Gruppen - FAKTA OM FISKET i OSLOFJORDEN

EVENTUELLE YTTERLIGERE FISKERITILTAK I OSLOFJORDEN. HØRINGSSVAR FRA GRUPPEN FAKTA OM FISKET I OSLOFJORDEN . Høringssvar til Nærings- og Fiskeridepartementet og Klima- og miljøverndepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å rette opp i ubalansen i økosystemet i Oslofjorden. Det vises til høringsnotat «Om fiskeritiltak i Oslofjorden» med høringsfrist 22. april 2025. Gruppen: FAKTA OM FISKE I OSLOFJORDEN (FOFIO) avgir med dette kommentarer og forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å rette opp i ubalansen i økosystemet i Oslofjorden FAGLIG UENIGHET: At Oslofjorden er i ubalanse er det bred enighet om. En del meningsaktører, som stort sett mangler både kunnskap og praktisk erfaring fra Oslofjorden, går ofte ut med sine oppfatninger og påstander av og om situasjonen i fjorden. Viser gjerne til vellykkede tiltak som noen har hørt om andre steder, men som de aldre klarer å beskrive nærmere. Stort sett så er det bare snakk om vandrehistorier. Slike utspill får lett innpass i mediene og folk som følger med fra sidelinja får et helt galt inntrykk av situasjonen. Disse aktørene går gjerne ut med enkle fraser og sterke utrykk for å bygge opp en opinion og bruker situasjonen for å profilere egen virksomhet. Disse retter stort sett oppmerksomheten mot yrkesfisket og gjerne det de omtaler som bunntråling. FOFIO, som er aktivt involvert i arbeidet for å få fjorden i balanse igjen ser mange fraser som; Fjorden er død, tom for fisk, Vi som redder fjorden osv. Engasjementet til disse gruppene begrenser seg gjerne til å hevde at forbud mot yrkesfiske vil rette opp i ubalanser og overdramatiserer situasjonen uten å trekke fram noe positivt. Opp gjennom årene har FOFIO pekt på ulike forhold som de fleste nå er enige om som medvirkende årsaker til den ubalansen fjorden er i. Det viser seg at det er svært vanskelig å finne forskning som tyder på at fisket er en vesentlig årsak til ubalansen. For et par ukers tid siden hadde Oslofjorden Friluftsråd fått gjennomført en undersøkelse som konkluderte med at 8 av 10 nordmenn støtta et fiskeforbud i Oslofjorden, men det har ennå ikke kommet fram hva de som ble ringt opp ble fortalt eller hvordan spørsmålet var formulert. Dette sier noe om nivået til de organisasjonene som engasjerer seg sterkest for å ramme yrkesfisket og fritidsfisket med passive redskaper. FISKBARE AREALER: I følge erfaring og opplysninger begynte man å se at noe alvorlig var i utvikling fra omkring år 2000. De mest merkbare endringene kom antagelig i årene mellom 2006 og 2010. Rekebestandene holdt seg veldig godt, men det ble mindre av en del torskearter som torsk, hvitting og kolje. FOFIO sitter på bra dokumentasjon som viser det. Havforskningsinstituttet (HI) hadde også registrert at det var endringer på gang. I 2008 kom HI med en rapport som vurderte status for kysttorsk på strekningen Svenskegrensa – Stad. Den tok også opp noen forslag til forvaltningstiltak. I 2016 ga HI ut den omfattende rapporten: Oppdatert kunnskapsstatus om kystnær torsk i Sør Norge. I denne hadde HI samlet en mengde eksisterende data, men det lå lite egenforskning til grunn for rapporten. HI hadde for eksempel ikke kartlagt hvor store arealer det var mulig eller lovlig å tråle etter reker i. I og for seg så var ikke det så overraskende for den gangen var reketrålingen knapt et tema, men vi ser nå i ettertid at HI burde ha gjort det. Nå ser vi dessverre at havforskerne ikke har noe annet å vise til enn noen kart som viser slepestreker, men de viser også båtens bevegelser inn og ut av havn, over arealer det er umulig eller forbudt å tråle i og så videre. HI har enda ikke nedlagt særlig mye arbeid for å kartlegge hvor store arealer det er mulig eller lovlig å tråle i. FOFIO er kjent med at et lokalt fiskerlag faktisk tok initiativ for å få gjennomført en enkel studie for å finne ut hvor store deler av sjøarealene i Indre Oslofjord det er mulig eller lovlig å tråle etter reker i. Tallene som framkom er selvfølgelig ikke helt korrekte, men det er det beste som er tilgjengelig. I følge studien er det mulig å tråle etter reker i ca 4,63% av sjøarealene i Indre Oslofjord. I alle år har reketrålerne kun benyttet seg av de samme dragene. Å forby reketråling i dette vesle området vil derfor ikke kunne få noen målbar effekt for situasjonen i Indre Oslofjord. Det foreligger heller ikke andre argumenter som tyder på at et forbud mot reketråling i Indre Oslofjord har noe for seg. FLÅTEUTVIKLING: Fram til omkring år 2000 var det omkring en 15 – 20 reketrålere i drift innenfor den nå foreslåtte sperrelinja mellom Horten og Moss. Fskerne og båtene som drev den gangen er nå borte. Det er flere årsaker til den negative utviklingen, men de viktigste årsakene er at fiskerne pensjonerte seg, falt bort, og at båtene ble solgt eller kondemnerte. Fangstkapasiteten er som følge av det dramatisk redusert. Noe som tilsier at det ikke har noe for seg å innføre ytterligere restriksjoner for det vesle reketrålfisket som er igjen i Indre Oslofjord. Etter restriksjonene som ble innført i 2019 er det nå kun to lokale reketrålere i drift i Indre Oslofjord. I perioden 1. januar til 30 april er Indre Oslofjord stengt for reketråling så et «trålår» er i praksis 8 måneder. Siden fangstene selges direkte fra båt ved kai så består i praksis ei «fiskeuke av en 2 – 3 dager med tråling. Når disse tallene sammenholdes med at det ikke er mulig eller lovlig å tråle i mer enn ca 4,63% av sjøarealene så oppnås det ganske sikkert noe ved å innføre ytterligere restriksjoner enn det som ble innført i 2019. TIDLIGERE FREDNINGSTILTAK: Gjennom de siste 50 – 60 årene har det blitt innført en rekke restriksjoner på fisket i Oslofjorden. Det meste har gått på redskapsbegrensninger og fisketid. For 15 år siden ble ålen fredet. Om det har fått noen positiv virkning på bestanden er uklart. Men for ålen, som for øvrige arter så er det et utall årsaker, til at bestanden av ål har gått kraftig tilbake. En viktig årsak er at grundtvannsområdene i sjø, som ålen graver seg ned i vinterstid, blir mudra vekk. En annen årsak er at mengder med ål på vei til Sargossohavet for å gyte drepes i kraftverk om høsten. Man kan også trekke inn erfaringer fra fredningstiltak for anadrome arter, men det blir litt på siden. De mest omfattende beskyttelsestiltakene kom i 2019. Da ble blant annet torsken totalfredet mellom Agder og Svenskegrensa. Både yrkesfiske og fritidsfiske med passive redskaper ble stoppet. En rekke gyteområder ble stengt for fiske og i Indre Oslofjord er det ikke tillatt å tråle etter reker mellom 1. januar og 30. april. I følge HI har ikke tiltakene hatt noen som helst effekt. Dette beskrives i mer detalj på side 3 i det utsendte høringsnotatet. Om det kan ha sammenheng med at fritidsfisket med stang og snøre ikke ble omfattet av de samme reglene burde HI i ettertid ha forska på. BRISLING/BRISLINGFISKE: Resultatene fra et brislingtokt i Oslofjorden som HI nylig gjennomførte viste at brislingbestanden er svært stor og på hele ca totusentohundreogsyvogtyve (2227) tonn. Noe som er helt i tråd med hva FOFIO har fått opplyst fra erfarne yrkesfiskere både i Indre og Ytre Oslofjord. Brislingfangstene som er tatt har også vært gode. For balansen i fjorden er det faktisk veldig uheldig at brislingbestanden er så stor. Årsaken til det er at brisling spiser enorme mengder med egg fra andre fiskearter. Blant annet torsk. Det er derfor viktig i seg selv at brislingfisket i fjorden opprettholdes på et bærekraftig nivå. I Østersjøen ser man den samme tendensen så der er det faktisk satt i gang reguleringsfiske for å holde bestanden i sjakk. FORHOLDET TIL ANDRE LOVER OG FROSKRIFTER: Lov- og regelverket for fiske har dessverre utviklet seg slik at det har blitt veldig komplisert for både fiskere og andre brukere av fjorden å forstå hva som er lov og hva som ikke er lov. Noe som blant annet fører til en rekke juridiske tvister. Før det innføres enda flere restriksjoner for Oslofjorden, med grunnlag i Havressursloven, så bør derfor Fiskeridepartementet sette i verk et prosjekt for å samordne lovverket for fisket i Oslofjorden. Slik det er nå så må alle forholde seg både til Havressursloven, Lov om laksefisk og innlandsfisk og et virvar av sentrale og lokale forskrifter. Ved fiske med stang og krokredskap i sjøen i tiden med forbud mot fiske i sjøen for å verne gytetorsken kan man ganske enkelt hevde at man fisker etter ørret og slippe unna med det. FOFIO sitter på bra med materiale som viser omfanget av det fisket. Dykkere som jobber for å få opprettet flere opplevelsesområder for fritidsdykkere benytter seg av Forskrift om fredningsområder for hummer og lykkes med det. Spesielt i Indre Oslofjord ser FOFIO at det har blitt veldig mange slike områder samlet tett på hverandre omkring en trang fjordbunn med mange små kommuner. Takket være den forskriften har det i Indre Oslofjord blitt mange hummerfredningsområder hvor fiskerne og fritidsfiskere med passive redskaper ikke kan benytte selektive redskaper som reketrål eller passive redskaper. Store deler av Indre Oslofjord er som en følge av dette derfor allerede stengt for både yrkesfiske og fritidsfiske med passive redskaper. Som for eksepel bånngarn og ruser. Ved å innføre noen av regjeringens forslag vil man derfor få områder med ulike beskyttelsestiltak for samme område, med samme formål og effekt, men med grunnlag i ulike lover og ulke forskrifter. Et godt eksempel på det er området omkring Akerselva. Her er det i henhold til Lov om laksefisk og innlandsfiske forbudt å fiske i det som defineres som grense mellom elv og sjø og egen lokal forskrift om verneområde for laks og ørret. I tillegg så ligger utløpet av Akerselva i et område som har status som hummerfredningsområde. I tillegg er det forbudt å fiske etter torsk i det samme området i gytetiden for torsk. FORHOLDET TIL ANDRE FISKEGRUPPER: Flere steder i høringsnotatet bekreftes for øvrig forhold FOFIO ved ulike anledninger har påpekt som vesentlige årsaker til at tiltakene som ble innført i 2019 ikke har hatt noen som helst effekt, (Se side 4 i høringsnotatet). Sitat: Regjeringen ser behov for å begrense uttaket også fra fritidsfiske i Oslofjorden. I en risikoanalyse av ytre del av Oslofjorden har Havforskningsinstituttet kommet frem til at det på fiskeriområdet er fritidsfiske som bidrar mest til samlet risiko for økosystemet. Noe som faktisk er i strid med hva HI skrev i sin rapport Krafttak for kysttorsken som ble utgitt i 2021. Sitat; Blant de ulike fiskeriene er det sannsynlig at bunntråling er den viktigste påvirkningsfaktoren på fjordøkosystemet gjennom de siste 100 årene. Det er svært interessant å se at HI benytter ordet sannsynlig - noe som helt klart tilsier, som FOFIO gang på gang har påpekt, at det er svært vanskelig å finne noe som tyder på at reketrålingen betyr noe særlig for økosystemet. Og siden det i Indre Oslofjord ikke er mulig, eller lovlig, å tråle i mer enn ca 4,63 av sjøarealene i Indre Oslofjord så sier egentlig det seg selv. Situasjonen er antagelig omtrent den samme i Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder. Av ukjente grunner har ikke HI kartlagt muligheter for tråling, eller omfanget av, reketråling i de områdene. Fra fiskerihold vet FOFIO at det har blitt hevdet at fritidsfiskere med stang og snøre har tatt 1000 ganger så mange fisk som fritidsfiskere med passive redskapet og yrkesfiskerne til sammen hvis man ser bort fra de pelagiske artene. I følge Havforskningsinstituttets rapport; Oppdatert kunnskapsstatus om kystnær torsk i Sør Norge som ble utgitt i 2016 tok fritidsfiskerne med stang og snøre ca 61% av torsken som strøk med som følge av fiske, mens yrkesfiske og fritidsfiske med passive redskaper til sammen tok ca 39% av torsken som strøk med som følge av fiske! Da tallene er fra 2016, eller før, og det i 2019 ble innført strenge restriksjoner for fiske av torsk så er det grunn til å tro at fritidsfiskerne med stang og snøre nå ganske sikkert tar en vesentlig høyere andel. . Og det mest belastende fisket innenfor den gruppa er ganske sikkert sjøørretfiske med flue og små sluk. Årsaken, spesielt på våren, er at veldig mye småtorsk går på disse redskapene og stryker med. KONSEKVENSER, KULTUR, MILJØ OG KUNNSKAP. I håp om at restriksjonene som ble innført i 2019 skulle få positive effekter så har både yrkesfiskere og fritidsfiskere med passive redskaper lojalt bidratt med sine kunnskaper for at de nye reglene som ble innført i 2019 skulle få positive effekter, men så langt ser vi at tiltakene ikke har hatt noen som helst positiv effekt. Som en følge av færre fiskedager i Indre Oslofjord, og mer kjøring for å komme ut i fjorden for å tråle, så er yrkesfiskerne hardt rammet økonomisk. Som en følge av dette har også utslippene av klimagasser økt. Fritidsfiskerne med passive redskaper, som fisket i områder som ble stengt, mistet en viktig fritidsvirksomhet og rekreasjonskilde. Noe som er sterkt i strid med myndighetenes mål om økt fysisk aktivitet blant folk. Men restriksjonene har også ført til at mye av kunnskapene om immaterielle verdier, som fiskerne har opparbeidet seg om fjorden gjennom mye mer enn 100 år har blitt borte. Siden det nå er så få fiskere igjen så er det svært viktig at disse vil fortsette slik at det som er igjen av kunnskap om immaterielle verdier om fjorden og økosystemet blir ivaretatt. Hvis ikke tas vare på så er det tapt for alltid.. Det samme vil kunnskapene om hvilke redskaper som egner seg best i i de lokale fiskeriene gjøre. Tråldragene, som for eksempel i Indre Oslofjord utgjør ca 4,63% av sjøarealene vil gro igjen og ende som død og livløs leirebunn. På slik død bunn trives ikke rekene så da går det også direkte utover rekeforekomstene. Noe som i neste omgang fører til at det blir mindre reker som mat for andre arter. KONKLUSJON , SAMMENDRAG, MULIGHETER: På bakgrunn av erfaringene fra restriksjonene som ble innført i 2019 mener FOFIO det er svært lite å oppnå ved å endre bestemmelsene som den gangen ble innført ved å endre statusen for Indre Oslofjord til et såkalt nullfiskeområde. Det har rett og slett ingenting for seg. Da Indre Oslofjord er en terskelfjord så er den svært godt egnet som forsknings- og referanseområde. Av den grunn bør den ses på som en ressurs i forskningsøyemed og ikke stenges for det ubetydelige næringsfisket som foregår. Både NMBU i Ås og Universitet i Oslo er allerede involvert i overvåking og forskning i Indre Oslofjord. Blant annet knyttet til hummerfredningsområdet på sjeeteen i Drøbaksundet. Ved å trekke inn både NIVA og fiskerne så kan det etableres et helt unikt forskningsmiljø i Indre Oslofjord. Det er forska lite på effektene av tiltakene som ble innført i 2019, men det er vel kjent at de ikke har fått den effekten Fiskeridirektoratet nok forventet når restriksjonene ble innført. Om det kan ha sammenheng med at det ikke ble innført like bestemmelser for de ulike fritidsfiskergruppene er ikke usannsynlig, men det er det ikke forska på. Nå, som når de nye bestemmelsene ble innført i 2019, mener miljøet bak FOFIO at det er viktig å ha like regler for både fritidsfiskere med passive redskaper og fritidsfiskere med stang og snøre. Hvis resultatene av høringen ender med at det tyder på at det vil være fornuftig å endre regelverket så mener FOFIO det er viktig å endre bestemmelsene fra 2019 slik at det blir like regler for fritidsfiskerne som fisker med stang og snøre og fritidsfiskerne som fisker med passive redskaper. Når det gjelder hummerfredningsområdene mener FOFIO det må være like regler for fiske med passive redskaper som ruser og fritidsdykking. Det er helt unødvendig og meningsløst at det er lov å dykke i hummerfredningsområdene. Det er vel kjent at dykkere har tatt mye hummer. I miljøet bak FOFIO er det personer som har reagert på, forhindret og tipset politiet om ulovlig dykking etter hummer. Siden det er tillatt med fritidsdykking i hummerfredningsområdene så er det ukjent hvor mye hummer som «mangler». Resultatene fra prøvefiskeriene er derfor svært lite pålitelige. 5 KONKRETE FORSLAG TIL TILTAK OG ENDRINGER TIL DET UTSENDTE HØRINGSNOTATET: • Da Havforskningsinstituttet faktisk ikke har presentert konkrete forskningsresultater som tyder på at reketrålingen, slik den drives i Oslofjorden, har særlige negative konsekvenser for økosystemet så vil neppe endringer i regelverket være et nyttig bidrag for å få økosystemet i fjorden i balanse igjen. • Som følge av innføringen av de nye bestemmelsene i 2019 så forsvant omtrent alt som var av yrkesfiske med passive redskaper og fritidsfiske med passive redskaper. Med unntak av et punkt så vil en endring av reglene som ble innført i 2019 neppe få noen effekt. • Ved innføringen av de nye reglene i 2019 ble det innført ulike regler for fritidsfiskere med passive redskaper og fritidsfiskere med stang og snøre. Heller ikke effekten av dette har Havforskningsinstituttet forsket på. En samordning av disse reglene kan få positive effekter for å få økosystemet i fjorden i balanse igjen så det må nå gjennomføres. • I følge reglene fra 2019 så er undervannsjakt tillatt. Et merkelig unntak fra reglene som ble innført som nå må fjernes. At det er tillatt å dykke i hummerfredningsområdene bidrar til å så tvil om riktigheten av resultatene fra prøvefiskeriene. Da det er nok av andre spennende områder å dykke i så må dykking i hummerfredningsområdene forbys. • Nylige gjennomførte brislingstokter viser at det er svært mye brisling i Oslofjorden. Det er vel kjent at brislingen spiser enormt med egg - fra blant annet torskearter. I håp om økt reproduksjon av torskearter må brislingfisket opprettholdes i hele Oslofjorden for å opprettholde økobalansen.

Nesodden, 13. april 2025