Høringssvar NOU 2020: 7 Verdier og ansvar
Vi viser til henvendelse om å komme med høringsinnspill til NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland , deres ref. 20/4406 – 2.
NOU 2020: 7 Verdier og ansvar presenterer konklusjonene fra utvalget som er bedt om å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Utvalget hadde samtidig i oppgave å vurdere om og når eierskapsutøvelse er bedre egnet enn observasjon eller utelukkelse som virkemiddel, og effekten av de ulike virkemidlene på selskapers atferd.
Utvalget konkluderer med at virkemidlene fortsatt bør være utelukkelse, observasjon og eierskapsutøvelse, men foreslår også en rekke endringer i kriteriene for observasjon og utelukkelse. Disse endringene innebærer en utvidelse av våpenkriteriet (som er et av fire produktkriterier) til å kunne innebære eksklusjon av produsenter av flere våpentyper. Når det gjelder adferdskriterier, foreslår utvalget en tydeliggjøring av menneskerettighetskriteriet, utvidelse av korrupsjonskriteriet til å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet, og å innføre et nytt adferdskriterium for salg av våpen til stater involvert i væpnet konflikt hvor det er en uakseptabel risiko for bruk av våpnene, og å bidra til større klarhet i anvendelsen av klimakriteriet.
Senter for utvikling og miljø (SUM) er i all hovedsak svært positiv til endringene som foreslås, og enig i vurderingene av de tidligere innførte endringene. Vi vil likevel komme med følgende observasjoner:
Kommentar 1: Kullkriteriet
Kullkriteriet for utelukkelse av bedrifter ble innført i 2016, da det ble satt en relativ terskel på 30% av total inntekt eller total virksomhet i kull som grense for utelukkelse fra investeringer fra fondet. I 2019 ble dette utvidet med absolutte kriterier for produksjon av kull. I dag lyder dermed kullkriteriet som følger:
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten: a) får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, b) baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull, c) utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller d) har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.»
Utvalget har besluttet å ikke endre dette. Vi mener at man bør se på dette kriteriet på nytt. Både den relative terskelen (30%) og de absolutte (c og d) anses som altfor høye. C og d er delvis overlappende fordi c er nødvendig for d. En installert kapasitet på 10 000 MW er lik 10 ganger kapasiteten til Norges største vannkraftverk. Nordens største kullkraftverk i Inkoo i Finland ble revet i år. Det hadde en effekt på 1000 MW. De eksisterende tersklene fremstår som altfor høye tatt i betraktning kullkraftens svært negative betydning for klima. Vi foreslår isteden å redusere den relative terskelen til 5% (som blant annet er den KLP opererer med) og den absolutte til 1000 MW.
Kommentar 2: Inklusjonskriterier
Utvalget stiller seg bak de viktigste virkemidlene som er tatt i bruk i dag, som omfatter observasjon, utelukkelse og eierskapsutøvelse. Vi mener utvalget også burde ha vurdert inkluderingskriteria for å belønne og inkludere selskaper som satser spesielt på investeringer i bærekraft i fattige land – områder der det er en stor mangel på investeringer. Det burde også være fokus på å utvikle et rammeverk for inklusjon istedenfor å kun satse på eksklusjon og utelukkelser.
For å framheve at alle menneskerettigheter er omfattet, foreslår utvalget at eksemplene i kriteriet strykes. Menneskerettighetene, inklusive urfolks rettigheter, er nedfelt i en lang rekke konvensjoner og erklæringer. Hvis enkelte av disse skal løftes fram, vil dette reise spørsmål om hvorfor andre ikke er nevnt, og om det i realiteten betyr en nedprioritering av disse. Utvalget mener at en generell henvisning til menneskerettighetene, uten opplisting av enkelte rettigheter, medfører at bestemmelsen blir styrket. Innenfor denne ordlyden kan Etikkrådet ta utgangspunkt i normbruddets alvor, herunder risikoen for uopprettelig skade, i sine prioriteringer.
Dette innebærer blant annet at urfolks rettigheter ikke skilles ut fra menneskerettighetskriteriet som et eget kriterium. Utvalget argumenterer med at Etikkrådet, som legger til grunn en høy aktsomhetsforventning i møte med særlig sårbare grupper, vil lettere kunne fange opp nettopp spørsmål som berører urfolk. Dette er fordi store utbyggingsprosjekter ikke bare har potensiale til å krenke individuelle rettigheter, men også sette urfolks kultur, levemåte og livsgrunnlag i fare.
I prinsippet er dette OK, men i praksis mener vi at dette kan føre til mindre kompetanseutvikling for å vurdere denne type brudd, fordi denne type kollektive rettigheter er av en annen karakter enn individuelle rettigheter. Urfolk som påvirkes av selskaper skal ha sine individuelle men også kollektive rettigheter vurdert. Man trenger en tydelig faglig kompetanse på dette feltet, spesielt fordi det har vist seg vanskelig for urfolk å komme gjennom med at prosjekter innebærer rettighetsbrudd for dem. Bevisbyrden i sakene er stor, og ofte kommer man bare gjennom når livsgrunnlag allerede er tapt.
Som utvalget argumenterer godt for andre steder i rapporten kommer urfolks rettigheter til stadighet under press. Paradokset er at et grønt skifte ofte øker dette presset, på grunn av behov for fornybar energi, samt mineralutvinning knyttet til fornybar-energi infrastruktur m.m. Dette ble tydeliggjort blant annet av diskusjonene omkring artikkel 6 ved COP25 i fjor (FN-rapportene IBPS og IPCC, begge fra 2019, kommer også med kommentarer om dette). Urfolk krever et bedre rettsvern stilt ovenfor klimatiltak. Derfor bør ikke beslutningen være prinsipiell her, men koblet på sentrale tematikker i dagens utvikling, og konsentrere seg om å utvikle en tydelig kompetanse slik at Norge kan bidra til en annen utvikling enn den vi ser i dag.
Vi viser til henvendelse om å komme med høringsinnspill til NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland , deres ref. 20/4406 – 2.
NOU 2020: 7 Verdier og ansvar presenterer konklusjonene fra utvalget som er bedt om å vurdere de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland. Utvalget hadde samtidig i oppgave å vurdere om og når eierskapsutøvelse er bedre egnet enn observasjon eller utelukkelse som virkemiddel, og effekten av de ulike virkemidlene på selskapers atferd.
Utvalget konkluderer med at virkemidlene fortsatt bør være utelukkelse, observasjon og eierskapsutøvelse, men foreslår også en rekke endringer i kriteriene for observasjon og utelukkelse. Disse endringene innebærer en utvidelse av våpenkriteriet (som er et av fire produktkriterier) til å kunne innebære eksklusjon av produsenter av flere våpentyper. Når det gjelder adferdskriterier, foreslår utvalget en tydeliggjøring av menneskerettighetskriteriet, utvidelse av korrupsjonskriteriet til å omfatte annen grov økonomisk kriminalitet, og å innføre et nytt adferdskriterium for salg av våpen til stater involvert i væpnet konflikt hvor det er en uakseptabel risiko for bruk av våpnene, og å bidra til større klarhet i anvendelsen av klimakriteriet.
Senter for utvikling og miljø (SUM) er i all hovedsak svært positiv til endringene som foreslås, og enig i vurderingene av de tidligere innførte endringene. Vi vil likevel komme med følgende observasjoner:
Kommentar 1: Kullkriteriet
Kullkriteriet for utelukkelse av bedrifter ble innført i 2016, da det ble satt en relativ terskel på 30% av total inntekt eller total virksomhet i kull som grense for utelukkelse fra investeringer fra fondet. I 2019 ble dette utvidet med absolutte kriterier for produksjon av kull. I dag lyder dermed kullkriteriet som følger:
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten: a) får 30 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull, b) baserer 30 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull, c) utvinner mer enn 20 millioner tonn termisk kull per år, eller d) har en kraftkapasitet på mer enn 10 000 MW fra termisk kull.»
Utvalget har besluttet å ikke endre dette. Vi mener at man bør se på dette kriteriet på nytt. Både den relative terskelen (30%) og de absolutte (c og d) anses som altfor høye. C og d er delvis overlappende fordi c er nødvendig for d. En installert kapasitet på 10 000 MW er lik 10 ganger kapasiteten til Norges største vannkraftverk. Nordens største kullkraftverk i Inkoo i Finland ble revet i år. Det hadde en effekt på 1000 MW. De eksisterende tersklene fremstår som altfor høye tatt i betraktning kullkraftens svært negative betydning for klima. Vi foreslår isteden å redusere den relative terskelen til 5% (som blant annet er den KLP opererer med) og den absolutte til 1000 MW.
Kommentar 2: Inklusjonskriterier
Utvalget stiller seg bak de viktigste virkemidlene som er tatt i bruk i dag, som omfatter observasjon, utelukkelse og eierskapsutøvelse. Vi mener utvalget også burde ha vurdert inkluderingskriteria for å belønne og inkludere selskaper som satser spesielt på investeringer i bærekraft i fattige land – områder der det er en stor mangel på investeringer. Det burde også være fokus på å utvikle et rammeverk for inklusjon istedenfor å kun satse på eksklusjon og utelukkelser.
For å framheve at alle menneskerettigheter er omfattet, foreslår utvalget at eksemplene i kriteriet strykes. Menneskerettighetene, inklusive urfolks rettigheter, er nedfelt i en lang rekke konvensjoner og erklæringer. Hvis enkelte av disse skal løftes fram, vil dette reise spørsmål om hvorfor andre ikke er nevnt, og om det i realiteten betyr en nedprioritering av disse. Utvalget mener at en generell henvisning til menneskerettighetene, uten opplisting av enkelte rettigheter, medfører at bestemmelsen blir styrket. Innenfor denne ordlyden kan Etikkrådet ta utgangspunkt i normbruddets alvor, herunder risikoen for uopprettelig skade, i sine prioriteringer.
Dette innebærer blant annet at urfolks rettigheter ikke skilles ut fra menneskerettighetskriteriet som et eget kriterium. Utvalget argumenterer med at Etikkrådet, som legger til grunn en høy aktsomhetsforventning i møte med særlig sårbare grupper, vil lettere kunne fange opp nettopp spørsmål som berører urfolk. Dette er fordi store utbyggingsprosjekter ikke bare har potensiale til å krenke individuelle rettigheter, men også sette urfolks kultur, levemåte og livsgrunnlag i fare.
I prinsippet er dette OK, men i praksis mener vi at dette kan føre til mindre kompetanseutvikling for å vurdere denne type brudd, fordi denne type kollektive rettigheter er av en annen karakter enn individuelle rettigheter. Urfolk som påvirkes av selskaper skal ha sine individuelle men også kollektive rettigheter vurdert. Man trenger en tydelig faglig kompetanse på dette feltet, spesielt fordi det har vist seg vanskelig for urfolk å komme gjennom med at prosjekter innebærer rettighetsbrudd for dem. Bevisbyrden i sakene er stor, og ofte kommer man bare gjennom når livsgrunnlag allerede er tapt.
Som utvalget argumenterer godt for andre steder i rapporten kommer urfolks rettigheter til stadighet under press. Paradokset er at et grønt skifte ofte øker dette presset, på grunn av behov for fornybar energi, samt mineralutvinning knyttet til fornybar-energi infrastruktur m.m. Dette ble tydeliggjort blant annet av diskusjonene omkring artikkel 6 ved COP25 i fjor (FN-rapportene IBPS og IPCC, begge fra 2019, kommer også med kommentarer om dette). Urfolk krever et bedre rettsvern stilt ovenfor klimatiltak. Derfor bør ikke beslutningen være prinsipiell her, men koblet på sentrale tematikker i dagens utvikling, og konsentrere seg om å utvikle en tydelig kompetanse slik at Norge kan bidra til en annen utvikling enn den vi ser i dag.
Med vennlig hilsen
Sidsel Roalkvam,
Sidsel Roalkvam,