Dato: 12.08.2020 Svartype: Med merknad Boxs arkitektstudio støtter regjeringens intensjon med forslaget ('skape en enklere hverdag for folk flest'), som skal gi forenklinger i byggesak og redusert ressursbruk - særlig for innbyggere, og forvaltningen. Slik vi har oppfattet ligger forenklingen både i materielle lempinger, men også i klarere regler, slik at tolkningsdiskusjoner kan unngås. I denne sammenhengen har vi noen merknader, betraktninger og innspill. Ad pkt.2.2: Regjeringens forslag for å gi 'terrasser' en definisjon, og samtidig unnta terrasser inntil 1 meter over ferdig planert terreng fra søknadsplikt, støttes. Men: når forslaget lyder 'høyde inntil 1,0 m fra ferdig planert terreng' er det viktig å presisere i 2.2.4 ('nærmere om forslaget') at høyde måles ift. 'terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningsdelen', jfr. KMDs veileder 'Grad av utnytting' - H2300B. Forvaltningen problematiserer dog ofte dagens beregning av 0,5 m fra terrengets gjennomsnittsnivå rundt en bygningsdel (terrasse, garasje delvis under bakken, inngangsparti mm.). Behov for forutsigbarhet og eliminasjon av tolkningstvil tilsier at regjeringen bør presisere sin veiledning her. For eksempel kan presiseres at terrengnivået som benyttes for beregning av terrengets gjennomsnittsnivå skal gjøres i tråd med figur 2-9c i H2300B, hvor innerste garasjegulvnivå ikke medtas i beregning og bakkenivå over garasje benyttes. Ad pkt.2.3: Regjeringens forslag for å ta ut ‘rom for beboelse’ fra bestemmelse om fritak fra søknadsplikt for små tilbygg vil også føre til en forenkling. Det som kan skape usikkerhet/utfordringer for forvaltningen er når innbyggere oppfatter at unntaket gjelder for 1 tilbygg inntil 15 m2 av gangen . Hvordan sikres søknadsplikt / meldeplikt for tilbygg nr.2, hvor sist godkjente situasjon er det naturlige utgangspunkt for nummereringen? Ad pkt.2.4: Ifm. sammenheng i et forenklet regelverk foreslås at også terrasser inntil 1,0 m fra ferdig planert terreng som er del av en større byggesak unntas fra BYA. Det er uheldig at tidspunktet for oppføring av en terrasse blir avgjørende for BYA-beregning. Slik regjeringen i høringsforslaget legger opp til, vil dette hindre at helhetsløsninger presenteres for naboer og forvaltningen. Terrasser inntil 1,0 m fra ferdig planert vil da bli oppført etter at ferdigattest for tiltaket er utstedet. Dette vil gjelde særlig i tett bebygget strøk (der er presset størst for å utnytte tomter maksimalt), og det er nettopp der det i byggesak er viktig å kunne vurdere helhetsløsninger. For å gi forutsigbarhet til alle parter, og i tråd med regjeringens forståelse av sjenanse av slike konstruksjoner, foreslår vi at forholdet inkluderes i veileder til TEK17 §5.2, og at Norsk Standard NS 3940:2012 Areal- og volumberegninger av bygninger oppdateres. Eller at det evt. i SAK§4-1 første ledd d tilføyes: [De skal ikke medregnes i grad av utnytting] – heller ikke som del av et større tiltak. Ad pkt.3.3: Meldeplikten er ryddig, og tidspunktet ‘4 uker etter ferdigstillelse’ synes hensiktsmessig. Hensikten er jo at forvaltningen har minst mulig ressursbruk knyttet til ikke-søknadspliktige saker. Samtidig som det er i tiltakshavers interesse at tiltak blir innmeldt, nettopp fordi man ønsker å unngå at et tiltak senere fremstår som ulovlig når regelverket endres. Et tidspunkt etter ferdigstillelse legger et stort ansvar på tiltakshaver at tiltak som gjennomføres ikke er i strid med særlovsregelverk, herunder reguleringer / kommuneplaner – byggegrenser osv. Da særlovsregelverk ofte er mer komplisert og fører til tolkninger kunne det ha vært hensiktsmessig med en meldeplikt i forkant av gjennomføringen, men vi forstår at dette da vil føre til ansvar og stilles krav hos forvaltningen som regjeringen ønsket å overlate til innbyggere selv. Forholdet medfører således at forvaltning (=kommunen og regjeringen) har et stort ansvar for korrekt informasjon og kommunikasjon til innbyggere, slik at muligheten for at tiltakshavere kommer i skade av å bygge noe som i ettertid viser seg å være i strid med særlovsregelverk, og som ikke kan ettergodkjennes, blir minimalisert. Tiltakshavere bør anbefales å kontakte kommunen eller rådgivere (erfarne søkere), og få veiledning. Vi kan ikke se at det er foreslått sanksjoner for tiltakshaver når 4-ukers-regel blir oversittet. Blir da tiltaket ikke registrert – ‘leit for tiltakshaver’? Eller vil kommunen kunne gebyrsette en melding som kommer for sent? Hvordan vil kommune kunne kontrollere om 4-uker er ivaretatt når kommunen ikke har noe søknad, og kun tiltakshavers ord på at tiltaket først nylig er ferdig? Tiltakshavere kan oppfatte ferdigstillelsestidspunkt (siste malingsstrøk, eller tilsv.), annerledes enn det som Pbl. og SAK legger til grunn (ferdigstillelse når søknadspliktige arbeider er ferdig, overflatebehandling kan gjenstå). Oppsummerende for pkt.3.3 kan det vurderes om ikke SAK§4.1 fjerde ledd bør legge opp til en varslingsplikt 3 uker før tiltaket igangsettes, og en meldeplikt 4 uker etter at det er ferdigstilt, slik at kommunen ved behov kan veilede, og kan oppdatere kart- og matrikkeldata. Avslutningsvis ønsker vi at regjeringen formulerer presiseringer for : SAK§4.1 første ledd f (var e): Levegg. Er en levegg inntil 1,2m høyde per definisjon et gjerde (selv om den er tett)? Eller gjelder begrensningen på hhv. 10 m (f1.) og 5 m (f2.) også for ‘tette gjerder’ fordi de betraktes som levegg? Gir bestemmelsen avklaring på om det kan oppføres hhv. 10 m (f1.) og 5 m (f2.) av gangen uten søknadsplikt, eller gjelder oppgitte lengdebegrensninger per nabo, eller per tiltakseiendom? SAK§2.2: hybel Regjeringen har tydelig klargjort når søknadsplikt for selvstendige boenheter innslår. Vi har erfart at forvaltningen problematiserer ‘hybler’ – også når dette ikke gjelder hybelhus, men kun gjelder 1 eller 2 hybler i en bolig. For alle praktiske formål likestilles praktikantdel, generasjonsdel og hybel i planløsning og utforming. Alle har gjennomgang til hoveddel. Kan lovgiver avklare det tolkningsrommet, og likestille praktikantdel, generasjonsdel og hybel også ift. unntak av søknadsplikt i SAK§4.1 første ledd g, forutsatt at slike etableres i deler av bolig som er egnet for beboelse (altså hoveddel, og ikke tilleggsdel)? Eller kan dette forholdet utdypes og avklares ifm høring sak 19/2116 - Forslag til endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og lov om burettslag (burettslagslova)? Takk for oppmerksomheten. Hilsen Boxs Arkitektstudio AS ir. Pieter Paul Furnée siv.ark MNAL, MArch (Delft) Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
