Høringssvar fra Sametinget - NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland
Sametinget viser til deres brev av 24.06.2020. Sametinget arbeider for at finansinstitusjoners etiske ansvar overfor urfolks rettigheter respekteres når det investeres i urfolks områder. Det gjelder selvsagt også for investeringer innenfor vårt eget hjemland, S á pmi. For oss er det en selvfølge at investeringer fører til at urfolks kultur, språk og samfunnsliv sikres, styrkes og utvikles. Samt at urfolks rett til naturressurser i sine landområder bevares, og at retten til et miljø som sikrer helsen er intakt ved investeringer. Urfolk skal for eksempel ikke flyttes med makt fra eget landområde eller territorium, eller få ødelagt sin kultur som følge av investeringer utenfra. Det er estimert at minst 370 millioner av jordens befolkning regnes som urfolk. Disse er fordelt på over 5000 urfolksgrupper som bor i over 90 land. Urfolk utgjør mindre enn 5 prosent av verdens befolkning, men står for 15 prosent av verdens fattige. Likevel beskytter de nesten 80 prosent av klodens biologiske mangfold. Urfolk har opp gjennom historien lidd urett som følge av at de blant annet har blitt kolonisert og fratatt sine landområder, territorier og ressurser. Urfolk har dermed blitt forhindret til å utøve sine rettigheter, særlig retten til en utvikling i samsvar med egne behov og interesser. Det kjenner vi igjen i Norge der det har vært ført en undertrykkende fornorskingspolitikk som strekker seg fra begynnelsen av 1800-tallet, og helt fram til 1960-tallet. De siste 30 årene har imidlertid samenes rettigheter blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner, herunder sameloven som etablerte Sametinget i 1989. Stortinget oppnevnte i 2018 en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikk overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal levere sin rapport til Stortinget i løpet av 2022.
Utredningens kap 13.2.2 Urfolks rettigheter er informativt og grundig, og Sametinget er kjent med de problemstillingene som drøftes. Videre inneholder utredningen en korrekt gjengivelse av Sametingets synspunkt om at urfolk rettigheter bør tydeliggjøres ved at det bør etableres et eget atferds kriterium. Det vil bli lagt merke til og gi en positiv signaleffekt. Det vil sikre et ekstra fokus på urfolks særskilte posisjon når det kommer til investeringer i urfolks leve- og ressursområder. Utvalget mener at urfolks rettigheter ikke bør skilles ut fra menneskerettighetskriteriet som et eget kriterium. For å framheve at alle menneskerettigheter er omfattet, foreslår utvalget at eksemplene i kriteriet strykes. Sametinget er enig i at eksemplene kan sløyfes. Men etter vårt syn løser ikke det utfordringer knyttet en usynliggjøring urfolks rettigheter i retningslinjene, men med det en videre fare for en marginalisering av urfolksperspektivet ved praktiseringen av kriteriene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Urfolk nyter som andre folk selvsagt fullt ut godt av alle de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som anerkjennes i De forente nasjoners pakt, Verdenserklæringen om menneskerettighetene og internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Men det som ofte skiller urfolks menneskerettigheter fra andres menneskerettigheter er linken til landområder og naturressurser som urfolk er avhengig av for å ivareta sin kultur. I tillegg kommer det kollektivet aspektet som er et kjennetegn på urfolks rettigheter. Det er riktig å si at urfolks menneskerettigheter ofte er mer kollektiv, mens andres menneskerettigheter er mer individuelt basert. Urfolks rettigheter til landområder går i arv fra generasjon til generasjon. Dagens generasjon har arvet retten til landområdene fra tidligere generasjoner, samtidig som retten til landområdene tilhører etterfølgende generasjoner. Urfolks landområder er der for å beskytte kulturer og muliggjøre tradisjonelle økologiske og økonomiske aktiviteter, og landet er ikke i like stor grad som andre steder gjenstand for kjøp og salg. Der er sterke koblinger mellom fortid, sted og slektskap. Urfolks identitetsfølelse er sterkt knyttet til de landområder de bebor, og landområder, naturressurser og tradisjonell kunnskap overføres gjennom arv mellom generasjonene. Herunder at de kollektive sider ved dette forholdet er av særlig betydning for kultur og åndelige verdier. Dette kan vi også se tydelig i det samiske samfunnet. Sammenhengen mellom den samiske kulturutøvelsen og den tradisjonelle næringsutøvelsen er særlig sterk. Nettopp derfor har samer behov for beskyttelse av de tradisjonelle levemåtene og rettighetene som er opparbeidet gjennom langvarig bruk av områdene. Tittelen på en av Samerettsutvalgets utredninger understreker dette; «Naturgrunnlaget for samisk kultur».
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland opplyste i møtet med utvalget der Sametinget deltok at praksisen med utelukkelser der urfolk er involvert oftest skjer i situasjoner der både menneskerettigheter og alvorlig miljøskade er involvert. Altså i kombinasjoner mellom kriterienes § 3 a) menneskerettighetene og c) miljøskade i dagens « Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland» . Noe av det samme kan vi se i FN sine offisielle tall om drap på menneskerettighetsforkjempere (Human Rights Defenders) og miljøforkjempere (Environmental Rights Defenders). I 2017 ble over 400 mennesker drept mens de beskyttet lokalsamfunnets land eller naturressurser. Omtrent halvparten av disse var urfolk. Kilde; IWGIA; Outcome Document: Defending the Defenders, København 5-6 september 2018, der sametingspresident Aili Keskitalo deltok i et panel. Det er videre statene Brasil, Colombia, Mexico og Filippinene som er de farligste landene for miljø- og menneskerettighetsforkjempere. I disse landene bor det relativt mange urfolk. De fleste drapene på miljø- og menneskerettighetsforkjempere er knyttet til landkonflikter om megaprosjekter og utvinningsindustri. Sametinget foreslår med bakgrunn i det ovennevnte at en løsning er at § 4 a) inneholder et tillegg om urfolk. Det kan gjøres ved å inkludere inn urfolks rettigheter sammen medmenneskerettighetene. Da kan § 4 a) lyde slik: «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, inkludert urfolks rettigheter». I forhold til miljøkriteriet i § 4 d) er Sametinget opptatt av at tap av biologisk mangfold gir grunnlag for utelukkelse. Det sammen med klimaendringer utgjør den største trusselen mot en bærekraftig utvikling, og en oppfylling av FNs bærekrafts mål. Sametinget støtter at annen grov økonomisk kriminalitet tas med i tillegg til korrupsjon. I 2007 ble FNs erklæring om urfolks rettigheter vedtatt i FNs generalforsamling, etter tilslutning fra verdens urfolk. Erklæringen omhandler både individuelle menneskerettigheter og urfolks kollektive rettigheter. Erklæringen gir uttrykk for minimumsstandardene i gjeldende folkerettslig sedvanerett. Norge ratifiserte den 20. juni 1990 ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Sametinget mener Norge bør ha samme standard her hjemme som andre steder i verden. Som et minimumsrettigheter bør ILO-169 sette standarden for urfolks rettigheter i konfliktsaker mellom potensielle Statens pensjonsfond utland sine investeringer og urfolk rundt om i verden. Sametingets grunnsyn er videre at prinsippet om å innhente urfolks frie og informerte forhåndssamtykke må ligge til grunn før har aktiviteter på i urfolks områder. Det prinsippet gjelder både for myndigheter, industri, finansverden, akademia og forskning. Sametinget vil understreke at menneskerettigheter er videre det første av de ti prinsippene i FNs Global Compact som er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonale anerkjente menneskerettigheter. Det er ikke lengre nok å si at man følger landets lover i det landet man opererer eller investerer i. Bedrifter og investorer har et selvstendig ansvar for å se til at virksomheten følger de ti prinsippene FNs Global Compact. Vi ser at departementet vil komme med sine vurderinger av utvalgets utredning i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2021. Sametinget ber om konsultasjoner med Finansdepartementet før meldingen ferdigstilles. Det er Sametingets syn at Statens pensjonsfond utland sine investeringer vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og da gjelder prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Dearvvuođaiguin /Med hilsen
Sametinget viser til deres brev av 24.06.2020. Sametinget arbeider for at finansinstitusjoners etiske ansvar overfor urfolks rettigheter respekteres når det investeres i urfolks områder. Det gjelder selvsagt også for investeringer innenfor vårt eget hjemland, S á pmi. For oss er det en selvfølge at investeringer fører til at urfolks kultur, språk og samfunnsliv sikres, styrkes og utvikles. Samt at urfolks rett til naturressurser i sine landområder bevares, og at retten til et miljø som sikrer helsen er intakt ved investeringer. Urfolk skal for eksempel ikke flyttes med makt fra eget landområde eller territorium, eller få ødelagt sin kultur som følge av investeringer utenfra. Det er estimert at minst 370 millioner av jordens befolkning regnes som urfolk. Disse er fordelt på over 5000 urfolksgrupper som bor i over 90 land. Urfolk utgjør mindre enn 5 prosent av verdens befolkning, men står for 15 prosent av verdens fattige. Likevel beskytter de nesten 80 prosent av klodens biologiske mangfold. Urfolk har opp gjennom historien lidd urett som følge av at de blant annet har blitt kolonisert og fratatt sine landområder, territorier og ressurser. Urfolk har dermed blitt forhindret til å utøve sine rettigheter, særlig retten til en utvikling i samsvar med egne behov og interesser. Det kjenner vi igjen i Norge der det har vært ført en undertrykkende fornorskingspolitikk som strekker seg fra begynnelsen av 1800-tallet, og helt fram til 1960-tallet. De siste 30 årene har imidlertid samenes rettigheter blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner, herunder sameloven som etablerte Sametinget i 1989. Stortinget oppnevnte i 2018 en kommisjon som skal granske fornorskingspolitikk overfor samer, kvener og norskfinner. Sannhets- og forsoningskommisjonen skal levere sin rapport til Stortinget i løpet av 2022.
Utredningens kap 13.2.2 Urfolks rettigheter er informativt og grundig, og Sametinget er kjent med de problemstillingene som drøftes. Videre inneholder utredningen en korrekt gjengivelse av Sametingets synspunkt om at urfolk rettigheter bør tydeliggjøres ved at det bør etableres et eget atferds kriterium. Det vil bli lagt merke til og gi en positiv signaleffekt. Det vil sikre et ekstra fokus på urfolks særskilte posisjon når det kommer til investeringer i urfolks leve- og ressursområder. Utvalget mener at urfolks rettigheter ikke bør skilles ut fra menneskerettighetskriteriet som et eget kriterium. For å framheve at alle menneskerettigheter er omfattet, foreslår utvalget at eksemplene i kriteriet strykes. Sametinget er enig i at eksemplene kan sløyfes. Men etter vårt syn løser ikke det utfordringer knyttet en usynliggjøring urfolks rettigheter i retningslinjene, men med det en videre fare for en marginalisering av urfolksperspektivet ved praktiseringen av kriteriene for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Urfolk nyter som andre folk selvsagt fullt ut godt av alle de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som anerkjennes i De forente nasjoners pakt, Verdenserklæringen om menneskerettighetene og internasjonale menneskerettighetsbestemmelser. Men det som ofte skiller urfolks menneskerettigheter fra andres menneskerettigheter er linken til landområder og naturressurser som urfolk er avhengig av for å ivareta sin kultur. I tillegg kommer det kollektivet aspektet som er et kjennetegn på urfolks rettigheter. Det er riktig å si at urfolks menneskerettigheter ofte er mer kollektiv, mens andres menneskerettigheter er mer individuelt basert. Urfolks rettigheter til landområder går i arv fra generasjon til generasjon. Dagens generasjon har arvet retten til landområdene fra tidligere generasjoner, samtidig som retten til landområdene tilhører etterfølgende generasjoner. Urfolks landområder er der for å beskytte kulturer og muliggjøre tradisjonelle økologiske og økonomiske aktiviteter, og landet er ikke i like stor grad som andre steder gjenstand for kjøp og salg. Der er sterke koblinger mellom fortid, sted og slektskap. Urfolks identitetsfølelse er sterkt knyttet til de landområder de bebor, og landområder, naturressurser og tradisjonell kunnskap overføres gjennom arv mellom generasjonene. Herunder at de kollektive sider ved dette forholdet er av særlig betydning for kultur og åndelige verdier. Dette kan vi også se tydelig i det samiske samfunnet. Sammenhengen mellom den samiske kulturutøvelsen og den tradisjonelle næringsutøvelsen er særlig sterk. Nettopp derfor har samer behov for beskyttelse av de tradisjonelle levemåtene og rettighetene som er opparbeidet gjennom langvarig bruk av områdene. Tittelen på en av Samerettsutvalgets utredninger understreker dette; «Naturgrunnlaget for samisk kultur».
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland opplyste i møtet med utvalget der Sametinget deltok at praksisen med utelukkelser der urfolk er involvert oftest skjer i situasjoner der både menneskerettigheter og alvorlig miljøskade er involvert. Altså i kombinasjoner mellom kriterienes § 3 a) menneskerettighetene og c) miljøskade i dagens « Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland» . Noe av det samme kan vi se i FN sine offisielle tall om drap på menneskerettighetsforkjempere (Human Rights Defenders) og miljøforkjempere (Environmental Rights Defenders). I 2017 ble over 400 mennesker drept mens de beskyttet lokalsamfunnets land eller naturressurser. Omtrent halvparten av disse var urfolk. Kilde; IWGIA; Outcome Document: Defending the Defenders, København 5-6 september 2018, der sametingspresident Aili Keskitalo deltok i et panel. Det er videre statene Brasil, Colombia, Mexico og Filippinene som er de farligste landene for miljø- og menneskerettighetsforkjempere. I disse landene bor det relativt mange urfolk. De fleste drapene på miljø- og menneskerettighetsforkjempere er knyttet til landkonflikter om megaprosjekter og utvinningsindustri. Sametinget foreslår med bakgrunn i det ovennevnte at en løsning er at § 4 a) inneholder et tillegg om urfolk. Det kan gjøres ved å inkludere inn urfolks rettigheter sammen medmenneskerettighetene. Da kan § 4 a) lyde slik: «grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, inkludert urfolks rettigheter». I forhold til miljøkriteriet i § 4 d) er Sametinget opptatt av at tap av biologisk mangfold gir grunnlag for utelukkelse. Det sammen med klimaendringer utgjør den største trusselen mot en bærekraftig utvikling, og en oppfylling av FNs bærekrafts mål. Sametinget støtter at annen grov økonomisk kriminalitet tas med i tillegg til korrupsjon. I 2007 ble FNs erklæring om urfolks rettigheter vedtatt i FNs generalforsamling, etter tilslutning fra verdens urfolk. Erklæringen omhandler både individuelle menneskerettigheter og urfolks kollektive rettigheter. Erklæringen gir uttrykk for minimumsstandardene i gjeldende folkerettslig sedvanerett. Norge ratifiserte den 20. juni 1990 ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Sametinget mener Norge bør ha samme standard her hjemme som andre steder i verden. Som et minimumsrettigheter bør ILO-169 sette standarden for urfolks rettigheter i konfliktsaker mellom potensielle Statens pensjonsfond utland sine investeringer og urfolk rundt om i verden. Sametingets grunnsyn er videre at prinsippet om å innhente urfolks frie og informerte forhåndssamtykke må ligge til grunn før har aktiviteter på i urfolks områder. Det prinsippet gjelder både for myndigheter, industri, finansverden, akademia og forskning. Sametinget vil understreke at menneskerettigheter er videre det første av de ti prinsippene i FNs Global Compact som er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonale anerkjente menneskerettigheter. Det er ikke lengre nok å si at man følger landets lover i det landet man opererer eller investerer i. Bedrifter og investorer har et selvstendig ansvar for å se til at virksomheten følger de ti prinsippene FNs Global Compact. Vi ser at departementet vil komme med sine vurderinger av utvalgets utredning i meldingen om Statens pensjonsfond våren 2021. Sametinget ber om konsultasjoner med Finansdepartementet før meldingen ferdigstilles. Det er Sametingets syn at Statens pensjonsfond utland sine investeringer vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og da gjelder prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Dearvvuođaiguin /Med hilsen