Innspill til NOU 2020:7 Verdier og ansvar
NOAH – for dyrs rettigheter er Norges største dyrevernsorganisasjon med rundt 14 000 medlemmer. Dyrs rettigheter handler om å anerkjenne dyr som medskapninger med krav på hensyn og respekt. Dette ligger til grunn for alt av NOAHs arbeid, og er verdier stadig flere i samfunnet deler. I våre innspill til NOU 2020:7 Verdier og ansvar ønsker vi å understreke behovet for endring av de etiske retningslinjene i tråd med bærekraftig ressursforvaltning, reduksjon i klimagassutslipp, bevaring av naturmangfold og forhindring av dyrs lidelse. NOAH mener at dette ikke er tilstrekkelig tatt høyde for i Etikkutvalgets vurderinger og forslag til endringer.
Etikkrådet skriver i sin årsmelding fra 2018 at særlig klimakriteriet i retningslinjene har vært krevende, fordi det åpnet for flere tolkningsalternativer. Samtidig er miljøkriteriet det atferdskriteriet som frem til nå har ført til flest tilrådninger om utelukkelser fra rådet. Dette tolker NOAH som et signal på at mange av selskapene som SPU har investert i bidrar til alvorlig miljøskade knyttet til en mengde problemområder. Selskaper som tidligere har blitt utelukket har truet verdifulle verneområder, bidratt til alvorlig forurensning eller ødelagt viktige økosystemer og biologisk mangfold. Miljøkriteriet favner bredt og bidrar til å luke ut noen av «verstingene». Allikevel er SPU fortsatt investert i flere miljø- og klimasyndende selskaper. Disse kan enklere identifiseres og eventuelt utelukkes om miljø- og klimakriteriene spesifiseres og konkretiseres til å også inkludere kriterier for tap av artsmangfold, forurensning, avskoging, dyrenes og naturens egenverdi.
Utvalget konkluderer i utredningen med "det er viktig at retningslinjene holdes på et tilstrekkelig overordnet nivå", og at særskilte områder ikke prioriteres spesifikt, da dette bør være opp til Etikkrådet å vurdere. NOAH mener at eksemplet over - hvor Etikkrådet uttaler at det har vært krevende å overholde kriterier med flere tolkningsalternativer - burde signalisere nettopp et slikt behov for å konkretisere retningslinjene. Hensyn til klima, natur og dyreliv er mer fremtredende nå enn noensinne. Vi opplever både klima- og naturkrise, hvor det haster med konkret og effektiv handling. Samtidig opplever vi en pandemi som er forårsaket av mennesker hensynsløse behandling og fordrivelse av vill natur.[1] Eksempler fra Danmark[2] og Nederland[3] viser at for eksempel mink i pelsdyrproduksjon svært lett smittes av koronavirus, og at det er stor risiko for mutasjon og videre smitte tilbake til mennesker. Også handel med ville dyr utgjør en stor risiko for spredning av zoonoser, samtidig som det bidrar til alvorlig miljøskade og lidelse for dyrene. Derfor er det særskilt viktig å trekke frem og prioritere disse områdene. Global Biodiversity Outlook 5 understreket at ingen av Aichi-målene var oppnådd, og mye handlet om mangel på oppfølging i lover og regelverk.[4] Å legge til rette for bevaring av natur og ville dyr vil som sådan være et viktig ledd for å overholde disse forpliktelsene. Dette er også viktig for andre internasjonale forpliktelser som FNs bærekraftsmål, Bernkonvensjonen og Parisavtalen. NOAHs innspill til Etikkutvalget om forslag til endringer i regelverket står fast:
Vi foreslår å legge til flere ledd under § 3. «Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper» i retningslinjene.
Etikkrådet skriver i sin årsmelding fra 2018 at særlig klimakriteriet i retningslinjene har vært krevende, fordi det åpnet for flere tolkningsalternativer. Samtidig er miljøkriteriet det atferdskriteriet som frem til nå har ført til flest tilrådninger om utelukkelser fra rådet. Dette tolker NOAH som et signal på at mange av selskapene som SPU har investert i bidrar til alvorlig miljøskade knyttet til en mengde problemområder. Selskaper som tidligere har blitt utelukket har truet verdifulle verneområder, bidratt til alvorlig forurensning eller ødelagt viktige økosystemer og biologisk mangfold. Miljøkriteriet favner bredt og bidrar til å luke ut noen av «verstingene». Allikevel er SPU fortsatt investert i flere miljø- og klimasyndende selskaper. Disse kan enklere identifiseres og eventuelt utelukkes om miljø- og klimakriteriene spesifiseres og konkretiseres til å også inkludere kriterier for tap av artsmangfold, forurensning, avskoging, dyrenes og naturens egenverdi.
Utvalget konkluderer i utredningen med "det er viktig at retningslinjene holdes på et tilstrekkelig overordnet nivå", og at særskilte områder ikke prioriteres spesifikt, da dette bør være opp til Etikkrådet å vurdere. NOAH mener at eksemplet over - hvor Etikkrådet uttaler at det har vært krevende å overholde kriterier med flere tolkningsalternativer - burde signalisere nettopp et slikt behov for å konkretisere retningslinjene. Hensyn til klima, natur og dyreliv er mer fremtredende nå enn noensinne. Vi opplever både klima- og naturkrise, hvor det haster med konkret og effektiv handling. Samtidig opplever vi en pandemi som er forårsaket av mennesker hensynsløse behandling og fordrivelse av vill natur.[1] Eksempler fra Danmark[2] og Nederland[3] viser at for eksempel mink i pelsdyrproduksjon svært lett smittes av koronavirus, og at det er stor risiko for mutasjon og videre smitte tilbake til mennesker. Også handel med ville dyr utgjør en stor risiko for spredning av zoonoser, samtidig som det bidrar til alvorlig miljøskade og lidelse for dyrene. Derfor er det særskilt viktig å trekke frem og prioritere disse områdene. Global Biodiversity Outlook 5 understreket at ingen av Aichi-målene var oppnådd, og mye handlet om mangel på oppfølging i lover og regelverk.[4] Å legge til rette for bevaring av natur og ville dyr vil som sådan være et viktig ledd for å overholde disse forpliktelsene. Dette er også viktig for andre internasjonale forpliktelser som FNs bærekraftsmål, Bernkonvensjonen og Parisavtalen. NOAHs innspill til Etikkutvalget om forslag til endringer i regelverket står fast:
Vi foreslår å legge til flere ledd under § 3. «Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper» i retningslinjene.
For eksempel:
Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
c) alvorlig miljøskade som
I. fører til tap av biologisk mangfold
II. bidrar til betydelig avskoging
III. truer eller bidrar til skade på verdifull natur og sårbare økosystemer
IV. forurenser luft, jord, vann og vassdrag
d) handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser som forhindrer oppnåelse av togradersmålet fastsatt under Parisavtalen 2015
g) grove eller systematiske handlinger eller unnlatelser som fører til lidelse for dyr
Ved å konkretisere kriteriene under § 3 vil det også være lettere for SPU å være sitt samfunns- og miljøansvar bevisst, samtidig som det vil styrke fondets omdømme ved å forutsette bærekraftige og langsiktige investeringer i tråd med klima-, natur- og miljøfaglige råd. Ikke minst vil det kunne bidra til å styrke arbeidet med nasjonale forpliktelser, og til å handle i tråd med vedtatte lover her hjemme. Som for eksempel klimaloven, dyrevelferdsloven, lov om forbud mot hold av pelsdyr og naturmangfoldloven. Norske lover og regler er den enkleste måten for Etikkrådet å identifisere etiske normer med bred oppslutning i det norske samfunnet.
Dyre-etiske spørsmål generelt har blitt mer fremtredende i den offentlige debatten de siste årene og det er ingen grunn til å unnlate de etiske normene som omfatter dyr fra SPUs retningslinjer. Industrier som involverer dyr, for eksempel forskning, produksjon av legemidler eller landbruksprodukter er ofte kontrollert av få multinasjonale konglomerater som institusjonaliserer utnyttelse av dyr for profitt. Å bekjempe denne lidelsen er også en del av en bærekraftig utvikling. Å respektere dyrs egenverdi er også en del av selskapers samfunnsansvar. Som nevnt er også handel med ville dyr og masseproduksjon av dyr i industri en viktig driver for spredning av zoonoser, slik vi har sett med koronaviruset nylig, men også for eksempel SARS og Ebola tidligere.
NOAH foreslår å legge til pels og handel med ville dyr under § 2. «Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper», slik at paragrafens første ledd lyder:
(1) Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:
a) produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper
c) selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 3-1 andre ledd bokstav c.
d) produserer eller driver handel med pels
e) driver handler med ville dyr
NOAH håper Finansdepartementet vil ta våre innspill i betraktning i sin vurdering av utvalgets utredning.
c) alvorlig miljøskade som
I. fører til tap av biologisk mangfold
II. bidrar til betydelig avskoging
III. truer eller bidrar til skade på verdifull natur og sårbare økosystemer
IV. forurenser luft, jord, vann og vassdrag
d) handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser som forhindrer oppnåelse av togradersmålet fastsatt under Parisavtalen 2015
g) grove eller systematiske handlinger eller unnlatelser som fører til lidelse for dyr
Ved å konkretisere kriteriene under § 3 vil det også være lettere for SPU å være sitt samfunns- og miljøansvar bevisst, samtidig som det vil styrke fondets omdømme ved å forutsette bærekraftige og langsiktige investeringer i tråd med klima-, natur- og miljøfaglige råd. Ikke minst vil det kunne bidra til å styrke arbeidet med nasjonale forpliktelser, og til å handle i tråd med vedtatte lover her hjemme. Som for eksempel klimaloven, dyrevelferdsloven, lov om forbud mot hold av pelsdyr og naturmangfoldloven. Norske lover og regler er den enkleste måten for Etikkrådet å identifisere etiske normer med bred oppslutning i det norske samfunnet.
Dyre-etiske spørsmål generelt har blitt mer fremtredende i den offentlige debatten de siste årene og det er ingen grunn til å unnlate de etiske normene som omfatter dyr fra SPUs retningslinjer. Industrier som involverer dyr, for eksempel forskning, produksjon av legemidler eller landbruksprodukter er ofte kontrollert av få multinasjonale konglomerater som institusjonaliserer utnyttelse av dyr for profitt. Å bekjempe denne lidelsen er også en del av en bærekraftig utvikling. Å respektere dyrs egenverdi er også en del av selskapers samfunnsansvar. Som nevnt er også handel med ville dyr og masseproduksjon av dyr i industri en viktig driver for spredning av zoonoser, slik vi har sett med koronaviruset nylig, men også for eksempel SARS og Ebola tidligere.
NOAH foreslår å legge til pels og handel med ville dyr under § 2. «Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper», slik at paragrafens første ledd lyder:
(1) Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:
a) produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper
c) selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 3-1 andre ledd bokstav c.
d) produserer eller driver handel med pels
e) driver handler med ville dyr
NOAH håper Finansdepartementet vil ta våre innspill i betraktning i sin vurdering av utvalgets utredning.
Med vennlig hilsen
NOAH - for dyrs rettigheter v/
NOAH - for dyrs rettigheter v/