For Gjesdal kirkelige fellesråd er det viktig å understreke betydningen av nærhet til og forankring av lokalkirken opp mot kommunen. God dialog mellom kommune og lokalkirke innebærer mulighet for god forståelse og verdsetting av lokalkirkelige tiltak i nærmiljøet - finansielt støttet av kommunen.
Det er derfor ønskelig at Den norske kirkes lokale enheter fortsatt skal få sin hovedfinansiering fra kommunen.
Det vil i denne forbindelse være viktig og forenklende at samme regnskapsprinsipp benyttes av Den norske kirkes lokale enheter som mottaker av tilskudd, som kommunen som bevilger midlene. Andre løsninger vil kunne medføre unødige misforståelser, unødig tidsbruk og forvansket samhandling.
Bruk av de kommunale regnskapsprinsipper og formuleringer støttes.
Alternative frister og alternativ arbeidsfordeling
Dagens forskrift innebærer frister for avleggelse av årsregnskap, årsberetning og behandling som er så knappe at svært mange sokn og fellesråd ikke overholder disse.
En forlengelse av fristene i retning av det kommunale, og i tråd med utsendt alternativ, støttes.
Justering av myndighetsbestemmelsene i tråd med kommunesektorens bestemmelser, slik at administrativ leder fastsetter regnskap og årsberetning støttes.
En anser det som en klar fordel at revisjonsrapporten følger med når rådene skal gjøre sine vedtak. Også her understrekes betydningen av å ligge tett opp til de kommunale bestemmelsene, og dette støttes.
Neste etappe – hvilke deler av forskrift om økonomiforvaltning for Den norske kirke lokalt skal Kirkemøtet gi
Økonomiforvaltning og føring av regnskap omhandler ikke intern organisering av kirken, men er relevante i forhold til hvordan en opptrer utad i samfunnet og overfor eksterne parter. Regler for økonomiforvaltningen vil i stor grad berøre også aktører utenfor kirken, som for eksempel regnskapsførere og revisorer og ikke minst kommunene.
Regnskapsprinsippene og operasjonalisering av disse bør henge nært sammen med de regler som hovedbevilgende myndighet benytter. Både forskrift som omhandler regnskapsprinsipper, operasjonalisering av disse og regnskapets funksjonsinndeling bør derfor fastsettes av departementet.
Det er samtidig viktig å understreke viktigheten av at departementet også i fremtidige endringer og justeringer av forskriftene på økonomiområdet, legger vesentlig vekt på synspunkter og anliggender fra relevante kirkelige instanser.
Det er derfor ønskelig at Den norske kirkes lokale enheter fortsatt skal få sin hovedfinansiering fra kommunen.
Det vil i denne forbindelse være viktig og forenklende at samme regnskapsprinsipp benyttes av Den norske kirkes lokale enheter som mottaker av tilskudd, som kommunen som bevilger midlene. Andre løsninger vil kunne medføre unødige misforståelser, unødig tidsbruk og forvansket samhandling.
Bruk av de kommunale regnskapsprinsipper og formuleringer støttes.
Alternative frister og alternativ arbeidsfordeling
Dagens forskrift innebærer frister for avleggelse av årsregnskap, årsberetning og behandling som er så knappe at svært mange sokn og fellesråd ikke overholder disse.
En forlengelse av fristene i retning av det kommunale, og i tråd med utsendt alternativ, støttes.
Justering av myndighetsbestemmelsene i tråd med kommunesektorens bestemmelser, slik at administrativ leder fastsetter regnskap og årsberetning støttes.
En anser det som en klar fordel at revisjonsrapporten følger med når rådene skal gjøre sine vedtak. Også her understrekes betydningen av å ligge tett opp til de kommunale bestemmelsene, og dette støttes.
Neste etappe – hvilke deler av forskrift om økonomiforvaltning for Den norske kirke lokalt skal Kirkemøtet gi
Økonomiforvaltning og føring av regnskap omhandler ikke intern organisering av kirken, men er relevante i forhold til hvordan en opptrer utad i samfunnet og overfor eksterne parter. Regler for økonomiforvaltningen vil i stor grad berøre også aktører utenfor kirken, som for eksempel regnskapsførere og revisorer og ikke minst kommunene.
Regnskapsprinsippene og operasjonalisering av disse bør henge nært sammen med de regler som hovedbevilgende myndighet benytter. Både forskrift som omhandler regnskapsprinsipper, operasjonalisering av disse og regnskapets funksjonsinndeling bør derfor fastsettes av departementet.
Det er samtidig viktig å understreke viktigheten av at departementet også i fremtidige endringer og justeringer av forskriftene på økonomiområdet, legger vesentlig vekt på synspunkter og anliggender fra relevante kirkelige instanser.