferdig med årets kvote. Også den minste flåten nærmer seg slutten av årets kvoter og det står ca. 1500 tonn igjen hos direktepumperne. Forrige uke ble det totalt meldt inn 10 332 tonn NVG-sild, og det er forventet at fisket i Kvænangen avsluttes før helgen. Det melder Norges Sildesalgslag i sin rapport fra forrige ukes fiske. Det ble meldt inn 450 tonn makrell fra havet i uka som gikk, fra to norske båter. Og to fartøy fikk 22 tonn inne ved kysten. Av nordsjøsild er det innmeldt 1425 tonn til konsum og 900 tonn til mel/olje. Dårlig vær og utfordrende leteforhold har preget nordsjøsildflåtens fiske og det har vært spredt fiskeri. Det gjenstår nå 13 196 tonn av årets kvote på 149 601 tonn og det forventes at fisket fortsetter i de kommende ukene, avhengig av vær og fangstforhold. Kolmule: Det ble også meldt inn 1.870 tonn kolmule fra en utenlandsk båt, melder Sildesalgslaget. Det ble i samme uke meldt inn 79 tonn kystbrisling. 31 tonn av disse ble tatt i Oslofjorden og 48 tonn i Sognefjorden. Når det gjelder makrell og nordsjøsild satte skikkelig ruskevær i Nordsjøen i preg på både nordsjøsild- og makrellfisket, og kun 32 tonn av førstnevnte art ble meldt inn fra disse to fiskeriene. Det kan til slutt nevnes at en båt meldte inn 360 tonn kolmule og 150 tonn strømsild fra Kanten. 2023 nordsjøsilda, og da spesielt i norsk sone. Fra seks båter i ringnot er det fisket 3 400 tonn det er faktisk tatt notkast på over 700 tonn Kystbåten har også denne uke vært på ulike fjorder på brislingjakt. Fra Oslofjord-området er det fisket vel 150 tonn til krydring. Som det nå beskrives over så er det gytesilda som blir fisket opp FØR den har gytt?? Skyter vi drektig elgku?? Eller annet dyr! Skal det bli mer av ting må det nesten få lov til å blomstre før frukten plukkes. 5-6 år siden ble det tatt 70 tonn brisling/sild i Kragerøfjorden i 2 kast. Da var den klatten vekk. Fortsatt ikke bygd seg opp igjen. Forresten så ble den fraktet direkte til Danmark for ett eller annet så lite Norge sitter tilbake med foruten lite mat igjen til torsken. Flødevigen Forskningsstasjon kom med forsknings resultat for vern av kyst torsken og hva nye regler har medfør ved nullfiske av torsk. Ser ingen effekter av tiltakene: 15. juni 2019 ble det innført en rekke tiltak for å styrke den sårbare kysttorskbestanden i området. Nå har HI evaluert tiltakene som hadde som mål å dempe fisketrykket. – Til nå ser vi altså ingen endring eller positive effekter av tiltakene som ble satt inn, sier Espeland. www.hi.no/hi/nyheter/2023/januar/torskebestanden-i-oslofjorden-er-fortsatt-like-svak Regner med dere har lest den, men de rapporterer ingen positiv virkning så langt med totalt forbud mot fangst av kysttorsk. Når det da pr. definisjon ikke fiskes torsk og fremdeles ikke blir mere av den i fjorden må det vel kanskje være andre årsaker til at torsken ikke er der?? Bare spør siden dere nå er sikre på at nok en restriksjon med nye begrensninger vil hjelpe. Min er faring er det ikke fiskes torsk av fritidsfiskere i Kragerø. Hummerfiske Hummer har jeg fisket siden begynnelsen av 80 tallet. Bestanden har tatt seg meget opp siden den gang, spesielt i fjordene. Nå er det hummer der i en hver steinrøys. Slik var det ikke for 30 år siden. Da fisket jeg med 18 teiner og på ca. 30 trekk ble det i gjennomsnitt 25 hummer som var store nok. Dette innebar også rogn hummer som var lovlig å fiske den gang,+ og alle de som var over 32 cm. Minste målet var først 23 cm som økte til 24cm som økte til 25cm som nå. De seneste årene har jeg ett snitt på 50 hummer/ ti teiner og 9-10 trekk. Noen av disse er rogn, noen for store og noen for små. Så sitter man igjen med en liten slump til matauke. Som dere ser er fiske ufattelig mye bedre nå enn tidligere. Jeg har satt ut svært mange hummer i sunda jeg er vokst opp i, både rogn og små hummer som var lov å flytte på før i tiden. Til å begynne med så hjalp det noe, men etter at rognhummer ble fredet har det virkelig tatt seg opp. Det var en meget bra restriksjon som kom. De siste årene har det vært stabilt med hummerfangster her i fjorden, jeg fisker for det meste litt ut i skjæra og det er jamt bra med fangst. Å skulle redusere antall teiner pr. båt til 5 stk mener jeg er lite hensiktsmessig. Med hensyn til miljøpåvirkning så blir det bare en økende belastning. Med 5 teiner vil jeg måtte fiske 10-15 dager lenger for å få de få hummerne jeg skal ha, og bruke 150-200 liter mer diesel. Er det lurt?? Blir det noe mindre surt vann av det? Jeg er jo ikke alene om å fiske så dere som vet hvor mange hummerfiskere det er kan jo enkelt regne ut antall liter bensin/diesel som kommer til å bli brukt ekstra. Behold 10 teiner pr båt!! Forslag er det burde være lov å gå flere sammen på samme båt med hvert sitt sett med teiner. Det er mye tryggere å være 2 personer eller flere i båten enn alene om det skjer noe. Lag en regel om innrapportering og maks antall hummer som er lov å røkte pr. person. Det er jo mulig å jukse på dette også, men da er det om ikke annet en regel på det som folk etter hvert vil forholde seg til. Det er alltid noen banditter i fiskeri og fangst vettø 😊 Krepsefiske Har fiske litt kreps de siste 10 åre. Blir jo flinkere med tiden, men de siste årene har jeg grei fangst på plassene. Finner stadig nye områder der det er fin størrelse på krepsen, men også mye smått som slippes ut igjen. Kreps under 13cm er jo ikke stort å koke så bra å slippe ut igjen. Håper de overlever trekket fra bunn og utsett ned igjen. Jeg fisker ikke med så mange teiner, men havfiske teinene er gode å benytte. De fisker jo kun kreps på dypet her jeg fisker. Sjeldent eller aldri fisk i dem og de gangene det har hvert noe er de levende og kan kastes ut igjen om det er torsk dere er redd for disse skal fiske. Skal dere lage noen nye restriksjoner eller anbefalinger så ville jeg heller skreve bedre regler for røkting av redskapen. Aldri mer enn 4 dager mellom røkting, da er det ikke død fisk i alle fall. Selv har jeg som regel trekk etter 3 dager. Da er de fleste kreps kommet i teina som skal være der. Blir de stående for lenge kommer slimål og annet lomskerier og spiser på krepsen. Har man 20 krepse teiner i sjøen kan man anta det er ca. 20 kreps å ta med hjem. Det er jo nok til ett måltid for en familie. Så er det jo sånn att når man har fått til ett måltid eller 2 kan man vente noen uker til neste gang man tar ett hal. Det er også snakk om måtehold for fritidsfiskere. Kan det være en regel at man ikke har lov til å ha teinene på samme område mer enn 1 uke. Så må de flyttes til andre plasser noen uker før du har lov til å fiske der igjen. Å fiske tomt over måneder er jo veldig dumt? 10 krepse teiner mener jeg blir lite å fiske med. Gjennomsnitt da blir 10 stk på ett trekk, man må da slenge ut lenken å ta en ny runde for å få nok til ett familie måltid. Behold 20 teiner, lag andre restriksjoner. Så er det jo også det med kontroller. Få tilbake lokale kontroll personer som kjenner skjærgården og som kan patruljere hele året og passe på regler blir overholdt. Vi som bor her ser jo det fiskes med og etter alt mulig hele sommeren med garn teiner you name it. Det er deprimerende for oss som gjør vårt beste for å overholde reglene. Det er dessverre få som setter seg inn i reglene for hva som er lover og regler for fiske. En form for fiskekort der man må innom fiskeridirektoratet og friske opp regelverket hadde vært lurt. Reglen for krabbeteiner som ble innført for noen år siden er det dummeste som er innført med hensyn til fredning av hummer. Vennligst tilbakefør reglementet om ikke lov til å fiske med teiner grunnere enn 25 meter fra 1ste mai til 1ste oktober.Det er masse fin krabbe på 25 meter, og må du ha de som er på grunna anbefaler jeg dette tas med håv og lykt sommerstid langs fjæra. For å gi ett eksempel så er det ca. 5000 hytter/sommerboliger i Kragerø Kommune. Det er ett gjennomsnitt på ca.5 personer i hver enhet. La oss si 5% av disse fisker med en form for redskap. Mye teiner på hummerplasser her om sommeren, men ja, de fisker sikkert med krabbeteiner. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
