Avsender: FORUT, IOGT i Norge, Juvente og Juba
Vi takker for muligheten til å sende inn våre merknader til utredningen fra Etikkutvalget NOU 2020: 7 Verdier og ansvar — Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland.
Vårt hovedbudskap er at utredningen er mangelfull i sin forståelse både av alkohol som produkt og av de etiske vurderingene rundt investeringer i dette produktet. Vi mener at alkohol, på lik linje med tobakk, bør utelukkes fra Statens pensjonsfond utland (SPU) med grunngivelse i følgende to argument.
1. Den negative innflytelsen alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på lik linje med tobakk. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å øke skadevirkningene av alkoholbruk, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken.
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett. Selskapene setter store ressurser inn i påvirkning av nasjonal politikk og i å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».
Vi mener videre at utredningen ikke reflekterer at kunnskapsgrunnlaget for å definere alkohol som en etisk problematisk investering har økt de siste årene, både når det gjelder (i) dokumentasjon på skader fra alkohol, (ii) målsettinger identifisert i nasjonale og internasjonale politiske rammeverk, og (iii) hvordan store selskaper i sektoren opererer i nye markeder.
Vårt hovedbudskap er at utredningen er mangelfull i sin forståelse både av alkohol som produkt og av de etiske vurderingene rundt investeringer i dette produktet. Vi mener at alkohol, på lik linje med tobakk, bør utelukkes fra Statens pensjonsfond utland (SPU) med grunngivelse i følgende to argument.
1. Den negative innflytelsen alkohol som vare har på helse og velferd globalt og i mange enkeltland. Alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på lik linje med tobakk. SPUs plassering av penger i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til å øke skadevirkningene av alkoholbruk, og er i skarp konflikt med politiske mål for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken.
2. Den destruktive rollen som de store multinasjonale alkoholprodusentene spiller i internasjonal politikk og i promotering av sine produkter i enkeltland, ikke minst i lavinntektsland og i land med svake styresett. Selskapene setter store ressurser inn i påvirkning av nasjonal politikk og i å øke salget av sine produkter blant forbrukergrupper som betraktes som «lovende markeder».
Vi mener videre at utredningen ikke reflekterer at kunnskapsgrunnlaget for å definere alkohol som en etisk problematisk investering har økt de siste årene, både når det gjelder (i) dokumentasjon på skader fra alkohol, (ii) målsettinger identifisert i nasjonale og internasjonale politiske rammeverk, og (iii) hvordan store selskaper i sektoren opererer i nye markeder.
Alkohol er en av de store risikofaktorene for global helse og bør likebehandles med tobakk
I utredningen skriver Etikkutvalget følgende:
“Da kriteriet for tobakk ble innført i 2007, ble det blant annet vist til konvensjonen om tobakkskontroll og til innstrammingen av røykeloven i Norge (…). Det ble også vist til at «tobakk er et produkt som skiller seg ut når det gjelder risikoen for alvorlig sykdom og død som følge av bruk som er i tråd med forutsetningene for produktet». Det foreligger etter utvalgets mening ikke et tilsvarende verdigrunnlag som uttrykker en nasjonal konsensus for å innføre et produktbasert kriterium for alkohol” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Utvalget legger her to argumenter til grunn når det argumenterer for at alkohol ikke kan sidestilles med tobakk med tanke på å utelukke alkohol fra SPU: For det første at det ikke finnes en konsensus for alkohol tilsvarende tobakksrammekonvensjonen internasjonalt eller røykeloven nasjonalt. For det andre at alkohol ikke kan sammenliknes med tobakk når det gjelder fare for alvorlig sykdom og død.
Det første argumentet behandler vi i neste avsnitt. Til det andre argumentet vil vi anføre at alkohol fører til dårlig helse og tidlig død over hele verden, særlig blant unge mennesker. I 2016 var 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk ifølge WHO. For personer under 40 år er antallet alkoholrelaterte dødsfall over dobbelt så høyt (13 %) som for de over 70 år (7 %). I tillegg er alkohol en viktig risikofaktor for dårlig helse målt som Disability Adjusted Life Years (DALYs) – som er en metode for å vise tapte friske leveår. Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for DALYs i aldersgruppen 25–49 år, og dette påvirker produktiviteten i et samfunn i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økte kostnader for helsesystemet.
De siste årene har vi sett en økning i kunnskapen og bevisstheten om sammenhengen mellom alkoholbruk og kreft. På lik linje med tobakk finnes det ikke en trygg nedre grense for alkoholbruk når det gjelder risiko for kreft[1].
Fra FORUTs side, som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Den typen skader blir stein til byrden for sårbare og fattige samfunn i dårlig utviklete velferdsstater. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen, som skal stå for produktivitet og utvikling i disse landene, som alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial. Konsekvensene av denne utviklingen er en etisk vurdering vi mener burde fått større plass i utredningen.
“Da kriteriet for tobakk ble innført i 2007, ble det blant annet vist til konvensjonen om tobakkskontroll og til innstrammingen av røykeloven i Norge (…). Det ble også vist til at «tobakk er et produkt som skiller seg ut når det gjelder risikoen for alvorlig sykdom og død som følge av bruk som er i tråd med forutsetningene for produktet». Det foreligger etter utvalgets mening ikke et tilsvarende verdigrunnlag som uttrykker en nasjonal konsensus for å innføre et produktbasert kriterium for alkohol” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Utvalget legger her to argumenter til grunn når det argumenterer for at alkohol ikke kan sidestilles med tobakk med tanke på å utelukke alkohol fra SPU: For det første at det ikke finnes en konsensus for alkohol tilsvarende tobakksrammekonvensjonen internasjonalt eller røykeloven nasjonalt. For det andre at alkohol ikke kan sammenliknes med tobakk når det gjelder fare for alvorlig sykdom og død.
Det første argumentet behandler vi i neste avsnitt. Til det andre argumentet vil vi anføre at alkohol fører til dårlig helse og tidlig død over hele verden, særlig blant unge mennesker. I 2016 var 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk ifølge WHO. For personer under 40 år er antallet alkoholrelaterte dødsfall over dobbelt så høyt (13 %) som for de over 70 år (7 %). I tillegg er alkohol en viktig risikofaktor for dårlig helse målt som Disability Adjusted Life Years (DALYs) – som er en metode for å vise tapte friske leveår. Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for DALYs i aldersgruppen 25–49 år, og dette påvirker produktiviteten i et samfunn i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økte kostnader for helsesystemet.
De siste årene har vi sett en økning i kunnskapen og bevisstheten om sammenhengen mellom alkoholbruk og kreft. På lik linje med tobakk finnes det ikke en trygg nedre grense for alkoholbruk når det gjelder risiko for kreft[1].
Fra FORUTs side, som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Den typen skader blir stein til byrden for sårbare og fattige samfunn i dårlig utviklete velferdsstater. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen, som skal stå for produktivitet og utvikling i disse landene, som alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial. Konsekvensene av denne utviklingen er en etisk vurdering vi mener burde fått større plass i utredningen.
Internasjonale rammeverk og Norges aktive rolle på alkoholfeltet
Etikkutvalgets utredning tar ikke inn over seg at de siste tiårene har ført med seg betydelige resultater når det gjelder å skape den typen konsensus både nasjonalt og internasjonalt rundt alkohol som utvalget etterspør. Norge har vært en sentral aktør i dette, ikke minst ved å bidra til at sunne helsepolitiske vurderinger får forrang foran kommersielle interesser både i Verdens helseorganisasjon (WHO) og i FN for øvrig. Dette var tilfellet i utformingen av WHOs globale alkoholstrategi i 2010[2] og i verdenssamfunnets behandling av utfordringene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer (NCD) der alkohol er identifisert som en av risikofaktorene[3]. Norge har gått foran i dette arbeidet, og er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert november 2019[4]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.
Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene utgjør også juridiske rammeverk som er relevant for forståelsen av alkohol som risikofaktor. Retten til helse og beskyttelse er viktig å adressere i en alkoholkontekst, spesielt sett fra kvinner og barns perspektiv.
The Committee of the Rights of the Child (CRC) overvåker og rapporterer på Barnekonvensjonen. I deres «General Comments», både nr. 15, om barns rett til helse, og nr. 16, om privat sektors effekt på barns rettigheter (begge fra 2013), er alkohol nevnt[5]. Her peker komiteen både på staters og industriers ansvar i å beskytte barn fra bruk og eksponering av reklame for alkoholprodukter.
Til slutt ønsker vi også å peke på rammeverket med FNs bærekraftsmål som et uttrykk for internasjonal konsensus og forpliktelse, der alkohol er relevant for flere av målene, for eksempel delmål 3.4 om å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer og delmål 3.5 styrke forebygging og behandling av rusmiddelbruk, inkludert alkohol[6].
Barnekonvensjonen og Menneskerettighetene utgjør også juridiske rammeverk som er relevant for forståelsen av alkohol som risikofaktor. Retten til helse og beskyttelse er viktig å adressere i en alkoholkontekst, spesielt sett fra kvinner og barns perspektiv.
The Committee of the Rights of the Child (CRC) overvåker og rapporterer på Barnekonvensjonen. I deres «General Comments», både nr. 15, om barns rett til helse, og nr. 16, om privat sektors effekt på barns rettigheter (begge fra 2013), er alkohol nevnt[5]. Her peker komiteen både på staters og industriers ansvar i å beskytte barn fra bruk og eksponering av reklame for alkoholprodukter.
Til slutt ønsker vi også å peke på rammeverket med FNs bærekraftsmål som et uttrykk for internasjonal konsensus og forpliktelse, der alkohol er relevant for flere av målene, for eksempel delmål 3.4 om å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer og delmål 3.5 styrke forebygging og behandling av rusmiddelbruk, inkludert alkohol[6].
Norge har en ansvarlig alkoholpolitikk med bred folkelig forankring
I utredningen skriver Etikkutvalget følgende:
“Det er viktig å holde fast ved at et produktkriterium er et sterkt virkemiddel som bør begrenses til særlige tilfeller hvor man kan anse at det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkning” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Igjen er utvalget opptatt av konsensus i form av et felles verdigrunnlag i befolkningen som avgjørende for etiske vurderinger i forbindelse med SPUs portefølje. Nok en gang er vi uenige i utvalgets konklusjoner.
Faktum er nemlig at det er en brei forståelse i den norske befolkningen for at alkohol er et produkt som kan forårsake skade og som derfor må bli behandlet med varsomhet. En undersøkelse fra Actis – rusfeltets samarbeidsorgan viser f.eks. at 80 prosent av Norges befolkning støtter dagens ordning med Vinmonopolet, 82 prosent vil beholde reklameforbudet og 87 prosent vil beholde 20-årsgrense for å få kjøpe sprit[7],[8]. Gitt dette stiller vi oss uforstående til hvilken konsensus Etikkutvalget etterlyser for å utelukke alkohol fra SPUs investeringer.
I tillegg er det slik at befolkningens oppslutning om grunnlinjene i norsk alkoholpolitikk skyldes at vi i Norge har en effektiv og solidarisk alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol. Vi mener derfor det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere politikk for å få avkastning på våre investeringer.
“Det er viktig å holde fast ved at et produktkriterium er et sterkt virkemiddel som bør begrenses til særlige tilfeller hvor man kan anse at det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkning” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Igjen er utvalget opptatt av konsensus i form av et felles verdigrunnlag i befolkningen som avgjørende for etiske vurderinger i forbindelse med SPUs portefølje. Nok en gang er vi uenige i utvalgets konklusjoner.
Faktum er nemlig at det er en brei forståelse i den norske befolkningen for at alkohol er et produkt som kan forårsake skade og som derfor må bli behandlet med varsomhet. En undersøkelse fra Actis – rusfeltets samarbeidsorgan viser f.eks. at 80 prosent av Norges befolkning støtter dagens ordning med Vinmonopolet, 82 prosent vil beholde reklameforbudet og 87 prosent vil beholde 20-årsgrense for å få kjøpe sprit[7],[8]. Gitt dette stiller vi oss uforstående til hvilken konsensus Etikkutvalget etterlyser for å utelukke alkohol fra SPUs investeringer.
I tillegg er det slik at befolkningens oppslutning om grunnlinjene i norsk alkoholpolitikk skyldes at vi i Norge har en effektiv og solidarisk alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol. Vi mener derfor det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land utnytter svakere politikk for å få avkastning på våre investeringer.
Utvalget ønsker at andre skal ta etisk ansvar for alkohol
I utredningen skriver Etikkutvalget følgende:
“Utvalget legger til grunn at selskapers markedsføring som anses grovt uetisk, for eksempel overfor mindreårige, omfattes av det atferdsbaserte utelukkelseskriteriet «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer» i de etiske retningslinjene” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Etikkutvalget åpner for å utelukke selskaper basert på atferd, og det vises til uetisk markedsføring som eksempel. Dette kan være aktuelt for flere av alkoholselskapene det har blitt investert i, og er derfor ved første øyekast en god tanke. Samtidig er det to svakheter i en slik tilnærming. For det første er det ikke en anerkjennelse av at alkohol som produkt gir negative konsekvenser, og at investeringene i alkoholselskaper dermed er etisk problematiske. For det andre er dette å legge ansvaret for avsløringer og varsling på aktører i andre land heller enn å ta ansvar selv. Med andre ord; så lenge man ikke vet om de etiske problemene, finnes de ikke. Dette er en altfor lettvinn løsning og langt fra ansvarlig investeringspolitikk, og derfor åpenbart etisk problematisk.
“Utvalget legger til grunn at selskapers markedsføring som anses grovt uetisk, for eksempel overfor mindreårige, omfattes av det atferdsbaserte utelukkelseskriteriet «andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer» i de etiske retningslinjene” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Etikkutvalget åpner for å utelukke selskaper basert på atferd, og det vises til uetisk markedsføring som eksempel. Dette kan være aktuelt for flere av alkoholselskapene det har blitt investert i, og er derfor ved første øyekast en god tanke. Samtidig er det to svakheter i en slik tilnærming. For det første er det ikke en anerkjennelse av at alkohol som produkt gir negative konsekvenser, og at investeringene i alkoholselskaper dermed er etisk problematiske. For det andre er dette å legge ansvaret for avsløringer og varsling på aktører i andre land heller enn å ta ansvar selv. Med andre ord; så lenge man ikke vet om de etiske problemene, finnes de ikke. Dette er en altfor lettvinn løsning og langt fra ansvarlig investeringspolitikk, og derfor åpenbart etisk problematisk.
Investeringene undergraver vår egen folkehelsepolitikk
Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia støttet av tung markedsføring og aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene. Bybilder domineres av store reklameplakater, alkohol blir solgt uten et lisenssystem eller alderskontroller, og penger til barns utdanning forsvinner over disken på en bar. Ny forskning viser at omsetningen og fortjenesten for disse selskapene i stor grad er avhengig av drikkesituasjoner der det drikkes mye. Vi vet at denne type drikking lett medfører skader for eksempel i form av vold og ulykker. Det er dette SPUs investeringer bidrar til.
Videre er alkoholselskaper en sterk politisk aktør globalt, som gjennom sine organisasjoner ønsker å påvirke til en mer liberal politikk som setter profitt og ikke folkehelse først[9]. Gitt konsekvensene av alkohol som produkt er det er derfor etisk uansvarlig å fortsette investeringene i en vare som undergraver vår egen ønsket politikk for folkehelse.
Etikkutvalget kunne lyttet til KLP, som i mai 2019 ekskluderte alkohol fra sine investeringer. KLP kuttet sine investeringer i alkoholselskaper fordi de ikke ville investere i et produkt som har negative sosiale konsekvenser som avhengighet, ulykker og vold, og som rammer familier og barn.
Videre er alkoholselskaper en sterk politisk aktør globalt, som gjennom sine organisasjoner ønsker å påvirke til en mer liberal politikk som setter profitt og ikke folkehelse først[9]. Gitt konsekvensene av alkohol som produkt er det er derfor etisk uansvarlig å fortsette investeringene i en vare som undergraver vår egen ønsket politikk for folkehelse.
Etikkutvalget kunne lyttet til KLP, som i mai 2019 ekskluderte alkohol fra sine investeringer. KLP kuttet sine investeringer i alkoholselskaper fordi de ikke ville investere i et produkt som har negative sosiale konsekvenser som avhengighet, ulykker og vold, og som rammer familier og barn.
Cannabis og Statens Pensjonsfond utland
I utredningen skriver Etikkutvalget følgende:
“På den andre siden merker utvalget seg at det er en utvikling internasjonalt der cannabis er blitt legalisert i stadig flere land og at dette også diskuteres i ulike fora i Norge. Dette gir uttrykk for en endring i holdningen til cannabis internasjonalt og i Norge som kan tilsi at det ikke er et tilstrekkelig verdigrunnlag i befolkningen i dag for et kriterium på dette området” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Vi har i dette innspillet fokusert på alkohol, men vi ønsker også å peke på problemene med manglende etiske vurdering av cannabis i rapporten. Den politiske situasjonen rundt cannabis internasjonalt og nasjonalt er ikke gjengitt korrekt. Det er viktig å påpeke at det i dag finnes et solid internasjonalt rammeverk – FNs tre narkotikakonvensjoner – og de aller fleste av verdens nasjoner har ratifisert disse. I tillegg er det viktig å poengtere at det er en bred støtte til narkotikaforbudet i befolkningen, og den pågående diskusjonen om rusreformen ikke handler om lovlig salg, men om hvordan vi skal reagere på bruk. Vi mener derfor at utredningen gir et feilinntrykk av situasjonen for cannabis i dag.
Vi viser til Actis – rusfeltets samarbeidsorgan sitt høringssvar for utdyping av disse argumentene og andre forhold knyttet til cannabis.
“På den andre siden merker utvalget seg at det er en utvikling internasjonalt der cannabis er blitt legalisert i stadig flere land og at dette også diskuteres i ulike fora i Norge. Dette gir uttrykk for en endring i holdningen til cannabis internasjonalt og i Norge som kan tilsi at det ikke er et tilstrekkelig verdigrunnlag i befolkningen i dag for et kriterium på dette området” (NOU 2020:7 Verdier og ansvar, side 175).
Vi har i dette innspillet fokusert på alkohol, men vi ønsker også å peke på problemene med manglende etiske vurdering av cannabis i rapporten. Den politiske situasjonen rundt cannabis internasjonalt og nasjonalt er ikke gjengitt korrekt. Det er viktig å påpeke at det i dag finnes et solid internasjonalt rammeverk – FNs tre narkotikakonvensjoner – og de aller fleste av verdens nasjoner har ratifisert disse. I tillegg er det viktig å poengtere at det er en bred støtte til narkotikaforbudet i befolkningen, og den pågående diskusjonen om rusreformen ikke handler om lovlig salg, men om hvordan vi skal reagere på bruk. Vi mener derfor at utredningen gir et feilinntrykk av situasjonen for cannabis i dag.
Vi viser til Actis – rusfeltets samarbeidsorgan sitt høringssvar for utdyping av disse argumentene og andre forhold knyttet til cannabis.
REFERANSER
[1] Science Daily (2018) No safe level of alcohol, new study concludes https://www.sciencedaily.com/releases/2018/08/180824103018.htm
[2] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol
[3] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020
[4] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland
[5] Committee on the Rights of the Child. General comment No. 15 (2013) on the right of the child to the enjoyment of the highest attainable standard of health (art. 24) UN CRC/C/GC/15
Committee on the Rights of the Child. General comment No. 16 (2013). On State obligations regarding the impact of business on children’s rights. UN CRC/C/GC/16
[6] FNs bærekraftsmål: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-helse-og-livskvalitet
[7] Actis – rusfeltets samarbeidsorgan, gjengitt i Dagsavisen: dagsavisen.no/nyheter/innenriks/stotte-til-streng-alkoholpolitikk-1.848381
[8] https://forskning.no/statens-institutt-for-rusmiddelforskning-sirus-alkohol-og-narkotika-forebyggende-helse/flere-stotter-en-restriktiv-alkoholpolitikk/645421
[9] Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105
[2] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol
[3] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020
[4] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland
[5] Committee on the Rights of the Child. General comment No. 15 (2013) on the right of the child to the enjoyment of the highest attainable standard of health (art. 24) UN CRC/C/GC/15
Committee on the Rights of the Child. General comment No. 16 (2013). On State obligations regarding the impact of business on children’s rights. UN CRC/C/GC/16
[6] FNs bærekraftsmål: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-helse-og-livskvalitet
[7] Actis – rusfeltets samarbeidsorgan, gjengitt i Dagsavisen: dagsavisen.no/nyheter/innenriks/stotte-til-streng-alkoholpolitikk-1.848381
[8] https://forskning.no/statens-institutt-for-rusmiddelforskning-sirus-alkohol-og-narkotika-forebyggende-helse/flere-stotter-en-restriktiv-alkoholpolitikk/645421
[9] Bakke og Endal (2010) Vested interests in addiction research and policy alcohol policies out of context: drinks industry supplanting government role in alcohol policies in sub-Saharan Africa i Addiction January 105