Dato: 13.04.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar om tiltak i Oslofjorden fra Geir Uno Dreng Kort om meg selv. Fikk min egen båt og fartet alene rundt i Viksfjord som elveåring. Vokste opp med far og farfar som livnærte seg tidvis av det fjorden ga. Har vært rekefisker selv gjennom 33 år. Måtte gi meg i januar 23 på grunn av longcovid. Er nå 63 år og har vært genuint opptatt av miljøet i fjorden i hele mitt liv. Har fungert som leder av den lokale jeger- og fiskerforeningen de siste fem år. Der er restaurering av gytebekker for sjøørreten en av mine prioriteringer. Vi må gå tilbake i tid for å finne årsaken til denne økologiske ubalansen som vi sakte har blitt mer og mer berørt av. Den gang det blei besluttet å lage et kloakksystem som sender kloakk til sjø der kun organisk materiale fjernes. Frykten og bekymringen for sykdom var vel en sannsynlig årsak til igangsettelsen. Over tid har befolkningsveksten ført til at den totale belastningen har blitt altfor stor for sjøen og da særlig i de innerste deler av fjordene der vannet i liten grad skiftes ut. Samtidig som kloakken tilfører fjorden næring som nitrogen og fosfor tilføres også de bakterier som ville vært sykdomsfremkallende i de gamle utedoene. Nitrogen og fosfor i stillestående varmt vann fører til en oppblomstring av trådalger vi ofte kaller lurv eller på lokalspråk slikk som etter hvert flyter rund innerst i fjordene. Nedbrytningen av denne lurven skaper en eksplosiv vekst av disse sykdomsfremkallende bakteriene. En enorm konsentrasjon over store områder er svært bekymringsverdig. Kloakksystemet har skapt det miljøet i sjøen for levende organismer vi ikke ønsket i vårt eget miljø rundt oss. Konsentrasjonen av kjøttetende bakterier inne i fjordene er så stor at det bør frarådes å bade der på ettersommeren og tidlig høst. Det er mange hundre kvadratmeter med konsentrert bakteriebelegg innerst i Viksfjord. Et sår på kroppen er nok til et langt opphold på sykehuset i beste fall. Vi kan velge å la være å bade, men det er det miljøet vi mener fiskene skal leve og formere seg i. Hva kan vi forvente om det ikke tas grep? Professorer fra NMBU uttaler at Viksfjord er som et laboratorium for Oslofjorden. Løser vi miljøproblemet i Viksfjord og får fisk tilbake så løser vi også problemet for hele Oslofjorden. En annen årsak til at det ikke blir fisk er predasjon. Det gjelder ikke bare torsk. Sjansen for å vokse seg stor selv lenger ute i fjordene er svært liten på grunn av sel og skarv. Havforsknings Instituttet (HI) setter et stort søkelys på hvor viktig det er at mennesker ikke skal kunne fiske en eneste torsk. Så viktig at en hel næring settes i spill lokalt. De eneste som nå har fisket de siste ti årene er sel og skarv. Og det skal få fortsette samtidig som de mener at reketrålerne som slipper ut all fisk under fiske etter reker er en trussel for en levende fjord. Sel og skarv fortærer nå så store mengder fisk både i tonn og antall, som er langt mer enn vi mennesker noen gang har fisket. Minner på at hundre skarver gjennom hundre dager fortærer rundt fem tonn yngel. Og det er langt flere av dem bare i Viksfjord. Vi må slutte å lukke øynene for det som skjer, men det skal forties fra HI. For oss som kjenner fjorden gjennom femti år har vi sett endringen komme. Den gang det var mye fisk i fjorden fantes ikke sel og skarv her. Det har gradvis kommet mer og mer. Særlig med invasjonen av det de kalte mellomskarv fra Sør-Europa for noen år siden. Det er kanskje vondt for noen å måtte innrømme at de tiltak som faktisk må komme er en desimering av sel og skarvebestandene. Og for all del ta tak i utslipp av nitrogen, fosfor og bakterier. Det er helt utenkelig at tråling med lett redskap som ikke fanger torsk eller annen fisk skal være en årsak til at det ikke igjen kan bli fiskerikt. Det tråles på rundt 3% av bunnarealet i Oslofjorden. Ikke samtidig, men om hele det trål bare arealet skal fiskes på tar det mange år. Vi skal huske på at 97% av den torsken som rekefiske har tatt som bifangst tidligere har vært Nordsjøtorsk. Kun tre prosent lokal kysttorsk. Spiller forskere som har hengt seg opp i et trålfiske som foregikk for tjuefem år siden med næringen? Neppe. Næringen har skjønt hvilken vei det biologiske mangfoldet har beveget seg og utviklet redskap deretter. Enkelte forskere står fortsatt på deres beslutning som er tatt rund tusenårsskiftet. Det er ikke et leke spill for uvitende byråkrater og politikere. De må helt klart være sin stilling bevisst for å unngå et unødig overtramp mot en bærekraftig rekenæring. De må unngå å la følelser spille inn. De skal vite at meningsmålinger og spørreundersøkelser er gjort blant uvitende personer som blir stilt spørsmål som dreies mot følelser. Flertallet av de spurte har ingen kompetanse til å svare på slike målinger. Resultatet blir deretter. Og gjerne til de utførenes ønske. Målingene er etter min mening verdiløse. Fisket har endret seg kontinuerlig etter det næringen selv har sett, og de signaler som har kommet fra offentligheten. Fisk i stort sett alle størrelser går ut av trålen. Det gjør også det aller meste av småreke som er under minstemål. Næringen mener selv at de har tilpasset rekefisket til det krav som kan være forenlig med en levende fjord, og oppvekst av nye generasjoner fisk bare miljø, temperatur og økosystem tillater det. For rekenæringen som omfatter langt mer enn bare rekefiskerne er det blodig alvor. De vil om alternativ tre innføres rammes langt utover de som fisker i de foreslåtte null fiskeområder. De vil miste uerstattelige infrastruktur på land samtidig som fisket blir mer konsentrert andre steder utenfor disse områdene. Hva får byråkrater og politikere til å tro at et reketrålfiske som ikke fanger torsk kan være en forløsende redning for fjorden? En videre forskning via NMBU på de bakterier som finnes i sedimentene innerst i Viksfjord, og hvilken påvirkning det har på miljøet er svært avgjørende for det som må gjøres videre. Så langt er det avdekket tre typer kjøttetende bakterier der en av dem går på anadrom fisk og torsk. Det er en stor sannsynlighet at den fører til fiskedød. Analyse av sediment prøver tatt inne i Varildfjorden viser at det langt mer omfattende. Ubalansen i økosystemet i fjorden er også en årsak til økt vekst av lurv. Det at torsk ikke beiter leppefisk fører til en for stor bestand ev disse som så spiser for mye av algespisende strandreker, tanglopper osv. Hvis jeg skal foreslå tiltak som vil virke over tid så er det noen som muligens er enklere enn de andre. Desimering av sel og skarvebestandene. Et eksempel er hvor viktig predatorbekjempelse er. Er fangst av villmink. Vi har noen dyktige jegere som fangster i Viksfjord. De har stort sett holdt Viksfjord fri for denne terroristen en del år. Terner, hettemåker og fiskemåker gjenoppretter sine kolonier i fjorden. Ærfuglen reproduserer godt. Sommeren 2025 opplevde vi mye vind fra sydøst. Det skapte et mye bedre vannmiljø langs kysten. Blåskjell kom tilbake både på bunnen og oppe langs fjell og grunner. Lokalt kaller vi det brem. Ærfugl lever av denne bremmen og ungene vokste opp i et stort antall. Det viser at det nytter om miljøet er riktig. Oppstart og igangsetting av et fungerende tidvannsport system på begge sider av Vikerøya for å skifte ut næringsholdig vann. Sette i gang et klekkeri av lokal torsk likt det som blei gjort tidlig på 1900 tallet da torskebestanden også var fraværende i søndre Vestfold. Og selvsagt utsetting lokalt. Statlig finansiering av videre forskning på NMBU for å kartlegge miljøpåvirkningen i Viksfjord. Gjerne også hvilken påvirkning lydforurensningen fra den økende båttrafikken har av betydning for fisk. Starte et statsfinansiert løp for nitrogenrensing. Starte målinger for om nødvendig begynne å utfelle fosfor i bekker og dreneringer. Fosfor vil det ta slutt på etter hvert om det ikke tas grep. Vi vet at torsk i fjorder lever i et begrenset område. Gjerne innenfor et område på to fotballbaner i størrelse. Når forsvinningen av fisk begynte på midten av nittitallet så forsvant den samtidig overalt. Også der fritidsfiskere og de lokale yrkesfiskerne ikke fisket. Det betyr at det var det lokale vannmiljøet som forverret seg mer og mer og er årsaken til at stor fisk har blitt borte. Når ung fisk ikke lever opp over lang tid erstattes ikke stor fisk når de dør av alderdom. Unger som bryr seg om miljøet er viktig. Ikke la dem få et forbud mot strandkrabbe fiske fra brygger. Krabbene settes stort sett tilbake etter kort tid. Drep ikke deres engasjement for fjorden for det er uvurderlig for framtida. Mvh. Geir Uno Dreng Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
