Dato: 11.04.2025 Svartype: Med merknad Som fritidsfisker er jeg sterkt bekymret for forslaget om nullfiske i nasjonalparkene i Ytre Oslofjord. Et totalforbud i ti år vil ha store, negative konsekvenser for lokal kultur, tradisjon og livskvalitet for mange. Jeg tror at innføring av nullfiske er en overreaksjon drevet frem av et ønske om å gjøre noe som monner, godt hjulpet av frilufts-kjendiser som Lars Monsen. Det er neppe noen som tror at det vil redde fjorden. Et tiltak av denne typen bør bygge på vitenskapelig metode med klare mål «endpoints», delmål og løpende evaluering. Det krever faglige data med rotårsaker som grunnlag for en bred utredning av tiltak som kan måles. Det nåværende forslaget om nullfiske fremstår som et blindt 10 års eksperiment, som mangler både konsekvensutredning og vurdering av samfunnskostnader, noe også Fiskeridirektoratet selv påpeker i sitt fagnotat (24.06.2024) som avsluttes med: « Dersom det innføres områder med forbud mot alt fiske så bør også samfunnsmessige effekter kartlegges. Det er inngripende tiltak og de vil treffe alt fra den som har fiske som næring, som altoppslukende hobby til den som bare slenger et snøre i fjorden en gang imellom uten å ha noen stor fiskeinteresse, i tillegg til økonomisk aktivitet på land i tilknytning til både yrkes- og fritidsfiske» . I Aftenposten 01.04. 2025 påpeker pensjonert forsker Tore Johannesen at Havforskningsinstituttet mangler data som støtter påstanden om at overfiske er hovedårsak til tilbakegangen for fiskearter i Oslofjorden. Tvert imot viser undersøkelser at det ikke er overfiske som er problemet, men endringer i planktonsamfunnet og derved redusert mattilbud for fisken. Han hevder at det er grunn til å regne med at endringene vi har sett i Oslofjorden og på Skagerrak-kysten, vil vare i uoverskuelig fremtid, og avslutter: «Å skylde på rekefiskere som årsak til den dårlige tilstanden til torsk er misvisende. Vi står overfor miljøendringer drevet av vår egen livsstil og kunnskapsløse bruk av naturen». Det at nasjonalparkene er nasjonalparker er ikke i seg selv en faglig begrunnelse for å innføre nullfiske akkurat der. Av hensyn til de som uforholdsmessig hardt rammet, er det uholdbart å begrunne et totalforbud med behov for enkel håndheving. Myndighetene må i stedet ta ansvar for tilstrekkelig overvåking og kontroll, særlig med dagens teknologiske muligheter. Det er som regel enklest å si «nei". Men det vitner sjelden om politisk eller forvaltningsmessig handlekraft; i dette tilfellet er det bare lettvint og forhastet. En bestemmelse om nullfiske er enkel å innføre og vil, slik det er lagt opp nå, i praksis ikke kunne omgjøres selv om den skulle vise seg å ha liten effekt, jf mangel på delmål osv. En generell innskjerping av regelverket vil bli forstått og respektert, men nullfiske i nasjonalparkene vil ramme for mange og for hardt; eksempelvis vil de færreste forstå/akseptere et totalforbud mot å fiske makrell, som stimer inn i mai og forsvinner ut i Nordsjøen igjen september, hvor den fiskes i ringnot og eksporteres i store kvanta. Lovbestemmelser som mangler legitimitet, gjør hederlige mennesker til lovbrytere. Her på øyene i Færder kommune er vi mange som kommer fra familier som har drevet fiske i skjærgården i generasjoner, fra en tid da skille mellom yrkes- og fritidsfiske knapt eksisterte. For oss er fisket en glede og en livsstil, og vi lever på mange måter det livet som man ønsker å formidle i Nasjonalparksenteret. Noen vil endog kunne hevde at vi er bærere av en kultur som er verd å bevare. Vi har lært av våre fedre og lært opp våre barn, og nå så noen av oss frem til kanskje å kunne få lære våre barnebarn. Vi er glad i fjorden og skjærgården, og vi ønsker å bidra til at livet i sjøen kan gjenopprettes. Dersom det er ønskelig med strengere tiltak i nasjonalparkene enn ellers i Oslofjorden, foreslås alternative virkemidler som: Obligatorisk registrering av fisker/båt. Obligatorisk fangstrapportering. Obligatorisk «fritidsfisker-prøve» etter modell av jegerprøven. Totalforbud mot fiske bestemte ukedager. Fritidsfiske i nasjonalparkene forbeholdes innbyggere og hytteeiere i de berørte kommunene (Tønsberg, Færder, Hvaler, Fredrikstad). Disse tiltakene vil kunne styrke bevisstheten og bidra til en mer bærekraftig forvaltning, uten å avskjære folk fullstendig fra en viktig del av kystkulturen. Jan Fredrik Jonas Tjøme Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
